Michael Tetzschner (H) [13:12:43]: (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg gi en liten innføring i saken, så får resten av de tilstedeværende avgjøre hvor lang diskusjonen skal bli. Vi får i hvert fall konstatert, som man kan lese i innstillingen, at flertallet, som består av Høyres representanter, Fremskrittspartiets representanter, Arbeiderpartiets representanter med unntak av representanten Jette F. Christensen og Kristelig Folkepartis medlem av komiteen, ikke ønsker å senke den alminnelige stemmerettsalder til 16 år. Det er altså et overveldende flertall som gjør at dette forslaget vil bli nedstemt senere i dag, ikke bare fordi det ikke samler det påkrevde to tredjedels flertall, men også fordi det rett og slett er et klart flertall i Stortinget mot dette. Vi behøver derfor ikke bruke all verdens tid på et forslag som har så dårlige utsikter til å bli vedtatt.

Jeg regner jo med at representanter for mindretallet kort vil begrunne sine synspunkter, og jeg vil da punktvis gå inn på hvorfor vi mener at 18-års stemmerettsalder fortsatt er en rimelig riktig grense.

Jeg har lyst til også å presisere et utsagn i innstillingen hvor det generelt omtales et grunnlovsforbud i Tyskland mot folkeavstemninger. Det ble litt for unyansert, for det forekommer folkeavstemninger i Tyskland, særlig på kommunenivå etter såkalte borgerinitiativ. Det vi mente å henvise til, var altså det som anses å være en del av forfatningsretten i Tyskland, som går ut på at forfatningen ikke på noen måte kan endres gjennom folkeavstemninger. Så er det klarlagt. For øvrig gjelder det en sidediskusjon som kanskje ikke har så mye med 16-års stemmerett i Norge å gjøre, men for de svært interesserte som har påpekt dette, er jeg glad for å rette det opp.

Da man senket stemmerettsalderen til 18 år, var det et førende argument at man fikk en samordnet grense som da betød at vi fikk 18-årsgrense både for å delta i valg til Stortinget og til kommunestyre- og fylkestingsvalg, og også at dette samsvarte med den generelle myndighetsalderen og en del andre viktige aldersbetingede rettigheter som vi oppnår. Det flertallet jeg representerer i komiteen, mener at disse argumentene fortsatt står seg godt.

Jeg må allikevel kommentere mindretallet når de sier at tiden nå er kommet til at man ønsker å senke stemmerettsalderen til 16 år. Vi ser at argumentene som brukes, er at med det nåværende skolesystem og den nåværende oppøvingen i demokratisk tankegang, skolevalg osv. er visstnok de unge kullene nå mer beredt på å delta i valg. Så vil man kanskje ikke helt gå inn i en diskusjon om at det for alle, både mindretall og flertall, til slutt også vil dreie seg om hva vi anser for å være en modenhetsgrense.

Den diskusjonen mener jeg mindretallet tar litt for lett på. For det vises jo også til at mindretallet, i hvert fall indirekte, er seg bevisst at det kanskje er noen som da vil slippe gjennom, som kanskje ikke ser de sammenhengene mellom det å stemme og de resultatene man får, altså en samfunnsmessig modenhet som er ønskverdig når man deltar i samfunnslivet. Det sidestilles med at det også er mange andre i velgerbefolkningen som har forstandssvakhet uten at de er fratatt stemmeretten. Det synes vi er en merkelig argumentasjon, for her er det jo snakk om å introdusere et alderskriterium, mens det å uteslutte andre som kanskje ikke følger så godt med lenger, altså vil kreve en individuell vurdering, og der kan det i hvert fall ikke være noe alderskriterium. Så her synes jeg man tar litt feil eller argumenterer på en ikke helt relevant måte.

Vi synes heller ikke argumentet om at man har nådd seksuell lavalder, er noe godt og førende prinsipp, for det er jo en straffebestemmelse som retter seg mot nesten alle andre enn den det gjelder, for å sikre at folk ikke blir trukket inn i seksuelle aktiviteter på et for tidlig stadium. Det er altså ikke noen bedømmelse av vedkommendes modenhet.

På den mer fantasifulle siden vil jeg også si at henvisningen til at ungdom skulle stemme mer idealistisk – altså at det var et særlig kjennetegn ved å ha lav alder, og at det nærmest tilførte velgerbefolkningen kvaliteter som hittil ikke har vært sett hos de over 18 år – synes jeg også er et ganske svakt argument. Vi har altså etter beste skjønn og overbevisning gått gjennom også mindretallets argumenter og funnet at ingen av de påberopte forhold tar for seg det som er prinsipielt viktig når man skal vurdere å sette en grense for å delta ved valgene. Det er at man har nådd en samfunnsmessig modenhet, som også er noe erfaringsbasert, det må vi innrømme, som betyr at man ser sammenhenger, ofte litt kompliserte sammenhenger, i et samfunn som ikke blir enklere å se disse sammenhengene i, og at det derfor ikke kan være noen påkrevet oppgave – i hvert fall nå ved denne anledning – å senke stemmerettsalderen ytterligere.

Dermed tror jeg jeg kan nærme meg konklusjonen. Vi finner altså ingen av mindretallets argumenter gode nok eller tungtveiende nok til å endre stemmerettsalderen fra 18 til 16 år.

Gunvor Eldegard (A) [13:20:10]: Me i Arbeidarpartiet er einige i utgangspunktet til forslagsstillarane, at flest mogleg bør ha stemmerett i eit samfunn som har demokratisk styresett som mål. Når folk gjennom val peikar ut kven som skal styra landet, understrekar dette det grunnleggjande prinsippet om at all makt går ut frå folket. Dette var eit viktig argument då stemmerettsalderen vart sett ned frå 20 år til 18 år i 1978.

Det at ungdom deltek politisk og engasjerer seg i samfunnet, er eit felles mål. Sidan 1989 har det vore halde skuleval i forkant av kvart einaste lokal- og stortingsval. Skulevalet har fått, og spelar, ei sentral rolle i det valførebuande arbeidet til skulane.

Landets 16-åringar er både habile og godt kvalifiserte, det er det ikkje tvil om, men det er eit godt prinsipp at myndigheitsalderen og valbarheitsalderen heng saman med stemmerettsalderen, og det prinsippet meiner me framleis må gjelda. Det er òg sånn at Vallovutvalet drøfta spørsmålet om å setja ned stemmerettsalderen til 16 år ved lokalval, men fleirtalet gjekk imot, då dei meinte at myndigheitsalder og stemmerettsalder burde vera lik.

Difor kjem me i Arbeidarpartiet, iallfall delar av oss, til å gå imot forslaget, ikkje fordi me meiner at 16-åringar ikkje er kvalifiserte, men ut frå prinsippet om at myndigheitsalder og valbarheitsalder skal hengja saman med stemmerettsalderen.

Tom E.B. Holthe (FrP) [13:22:10]: Forslagsstillerne viser til at den norske valgordningen står på skulderen til en lang historie med stadig utvidelse av stemmeretten. Fra 1814 måtte man være minst 25 år og ha eiendom for å anses som stemmeberettiget.

Stemmeretten har gjennom denne tiden – fram til 1978 – blitt redusert og satt til 18 år. Forslagsstillerne viser til at stemmerettsalderen ikke er hogget i stein. Tvert imot har rammene for stemmeretten stadig vært under utvikling på to måter: ved at stadig flere mennesker får stemmerett, og ved at stemmerettsalderen stadig kryper nedover. Slik forslagsstillerne ser det, er 16-års stemmerett en naturlig fortsettelse av denne utviklingen. Spørsmålet mitt må da bli: Vil det da være naturlig å senke stemmerettsalderen ytterligere, og hvor går i så fall grensen?

Fremskrittspartiet vil bemerke at forslagsstillerne viser til en valgundersøkelse fra Tyskland. Denne antyder at ungdom stemmer mer ideologisk og mindre politisk enn andre, og at dette angivelig skal være betryggende grunnlag for å delta i valg. Dette reiser spørsmålet om aldersgrupper skal få sin valgrett avgjort ut fra eventuelle utvalgsundersøkelser og motiver for sin stemmegivning – hvor myndighetene vurderer noen begrunnelser som bedre enn andre. For øvrig kan det nevnes at Tyskland har grunnlovsforbud mot folkeavstemninger, nettopp med bakgrunn i erfaring fra ideologisk motivert stemmegivning.

Fremskrittspartiet er enig med Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet når disse gir forslagsstillerne rett i at det historisk har vært forskjellig stemmeretts-, valgbarhets- og myndighetsalder. Da disse aldersgrensene i sin tid ble samordnet og senket til dagens nivå, ble det begrunnet med et prinsipielt behov for samordning av aldersgrensene, noe som også løste en del inkonsekvenser og skapte klarhet i reglene. Fremskrittspartiet finner at de argumentene som påberopes for å innføre 16-års stemmerett, delvis mangler relevans og gjennomgående er lite vesentlige for utviklingen av demokratiet. Samtidig er åpenbare, motstående hensyn som kunne svekke den demokratiske legitimiteten, ikke drøftet særlig inngående.

Forslagsstillerne viser i forslaget til historien om at vi har fått stadig lavere stemmerettsalder. Dette er riktig, men når en skal vise til historien, bør en ta med seg at fra 1814 og fram til i dag har samfunnet endret seg vesentlig. Vi behøver ikke gå langt tilbake i tid for å finne at ungdom var nødt til å bli tidlig voksne. Selv dro jeg til sjøs som 16-åring på begynnelsen av 1970-tallet, og da var det nødvendig å tilpasse seg det såkalte voksensamfunnet. Den gang var det helt nødvendig – hvis man ønsket en karriere til sjøs – å dra tidlig ut fordi man måtte skaffe seg fartstid før man kom inn på videregående skole. I dag går man først på videregående skole og tar deretter videre utdannelse innen maritime fag. Dermed får man kanskje også en noe annen tilnærming til voksenlivet enn man hadde på 1960–1970-tallet osv.

Fremskrittspartiet mener at dagens stemmerettsalder er helt på linje med dagens samfunnsstruktur og derfor ikke bør endres.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:02]: Det er gjennomført prøveordninger med 16-års stemmerett i 20 ulike kommuner, ved lokalvalget både i 2011 og 2015. Erfaringene fra 2011 viste at det var flere 16- og 17-åringer enn 18-åringer som stemte i de aktuelle kommunene. Det er altså noe som er positivt.

Det norske samfunnet er vesentlig endret siden forrige senking av stemmerettsalderen – i 1978. Spørsmålet er da hvordan vi skal stille oss til forslaget, om forslaget er slik at tida nå er inne til også å endre stemmerettsalderen ved stortingsvalg.

I Senterpartiet har vi vært opptatt av at aldersgrensene i sin tid ble samordnet og senket til dagens nivå når det gjelder myndighetsalder og stemmeretts- og valgbarhetsalder. Det var begrunnet i det prinsipielle behovet for en samordning av aldersgrensene, som løste en del inkonsekvenser og skapte klarhet i reglene. Det er også den enkle forklaringen på Senterpartiets standpunkt i dag.

Vi er enig med to av representantene for Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som sier at landets 16-åringer er både habile og godt kvalifisert, men vi vil understreke at tida på tross av den positive utviklingen ikke er inne for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Og vi står fast ved prinsippet om at myndighetsalder og valgbarhetsalder ved stortingsvalg bør henge sammen med stemmerettsalderen. Derfor kan Senterpartiet ikke tilrå forslaget.

Presidenten: Da er det Trine Skei Grande. – Det ser ikke ut som Skei Grande er til stede. Da er det Bård Vegar Solhjell.

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:28:21]: Eg tek for gjeve at alle representantane i salen følgjer med på tv-serien «Skam», som stort sett resten av befolkninga gjer. Då vil ein hugse at i førre episode hadde Noora, hovudpersonen i «Skam», eit heidundrande oppgjer med Nikolai, broren til kjærasten, som heiter William, som etter alt å døme har gjort seg skuldig i ei valdtekt av ho, iallfall eit seksuelt overgrep, der ho leksar opp kva for lovparagrafar han i sum har brote når han har skjenka ho, teke bilete av ho naken, osv. Dette er ein dramaserie, ikkje ein dokumentar, men likevel eit uttrykk for ei heilt anna portrettering av ei 15–16 år gamal jente enn det ein kunne førestilt seg å gjere, trur eg, innanfor populærkulturen for tre–fire tiår sidan.

Eg begynner slik, fordi ein gong hadde vi ikkje stemmerett. Så hadde berre menn stemmerett, dvs. nokre få menn, etter kvart alle menn. Så hadde både menn og kvinner stemmerett. Rett etter krigen hadde alle over 21 år stemmerett. I 1967 fekk alle over 20 år stemmerett, og frå 1978: alle over 18 år. Det finst gode argument for at det skal vere slik. Det vesentlegaste, etter mitt syn, er at stemmerettsalder, valførleiksalder og myndigalder er likt. No finst det andre dimensjonar som ein naturleg kunne kople saman med det, men at dei tre til ein viss grad høyrer saman, er eit godt argument.

Eit anna argument er det representanten Holthe tek opp, nemleg kor det skal ende, som jo er av same type spørsmål som det kjente spørsmålet om ein kan gå 10 000 meter på skøyter på null – openbert ikkje. Stemmerettsalderen vil aldri verte null. Kanskje skal han verte verande 18 år, kanskje skal han verte 16 år, kanskje skal han lenger ned. Ut frå argumentasjonen til enkelte av representantane kan ein spørje seg om han eigentleg burde gå opp, når ein les delar av innstillinga, men det er eit pragmatisk spørsmål.

For meg og SV er det tre avgjerande argument for at vi meiner at vi trygt kan setje ned stemmerettsalderen til 16 år og det vil vere riktig og i tråd med samfunnsutviklinga. Det første er at utdanningssamfunnet er vesentleg endra sidan vi innførte 18-års stemmerett i Noreg. Vi har i dag tiårig skule. Vi har ein situasjon der vi har rett til vidaregåande opplæring, og der det store fleirtalet nyttar seg av den retten. Og vi har etter alt å døme eit heilt anna nivå på viktige delar av undervisninga, ikkje minst kanskje retta inn mot samfunnsfaga og demokratiopplæring, der Noreg utmerkjer seg i internasjonale undersøkingar med å vere spesielt sterke.

Det andre er at vi har eit informasjons- og kunnskapssamfunn som gjev ei heilt anna moglegheit til å setje seg inn i og framskaffe informasjon og ganske lett gjere tilgjengeleg synspunkt, finne ut kva parti meiner, kven personar er, spreie idear mellom kvarandre – ei heilt anna moglegheit for unge menneske til på ein rask måte å gjere det.

Det tredje er at vi har ein heilt annan antiautoritær kultur i samfunnet enn det vi hadde for tre–fire–fem–seks–ti år sidan, der det er naturleg – som for Noora i «Skam» – å si meininga si, å ta stilling sjølv, å verte tidlegare sjølvstendig og raskare ta del i samfunnet med omsyn til det ein interesserer seg for, og på ein heilt annan måte fordrar det, trur eg, sjølvstende. Eg synest representanten Holthe heldt eit ganske interessant innlegg, der han nyanserte det med at det kanskje òg i tidlegare tider var på ein annan måte – ein måtte verte tidleg vaksen gjennom arbeidslivet.

Likevel vil eg i sum seie at det er godt grunnlag for å hevde at dagens 16-åringar i snitt truleg er like modne som det 18-åringar var for eit par generasjonar sidan, når det gjeld å ta del i samfunnets avgjerder. Difor er det vi har fremja – og difor støttar vi – forslaget om 16-års stemmerett.

Så vil eg berre avslutte med å lese frå Høgre og Framstegspartiets merknader i komitéinnstillinga, der dei skriv:

«Det er av større viktighet at de som treffer en beslutning gjør det ut fra en viss evne til å overveie virkningene av valghandlingen».

Det er mitt syn at menneske over 16 år i Noreg i hovudsak har ei viss evne til å tenkje nøye gjennom konsekvensane av valhandlinga, men eg kjenner menneske i dei fleste aldrar som kanskje ikkje har full evne til å gjere det. Det er likevel det som er det fantastiske med demokratiet, at alle vi enkeltmenneske, med våre ulike evner, interesser og verdiar, stemmer og tek stilling. Og mitt og SVs syn er at alle menneske over 16 år i Noreg i dag er godt nok rusta og modne til å ta del i demokratiet vårt òg på nasjonalt nivå.

Presidenten: Ønsker representanten Solhjell å ta opp forslaget der SV er medforslagsstiller?

Bård Vegar Solhjell (SV) [13:34:06]: Ja, det var ein god idé.

Presidenten: Da har representanten Bård Vegar Solhjell tatt opp forslaget.

Knut Falk Qvigstad (MDG) [13:34:26]: Jeg vil starte med å takke regjeringen for at de i høst ga oss et bredere erfaringsgrunnlag for denne saken ved å prøve ut stemmerett for 16-åringer og 17-åringer i 20 norske kommuner. En reform der flere får lov til å stemme, er ett av flere mulige skritt på veien mot et samfunn der vårt demokratiske styresett blir sterkere, bredere og enda bedre forankret i folket. Og når spørsmålet om hvem stemmeretten skal gjelde, kommer opp, må vi huske at samfunnet ikke er statisk. Siden stemmerettsalderen sist ble senket, i 1978, har mye forandret seg i Norge. Av disse forandringene er det særlig to momenter det er verdt å vektlegge her.

For det første har norske ungdommer i dag vært lenger i utdanning når de fyller 16 år, enn for 30–40 år siden. Samfunnskunnskapen og demokratiforståelsen innarbeides tidligere enn før. Elevrådsarbeid, samfunnsfaglig undervisning – og i særstilling skolevalgene – bidrar til dette. Norske barn og unge er også jevnt over mer politisk aktive enn sin foreldregenerasjon på svært mange områder.

Det kan med rette påstås at disse utviklingstrekkene gjør 16-åringer og 17-åringer av i dag godt rustet til å forvalte en stemmerett. Andre hevder til min forbauselse at det er tvilsomt at 16-åringer er i stand til å overveie viktigheten av en valghandling. Det er et standpunkt som Miljøpartiet De Grønne er grunnleggende uenig i. Det som nemlig også har skjedd i Norge siden 1970-tallet, er at befolkningssammensetningen har endret seg radikalt. Vi lever stadig lenger. Det betyr at gjennomsnittsalderen blant dem som stemmer, blir høyere, og antallet pensjoner hver arbeidstaker skal finansiere over skatteseddelen, blir stadig flere.

Når den gjennomsnittlige alderen til dem som stemmer, øker, blir det viktig for politikerne å appellere til denne velgergruppen. Det er ganske enkel matematikk at den demokratiske balansen forskyves og endres når stemmerettsalderen i den ene enden av skalaen utvides, uten at det samme skjer i den andre enden. Det er et tankekors vi bør ha med oss inn i denne debatten, for vi risikerer med årene at den yngre andelen av befolkningen faktisk får redusert innflytelse over politikken og mindre kjøttvekt når stemmene telles. Dette skjer samtidig som behovet for de unges skatteevne og skattevilje bare blir større, når finansieringen av vår verdifulle velferdsstat blir stadig mer krevende. Dette gjør det enda viktigere å gi unge mennesker reell innflytelse og makt til å påvirke styresettet vårt.

Avslutningsvis må det bemerkes at det altså ikke er sånn at det å gi 16-åringer og 17-åringer stemmerett er et uvanlig grep. Østerrike har innført stemmerett fra og med fylte 16 år i alle valg. Skottland er i ferd med å gjøre det samme. Ved folkeavstemningen om løsrivelse fra Storbritannia fikk alle 16-åringer og 17-åringer stemme. Det kan for ordens skyld nevnes at valgdeltakelsen var høy, og som tidligere talere også har vært inne på, har vi sett det samme i prøveprosjektene i Norge, hvor 16-åringer og 17-åringer har fått lov til å stemme. Fra norske forsøk er det også en klar tendens at førstegangsvelgere på 16–17 år sprer seg ganske jevnt utover den politiske skalaen.

Det er åpenbart en viktig debatt vi har her i dag, og det bør være et tankekors for oss at hvis det ikke hadde vært stemmerett for 16-åringer i Østerrike under valget på mandag, kunne nok utfallet av presidentvalget blitt annerledes. Jeg har ikke undersøkt tallene ordentlig, men det er god grunn til å tro at da kunne høyrepopulisten Norbert Hofer vunnet, i stedet for De Grønnes Alexander Van der Bellen.

Summa summarum er det få gode grunner til ikke å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg og mange tungtveiende grunner for å gjøre det. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne dette forslaget.

Jette F. Christensen (A) [13:39:26]: Jeg tar ordet for å forklare hvorfor jeg er uenig med mitt eget parti i denne saken. Det er jeg fordi jeg mener Arbeiderpartiet tar feil. Det er en setning som jeg ikke hadde trodd jeg skulle si så veldig ofte fra denne talerstolen, og det kommer jeg sikkert ikke til å gjøre heller.

Jeg er for å utvide demokratiet. Jeg mener at hovedargumentet, som godt og grundig ble forklart av Gunvor Eldegard på denne talerstolen i stad, om at myndighetsalder og valgbarhetsalder skal følge stemmerettsalder, er et oppdiktet prinsipp, som jeg ikke klarer å se er viktigere enn alle de andre gode grunnene til å gi 16-åringer stemmerett i Norge.

Som Bård Vegar Solhjell så godt redegjorde for, har vi et helt annerledes skolesystem i dag enn da det ble bestemt at 18-åringer skulle ha stemmerett. Mitt standpunkt har jeg ikke tatt ut fra en modenhetsvurdering, men jeg har tatt det ut fra hvilket fundament og hvilke muligheter man blir gitt for å fatte en veloverveid beslutning. Jeg mener at man i dag, med dagens skolesystem, har et bedre utgangspunkt enn man hadde før, og jeg mener at dagens 16-åringer er i stand til å ta en opplyst, veloverveid beslutning ut fra innsikt i hvordan samfunnet fungerer.

Jeg må innrømme at jeg ikke vet hva samfunnsmessig modenhet er. Men at en vokser ut fra erfaring, og at dermed alder gjør at stemmen man avgir, er mer overveid jo eldre man blir, er jeg ikke enig i.

Den 5. november 2014 var det et intervju med en kvinne i Aftenposten, som sa at hun angret på hva hun hadde stemt ved valget. Den hadde overskriften: «Hadde jeg visst hva Frp sto for, ville jeg aldri i verden stemt på dem». Det er lett å bli forledet av retorikk og polemikk i valgkampens hete, men det å gå til partiprogrammet og finne ut hvor partiene står hen i de ulike sakene, gir informasjon til både 16-åringer, 18-åringer og 56-åringer i Norge. Derfor mener jeg at det er et oppdiktet argument å si at lang erfaring henger sammen med modenhet og at det derfor er slik at jo eldre man blir, jo mer har man tenkt på konsekvensene av hva man stemmer.

Jeg er for at en stat som gir seg selv rett til å dømme 16-åringer, bør gi dem mulighet til å påvirke hvem det er som vedtar lovene. Derfor vil jeg stemme for forslaget om å gi 16-åringer stemmerett i Norge.

Trine Skei Grande (V) [13:43:09]: Jeg må begynne med å beklage at jeg ikke rakk inn – det har ikke skjedd på 14 år – men all min livserfaring tilsa at representanten Lundteigen kom til å prate mye lenger i en grunnlovsdebatt. Det var derfor jeg ikke rakk det, og jeg beklager det.

Jeg syns dette er en ganske morsom debatt – i et historisk perspektiv. Jeg har vært med på den én gang hvert fjerde år de siste årene. Jeg husker da jeg diskuterte med Høyres Inge Lønning. Jeg tror vi begge to konkluderte med at ved alle stemmerettsutvidelsene i Stortinget kunne man som Høyre-representant eller som Venstre-representant egentlig ha holdt de samme innleggene de siste 150 årene.

Venstre har vært for alle utvidelsene. Vi står for alle utvidelsene, og vi mener at nå bør vi utvide igjen. Når begrepet «modenhet» kommer inn i en sånn debatt – et såpass lite akademisk fundert ord som «modenhet» – er det nok mange av dem som allerede i dag har stemmerett, som ligger veldig, veldig dårlig an hvis vi skal begynne med modenhetstesting. Da ser jeg for meg mange kommentarer i kommentarfelt som kan føre til inndragelse av stemmerett.

Det vi bør diskutere, er om man har en alder der man har en sjølstendighet overfor andre når det gjelder å klare å utøve sin stemmerett. Jette Christensen holdt et godt innlegg, og da mener jeg ikke at det var det at hun var uenig med Arbeiderpartiet som var det gode i innlegget, det var resten av argumentasjonen hun hadde: Man kan dømmes ut fra en lov, men man har ikke mulighet til å sette sammen den lovgivende forsamlingen som dømmer en ut fra de lovene. Og man kan velge gud, men man kan ikke velge stortingsrepresentant. Jeg mener at det skal være lettere å velge stortingsrepresentant enn å velge gud, men i dag er det lettere å velge gud enn å velge stortingsrepresentant. Som 16-åring kan man melde seg ut av den norske statskirken og melde seg inn i et annet trossamfunn. Jeg syns ikke at Vårherre skal være under en stortingsrepresentant i rang. Jeg syns at vi skal være sånn noenlunde like. (Munterhet i salen) – Det var en spøk, president.

Det vi ser nå, er at utdanningsnivået er dramatisk endret. Sjølstendigheten til enhver 16-åring er dramatisk mye større: De må ta store valg for framtida, som får store følger når det gjelder utdannelse.

Jeg har brukt følgende eksempel før, jeg skal gjøre det igjen: Jeg kommer fra Namdalen, og jeg prøvde å sjekke nettsidene til de videregående skolene i Namdalen. Sist man utvidet stemmeretten i Norge, var det 40–60 elever som tok videregående utdannelse i Namdalen. Da utvidet vi stemmeretten til å gjelde 18-åringer. Ifølge nettsidene til de videregående skolene i dalføret er det nå 1 350 som tar videregående skole i det samme dalføret. Det er et dramatisk løft i kunnskapsnivået. Jeg tror jo også at ungdommer som går ut av videregående i dag, kan mye mer enn vi som var russ i 1988. Så kunnskapsnivået blant dagens ungdommer er økt.

Dagens ungdommer er også de store forbrukerne av kommunale tjenester. Det er de som møter kommunen oftest, det er de som møter fritidstilbud, aktivitetstilbud – veldig mye av det som kommunen har. Likevel gir vi dem stemmerett på det tidspunktet da de flytter fra den kommunen der de egentlig skulle ha vært med og påvirket mer. Lokaldemokratikommisjonen var klinkende klar på akkurat disse funnene.

Så er det et aspekt som jeg syns glemmes altfor mye: Vi blir stadig eldre. I sum blir den gruppa som stemmer ved valg, stadig eldre. Den eldre generasjonen får mer og mer makt i samfunnet, enda vi vet at de store internasjonale utfordringene vi står overfor, må ses i et generasjonsperspektiv. Lell er det den eldste delen av befolkningen som stadig utgjør en større del av dem som har stemmerett. Det er faktisk en god grunn i seg sjøl til å utvide stemmeretten til å gjelde 16-åringer, for å få en mye større balanse når det gjelder dem i befolkninga som har stemmerett til å påvirke.

Så mener jeg også det er fundamentalt dette med retten til deltakelse. Og det rant meg i hu en historie da jeg hørte Tetzschner snakke, at man skal sitte på sin høye hest og vurdere modenhet og mulighet for å delta: Jeg har en kompis som var stemmeobservatør i et afrikansk land som gjennomførte sitt første demokratiske valg. Det hadde vært en lang debatt om hvordan man egentlig kunne ha frie valg i et land med stor analfabetisme. Hvordan kan man ha et opplyst valg der folk ikke kan lese et valgprogram? Han hadde kjempet veldig for at man faktisk kan ha demokratiske valg også i et land med stor analfabetisme. Så sto han utenfor valglokalet, og – forteller han meg – da kom det ut en gammel dame, som var veldig gammel ut fra standarden i den befolkningen. Hun hadde aldri før i sitt liv stemt, hun hadde ingen tenner i munnen, men hun kom ut med den svarte fingeren, som viste at hun hadde stemt – og tårene silte.

De demokratiske rettighetene er ikke noe man kan sette seg ned og velge modenhetsgrad for. De demokratiske rettighetene handler om individenes aktive deltakelse i et samfunn. Derfor skal vi alltid kjempe for å presse stemmerettsgrensen – for å få flest mulig aktive, for å få flest mulig til å delta. Det er ikke bare for en elite eller for dem som kan lese og skrive, at et nytt demokrati lages. Nei, det lages ut fra de grunnleggende drivkreftene i et demokrati, nemlig hver enkelt borgers deltakelse.

Derfor syns jeg at det nå er på tide at vi igjen diskuterer denne utvidelsen, at vi igjen får det til i Norge, for vi trenger et demokrati som er levende, og som utvikler seg. Og når det gjelder dagens 16- og 17-åringer: Man trenger ikke se på «Skam», Bård Vegar Solhjell, for å bli imponert over deres politiske aktivitet og oppvakthet. Jeg tror at denne saken er overmoden, og jeg håper intenst at Jette Christensen vinner i Arbeiderpartiets gruppe neste gang.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:50:56]: Ifølge forslagsstillerne ligger det to prinsipper bak ønsket om å senke stemmerettsalderen til 16 år.

Det ene er at 16-års stemmerett innebærer en utvidelse av det deltakende demokratiet. Det er et viktig prinsipp, fordi det betyr at flere får stemmerett, flere lærer seg å bruke stemmeretten tidlig, og flere kan avgi sin mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati.

Det andre er prinsippet om at den som er gammel nok til å ta voksne valg, også bør ha rett til å være med på å velge den lovgivende forsamling og dermed påvirke de samme lovene de plikter å følge.

Det er i hovedsak tre motargumenter som gjerne trekkes fram i debatten om 16-års stemmerett, og som også har vært framme i dag. Det første er dette med modenhet for 16-åringer. Det andre er spørsmålet om dette bidrar til økt valgdeltakelse, på bakgrunn av de forsøkene som er gjort. Det siste er at myndighetsalderen og valgbarhetsalderen er 18 år, og at disse to bør henge sammen med stemmerettsalderen.

Fra Kristelig Folkepartis side er ikke dette først og fremst en diskusjon om 16- og 17-åringer er modne nok – det tror vi mange kan være – og heller ikke et spørsmål om i hvilken grad dette påvirker valgdeltakelsen, men det gjelder det siste argumentet, som handler om felles myndighets- og stemmerettsalder på 18 år, slik som det også er formulert i vårt program.

Vi mener at myndighets- og stemmerettsalder bør være den samme, og vi støtter derfor heller ikke det forslaget som ligger på bordet her i dag. Så skal det sies at det historisk sett har vært forskjellig stemmeretts-, valgbarhets- og myndighetsalder, men det ble i sin tid foretatt et grep for å rydde opp. Da disse aldersgrensene ble samordnet, da de ble senket til dagens nivå, ble det begrunnet med et prinsipielt behov for nettopp denne samordningen. Samtidig løste denne samordningen en hel del inkonsekvenser, og det ble mer klarhet i reglene. Sammenhengen mellom å få ansvar og muligheten til å ta ansvar gjennom å bli myndig, er et godt prinsipp ut fra Kristelig Folkepartis synspunkter. Kristelig Folkeparti mener derfor at det er disse argumentene som fortsatt har vekt.

Når dette er sagt, må jeg understreke at vi er fullt ut overbevist om at mange av landets 16-åringer både er habile, godt kvalifiserte og absolutt i stand til å foreta valg i et organisert valg – både som 16- og 17-åringer. Jeg vil ikke utelukke, og derfor heller ikke avvise, at det i framtiden kan være riktig å vurdere denne saken på nytt. Men om 16-års aldersgrense skal vurderes i en ny sammenheng, mener vi da at den må vurderes inn i et bilde hvor en ser på den samme myndighetsalder og valgbarhetsalder. Så kan vi diskutere hvor langt dette ligger fram i tid, men jeg synes dette er et prinsipp som vi fortsatt bør holde på.

Så på tross av den positive utviklingen vi ser i samfunnet, hvor dagens 16-åringer besitter betydelig kompetanse, er ikke tiden inne, etter vår vurdering, for å senke stemmerettsalderen til 16 år. Vi foreslår derfor, i likhet med flertallet i komiteen, at forslaget ikke bifalles.

Michael Tetzschner (H) [13:54:54]: Mye av debatten har forløpt nokså forutsigelig, men det har også kommet et par paralleller som jeg med all respekt må si var nokså selsomme. Jeg tenker på den sammenligningen at man kan velge gud når man er under 18, men ikke stortingsrepresentant. Hvis jeg bare i all vennskapelighet kan si at det er kanskje to forskjellige valgkretser vi snakker om, og at når det gjelder den mer sekulære valgkretsen som vi arbeider i til daglig, er det også til syvende og sist snakk om at man gjennom en felles beslutning hvor vi deltar som aktive borgere, faktisk er med på å utøve makt, makt over andre, makt over veivalg, over lovgivning, selv om ikke alle valg avgjøres med så små marginer som i Østerrike.

Det bringer meg over til et annet ‒ jeg vil si selsomt ‒ argument som er brukt her. Fordi man har en antagelse om velgerbefolkningen i Østerrike i det uhyre spennende, nervepirrende valget de har hatt der ‒ begge kanslerkandidatene sto med 50,0 pst. på skjermen, og fintellingen var avgjørende ‒ er det allikevel et fullstendig prinsippløst argument at man vil ha inn en ny aldersgruppe fordi man har formodning om at de lar seg påvirke enten av det ene eller andre standpunktet. Det er dessverre i denne sammenheng når vi snakker om grunnlovsbestemmelse, et helt ubrukelig eller ‒ for å si det mer forsiktig ‒ et irrelevant argument når vi skal vurdere å skrive inn noe nytt i Grunnloven.

Jeg synes en gjenganger i dette er argumentet om at vi er så opplyste i dag, og skolen er blitt så mye bedre, og så mange tar videregående utdannelse. Når det gjelder gruppen man nå skal innrette valgordningen etter, vil det jo fange opp dem som har fullført godt og vel ungdomsskolen, så de har da angivelig store sjanser til å gå videre og bli enda klokere i videregående skole. Den fanges nettopp ikke opp av en 16-års grense, den fanges noe bedre opp av en 18-årsgrense ved valgene. Dessuten kan man jo også trekke inn den pussigheten at det samlede antallet undervisningstimer i den gamle syvårige skolen er på nivå med det man har i niårig skole.

Så er det annet forhold man ikke skal se helt bort fra når man hyller den moderne teoretiske opplæringen, at tidligere aldersklasser hadde ofte et nærmere forhold til arbeids- og yrkesliv, til verdiskapning. Så hvis man først begynner å kvalifisere og si at her er det nærmest en darwinistisk utvikling, og at det er et historiens hjul som gjør det helt nødvendig å senke stemmerettsalderen med tid og stunder, er det en meget svak argumentasjon, og den vil ikke holde.

Jeg er i hvert fall glad for at det er et så klart flertall bak innstillingen. Jeg forsømte meg i sted. Jeg inkluderte ikke Senterpartiet i det brede flertallet. Det er hermed gjort. Så fornuften råder ennå en stund. Vi kan leve svært godt med 18-års stemmerettsalder, fordi det er til syvende og sist en oppfatning av når man ut fra livets alminnelig erfaring er i stand til å overskue handlinger som får konsekvenser for andre. Det er ikke å sette seg på sin høye hest. Det er en jobb som den lovgivende forsamling må ta på seg. Det er derfor vi har disse diskusjonene.

Karin Andersen (SV) [13:59:24]: Jeg vil slutte meg til innleggene fra Solhjell og Jette Christensen og si at stemmerett er en av de helt grunnleggende menneskerettigheter i et demokrati, og det er begrensninger i stemmeretten som må begrunnes – ikke utvidelser, men begrensninger: Hvem er det som ikke skal ha stemmerett i et demokrati? Det må gis sterke og gode begrunnelser for hvem som ikke skal ha det. Historien har vist at det har endret seg over tid. Det er mulig at argumentene er litt mer dempet nå, men jeg synes å minnes at andre utvidelser av stemmeretten også har møtt motargumenter som «modenhet», «tiden er ikke inne» – alle de samme motargumentene som vi hører nå. Men jeg synes jeg hører lite helt prinsipielle argumenter for de begrensninger som i dag stenger 16-åringer ute fra å ha alminnelig stemmerett i Norge.

Det er slik – i hvert fall mener SV det – at stor deltakelse i valg og mulighet til å delta i demokratiske valg er et demokratisk gode og bra for demokratiet. Dess flere som kan delta, dess bedre er det. Derfor mener vi at det å utvide stemmerettsalderen til 16 år gir stemmerett til en gruppe som er fullt i stand til å delta i demokratiet på linje med andre mennesker som i dag har stemmerett i Norge.

Det er ingen opptaksprøve for å ha stemmerett i Norge. Vi kan snakke om utdanning og at unge i dag er modne – det er jeg enig i – men det kreves ikke utdanning for å ha stemmerett i Norge, ikke fra noen annen aldersgruppe kreves det det. Det kreves ikke at du kan lese og skrive heller. Det kreves bare at du er over 18 år. Innskrenkingen i stemmeretten for dem som er over 18 år, har også blitt svært mye strammet inn, og endres også for hvem som blir nektet å avgi stemme ved valgting. Jeg mener det er veldig prinsipielt viktig og riktig at man ikke legger utdanning til grunn for stemmerett.

Vil det å utvide stemmeretten til 16 år skade noen eller noe? Jeg har tenkt veldig på det. Hva skulle bli skadet? Hvis man avlegger en stemme og man i ettertid angrer, kan jo det være en lei opplevelse, men jeg tror det har skjedd mange, også voksne. At unge får innflytelse på hvem som blir valgt, skulle det skade noen? Jeg er ikke i stand til å forstå at det skulle skade noen. De er jo sjøl i en situasjon hvor de er ansvarlige for sine handlinger gjennom straffeloven, f.eks., og derfor mener jeg at det er helt rimelig at en gruppe som sjøl må svare for sine handlinger under straffeloven, kan velge de representantene som skal vedta lovene de skal straffes etter. Det mener jeg er et godt prinsipp.

Så har det vært referert en del til de forsøkene som er gjort med 16 åringers stemmerett i kommunene, og resultatene av dem. Det har jeg lest med stor forundring de siste åra, for der har man hatt en følgeforskning, men på tross av at 16-åringene deltok i større grad i valg enn de som var over 18 år, syntes man ikke det var et viktig og godt resultat. Jeg synes det var et veldig viktig og godt resultat at de gjorde det, for gruppen som er over 18 år, og de yngste, deltar mindre i valg enn andre,. Derfor kunne det være av interesse at 16-åringer fikk stemmerett og man fanger dem opp i en periode da de er politisk interessert, som kanskje fører til at man senere i livet også deltar mer i valg.

Man undersøkte også om de ble mer interessert i politikk eller i politiske partier, og den sammenhengen fant man ikke. Så tenker jeg: Hvem andre som har stemmerett, krever man det av? Ingen, så vidt jeg vet, krever man skal bli mer interessert i politikk eller politiske partier for å ha stemmerett. Det er altså ikke noe argument som brukes på noen annen gruppe.

Så hørte jeg også at en fra Fremskrittspartiet var oppe her og var litt skeptisk til at noen gikk til valg enten det var til Stortinget eller kommunestyre, går jeg ut fra, ut fra ideologisk overbevisning, hvis jeg ikke misforsto innlegget. Det synes jeg også var et meget pussig argument i så fall. Ideologi handler jo om verdier. Ideologi handler om den viktigste basisen for de politiske partiene. Så er det noen pragmatiske valg, men jeg regner nå med at de fleste av oss har en ideologi og en verdibasis som er grunnlaget for hvorfor vi stiller til valg til Stortinget for de ulike partiene. Det er mulig det er noen som stiller til valg for en vegstubb eller bompengefinansiering, jeg vet ikke hva, men det er i hvert fall ikke noe – for å si det sånn – dårligere grunnlag å stille til valg eller å stemme på noen fordi man f.eks. ønsker å løse klimaproblemene eller man ønsker en mer rettferdig fordeling, eller at man skal prioritere barnevernet foran vegutbygging, f.eks. Det er ideologiske valg som tas i politikken, og hvis ungdom er mer ideologiske, altså mer sånn at de faktisk har tenkt å gjøre det de sier de vil, og ikke si én ting og gjøre noe annet, som voksne politikere har en lei tendens til å legge seg til etter hvert, så er jeg glad for det. Jeg tror politikken trenger at det er mer samsvar mellom verdier og ideologi og de som velges inn, og at man velger noen som er sterke på det, og at man også følger opp det i politikken, for det tror jeg disse 16-åringene gjør. I hvert fall er de veldig aktive i min omgangskrets til å passe på at vi faktisk gjør det vi har sagt vi skal gjøre.

Det er synd at man ikke velger å ta det skrittet nå å utvide stemmeretten til de som er 16 år. Det er veldig mange aktive ungdommer i denne aldersgruppen, de har mange gode organisasjoner i Norge de kan aktivisere seg i, men det å stemme ved valg er også et svært viktig valg.

Jeg er også enig i mye av det som representanten Skei Grande var oppe og sa. Jeg mener også at en 16-åring bør få velge sin stortingsrepresentant, og så vidt jeg vet, kan du velge sjøl om du vil stå tilsluttet et kirkesamfunn når du er 12 år og ikke 16 år i Norge, og det er bra. Disse spørsmålene, enten de handler om religion eller de handler om hvordan man mener samfunnet skal være og hvordan framtida skal bli, er viktige.

Til slutt til det temaet som Skei Grande var innom, nemlig alderssammensetningen, altså at alderspyramiden blir mindre en pyramide og mer en søyle etter hvert. Min generasjon og din også, president, for jeg tror vi er omtrent jevngamle, og oss er det mange av, blir pensjonister, og vi lever lenge, så den generasjonen framover nå som nærmer seg pensjonsalderen, blir veldig stor, og ungdomsgenerasjonen er mindre. Derfor er det også en grunn til å sikre at de som er unge, får innflytelse på politikken framover, for de skal leve i den framtida framover. Det er kjempeviktige saker som avgjøres av nasjonale parlamenter når det gjelder viktige framtidsvalg, når det f.eks. gjelder klima og miljø, og det bør ungdom få lov til å være med og ha større innflytelse på enn det de har i dag, for de skal leve med konsekvensen av de beslutningene vi gjør nå, og da haster det med det mer enn det jeg liker å tenke på i hvert fall, og det å kunne gi ungdom sterkere innflytelse mener jeg er rett og rimelig i en situasjon der framtida er avhengig av at man tar hensyn til de generasjonene som kommer etter oss.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.