Presidenten: Til denne saken er det
i dag kommet inn et brev fra olje- og energiministeren, og brevet
er publisert på salappen og lagt ut her i salen.
Presidenten har forstått det slik at man er
innstilt på å begrense denne debatten og vil da ordne debatten slik: ett
innlegg på 3 minutter til hver partigruppe og ett innlegg på 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Det vil ikke bli gitt anledning til replikker.
Espen Barth Eide (A) []: I Norge vil vi trenge mer
ren energi i årene som kommer. I løpet av få tiår må vi erstatte
den halvparten av vårt samlede energiforbruk som fortsatt er fossil,
med fornybare kilder. Dette vil kreve et godt samspill mellom vannkraft, vindkraft,
nettutbygging og energieffektivisering.
Vindkraft vil være en integrert del av denne
helheten. Nettopp derfor er det viktig at vi søker størst mulig aksept
hos dem som berøres av utbyggingen.
Jeg vil bruke anledningen til å ønske velkommen den
meldingen statsrådene Bru og Rotevatn la fram i dag. Den foreslår
flere, etter vårt syn helt nødvendige, innstramminger i konsesjonsregimet,
endringer Arbeiderpartiet lenge har gått inn for. Vi ser fram til
en god prosess om denne meldingen til høsten.
Flere steder er det i dag et høyt konfliktnivå
rundt konkrete vindkraftprosjekter. Det er viktig at vi har grundige
og gode konsesjonsprosesser i slike saker, og at tilliten til myndighetenes
behandling forblir høy.
Vi har et kompetent, ryddig og profesjonelt
embetsverk i Norge. Fra vår side legger vi til grunn at myndighetene
alltid bestreber seg på at konsesjonsprosessene går riktig for seg,
og at all relevant kunnskap hensyntas.
Det forslaget Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og de tre regjeringspartiene har lagt fram, skal derfor forstås
som et ønske om å understreke dette prinsippet, ikke som et uttrykk
for manglende tillit til at dette er tilfellet i dag.
Det kan nemlig, i dagens noe opphetede situasjon, være
klokt å forsikre seg en ekstra gang om at alle beslutninger er tatt
på riktig grunnlag. Om man da likevel skulle finne at det faktisk
foreligger forhold i en konsesjon som er i strid med lovgivningens
krav, skal forvaltningen naturligvis stanse vedtaket.
Fra Arbeiderpartiets side mener at vi at dette
forslaget er både bedre og mer presist enn det opprinnelige hasteforslaget
fra SV. På denne måten unngår vi å utløse helt unødvendige forsinkelser
selv i prosjekter der det ikke kan reises berettiget tvil om mangler
i beslutningsgrunnlaget.
Flertallet ber samtidig regjeringen om å avstå
fra å legge fram nye konsesjonssøknader for vindkraft før Stortinget
har behandlet den meldingen som kom i dag. Jeg tror det motsatte
hadde vært lite klokt, da en ny konsesjon, gitt etter gammelt regime,
men etter at det var klargjort at konsesjonsregimet skulle strammes
inn, ville ha begrenset legitimitet, selv om det hadde vært lovlig.
Flertallet ber også regjeringen avstå fra å
gi forlenget frist for idriftsettelse av nye vindkraftverk etter
gjeldende regelverk utover den 31. desember 2021.
Det er mitt håp at det vedtaket vi nå fatter,
samme dag som regjeringen varsler viktige innstramminger i konsesjonsregimet,
vil bidra til å redusere konfliktnivået i dette viktige, men akk
så omstridte spørsmålet.
Med dette vil jeg ta opp de forslagene som
Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Representanten Espen Barth
Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.
Stefan Heggelund (H) []: Vindkraftdebatten er en
debatt som engasjerer mange. Regjeringen har i dag lagt fram en
stortingsmelding om konsesjonsbehandling for vindkraft på land.
I den meldingen foreslår olje- og energiministeren en historisk
innstramming av konsesjonssystemet. I meldingen ligger det en rekke forslag
til tiltak, bl.a. skjerpede tidsfrister, tidlig avslag, maks høyde
på turbiner og mer innflytelse til kommuner, fylkeskommuner og lokalsamfunn.
Dette gjør vi fordi vi ser at det er et behov
for å justere kursen. Det er nå et høyt konfliktnivå, og mange er frustrert.
Det er mange som er bekymret for vindkraftutbygging. Vår oppgave
nå er først og fremst å lage en politikk for framtiden, og det har
regjeringen gjort med stortingsmeldingen som ble lagt fram i dag.
Jeg er også glad for den brede enigheten som
vi har kommet fram til i Stortinget. Vi mener at det er riktig å foreta
en vurdering av de konsesjonene som er gitt for vindkraft på land,
for å se til at de er tildelt i henhold til gjeldende lovverk. Når
vi stemmer for disse forslagene, når vi er en del av denne enigheten,
er det fordi vi håper det kan bidra til å dempe de konfliktene vi
nå ser. Jeg har tillit til at regjeringen vil følge opp disse vedtakene
på en god måte, og vi imøteser regjeringens vurderinger når de er
klare.
Vi hørte at representanten Barth Eide tok opp
disse forslagene. Jeg synes de er så gode forslag at jeg tar dem opp,
jeg også!
Presidenten: Da skal presidenten bekrefte
at også representanten Heggelund har lyst til å ta opp disse forslagene,
som altså allerede er tatt opp!
Jon Georg Dale (FrP) []: Det er godt at vi i dag
har fått etablert eit fleirtal for det felles forslaget som i dag
er lagt på bordet. Det kjem etter vedvarande strid gjennom heile
våren knytt til fleire vindkraftprosjekt med for dårleg lokalpolitisk
forankring. Difor er det også bra at regjeringa i dag har lagt fram
ei vindkraftmelding, som Framstegspartiet tok initiativ til då vi
var ein del av regjeringa.
Eg meiner likevel at dette er ei viktig markering.
I eit representantforslag tidlegare denne våren føreslo også Framstegspartiet
hastebehandling av eit forslag som skulle gje stans i prosjekt fram
til domstolane hadde fått prøvd dei sakene som var klaga inn der.
Det fann Stortinget ikkje å kunne slutte seg til. Difor er eg takknemleg for
at SV i dag har fremja eit forslag som gjer at vi får realitetsbehandle
dette.
I min eigen heimregion har vi sett demonstrasjonane
på Haramsøya lenge. Det er eit klart uttrykk for ein situasjon som
lokalbefolkninga ikkje toler, og som gjer at vi ikkje sikrar føreseielegheit
for dei kommunane som er involverte i denne typen prosjekt, og det
undergrev den føreseielegheita som næringsaktørane over tid er avhengige
av. Difor er eg glad for at vi i dag bidreg til at vi skal gå gjennom
alle gjevne vindkraftkonsesjonane på nytt og sørgje for at dersom
det er gjort vedtak i strid med både energilovgjevinga og forvaltningslovgjevinga, skal
prosjekta stoppast. Det er ei viktig markering frå Stortinget om
at ein har høyrt dei tydelege signala ein har fått mange plassar
i landet.
Avslutningsvis vil eg gje ei stemmeforklaring.
Eg har sett at Miljøpartiet Dei Grøne også har fremja forslag i dag,
forslag som vi på mange måtar deler intensjonen i. Likevel meiner
eg at med dei klare formuleringane som i dag ligg frå regjeringspartia,
Arbeiderpartiet og Framstegspartiet, er det vareteke. For å vere
sikker på det ber eg statsråden i sitt innlegg kort kommentere konkret om
også vurderinga knytt til konsesjonane på Haramsøya vil verte gjennomført,
og gitt det kjem vi til å stemme mot det forslaget frå Miljøpartiet
Dei Grøne og med fleirtalet. Då ser vi det slik at det er vareteke.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Vindkraft engasjerer
og provoserer. Mange føler seg overkjørt. Det er en uro som vi som
folkevalgte må ta på alvor.
Mange steder pekes det på at forutsetningene
for vindkraftprosjektene endres fra konsesjon blir gitt, og fram
til bygging og iverksettelse skjer.
I dag hastebehandler vi et forslag fra SV som
ble fremmet i går. Det betyr at forslaget ikke er vurdert i komité,
det er ikke grundig behandlet i partigruppene, og det kan ha konsekvenser
vi i dag ikke ser rekkevidden av. Det er også grunnen til at Senterpartiet
var noe skeptisk til forslaget, selv om vi støtter intensjonen,
nemlig å sikre at konsesjoner som er gitt, benyttes i tråd med de
konsesjonsvilkårene som ble satt da disse ble gitt.
Samtidig skal vi som storting sørge for forutsigbarhet
for dem som innehar konsesjonene. Det kan være greit å friske opp
manns minne, eller hukommelsen, for manns minne er kort – i Trøgstad
sier vi at det tilsvarer omtrent avstanden mellom fartsdumpene i
Kirkeveien. Da er det grunn til å spørre: Er det noen som husker
debatten om de mobile gasskraftverkene for ti år siden? Dagens vindkraftdebatt
oppsto ikke i et vakuum. Den kan føres tilbake til det som var en
svært alvorlig kraftsituasjon i deler av landet. At vi ikke er i
samme posisjon nå, skal vi være glad for, men utbygging av vindkraft
på land var altså et svar på reelle problemer med å skaffe en del
norske innbyggere strøm.
Dagens situasjon er endret. Det er i større
grad forpliktelsene knyttet til nasjonale klimamål og behovet for
økt grønn kraftproduksjon som begrunner behovet. Senterpartiet er
glad for at vi i dag, sammen med regjeringspartiene, Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet, kan besvare kravet om en gjennomgang av konsesjoner, slik
at fortvilte innbyggere rundt i landet kan føle at de blir tatt
på alvor, samtidig som vi opprettholder et skille mellom juss og
politikk, utøvende og lovgivende makt, slik jeg mener dagens flertallsforslag
gjør.
At stortingsflertallet også slår fast at det
ikke skal behandles nye konsesjoner før Stortinget har vedtatt et nytt
konsesjonssystem, er bra, og Senterpartiet har også en positiv inngang
til de signalene som i dag ble gitt i den nye stortingsmeldingen
om konsesjoner. Vi trenger nemlig et konsesjonssystem som demper
konflikter, og som gir forutsigbarhet både for dem som får konsesjon, og
– ikke minst – for dem som skal leve med vindmøller i sitt lokalmiljø.
Senterpartiet vil framover jobbe for å sikre
at lokal medvirkning og beslutningsmyndighet får en sterkere posisjon
i konsesjonsbehandlingen, og det vil stå sentralt i vår argumentasjon
i debatten framover.
Lars Haltbrekken (SV) []: Halvparten av vårt energiforbruk
er fossilt. Vi trenger mer fornybar energi for å løse klimakrisen,
men vi må sørge for at utbyggingene ikke skader verdifull natur.
Tap av natur er en like alvorlig trussel mot klodens framtid som
klimakrisen.
Den siste tiden har vi sett store konflikter
rundt vindkraftutbygging. Vi må lytte til de protestene som har
kommet, for sammen å kunne gå videre og bekjempe både tapet av natur
og den akselererende klimakrisen.
Ved større utbygginger i naturen skal det gjennomføres
utredninger om naturverdiene i området. Det har dessverre flere
ganger vist seg at dette ikke har vært gjort grundig nok av kraftutbyggere.
Et eksempel er striden om utbygging av Øystesevassdraget i Hordaland.
En av hovedårsakene til at Øystesevassdraget til slutt ble vernet,
var at naturvernorganisasjonene gjennomførte egne biologiske undersøkelser
som avdekket flere truede arter og viktige naturtyper av høy verdi
enn det utbyggernes utredninger viste.
Vi må ta lokalmiljøenes protester mot vindkraft
på alvor. Derfor er det nødvendig at regjeringen går gjennom konsesjonene
på vindkraftområdet som er gitt. Der konsesjon er gitt på mangelfullt
eller feil grunnlag, må utbyggingen stanses, som i saken om utbyggingen
av vindkraftverket på Andmyran i Nordland, hvor olje- og energiministeren
stoppet utbyggingen på grunn av økt kunnskap om verdien av myr.
Så har vi registrert at noen mener det skaper
usikkerhet når vi fremmer forslag om en «time out» for å sikre oss
mot irreversible inngrep som kan vise seg å være vedtatt på uriktig
eller mangelfullt grunnlag. Men da må jeg minne om energiloven § 10-3.
Der åpnes det for at man kan trekke konsesjoner som er gitt på grunnlag
av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig
betydning.
Vi kommer i dag til å stemme subsidiært for
flertallsforslagene. Regjeringen må nå gå i gang og sjekke alle konsesjoner
for vindkraft som er gitt, som f.eks. Haramsøya. Dette er viktige
krav som flere organisasjoner har krevd, deriblant Naturvernforbundet.
Jeg er glad for at det nå får sterk støtte i Stortinget, selv om
vårt forslag kunne ha gjort dette enda bedre og enda sterkere.
Jeg tar med det opp de forslag som SV har fremmet
i denne saken.
Presidenten: Representanten Lars Haltbrekken
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Å gjøre
det bedre er alltid mulig. Det må vi også gjøre når det gjelder
konsesjonsregimet for vindkraft. Det er bl.a. årsaken til at regjeringa
i dag ved olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren
har lagt fram en stortingsmelding som bl.a. inneholder de innstrammingene
som representanten Haltbrekken etterlyste nå – bedre naturkartlegginger
bl.a. Vi har sett det er en del rødlistearter som har gått under
radaren ved naturkartlegginger, som vi finner i ettertid når disse
ettergås.
Det er flere grunner til at vi må forbedre
konsesjonsregimet. Vi ser alle de protestene som pågår i dag. De
har ikke bare med natur å gjøre, de har også med en frustrasjon
å gjøre, over en type overkjøring. Det er et demokrati som ikke
er helt i funksjon. Det må vi bidra til at det blir. Derfor sier
også denne meldinga i dag at fylkene må ta et større ansvar for
arealplanlegging og energiplanlegging i egen region.
Vi ser at i en del fylker har det vært stor
utbygging. I andre fylker har det vært tilnærmet ingen utbygging.
Vi må fordele byrdene bedre.
Vi må også ta et blikk bakover. Vindkraftutbygging er
et nokså nytt fenomen i Norge, og det er gitt 93 konsesjoner siden
den første i 1999. Det er også et faktum at 50 av disse konsesjonene,
mer enn halvparten, ble gitt under Stoltenberg II-regjeringa i perioden
2006–2013. Cirka 40 er blitt gitt under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa.
Siden Venstre gikk inn i regjeringa, har det blitt gitt tre konsesjoner.
Det jeg vil si, er at her må vi alle ta et ansvar for nettopp å
gjøre det bedre, og selvfølgelig ta et skritt tilbake for å se om
det er noe vi kan rette opp. Men vi er også en rettsstat, og når
Stortinget har gitt lover, er det krevende å trekke tilbake gitte
konsesjoner. Det skal mye til for å gjøre det.
For Venstres del er fornybar energi viktig,
men det er først og fremst vannkraft som gjør at Norge er fornybarnasjonen
i Europa. Vi må utnytte alle de kildene vi har. Vi er heldig stilt
i Norge – det gjelder vannkraft, det gjelder bioenergi, det gjelder
termisk energi, det gjelder solenergi, og det gjelder også vindkraft.
Vi må balansere dette de neste årene. Vi har bygd ut mye fornybar
energi nå, og vi blir flinkere til å utnytte den energien vi har.
Punkt to i det vi legger fram her i dag, om
at gjeldende konsesjoner ikke skal få utsettelse utover 31. desember
2021, er veldig viktig og vil kanskje være det viktigste signalet.
Hvis man ikke har begynt å bygge i dag, er det veldig liten sjanse
for at man faktisk får realisert det vindkraftverket.
Tore Storehaug (KrF) []: Eg vil begynne med å seie
at det er veldig bra at det er ei så pass brei samling når både
regjeringspartia, Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Senterpartiet
leverer forslag i lag her. Eg vil takke dei som har bidrege med
konstruktive innspel, slik at ein klarer å få desse forslaga på
bordet.
Sidan Kristeleg Folkeparti er inne i forslaga,
er det kanskje ikkje overraskande at vi støttar dei, men eg synest
likevel det er verdt å understreke at alle forslaga handlar om å
få ein god gjennomgang for å sikre at dei konsesjonane som er gjevne,
er gjevne på ein god måte, og at det er ei tydeleg avgrensing av
moglegheita til å få forlengje fristen. Det er forslag som Kristeleg
Folkeparti støttar.
Til liks med føregåande talar synest eg det
er verdt å understreke at dette handlar om å understreke prinsippet
framfor å gje uttrykk for manglande tillit til at dette ikkje har
vore tilfellet i dag. I tillegg til det meiner eg det er greitt
å gje kred til statsråden for å ha levert fort på eit svarbrev til
Stortinget, slik at vi har ein substans og ei utgreiing av dei forslaga
som ligg på bordet i dag, når vi trass alt er her og skal hastebehandle
eit slikt vidtgåande forslag. Det brevet handlar om og tydeleggjer
i stor grad den innramminga som Stortinget faktisk også har, når
vi har laga lover som energilova og forvaltningslova, som desse
konsesjonane blir styrte ut frå. Eg meiner det er viktig at den
innramminga ligg tydeleg i dei forslaga som fleirtalet no går inn
for.
I tillegg til det vil eg avslutte med å seie
at eg merkar meg at statsråden og regjeringa har fått lagt fram
ei ny stortingsmelding om dette, med mange grep som er etterlengta
og gode. Det er alltid slik at betre er mogleg, og når det handlar
om å sikre betre lokal forankring, regional planlegging, tydelegare
avgrensing i konsesjonsprosessar og større vekting av naturverdiar
og anna, er det bra, og det er eit godt grunnlag for Stortinget
sine vidare diskusjonar om vindkraft. Då håpar eg også at det breie fleirtalet
som er her i dag, kan finne gode løysingar som sørgjer for eit betre
regelverk rundt konsesjonssøknadene i tida framover. Betre er alltid
mogleg.
Une Bastholm (MDG) []: Først: Takk til SV for forslaget
og til alle partier for å stemme for hastebehandling, som gjorde
at sesjonens siste debatt handler om klima og natur, som jo er helt
riktig.
Jeg har, som mange, mottatt mange e-poster
om Haramsøya-utbyggingen de siste dagene. De Grønne står skulder
til skulder med demonstrantene lokalt og nasjonalt, og vi krever
i dag at regjeringen stanser prosjektet. Vindmøllene på Haramsøya
kan ødelegge leveområder for fugl og skyve rødlistede arter mot
utryddelse. Det er en grunn til at det ligger et naturreservat like
ved der vindmøllene skal settes opp.
Vi er klar over at forslaget kan føre til erstatningskrav,
men det er en pris vi mener vi må være villige til å betale, når
myndighetene har sviktet i å beskytte lokalbefolkningens interesser
og viktige naturverdier før konsesjonene er gitt.
I altfor mange år har norske politikere tatt
for lett på naturødeleggelser. Derfor har vi mange leie saker nå hvor
det er gitt konsesjoner til vindkraft i områder med urørt natur,
samisk reindrift og viktige friluftsområder. Derfor har vi også
nå stor motstand, med god grunn noen steder, mot en næring som i
utgangspunktet er på naturen og klimaets side.
La det være sagt: Hvis regjeringspartiene kan
bekrefte at forslaget deres vil innebære at Haramsøya-prosjektet
stoppes, kan jeg vurdere å trekke mitt forslag, for da har jeg oppnådd
det jeg ønsker.
I tillegg til forslaget om Haramsøya spesifikt
foreslår De Grønne å trekke tilbake vindkraftkonsesjoner som ødelegger
viktige naturverdier, konsesjoner der berørte kommuner går mot prosjektet,
og konsesjoner i konflikt med urfolks rettigheter. Hvis vårt forslag
skulle falle, stemmer vi for flertallsforslagene. Vi støtter også
SVs forslag i dag. Vi kan imidlertid ikke stemme for Rødts forslag
om å stille alle gitte konsesjoner i bero, rett og slett fordi vi
ikke er imot vindkraft i seg selv.
Jeg er glad for at regjeringen har lagt fram
en stortingsmelding om vindkraft på land. Det trengs en helhetlig
plan for hvor og hvordan vindkraftutbygging skal foregå. Det nye
konsesjonssystemet må legge langt mer vekt på hensyn til inngrepsfri
natur, lokal involvering og urfolks rettigheter enn dagens.
Det er mulig å bygge ut noe vindkraft på land
samtidig som man ivaretar disse hensynene, men da kan ikke maksimal
produksjon og lønnsomhet være de styrende parametrene. Vindkraftutbyggingen
på land i Norge bør forbeholdes områder med eksisterende inngrep
og infrastruktur.
Med dette tar jeg også opp Miljøpartiet De
Grønnes forslag.
Presidenten: Representanten Une Bastholm
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt er det første partiet
i Norge som går mot alle nye vindkraftanlegg på land – ikke fordi
vi er klimafornektere, men fordi vi vet at vi ikke redder klimaet
ved å ødelegge naturen, og fordi det fins alternativer. Vi kan for
det første modernisere og ruste opp vannkraften vår. Vi kan for
det andre energieffektivisere byggene våre. Norske bygg bruker rundt
80 TWh i året, og vi kan altså halvere energibruken i byggene på
30 år. Og for det tredje kan vi la være å bygge flere eksportkabler
for strøm.
Mange av vindkraftverkene som bygges nå, fikk konsesjon
for mange år siden. Det var mildt sagt en mangelfull naturkartlegging
i mange av disse sakene. NVE har tidligere ettergått naturkartleggingen
for småkraftverk og vist til at det var grove feil i 14 av 20 kartlegginger.
Utbyggerne har jo alt å tjene på å bruke kartleggere som gjør jobben
raskt – og gjerne litt dårlig. Da finner de jo ingen arter det må
tas hensyn til. Dette må endres.
Det er nå store protester mot vindkraftverkene
som bygges. Folk føler seg overkjørt. De har ikke blitt hørt i prosessen.
Rødts forslag er derfor at alle konsesjonsgitte vindkraftverk skal
stilles i bero inntil Stortinget har behandlet et nytt konsesjonssystem
for vindkraft på land. Det foreslo vi i Stortinget i oktober 2019.
Da var det dessverre bare Miljøpartiet De Grønne som støttet forslaget vårt.
Jeg håper andre partier har lært litt mer siden den gang og støtter
forslaget vårt i salen i dag.
Et nytt system må ta hensyn til både lokalt
folkestyre og naturen. Vi må få slutt på at hele lokalsamfunn blir overkjørt
av vindkraftkapitalen, støttet av statsmakten. Vi må også sikre
at utbygging følger plan- og bygningsloven, at konsesjonene gis
med en stram tidsfrist for igangsettelse, og at naturkartleggingen
gjøres av offentlige institusjoner som Statens naturoppsyn eller
NINA, ikke av selskaper som har en litt mer tilfeldig kartlegging
av naturmangfoldet. I tillegg må også reindriftens behov møtes av
utbygger og avklares i konsesjonsprosessen, og all konsesjonsbehandling
i samiske områder må utsettes til Samerettsutvalget har avklart
rettssituasjonen rundt land og vann.
Vi redder ikke klimaet ved å bygge monstermaster
i norsk natur for å sende kraften og profitten ut av landet. Vi
må tvert imot ivareta naturen som vi har, for å stå bedre rustet
mot klimaendringene.
Med det som bakgrunn tar jeg opp Rødts forslag
i saken.
Presidenten: Representanten Bjørnar
Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Tina Bru []: Stortinget har i dag fått oversendt
en stortingsmelding med historiske innstramminger og forbedringer
i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Lokal og regional
forankring skal forbedres, og det skal tas mer hensyn til natur,
miljø og naboer. Tidsløpet på prosessen skal skjerpes inn, og det
skal bli langt færre endringer i utbyggingene. Jeg ser frem til
behandlingen av denne meldingen i Stortinget.
Som olje- og energiminister har jeg et viktig
ansvar for å gjennomføre også vedtak som er gjort av tidligere statsråder,
og sørge for at forvaltningen følger opp vedtak, herunder gitte
konsesjoner for vindkraft. Det er en oppgave jeg tar på stort alvor.
Konsesjoner til bygging og drift av vindkraftverk
er basert på de krav som følger av energiloven og de forvaltningsrettslige
rammer for saksbehandlingen. Energimyndighetenes saksbehandling
følger gjeldende saksbehandlingsregler og relevant lovverk, bl.a.
naturmangfoldloven og reglene om konsekvensutredninger i plan- og
bygningsloven. Konsekvensutredninger og søknader varsles og informeres
det om. Høringer foretas på flere stadier under saksbehandlingen,
og NVEs konsesjonsvedtak kan påklages til departementet.
Konsesjonen gir utbyggeren en rettighet og
en forutsigbarhet for at konsesjonen står ved lag dersom alle vilkår
og pålegg følges opp. Skal det gripes inn i en slik rettighet, krever
dette hjemmel i lov. Det er en høy terskel for omgjøring eller tilbaketrekking
av konsesjoner. I vurderingene må hensynet til konsekvenser dette
kan få for konsesjonæren og andre som har innrettet seg etter vedtaket,
også tillegges vekt.
Forvaltningsretten gir ikke hjemmel for omgjøring kun
basert på at noe – som i forslaget som ligger her i dag – kan være
gitt på feil eller mangelfullt grunnlag. Stans i iverksettelsen
av et vedtak som er fattet, krever dessuten særlig hjemmel. En generell
stans i prosjekter uten at forvaltningen gjør en grundig individuell
vurdering i det enkelte tilfelle, vil øke risikoen for at staten
sitter igjen med et erstatningsansvar. Tilsvarende vil gjelde dersom forvaltningen
basert på representantforslaget skulle fatte ulovlige vedtak om
omgjøring. Det må da påregnes rettsprosesser om statlig erstatningsansvar
som vil være svært ressurskrevende, både for domstolene og for forvaltningen.
Så til forslaget som ligger an til å bli vedtatt
her i dag. Jeg har ikke grunnlag nå for å mene at det skulle foreligge
feil eller mangler i gitte vindkraftkonsesjoner som skulle gi det
rettslige grunnlaget som må til for at vedtak derfor må stanses.
Men som forslaget her sier, skal vi vurdere behandlingen av gitte
konsesjoner. Det skal vi gjøre, og siden det har blitt spesifikt
etterlyst her i dag, kan jeg si at det også vil gjelde Haram.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå voteringskapittel
Sakene nr. 6–21 vil bli behandlet under ett.