Stortinget - Møte onsdag den 16. mars 2016 kl. 10

Dato: 16.03.2016

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 4

Rasmus Hansson (MDG) [11:55:01]: Spørsmålet til klima- og miljøministeren lyder:

«Klimaavtalen i Paris betyr at ambisjonsnivået i norsk klimapolitikk må skjerpes dramatisk. Et viktig ledd i en ny klimapolitikk må bli en klimalov med juridisk bindende utslippsmål. Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at regjeringen skal legge fram et forslag til en klimalov tidsnok til at loven kan vedtas i denne stortingsperioden.

Kan statsråden bekrefte at Klima- og miljødepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en klimalov som kan sikre reelle utslippskutt i Norge?»

Statsråd Vidar Helgesen [11:55:35]: Det korte svaret på representanten Hanssons spørsmål er ja. Jeg skal nå gå videre med det litt lengre svaret.

Paris-avtalen markerer et vendepunkt for internasjonalt samarbeid på klimaområdet, først og fremst ved at alle land har påtatt seg forpliktelser og skal bidra. Den todelingen av verden som har preget klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, der kun industriland har hatt forpliktelser, er myket opp. Så både folkerettslig og politisk gir avtalen en ny retning, og den representerer et solid rammeverk for fremtidig, global klimainnsats.

Avtalen kommer til å legge føringer for norsk klimapolitikk i lang tid. Det er likevel viktig å understreke at Paris-avtalen i seg selv ikke pålegger land å gjennomføre avtalen på en spesiell måte. En viktig del av grunnen til at Paris-avtalen ble en suksess, at Paris-toppmøtet ble en suksess, er nettopp at det var de enkelte landenes ambisjonsnivå som drev prosessen. På samme måte vil oppfølgingen kreve de enkelte landenes prioriteringer og innsats. Det er f.eks. ikke et krav etter Paris-avtalen at Norge må ha en klimalov med juridisk bindende utslippsmål. Jeg kommer for øvrig tilbake til Stortinget med en muntlig redegjørelse om oppfølgingen av Paris-avtalen i nær fremtid.

Klima- og miljødepartementet arbeider nå med et forslag til en norsk klimalov som følger opp Stortingets anmodningsvedtak. Danmark, Finland og Storbritannia har allerede klimalover. For en uke siden kom også Sverige med forslag til slik lovgivning. Det svenske forslaget er ute på høring nå, og vi vet ikke hva resultatet blir, men det er uansett interessant at også Sverige trolig får slik lovgivning.

Vårt arbeid med lovutkast er godt i gang. Regjeringen vil, i tråd med Stortingets vedtak, legge det frem tidsnok til at det kan behandles i inneværende stortingsperiode. Forslaget skal ut på offentlig høring. Jeg ser frem til å komme tilbake til Stortinget etter høringen og legge frem forslaget.

Rasmus Hansson (MDG) [11:57:39]: Takk til statsråden for svaret. Det er selvfølgelig helt riktig at Paris-avtalen ikke pålegger Norge å innføre en klimalov, og det er like riktig at land etter land ser seg tjent med å innføre en slik klimalov. For Norge er situasjonen den spesielle at er det noe vi har demonstrert med dunder og brak i norsk klimapolitikk, så er det at vi har levd med klare og tydelige mål for utslippskutt og en eksepsjonell evne til å la være å gjennomføre disse utslippskuttene. Det er derfor det trengs en klimalov som er juridisk bindende med hensyn til at regjeringen skal gjennomføre de klimamålene som blir vedtatt.

Kan statsråden bekrefte at det er en slik lov med juridiske bindinger for gjennomføring av vedtatte klimamål som det nå arbeides med?

Statsråd Vidar Helgesen [11:58:38]: Jeg ber om forståelse for at jeg vil spare detaljene i lovforslaget til det legges frem. Men vi arbeider i henhold til Stortingets bestilling, som bl.a. dreier seg om at forslaget skal fastsette de nasjonale klimamålene og regulere hensiktsmessige styrings- og rapporteringsmekanismer. Vi ser til de landene som har lover i dag, og vi ser også på det svenske forslaget, men det er kanskje mer interessant å se på erfaringer fra de landene som har klimalover allerede. En lov er viktig, men jeg tror likevel ikke vi vil komme unna at det er nasjonal politikk og nasjonale prioriteringer politisk fra år til år og over tid som er mest avgjørende for at man faktisk skal nå målene. Men en lov kan være et viktig rammeverk.

Rasmus Hansson (MDG) [11:59:38]: Statsråden har fullstendig rett i at det er den praktiske politikken som avgjør hvorvidt klimamålene blir gjennomført, og den praktiske politikken har altså sørget for at klimamålene i Norge ikke blir gjennomført, gjennom lang tid. Det er det som er formålet med en klimalov, akkurat som det er formålet med andre lover, at politikk faktisk blir gjennomført i praksis.

Så vil en slik lov, hvis den får den virkningen som den skal ha, ha stor betydning for norsk næringsliv og for norsk samfunnsliv. Det betyr at det blir et stort behov for en grundig behandling i Stortinget. Kan statsråden bekrefte at lovforslaget blir lagt fram så tidlig at det blir god tid til en grundig behandling i Stortinget i denne perioden?

Statsråd Vidar Helgesen [12:00:29]: Å utarbeide en lov krever i seg selv grundig forarbeid, og så vil det kreve grundig arbeid i Stortinget. Det Stortinget har bedt om, er et lovutkast som kan behandles i denne stortingsperioden, og det er det regjeringen arbeider for å levere i tråd med.