Dag Terje Andersen (A) [12:17:01]: «I forbindelse med finanskrisen i 2009 ble det åpnet for at bedriftsintern opplæring midlertidig kunne brukes av bedrifter som ble rammet av markedssvikt, med varighet opp til 26 uker.
I dagens situasjon, der ledigheten er den høyeste på ti år, hvorfor foreslår ikke regjeringen det samme nå?»
Statsråd Robert Eriksson [12:17:28]: For det første har man fortsatt i dag mulighet til å bruke bedriftsintern opplæring, i henhold til forskriften. Hovedregelen er i inntil 13 uker, og dette kan også vurderes i det enkelte tilfellet til å gjelde lenger. Etaten vurderer selv i det enkelte tilfellet om en skal gå utover de 13 ukene. Man kan også innenfor dagens regler ha rullerende ordninger på dette mellom de ansatte, slik at man kan drive på lenger enn 13-ukersperioden. Så det tiltaket finnes, det tiltaket er der, og det brukes. Men så langt i år har det blitt brukt svært lite. Det har frem til i april vært 64 deltakere i snitt per måned. Så har det vært noe økende i den senere tiden, naturlig nok, fordi vi også har sett en moderat økning i ledigheten. Den økningen vi la til rette for i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen foreslo, gjør det også mulig å øke bruken av det tiltaket som representanten Andersen etterlyser.
Så vil jeg også minne om at det som har vært et betydelig ønske – jeg fikk tilbakemelding både fra næringslivet og fra partene i arbeidslivet om hvilke tiltak som bør iverksettes nå ut fra den situasjonen som man er i – har vært mer satsing på vei og bane, å gjøre noe med rammevilkårene til næringslivet ved å sette ned skattetrykket, å reversere permitteringsreglene og å øke antall tiltaksplasser. Alle disse fire områdene, som også partene og næringslivet har bedt om, har denne regjering levert på: 1 000 flere tiltaksplasser, permitteringsregelverket er reversert, skattetrykket er redusert, og vi bygger mer vei og bane enn noen gang.
Dag Terje Andersen (A) [12:19:31]: Takk for svaret.
Jeg er kjent med at bedriftsintern opplæring fremdeles finnes. Før den ble veldig aktivert i 2009, var den nesten ikke i bruk, og så ble den tatt i bruk på grunn av konjunktursituasjonen. Det er egentlig kjernespørsmålet her. Under normale omstendigheter kan bedriftsintern opplæring bare brukes ved omstillingsbehov i bedrifter. Det betyr altså at en ikke kan bruke det i forbindelse med en generell dårlig konjunktursituasjon. Det fikk den daværende regjeringa godkjent som å være akseptabelt innenfor EØS-avtalen fordi vi definerte det som en konjunktursituasjon, og at det skulle vare en kort periode. Jeg vil be statsråden utdype om han vil legge til rette for at også det skal være mulig for å bruke dette som et konjunkturvirkemiddel, som var hoveddelen av spørsmålet mitt.
Statsråd Robert Eriksson [12:20:28]: Representanten Andersen vet det sikkert utmerket godt også fra da han selv satt som arbeidsminister, og foreslår nå det som han selv foreslo som arbeidsminister når det gjaldt 26-ukersregelen. Men situasjonen i arbeidslivet og næringslivet var litt annerledes konjunktursammensatt da enn nå. Nå går det veldig inn mot de oljerelaterte næringene. Jeg synes det er viktig å følge utviklingen med hensyn til hvordan dette brer om seg i næringene, og jeg ser at det begynner å bre om seg også i andre næringer enn bare oljenæringen. Vi vil følge med på bruken av opplæringstiltaket, men jeg vil først vurdere det når etterspørselen etter tiltaket begynner å komme. Jeg ser ingen grunn til å bruke det nå, og til å endre på det nå, når ikke etterspørselen etter den løsningen er der, men har vært på helt andre områder. Skulle den etterspørselen komme, vil jeg naturligvis sette meg ned og vurdere om en skal gjøre endringer med hensyn til konjunkturutsatte næringer.
Dag Terje Andersen (A) [12:21:31]: Her kommer kanskje noe av den grunnleggende forskjellen i tenkning om tiltak mot økende arbeidsledighet fram – at man må vente og se hva som skjer, og hvilken etterspørsel som kommer, mens strategien den gangen, i 2009, ikke var på grunnlag av etterspørselen, men på grunn av aktiv holdning fra regjeringa for å forebygge økt ledighet, som ett av veldig mange virkemidler.
Vi snakker nå om et veldig spesielt virkemiddel, men som virket, og som kan være veldig bra nettopp i en situasjon der det er veldig store utfordringer i en del av sektorene i norsk økonomi. Forrige gang var utfordringen at – for å si det enkelt – snekkerne ble ledige, byggebransjen var rammet. Da var dette et virkemiddel som traff godt. Denne gangen trenger vi også å velge virkemidler – langt flere enn dette, men også dette virkemidlet – for å gi et tilbud til dem som ønsker å unngå at en lavkonjunkturperiode skal føre til at ledigheten setter seg fast og øker. Derfor anbefaler vi å bruke også det, blant mange andre tiltak.
Statsråd Robert Eriksson [12:22:38]: Muligens er det en forskjell i måten å tenke på fra denne regjering og til tidligere regjeringer. Jeg synes det er viktig å iverksette tiltak ut fra de områdene som etterspørres av partene i arbeidslivet og av næringslivet – for å demme opp for økt ledighet, for å omstille, for å gjøre næringslivet og arbeidsplassene mer lønnsomme, for å legge til rette for at man kan omstille og skape nye arbeidsplasser.
Jeg vet ikke om det er riktig – hvis det er sånn å forstå at representanten Andersen mener det – at man skal sette inn flere ressurser nå på et tiltak, fordi man selv foreslo det i 2009, som ikke etterspørres. Jeg stiller spørsmål ved det. Da mener jeg det er bedre å bruke ressursene inn mot det som etterspørres. I revidert nasjonalbudsjett har vi styrket bevilgningene på det området, som gjør at man faktisk kan bruke dette tiltaket mer, så det er en åpning også for økt etterspørsel etter det, hvis det skulle være ønske om det.