Jan Bøhler (A) [16:00:34]: Sist gang jeg hadde interpellasjon i Stortinget om organisert kriminalitet og kriminelle gjenger, var i mai 2006. Da hadde vi sovet i timen for lenge, og ganske tunge gjengstrukturer hadde fått etablere seg i hovedstadsområdet. Det ble startet et eget gjengprosjekt med over 30 dedikerte politifolk i Oslo politidistrikt. De gjorde en enorm jobb og var tett på gjengene døgnet rundt i tre–fire år, noe som førte til store beslag av våpen og verdier og mange færre skyte- og voldsepisoder, og ganske mange av hovedpersonene i gjengene ble etter hvert dømt til lange straffer.
Men det gjelder like mye i dag at vi ikke må sove i timen. En rekke av nøkkelpersonene som har sonet sine straffer, er på frifot igjen og er dessverre aktive i de kriminelle miljøene. Enda flere slipper ut i de kommende to årene. De åpne grensene i Europa og den store migrasjonen har ført med seg at det også dukker opp stadig nye kriminelle gjenger og organiserte mafiagrupper med store nettverk i flere land. Disse bygger seg opp innenfor voksende, grenseoverskridende kriminalitetsfelt som ikke har vært helt «opptatt» av andre gjenger, f.eks. menneskesmugling og menneskehandel, IKT-kriminalitet, ulovlig spillvirksomhet og mobil vinningskriminalitet, men de kan også rivalisere med de etablerte gjengene om f.eks. narkotikamarkeder, med tilhørende fare for volds- og hendelsesspiraler. Eller de kan samarbeide med de etablerte gjengene og tilføre dem ny kriminell kapasitet, innen import og salg av ulovlige våpen, torpedovirksomhet og beskyttelsespenger, hvitvasking og innsidehandel, større tilgang på narkotiske stoffer, nye ransmetoder, f.eks. mot gullsmeder, og revitalisering av det organiserte ransmiljøet. Også mer «hverdagslig» kriminalitet som ID-tyverier og omfattende tapping av diesel, som er omtalt i dagens mediebilde, kan være satt i system av organiserte kriminelle grupper.
Det er også en økende tendens til at organiserte kriminelle prøver å etablere seg innenfor legale bransjer som oppussing, restauranter, tatovering, treningssenter, bilvask og rengjøring, hvor de bokstavelig talt kan hvitvaske penger via lovlig virksomhet.
Det blir stadig vanskeligere å ta hovedmennene bak den organiserte kriminaliteten fordi de bygger opp flere lag mellom seg og dem som utfører lovbruddene. Politiet kan vite at de er aktive, og følger med på dem, men det er svært krevende å bygge opp og iretteføre saker. Det er en stund siden de sentrale gjenglederne selv kjørte rundt med våpen og utførte voldshandlinger, men de kan utgjøre en desto større og mer profesjonell trussel mot samfunnet. Når bekymrede foreldre forteller meg at det mye mer enn tidligere drives aktiv, pågående langing av narkotika helt ned i ungdomsskolen en del steder i Oslo, er det ikke noe noen enkeltpersoner har funnet på å begynne med. Det er kyniske gjengledere som står bak og forsøker å åpne nye markeder og skaffe seg større inntekter.
Vi ser også et økt antall voldsepisoder i utsatte områder, som på overflaten ser ut som alvorlige nok slåsskamper mellom unge personer, særlig når kniv og andre våpen brukes, men det som ligger bak f.eks. knivslagsmålene på Grønland før påske mellom grupper med somalisk bakgrunn, kan være kamp om hvem som skal selge narkotika hvor, og om fordeling av inntekter.
Vi ser også at det finnes miljøer i hovedstaden hvor det som tidligere var noen ungdommer som hadde begått kriminalitet, har tatt steget til å bli organiserte kriminelle gjenger nær av samme type som de som er kjent som B-gjengen, Young Guns, kriminelle MC-gjenger, Furuset Bad Boys mfl. Også ulike etniske gjenger av personer med bakgrunn fra Litauen, Vest-Balkan og Somalia er i samme kategori. Så politiet har flere miljøer å jobbe med enn tidligere, og bildet er mer uoversiktlig på grunn av kryssende allianser og grupper som beveger seg på kryss og tvers i Europa.
Likevel lykkes de dyktige politifolkene som jobber med organisert kriminalitet i Oslo og andre steder, i stor grad med sin strategi for å forebygge og avverge alvorlige hendelser. I hovedstaden greide de i 2015 å avverge 19 meget alvorlige kriminelle operasjoner, herunder seks planlagte drap til dels under utføring med meget skremmende metoder som kan måle seg med tv-seriene. 60 gjengmedlemmer ble pågrepet i fjor, og 38 skytevåpen og 3,5 kg sprengstoff ble beslaglagt. To store bedragerier i hundremillionersklassen ble avverget. Når politiet derimot ikke greier å forebygge og avverge hendelser, kan det få alvorlige konsekvenser og true tryggheten på offentlig sted, slik vi så under skytingen ved Mona Lisa restaurant i Oslo i mai i fjor.
I Meld. St. 37 for 2014–2015 om globale sikkerhetsutfordringer sidestilte regjeringen terrorisme og organisert kriminalitet som trusler mot vår samfunnsstruktur. Og det er viktig å ta inn over oss at dette skjer i Norge her og nå, ikke minst i hovedstaden. Vi vet også at de fleste av dem som blir vervet til terrornettverk, har kriminelt rulleblad – ifølge en nylig rapport fra Europol hele 80 pst. Det er således mange grunner til å slå fast at det i dag er enda større behov for at politiet er tett på de tunge, organiserte kriminelle miljøene enn det var i 2006, da vi måtte slå alarm og etablerte et eget gjengprosjekt. Så jeg slår tilsvarende alarm igjen.
På bakgrunn av erfaringene med gjengprosjektet og den økende tilstrømningen av internasjonale kriminelle gjenger lagde den forrige regjeringen stortingsmeldingen om kampen mot organisert kriminalitet, som ble behandlet på Stortinget i april–mai 2011. I meldingen var det et viktig punkt at man skulle utvikle målekriterier for politiets arbeid mot organisert kriminalitet og budsjettfordelingskriterier som skulle stimulere politidistriktene til å arbeide mer med dette. Justiskomiteen sa også i sin enstemmige innstilling at det var behov for revisjon av måleparameterne slik at fokuset dreies i retning av bekjempelse av aktører innen organisert kriminalitet. Komiteen ville få fram flere §§ 60a og 162c-saker, som var org.krim.-paragrafene i den gamle straffeloven.
Stortingsmeldingen ble fulgt opp på mange måter, bl.a. ved at det ble formulert tydeligere mål i tildelingsbrevet fra Politidirektoratet til politiet, som er det viktigste styringsredskapet. I tildelingsbrevet for 2013 var således delmål 1.3 «Innsats mot organisert kriminalitet», og det ble definert slik at omfanget av kriminalitet som har sitt opphav i og utøves gjennom organiserte grupper av gjerningsmenn, skulle reduseres sammenliknet med tallene fra de seneste tre årene. Samordningsorganet skulle styrkes og skulle initiere og støtte flere etterforskningssaker på tvers av politidistriktene for å oppklare mer av den organiserte kriminaliteten. Dette var et kraftig signal om opptrapping av kampen mot denne typen kriminalitet til hele Politi-Norge.
Men allerede i tildelingsbrevet for 2014 fikk organisert kriminalitet en mer beskjeden plass. Og fra 2015 og 2016 er det dessverre fjernet. Delmål 1.3 i 2013, «Innsats mot organisert kriminalitet», er erstattet med 1.3 «Redusere alvorlig kriminalitet» – riktignok med underkategoriene grove integritetskrenkelser og grov profittmotivert kriminalitet. Problemet med fjerning av org.krim.-begrepet er at dette kan svekke politiets fokus på kriminalitetens organiserte karakter, og på at det handler om makt, ære, hevn og selve vår samfunnssikkerhet. Dette er ikke bare snakk om ord, som noen kanskje vil si, men om en grunnleggende forståelse og en gjennomgripende tilnærming. Det er en helhet og nær sammenheng mellom målsettingene i tildelingsbrevene til politiet, de egne org.krim.-paragrafene i straffeloven, den internasjonalt høyt prioriterte kampen mot organisert kriminalitet hvor Europol og EU med sin egen definisjon av denne kriminaliteten spiller en sentral rolle, og den oppbyggingen av egne org.krim.-seksjoner vi har sett i mange av de store tidligere politidistriktene.
Jeg er ikke i tvil om at det er en tverrpolitisk enighet på Stortinget om å ta trusselen fra den organiserte kriminaliteten på dypeste alvor. I Prop. 68 L om endringer i straffeprosessloven, som kom før påske, følger regjeringen på en positiv måte opp flere av de tingene den forrige justiskomiteen ba om i innstillingen til org.krim.-meldingen, bl.a. når det gjelder dataavlesning, kommunikasjonskontroll og tvangsmidler i avvergings- og forebyggingssaker.
Det jeg vil understreke til slutt, er at kampen mot den organiserte kriminaliteten blir stadig mer krevende og avgjørende for samfunnsutviklingen, og at vi ikke må tro at faren er over selv om politiet greier å forebygge og avverge mange alvorlige hendelser. Vi har et kjempedyktig politi, som jobber mot organisert kriminalitet døgnet rundt alle dager i året, og de fortjener at dette blir fulgt opp i målstyring og tildelingsbrev, i politireformens innhold når de nye politidistriktene etter hvert skal utvikles framover, i forbedringer av lovverket og metodeutvikling, slik vi nå ser bl.a. i Prop. 68 L, og i ressurstildelingen i årene framover.
Jeg ser fram til å høre statsrådens innlegg.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Anders Anundsen [16:10:03]: La meg først få lov til å takke interpellanten for et engasjerende og godt innlegg.
Organisert kriminalitet representerer en alvorlig trussel mot enkeltpersoner og virksomheter og, i sin mest alvorlige form, velferdsstaten og viktige samfunnsinstitusjoner.
Sånn jeg oppfatter interpellantens innlegg fra talerstolen i dag, deler jeg i all hovedsak den oppfatningen som interpellanten har, bortsett fra på ett område, nemlig påstanden om at organisert kriminalitet vies mindre oppmerksomhet i tildelingsbrev og i oppfølging fra politisk hold nå enn det som har vært tilfellet tidligere. Der er det faktisk det motsatte som er tilfellet, selv om begrepet «organisert kriminalitet» er definert noe annerledes i tildelingsbrevene fra denne regjeringen enn det det har vært gjort tidligere. Men formålet der har vært å ramme det vi oppfatter som organisert kriminalitet. Jeg skal komme tilbake til det.
Det er jo ingen tvil om at den økte internasjonaliseringen av kriminalitet gjenspeiles i den statistikken vi også ser f.eks. i kriminalomsorgen. Per 11. mars 2016 er 33,8 pst. av alle innsatte i norske fengsler og 58 pst. av de varetektsinnsatte utenlandske statsborgere. En gjennomgang som er foretatt av rettskraftige dommer, tilkjennegir at nærmere 100 personer i Norge er dømt for organisert kriminalitet, slik dette er definert i straffeloven. Det dreier seg om personer fra rundt 20 ulike nasjonaliteter og et bredt spekter av lovbrudd. Tallmaterialet er riktignok funnet etter en manuell gjennomgang og er befengt med noe usikkerhet, men det viser likevel at terskelen for å bli dømt for organisert kriminalitet fortsatt ser ut til å være for høy. Derfor er det også viktig i mål- og prioriteringsskriv å definere dette på en slik måte at en faktisk rammer den typen kriminalitet som man ønsker å ramme.
Internasjonale trender og trusselvurderinger, ikke minst trendrapporter, viser at den alvorlige organiserte kriminaliteten er i vekst. Etter min vurdering vil et godt organisert og slagkraftig politi med de riktige verktøyene være en helt grunnleggende forutsetning for å lykkes i kampen mot den organiserte kriminaliteten. Avdekking av slik alvorlig kriminalitet krever betydelige ressurser. Siden regjeringen tiltrådte høsten 2013, har politiets budsjett økt med over 3 mrd. kr, inkludert pris- og lønnsvekst. Gjennom de tre siste årene, siden regjeringsskiftet, er politiets generelle kapasitet også økt gjennom årlige utvidelser av årsverksrammen. Hvis man tar med budsjettet for 2016, er det 1 054 flere politistillinger, det er 50 – egentlig reelt sett over 80 – nye politijurister siden regjeringsskiftet. Og for 2015, bare i 2015, økte politiet, med unntak av PST, med 544 årsverk, fordelt på 368 polititjenestemenn og -kvinner, 50 jurister og 126 sivile stillinger. Det er også foretatt en styrking av den høyere påtalemyndighet med 16 nye statsadvokater siden regjeringsskiftet.
Så vil også implementeringen av nærpolitireformen representere et viktig tiltak for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer. Et sterkt politi med en lokal forankring vil også representere styrking og forebygging og være et viktig tiltak for å møte lokale utfordringer. Det vil også sikre at vi får sterkere og mer robuste fagmiljøer i kampen mot organisert kriminalitet, og det blir mer slagkraft mot den organiserte, profittmotiverte kriminaliteten.
Jeg vil også understreke at det kriminalitetsbildet vi ser, også utfordrer kvaliteten. Nærpolitireformen er også svaret på kvalitet i etterforskningen, og vi jobber nå med en egen handlingsplan som inneholder en rekke tiltak som skal sikre at etterforskningskvaliteten øker, også i kampen mot organisert kriminalitet. Det samme gjelder effektiv kriminaletterretning og analyse, som er et utrolig viktig virkemiddel for at politiet skal være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Og de trendene som vi ser der, passer godt også med det interpellanten sa i sitt innlegg. Innføringen av den nye etterretningsdoktrinen i 2014 er et viktig tiltak for at politiet i større grad skal være i forkant av nye kriminalitetstrender.
Alvorlig profittmotivert og organisert kriminalitet finnes i mange former. Den økte migrasjonsstrømmen har tydeliggjort at organisert menneskesmugling også skjer til Norge, også menneskehandel. Det arbeides nå med en ny tverrdepartemental handlingsplan mot menneskehandel. Nærpolitireformen skal også sikre kompetanse i alle politidistrikt på dette viktige området. På den måten møter regjeringen også den utfordringen.
I regjeringen er vi svært opptatt av å forebygge, etterforske, oppklare og iretteføre lovbrudd mot barn, som vold og seksuelle overgrep. Vi ser at Internett og ny teknologi i større grad preger denne typen saker. Dette er også veldig ofte en del av den organiserte, profittmotiverte internasjonale kriminaliteten, hvor de mest sårbare utnyttes på det mest grufulle. Kampen mot vold og overgrep mot barn har aller høyeste prioritet for regjeringen.
Arbeidslivskriminalitet er en annen viktig del av den organiserte kriminaliteten. I større grad enn tidligere ser vi nå at den organiserer seg under dekke av å ha legitim virksomhet, samarbeider på tvers med ulike bransjer og skjuler en organisert kriminalitet på mafialignende måte, som gjør det meget komplekst og utfordrende å etterforske, men som også har internasjonale dimensjoner. Som ett av tiltakene i strategien mot arbeidslivskriminalitet blir det nå etablert et eget senter med et felles tverretatlig analyse- og etterretningssenter mot økonomisk kriminalitet.
Som interpellanten var inne på, implementerte Politidirektoratet i 2011 handlingsplaner for tre tunge kriminalitetsområder. Det var kriminelle MC-gjenger, gjengkriminalitet og narkotikakriminalitet. Utviklingen av den organiserte kriminaliteten går så fort, som også interpellanten var inne på, at en nå jobber for å gjøre dette mer generelt – ikke bare målrettet mot enkelte grupper, men ha en overordnet strategi for bekjempelse av organisert kriminalitet, og at den forankres i ulike handlingsplaner på de ulike områdene.
En av de store arenaene for internasjonal organisert kriminalitet er cyber-området. Ofte blir det definert som én form for kriminalitet, mens alle andre typer kriminalitet skjer i den analoge, virkelige verden. Sånn er det ikke lenger, den digitale verden er høyst virkelig, og det er ofte parallellitet og hånd-i-hanske-problematikk med organisert alvorlig profittmotivert kriminalitet mellom det som skjer på nett, og det som skjer i den analoge virkeligheten. Derfor er det også viktig i dette arbeidet å sikre at en jobber mye mer på tvers, og ikke på en måte deler dette inn i to typer kriminalitetsformer.
Det er også viktig at politiet har tilgang på effektive metoder for å bekjempe alvorlig profittmotivert kriminalitet. Vi la den 11. mars frem en egen metodeproposisjon, hvor vi utvider mulighetene politiet skal ha for å bruke skjulte metoder for å møte den nye kriminalitetsutfordringen vi nå står i, og det er viktig for oss at mangel på riktige metoder ikke skal stå i veien for oppklaring av denne typen kriminalitet.
Så skal straffbare handlinger ikke lønne seg. Derfor jobber vi hardt for å få opp inndragningen av utbytte fra profittbasert kriminalitet. Samordningsorganet for bekjempelse av alvorlig, organisert distrikts- og grenseoverskridende kriminalitet har som oppgave å styrke innsatsen mot denne formen for kriminalitet. Samordningsorganet har i de siste tre årene fordelt nesten 80 mill. kr til slik målrettet innsats. I 2015 var virksomheten særlig innrettet mot arbeidsmiljøkriminalitet, gjengkriminalitet, litauiske kriminelle nettverk og cyberkriminalitet, særlig kjøp og salg av narkotika og dop via Internett.
Så har interpellanten som utgangspunkt for interpellasjonen stilt spørsmål ved om ikke en bør ha en opptrapping av innsatsen mot organisert kriminalitet. Jeg mener at det jeg nå har sagt, viser at det er en virkelig hard kamp mot den profittmotiverte kriminaliteten, også den i organisert form, og sånn sett mener jeg at vi på mange måter oppfyller det som er interpellantens utgangspunkt for interpellasjonen. Så vil det selvfølgelig alltid være sånn på et område hvor kriminalitetsutviklingen går fort, at det også er naturlig å være opptatt av at det skal kunne tenkes nytt og kreativt for å være enda bedre rustet fremover.
Så har interpellanten stilt spørsmål ved hvorfor man ikke bruker organisert kriminalitet som utgangpunkt i tildelingsbrevet. Kort om det: Når vi snakker om organisert kriminalitet tradisjonelt, er det relatert til straffelovens bestemmelser og avgrensning av hva organisert kriminalitet skal være, ut ifra hva som skal til for å øke strafferammene og sikre en bestemt metodebruk. Når vi snakker om alvorlig profittmotivert kriminalitet, er organisert kriminalitet en del av det, fordi all organisert kriminalitet er drevet av profitt. Det betyr at den er noe bredere, noe videre, favner bredere enn de om lag 100 som ble dømt for organisert kriminalitet i 2015. Målet er altså ikke å ha mindre fokus, men det motsatte – å ha mer.
Jan Bøhler (A) [16:20:30]: Jeg takker statsråden for et offensivt og informativt innlegg.
Det var viktig for meg å få satt organisert kriminalitet på dagsordenen. Min bekymring er at når jeg bruker søkeknappen på tildelingsbrevet, som er på 30–40 sider, eller noe sånt – jeg husker ikke sidetallet nøyaktig – finner jeg begrepet «organisert kriminalitet» bare ett sted i den generelle innledningen. Jeg skjønner at statsråden mener at det er viktig å få med seg det andre som man ikke får pådømt som organisert kriminalitet, i den store innsatsen som må gjøres mot alvorlig kriminalitet, men man må passe på ikke å svekke det begrepets stilling, for det ligger jo også i statsrådens resonnement at det i flere saker burde dømmes for organisert kriminalitet. Da vi i den forrige justiskomiteen og det forrige storting endret på org.krim-paragrafen, og det tror jeg det var et enstemmig storting som gjorde, slik at kravene – til å påvise hierarki og styremøter, bortimot – for å kunne få noen dømt for organisert kriminalitet ble gjort mer anvendelige for politiet, hadde vi jo håpet at det skulle komme fram flere saker.
Så det er noe med å ha fokus på at det må røskes opp i nettverkene. Ta bare erfaringen fra mitt eget område, Furuset i Groruddalen i Oslo, hvor vi hadde en veldig omfattende aktivitet med narkotikaomsetning, gjenger osv. rundt 2006–2007. Etter at politiet hadde tatt på seg den store oppgaven, veiven, med et stort gjengprosjekt i tre–fire år, ga det ikke resultater øyeblikkelig, men på lang sikt. Etter den grunnleggende jobben som ble gjort, har kriminaliteten i dette området blitt redusert med over 70 pst.
Så det er bare det å få politiet til å bli ansporet av tildelingsbrevet til å finne metoder og jobbe også med de organiserte strukturene for at ikke kriminaliteten bare skal poppe opp igjen, og det rekrutteres nye til å gjøre de samme oppgavene som gjøres av dem man tar. For det er klart at det er knappe ressurser i politiet. Selv om statsråden forteller at det skal være tildelt nye stillinger, sier f.eks. de som jobber med organisert kriminalitet i Oslo, at de har meget stramme rammer, og at de i hvert fall ikke har flere folk, heller færre enn tidligere, til å jobbe med dette feltet. Jeg tror også de andre politidistriktene vil si at de har pressede ressurser. Så det er viktig at man ikke faller tilbake til bare å fokusere på enkeltsaker, men at man gjør den langsiktige, veldig ressurskrevende jobben, innenfor knappe rammer, med å rulle opp de organiserte, farlige nettverkene, for de truer samfunnsstrukturen på en annen måte.
Jeg er glad for statsrådens understreking av alt som gjøres, og det er selvsagt hovedsaken her i dag: å få fokus på det, å få reist innsatsen mot organisert kriminalitet som tema også her på Stortinget. Men jeg mener man må passe på at ikke begrepet og tilnærmingen svekkes.
Statsråd Anders Anundsen [16:23:51]: Jeg synes det er godt å kunne konstatere at det, fra min side i hvert fall, ikke var noe i det representanten nå sa fra talerstolen, som jeg er uenig i. Det betyr at det er bred enighet om at en skal bekjempe organisert kriminalitet. Det eneste som da på en måte gjenstår, er bruken av begrepet «organisert kriminalitet» opp mot det å bruke «profittmotivert kriminalitet». Jeg tror at hvis en leser tildelingsbrevet, er det veldig vanskelig å argumentere i retning av at organisert kriminalitet har lavere fokus nå enn tidligere, forutsatt at man da forstår at profittmotivert kriminalitet faktisk i stor grad dreier seg om organisert kriminalitet. Der er det en endring, som nå også materialiserer seg, og som gjør at noen av de gamle tesene er utfordret – fordi den organiserte kriminaliteten flytter seg på en annen måte enn tidligere.
Før hadde man i mye større grad definerte kriminelle miljøer. Det var den typen gjenger som holdt på med spritsmugling, og andre som holdt på med narkotika. Nå er på en måte flyten i den internasjonale organiserte kriminaliteten helt annerledes. En beveger seg på en måte dit hvor det er størst profitt raskest, med minst mulig risiko for oppdagelse. Da må vi også tilpasse oss en sånn type virkelighet, og det er det vi forsøksvis har gjort når vi bruker et litt annet begrep enn «organisert kriminalitet». Men det vil ikke redusere trykket og fokuset på den enorme jobben som skal gjøres for å bekjempe dette kriminalitetsfenomenet. Og så vil målstyring og styringsparameter alltid være under utvikling.
Jeg sier ikke at vi nå har funnet det optimale begrepet eller den optimale måten å følge opp eller måle dette på. Snarere tvert imot vil jo dette være ting som vi hele tiden er opptatt av å gjøre så målrettet som overhodet mulig, både for å sikre den riktige prioriteringen fra politiets og påtalemyndighetenes side, og også for at en skal oppnå de politiske målsettingene som er befestet i dette hus. Så jeg er helt overbevist om at vi vil se en utvikling også på mål- og styringsparameterne på dette området fremover.
Til slutt: Jeg synes det er godt å konstatere engasjementet fra interpellantens side når det gjelder kampen mot kriminalitet generelt. Jeg mener at den opplistingen – som ikke var fullstendig – som jeg kom med over tiltak som gjennomføres for å bedre politiets evne til å stå i kampen mot profittmotivert kriminalitet, faktisk viser at det er en satsing av formidabel karakter som gjøres av regjeringen, og som har støtte av dette hus. Det er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad for at vi, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, fra regjeringene side har fått til en vesentlig forsterkning av satsingen på politi og påtalemyndighet siden regjeringsskiftet 2013.
Hårek Elvenes (H) [16:27:00]: Interpellanten skal ha ros for å ha tatt opp dette spørsmålet, og hans innlegg illustrerer på en veldig god måte hvor omfattende dette problemfeltet egentlig er. Og tidspunktet for denne interpellasjonsdebatten er egentlig betimelig. I dag kan vi lese i flere av landets lokalaviser både i nord og sør at mange påsketurister har vendt hjem til innbrudd i sine boliger. Den organiserte kriminaliteten og den mobile vinningskriminaliteten henger sammen.
Regjeringen har styrket innsatsen mot organisert kriminalitet på en rekke områder. Kontroll- og tilsynsmyndighetenes oppgave er presisert, og kontrolletatene må samarbeide mye tettere nå enn de har gjort tidligere. Som ministeren var inne på, er det opprettet et analyse- og etterretningssenter der Tolletaten, Nav, skatteetaten og politiet skal inngå, nettopp for å etablere et felles situasjonsbilde og kunne utveksle informasjon mellom kontrolletatene.
Organisert kriminalitet og den grenseoverskridende kriminaliteten henger også nøye sammen. Derfor har regjeringen i statsbudsjettet for 2016 styrket Tolletaten betraktelig: 120 nye årsverk, døgnbemanning på Ørje og Svinesund, et eget analysesenter som spesialiserer seg på den interrelaterte smuglervirksomheten som foregår, elektronisk kontroll på landets grensepasseringspunkter og ferjeleier med utenlandstrafikk.
Organisert kriminalitet og arbeidslivskriminalitet henger også sammen. Det ser vi har fått fotfeste i Norge, og det er en uhyre viktig oppgave å sørge for at det fotfestet faktisk blir røsket opp. Derfor er det etablert egne senter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim, og det er satt av 10 mill. kr ekstra i statsbudsjettet til ytterligere kontroller fra Arbeidstilsynets side for å se at norske arbeidsbestemmelser og tariffbestemmelser blir gjennomført og praktisert på norske arbeidsplasser.
Politiet har på sett og vis ikke vært rigget for å kunne bekjempe den organiserte kriminaliteten. De mange politidistriktene, 27 i tallet, som vi hadde inntil i vår, har i seg selv på en måte vært en utfordring i bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten. 27 politidistrikt, med 27 grenser, har gjort samhandlingen altfor dårlig. Beviset på det var egentlig at politiet måtte opprette et såkalt Grenseløs-prosjekt i sin egen etat for å kunne håndtere sine egne grenser, som på en måte sto som et hinder i kampen mot denne kriminaliteten. Nå er antall politidistrikter redusert fra 27 til 12, som gjør at man kan kraftsamle etterforskningsressursene på en helt annen måte enn man har kunnet gjøre tidligere.
Ministeren var også inne på Samordningsorganet mot kriminalitet. Da er det verdt å merke seg at regjeringen nå har tatt initiativ til – og fått på plass – at Økokrim også skal være en del av Samordningsorganet.
I sum har regjeringen gjennomført en rekke tiltak mot organisert kriminalitet/arbeidslivskriminalitet/den grenseoverskridende vinningskriminaliteten. Alt dette henger sammen som et utfordrende kriminalitetsområde som regjeringen virkelig griper fatt i. En god historie kan jo ikke gjentas for ofte, og jeg må nesten gjenta tallene som ministeren oppga fra talerstolen når det gjelder hva regjeringen har styrket politiet med: 1 054 nye politifolk og 78 nye politijurister. Dette går riktig vei.
Anders B. Werp (H) [16:31:20]: Jeg føyer meg inn i rekken av dem som takker interpellanten for å ta opp dette temaet. Jeg kjenner interpellanten også fra forrige periode, hvor han satt i justiskomiteen, og det er ingen tvil om det brennende engasjementet mot organisert kriminalitet som representanten Bøhler har. Det har jeg lyst til å gi honnør for.
Meld. St. 7 for 2010–2011, Kampen mot organisert kriminalitet, som nær et enstemmig – eller det var vel et enstemmig – storting sluttet seg til i 2011, er et godt dokument. Det samlet Stortinget om en viktig innsats mot den organiserte kriminaliteten. Høyre hadde i lang tid etterlyst en samlet, overordnet strategi på dette feltet, og vi var veldig fornøyd med det resultatet som ble til slutt, både fra den daværende regjering og etter Stortingets behandling. Den stortingsmeldingen het «Kampen mot organisert kriminalitet». Det er veldig sjelden i et demokratisk land og fra en nasjonalforsamling at begrepet «kamp» brukes i fredstid, men det ble brukt bevisst i den sammenhengen for å understreke alvoret i saken. Det er altså ikke bare et navn på en stortingsmelding, det var en tydelig melding fra Stortinget og fra det politiske lederskapet i Norge om at her måtte vi mobilisere.
Kriminaliteten er i seg selv en alvorlig trussel, men det som også framgår av stortingsmeldingen og av Stortingets behandling, er at det er en tilleggsdimensjon ved den organiserte kriminaliteten som vi må ta på det dypeste alvor, og det er framveksten av skyggesamfunn, av parallelle samfunn som lever etter egne lover og regler, hvor vold brukes for å holde intern justis og vold brukes for å skape frykt utad, for dermed å skape seg et større spillerom for alvorlig kriminalitet. Så vidt jeg husker, var den stortingsmeldingen den første fra de nordiske land som beskrev en overordnet og nasjonal strategi. Det tror jeg vi alle sammen skal ta til oss og være stolte av.
Vi ser at den generelle kriminaliteten går ned. Det er bra. Det er mange årsaker til det, og det får vi sikkert flere muligheter til å komme tilbake til, men parallelt ser vi altså at den alvorlige kriminaliteten øker. Det er i det bildet vi må se denne interpellasjonen.
Jeg vil særlig peke på tre strategier som vi finner i den nevnte stortingsmeldingen, og som også er veldig tydelig i regjeringens politikk. Det første er å samarbeide på tvers, mellom ulike offentlige etater, men også å bringe inn privat sektor. Arbeidslivskriminaliteten er nevnt. Det med økonomisk profitt som drivkraft bak den alvorlige organiserte kriminaliteten er nevnt, og da må vi mobilisere bredt i denne kampen, bruke den kunnskapen og bygge opp de krefter vi kan for å bekjempe dette. Naivitet og mangel på kunnskap har dessverre også vært altfor framtredende i dette bildet gjennom altfor lang tid, og derfor må vi mobilisere på tvers av offentlige etater og også involvere privat sektor på en god og forsvarlig måte. Det har vært gjort, og det må vi gjøre mer av.
Den andre strategien jeg vil framheve, som også statsråden var veldig tydelig på, er at cyberkriminaliteten må adresseres mye tøffere, mye tydeligere, fordi den vokser raskt. Aldri før i verdenshistorien har så store verdier skiftet eier med ulovlige midler, slik vi ser datateknologien gir muligheter til i dag ved brudd på åndsverksrettigheter, svindel, utpressing osv. Det må adresseres tydelig.
Til slutt: Den siste strategien jeg vil framheve, er internasjonalt samarbeid. Norge med sine 5 millioner innbyggere og sitt politi gjør en strålende innsats, men skal vi møte dette, må det skje på tvers av landegrensene, på tvers av flere etater i flere land. Regjeringen leverer gode resultater. Nærpolitireformen er framhevet, og jeg vil føye meg inn i rekken av dem som understreker det. Politiets budsjetter er styrket, og antallet stillinger i politiet er økt.
Jenny Klinge (Sp) [16:36:40]: Det er ein viktig debatt interpellanten reiser. Dette handlar om eit problem som vi må kjempe mot viss vi skal oppretthalde den norske samfunnsmodellen og unngå at tilliten folk har til systemet, blir svekt.
Norge skal ikkje vere ein marknad for organiserte kriminelle nettverk. Vi skal jobbe systematisk og bryte opp nettverka før dei slår rot. Dette må vere rettesnora for det arbeidet som politiet gjer. Den organiserte kriminaliteten er ikkje synleg for dei fleste av oss, men opererer ofte i det skjulte. Det kan dreie seg om økonomisk kriminalitet, narkotikakriminalitet og menneskehandel, for å nemne nokre former. Det er ingen tvil om at manglande grensekontroll og fri flyt av varer og tenester på ein del område har gjort moglegheita for å drive organisert kriminalitet i Noreg enklare og politiets moglegheit til å kjempe mot denne kriminaliteten vanskelegare.
Kampen mot den organiserte kriminaliteten er hard. Nye metodar, både for kriminelle og for politiet, blir stadig utvikla. Den organiserte kriminaliteten har blomstra opp innanfor nye område dei siste åra, og no dreier han seg ikkje berre om gjenstandar, men involverer ofte folk som gjenstand for den straffbare handlinga. Dessverre er det berre toppen av isfjellet som når medias søkjelys.
Vi ser at politiet i dei største byane dei siste åra har sett i verk ulike prosjekt mot bestemte typar kriminalitet, og dette har gjeve gode resultat. Som eksempel kan nemnast prosjektet «Operasjon Svartmaling» i Oslo politidistrikt. Formålet er å avdekkje kriminalitet i handverksbransjen. Resultata har vore svært gode – og dommane lange. Det har vorte avdekt organisert kriminalitet, og merksemda har vorte retta mot denne typen bransjar. Det at slike saker blir avdekte, kan heldigvis også ha ein preventiv effekt.
Fleire andre prosjekt kunne ha vore nemnt, men det som er viktig, er å sørgje for at denne typen arbeid ikkje berre er midlertidig, gjennom tidsavgrensa prosjekt, men at arbeidet blir gjort varig. Berre på den måten kan det byggjast opp kompetanse i politiet til å avdekkje stadig nye saker framover.
Ressursar er viktig når det gjeld å setje politiet i stand til å avdekkje denne typen kriminalitet. Det er viktig at politiet også blir sett i stand til å kunne jobbe med saker over tid, sjølv om resultata ikkje kjem med ein gong. Vi må prioritere arbeidet mot dette fenomenet hardt. Viss ikkje vil det i for stor grad prege samfunnsutviklinga i åra som kjem.
Karin Andersen (SV) [16:39:26]: Organisert kriminalitet og internasjonal organisert kriminalitet er så alvorlig at det truer hele samfunnsordenen vår hvis vi ikke stopper det. Det er ikke grenser for hva man kan tjene på denne typen kriminalitet, og da er det noen som aldri vil la seg stoppe.
Det er veldig mange sider ved dette som det er verdt å diskutere. Én av dem, som det ikke er tid til å diskutere nå, er balansegangen mellom overvåkingssamfunnet og et samfunn som skal bekjempe denne typen kriminalitet, der vi hele tida må gå opp disse grensegangene og se hvor langt man kan gå i å bruke overvåkingsmetoder som man kan ha grunner for i kriminalitetsbekjempelsen, men som fort kan gå over til å mistenkeliggjøre og krenke privatlivet til folk på en måte som staten må avholde seg fra å gjøre.
Flere har vært inne på arbeidslivskriminalitet. Det er et av de områdene der det virkelig har økt voldsomt. Sjøl om svart arbeid ikke kom til Norge med polakkene, er det ikke noen tvil om at det har økt med arbeidsinnvandringen. Men den andre sida av det er jo at det er en kjøper i den andre enden, så dette handler også om en bevisstgjøring av helt normale handlinger i hverdagen. Når man kjøper en bilvask, ditt eller datt, må man være oppmerksom på at hvis det er for billig, så er det noe galt. Den bevisstheten må økes i samfunnet, for det er veldig mye penger å tjene på å snyte på skatten og underbetale folk. Det kan mange faktisk være med på uten at de sjøl er klar over det.
Interpellanten var inne på at det er aksjoner som har gjort at man har fanget opp mange kriminelle, som etter hvert kommer ut. Det er en alvorlig oppgave. Hva gjør man når folk kommer ut? Hva har man gjort under fengselsoppholdet som gjør at færre av dem havner tilbake i det samme sporet? Hva gjør man av exit-tiltak og tiltak for å fange opp unge eller andre som er i faresonen for å bli rekruttert inn i kriminelle miljøer? Jeg har lest en del forskning som viser at det kan være litt tilfeldig om man blir alminnelig kriminell – for å si det sånn – eller om man blir ekstrem på ulike områder, og at dette ofte er blandet sammen i ulike typer kriminalitet, ofte grenseoverskridende, ofte svært voldelig og ofte svært omfattende kriminalitet, og at det er livsfarlig å komme seg ut av disse miljøene uten hjelp.
Det har vært gjennomført en del exit-tiltak som har vist ganske god effekt. Problemet med noen av de tiltakene er at de blir finansiert som prosjekt. Dette er ikke prosjekt – for å si det sånn – dette er ikke noe som går over. Det er heller ikke noe som bare vil være aktuelt i de store byene. Det viser seg nå at noen av dem som er involvert i ekstreme handlinger, som er både politisk, religiøst og kriminelt motivert, kan befinne seg i små bygdemiljøer også. Da er det viktig at disse exit-tiltakene, f.eks. SaLTo-metoden, som Oslo-politiet har brukt, blir utviklet og brukt i alle politidistrikt, at det er SLT-koordinatorer i alle politidistrikt, og at det faktisk fungerer, men at vi også har og bygger opp aktive exit-tiltak for å kunne fange opp og få ungdommer ut av disse miljøene, enten det er rent kriminelle miljøer, eller det er andre typer ekstreme miljøer. Det er forbundet med stor fare for mange av dem som har vært uheldige og rotet seg inn i dette, å komme seg ut av det igjen. Da er det viktig at man stiller opp med slike tiltak, for ellers vil jo denne spiraleffekten bare fortsette videre.
Derfor er de sidene av dette som handler om å fange opp alle dem som er i randsonen av å bli rotet inn i denne typen alvorlig kriminalitet, svært viktig å få finansiert på permanent basis, for her bygger man opp kompetanse som rives ned når prosjektet er over. Det er skadelig, for da kommer man ikke videre. Dette er permanente oppgaver som må finansieres permanent i overskuelig framtid.
Kari Henriksen (A) [16:44:42]: Jeg kom litt sent, så hvis noen har sagt noe av det jeg skal si, før meg, får jeg bare si at en god ting kan ikke gjentas for ofte.
Organisert kriminalitet er en stor utfordring i samfunnet vårt i dag. Når det gjelder tiltak, jobbet vi – da jeg satt i arbeids- og sosialkomiteen i forrige periode – for å få på plass arbeidslivssentrene og et tettere samarbeid mellom skatteetat, Nav og politi, slik at vi får bedre grep om hvordan vi skal både etterforske og avdekke den organiserte kriminaliteten. Den foregår – som sikkert flere har nevnt – i offentlig sektor. Vi har hatt store saker knyttet til eldreomsorg, der en nesten har drevet med personhandel i tilknytning til underbetaling og kummerlige arbeidsforhold. Vi har det innenfor privat næringsliv. Vi har sett det i bilvask- og restaurantnæringer, og vi har sett det i byggenæringene, ikke minst. Jeg vil si at på Sørlandet har det – takket være god innsats fra fagorganisasjonen Fellesforbundet – blitt avdekket store organiserte grupper som har drevet med ulovlig byggevirksomhet.
I den organiserte kriminaliteten ligger det også ofte en forakt for menneskeverdet. En blir ikke sikret i arbeidsmiljøet. Vi har hatt tilfeller der folk er blitt alvorlig skadet. De er ikke omfattet av noen forsikringsregler, de har ikke noe trygghet i sitt arbeidsforhold, fordi dette er kriminelle organisasjoner som utnytter mennesker på det groveste.
Det er stor enighet om de strukturelle grepene for å samle forvaltningsorganisasjonene som skal ta grep om dette. Vi hadde forslag om arbeidslivssentre, med bevilgninger, og foreslo flere. Dette kom også under forhandlingene med regjeringspartiene og flertallskonstellasjonen her på Stortinget om budsjettet for i år.
Men det er noen forskjeller mellom de politiske partiene som jeg tenker det er viktig å nevne: Når det gjelder den organiserte arbeidslivskriminaliteten spesielt, som er omfattende, og som griper inn i hele bildet, mener i hvert fall vi i Arbeiderpartiet at de endringene i arbeidsmiljøloven som den nye regjeringa har vedtatt, også hører med, som er en oppmykning av forhold knyttet til arbeidsmiljøbestemmelser, som kan bidra til – i den andre enden – at det blir vanskeligere å få tatt en del av de kriminelle bandene som opererer, fordi det kan bli vanskeligere å avdekke. På samme måte er en del av tillitsmannsansvar og -myndighet også redusert noe i den nye arbeidsmiljøloven.
Jeg mener at det også er viktig at en ser hele arbeidslivskriminaliteten i en stor og helhetlig sammenheng, sånn at en ikke bare isolerer det til enkeltelementer når det gjelder de tiltakene som skal iverksettes.
Profesjonell menneskehandel er kanskje det mest dramatiske ytterpunktet av en sånn type kriminalitet. Vi hadde en interpellasjon i forrige sak som dreide seg om unge mindreårige asylanter som forsvinner fra asylmottak. Vi vet at en del av de kriminelle organisasjonene står klare til å rekruttere den type mindreårige til sin virksomhet. Derfor er det viktig at en fokuserer bredt på dette.
Det er også viktig at en styrker det internasjonale politisamarbeidet, nettopp fordi – som flere nevnte, i hvert fall det jeg fikk med meg av debatten etter at jeg kom – dette er internasjonalt organisert kriminalitet, og det kreves tiltak og iverksettelse også på det internasjonale området og i forbindelse med det internasjonale samarbeidet for å få bukt med den type virksomhet.
Jan Bøhler (A) [16:49:55]: Jeg vil takke forskjellige talere for godord om temaet og for alt de har tatt opp.
Jeg har en kommentar til Hårek Elvenes, som nevnte at politiet ikke har vært rigget for å bekjempe organisert kriminalitet. Jeg tror det er riktig. De større politidistriktene bygde jo opp org.krim-seksjoner for å møte den, men på landsbasis gjensto det veldig mye. Da er det viktig at politireformen nå, når man kommer over på innhold – for til nå har det dreid seg mye om distriktsinndeling og slike ting, men nå skal den innholdsmessige delen bygges opp – ivaretar de erfaringene og den gode kompetansen som finnes rundt i distriktene når det gjelder organisert kriminalitet. Jeg håper at det kan være en av tingene man er veldig obs på nå i oppfølgingen av den debatten: at kampen mot organisert kriminalitet ivaretas under det videre arbeidet med politireformen.
Jeg vil også takke representanten Werp for et godt innlegg. Han bidro selv mye, husker jeg, i forrige periode og også senere, med egen erfaring når det gjelder bekjempelse av MC-gjenger i det lokale miljøet sitt. Jeg er glad for hans understreking av at den alvorlige kriminaliteten øker, og advarselen mot framveksten av skyggesamfunn. Det var viktig, det representanten Werp sa om at org.krim-meldingen, som vi behandlet i forrige periode, er et godt verktøy, og at det er mange ting der som vi skal jobbe med videre.
Jeg vil gjerne trekke fram et par punkter i forlengelsen av det Werp sa. Vi hadde en enstemmig innstilling om bl.a. to punkter som ikke er fulgt opp nok til nå. Det første gjelder inndragning. Det er en stor utfordring at organisert kriminalitet i dag ofte lønner seg selv om de som utøver kriminaliteten, blir domfelt, for ofte venter gevinsten på utsiden av fengselsportene. Dette er en situasjon som er helt motsatt av den vi må ha: at kriminalitet ikke skal lønne seg. Dette har også med exit-programmer og sånt å gjøre. Hvis pengene venter utenfor, er det klart at det er vanskeligere å få dem trukket inn i exit-programmer.
Allerede i meldingen om organisert kriminalitet ble det varslet lovendringer, bl.a. om at foreldelsesfristen for inndragningskrav ikke skal begynne å løpe før fengselsstraff og forvaring eventuelt er sonet ferdig. Men sakene om lovendringer når det gjelder lovhjemler for å kunne håndtere inndragningskrav på lang sikt og ikke gi dem opp, har foreløpig uteblitt. Jeg purret på det i forrige periode og purrer gjerne på det igjen.
Det samme gjelder det andre punktet mitt om oppfølging av org.krim-meldingen, hvor det har vært svakheter hva gjelder hvitvasking. En stor del av utbyttet fra disse straffbare handlingene hvitvaskes jo – som jeg var inne på i innlegget mitt – ad omveier gjennom stråmenn i selskaper hvor det er lovlig virksomhet, men med ulovlige penger. Mange av pengene havner også via mange utveier til slutt i skatteparadiser i utlandet. Så her er det behov for mer innsats når det gjelder hvitvasking, og når det gjelder inndragning, og jeg takker for debatten og håper at vi også i framtiden kan jobbe samlet mot organisert kriminalitet.
Statsråd Anders Anundsen [16:53:20]: Takk for en veldig bra og reflektert debatt, jeg vil nesten kalle det en samtale, for det er en veldig bred enighet i Stortinget om viktigheten av å bekjempe profittmotivert organisert kriminalitet. Jeg tror den politiske kraften som ligger i de innleggene som har kommet fra talerstolen i dag, blir lagt merke til i norsk politi og påtalemyndighet som viktige signaler fra nasjonalforsamlingen.
Jeg er helt enig i det representanten Karin Andersen sa om at organisert, profittmotivert kriminalitet er en potensiell trussel for vår samfunnsorden. Den utviklingen vi ser, går veldig raskt, og det er viktig at vi som myndigheter evner å følge den og være så godt i forkant som overhodet mulig. Jeg mener vi legger til rette for det nå, men det vil alltid være slik at det kan være nye tanker og nye tiltak som også vil ha effekt. Derfor setter jeg pris på den samtalen som vi har hatt i dag, som viser en konstruktivitet knyttet til problemstillingen som jeg synes er veldig bra.
Det er en utfordring at den organiserte profittmotiverte kriminaliteten stadig tar nye former. En kan ikke se tilbake og se på organisert kriminalitet som énprosentgjenger og den typen organisert kriminalitet. Det er betydelig mer komplekst. Vi har eksempler, som denne salen er kjent med, hvor det er alvorlig, organisert kriminalitet under dekkselskaper som fremstår som legitime, ordinære forretningsvirksomheter. Det samarbeides mellom leger, advokater, noen ganger Nav og revisorer for å skape et skinninntrykk av en drift som kanskje skjuler ikke bare svart økonomi, men kanskje også det mest alvorlige: menneskehandel og slaveri.
Derfor er dette problemstillinger som er komplekse, men ekstremt viktig å opprettholde et fokus på. Jeg mener det tydelig kommer frem at vi for så vidt er veldig enige om det.
Jeg er også enig med interpellanten i hans to siste punkt. Som jeg var inne på i mitt innlegg knyttet til inndragning, er det et område hvor det er et vesentlig forbedringspotensial. Noe av det kan skyldes behov for regelendringer, men andre forhold kan også skyldes påtalemyndighetens og politiets evne til å realisere inndragningsverdier. Andre land er bedre på dette enn oss. Vi har noe å lære, og vi jobber med ulike scenarier for å se hvordan vi kan forbedre inndragningen i tiden som kommer, for det ingen tvil om at inndragning er et av de viktigste virkemidlene vi har for å dra profitten ut av denne kriminaliteten. Det er jo derfor tilknytningen til det begrepet som vi bruker, «profittmotivert kriminalitet», kommer så godt inn når inndragning på den andre siden må være et viktig virkemiddel, i tillegg til at vi har fulgt opp spørsmålet om tilgang på metoder også for denne typen kriminalitet.
Jeg takker for en god debatt.
Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er avsluttet.
Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett.
– Det anses vedtatt.