Stortinget - Møte torsdag den 10. februar 2022

Dato: 10.02.2022
President: Svein Harberg
Dokument: (Innst. 126 S (2021–2022), jf. Dokument 3:1 (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [11:36:55]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 126 S (2021–2022), jf. Dokument 3:1 (2021–2022))

Talarar

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne rapporten gir oss mulighet til å sjekke at tidligere revisjoner, og det som vi har påpekt i stortingsbehandlingen av dem, faktisk er blitt fulgt opp av regjeringen.

Denne gangen har Riksrevisjonen rapportert på oppfølgingen av elleve saker. Syv av dem avsluttes. Det er godt nytt. På denne måten kan vi se at det som Riksrevisjonen gjør, og som vi melder fra om og vedtar i denne salen, faktisk følges opp og resulterer i konkrete forbedringer.

Det er fire saker Riksrevisjonen har sagt at de vil følge videre. Dette er viktige saker, med stor betydning for folk i Norge. For det første gjelder det oppfølging av rapporten om barnefattigdom. Riksrevisjonen viser til at det er gjort mange gode tiltak på dette feltet de seneste årene. For eksempel er det mer enn en dobling i tilskuddsmidler mot barnefattigdom fra 2014 til 2018, og spesifikke tiltak rettet mot innvandrere, som har en større andel av barn som vokser opp i fattigdom. Dessverre fortsetter andelen barn som vokser opp i barnefattigdom, å øke. I 2019 var det 115 000 barn som vokste opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det er særlig behov for å se saken i sammenheng med skole- og utdanningspolitikk, sosialpolitikk, økonomisk utjevning og arbeidslivspolitikk. Det er derfor en samlet komité som støtter Riksrevisjonen i fortsatt oppfølging av denne saken.

Den andre saken gjelder rapporten om hvordan investeringer i jernbanen påvirker togtilbudet. Undersøkelsen viser at togtilbudet har bedret seg betydelig fra 2016 til 2019, med tanke på antall avganger og reisetid på strekninger, men samtidig er det blitt flere innstilte tog og forsinkelser. Riksrevisjonen forklarer dette med økt vedlikeholdsetterslep. Departementet på sin side hevder at det er flere større prosjekter som ferdigstilles, og at det derfor forventes en forbedring. Derfor støtter komiteen at Riksrevisjonen fortsetter å følge saken.

Den tredje saken gjelder rapporten om henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Det er helt klart store utfordringer med fastlegeordningen. Mottiltakene som er blitt lansert, trenger mer tid til å virke. Komiteen slutter seg derfor til at Riksrevisjonen følger også denne saken videre.

Den siste saken gjelder godstransport fra vei til sjø og bane. Til tross for at det er gjort mange tiltak på dette feltet, har ikke Riksrevisjonen funnet noen dokumenterbar effekt av tiltakene. Der er departementets tilbakemelding at det har vært vanskelig å vurdere resultatene av de iverksatte tiltakene, og da er komiteen enig i at det er en sak som bør følges videre.

Jeg vil avslutte med igjen å takke Riksrevisjonen for godt og samvittighetsfullt arbeid. Jeg ser fram til at regjeringen følger opp de føringene som ligger i saken, også fra komiteens side.

Lubna Boby Jaffery (A) []: Disse debattene kan kanskje bli litt gjentagende, for det er en samlet komité som slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen gjør en svært viktig jobb med sine forvaltningsrevisjoner. De går inn og ser på om våre vedtak her i Stortinget gjennomføres og settes ut i livet på en effektiv måte, i tråd med Stortingets mål, vedtak og regelverk. Riksrevisjonens kapasitet til å gå svært grundig inn i store samfunnsfelt er en viktig del av kontrollen med forvaltningen. Forvaltningsrevisjoner bidrar til å skape en bedre og mer effektiv forvaltning.

I dokumentet vi nå har til behandling, rapporterer Riksrevisjonen på hvordan oppfølgingen av tidligere forvaltningsrevisjoner har vært, og det er godt å se at de fleste av forvaltningsrevisjonene Riksrevisjonen har gjort, ikke behøver å forfølges videre.

Samtidig stiller vi i Arbeiderpartiet oss bak at Riksrevisjonen følger videre fire viktige områder, noe også komiteens leder var innom:

Bekjempelse av barnefattigdom har det vært bredt politisk engasjement for i Stortinget, men utviklingen har likevel gått i gal retning. Her kreves det betydelig politisk oppmerksomhet videre, og det er viktig at også Riksrevisjonen følger videre med på det som må gjøres.

Også investeringene i jernbanen, og overføring av gods til bane og sjø, er det bred enighet om, men det tar tid å komme fram til de resultatene man ønsker. Derfor er det viktig at også disse temaene forfølges og gis oppmerksomhet.

Det samme gjelder arbeidet med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Når mennesker blir syke, er vi avhengig av at fastlegene har kapasitet og mulighet til å henvise oss videre, og at det ikke er tilfeldig om man får hjelp i spesialisthelsetjenesten. Her er vi ikke i mål, og i lys av en lenge pågående fastlegekrise er det ekstra viktig å følge dette videre.

Jeg ønsker også å takke Riksrevisjonen for den gode og viktige jobben de har gjort her, og jeg ser fram til også neste års revisjoner.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil fyrst takka saksordføraren og komitéleiaren for ein god gjennomgang. Eg har likevel lyst til å kome innom nokre av desse punkta.

Dette er eit viktig dokument, sjølv om det ofte ikkje får så stor merksemd i Stortinget. Rapportane til Riksrevisjonen fortel korleis det går etter at me har fatta vedtak her i salen. Det er ei tilbakemelding til det politiske miljøet om korleis vedtaka våre vert til i røynda, i folks liv. Kritikken i rapportane er eit startpunkt for å gjera forvaltinga betre.

Offentlege tenester er til for folk. Forvaltinga skal gjera det beste ut av ressursane sine for å gjera tenestene betre og setja politiske mål ut i livet. Når Riksrevisjonen held fram med å rapportera om ei sak, er det ikkje dette som skjer.

Eg vil trekkja fram to saker frå innstillinga som syner kor viktig oppfølginga av rapportane er:

I 2017 rapporterte Riksrevisjonen om at dei store investeringane i jernbanen i for liten grad har vorte retta mot eit betre togtilbod. Trass i store investeringar har utviklinga i føreseielege vilkår for reisande vore negativ på alle strekningar i perioden 2016–2019, utanom på strekninga Sandnes–Stavanger. Ein samla komité støttar at Riksrevisjonen vil følgja saka vidare. Spesielt viktig er dette når førre regjering stadig fokuserte på at det vart så mykje rimelegare med dei stadige omorganiseringane og konkurranseutsetjingane, og ein ser at det ikkje fungerer i praksis.

Det er òg naudsynt at Riksrevisjonen held fram med å følgja opp undersøkinga frå 2018 om overføring av godstransport frå veg til sjø og bane. Det har vore eit klart mål for Stortinget i fleire tiår å overføra 30 pst. gods frå veg til sjø og bane. Styresmaktene har ikkje evna å styrkja konkurranseevna korkje på sjø eller bane samanlikna med vegtransport. Tiltaka som er sette i verk så langt, har ikkje hatt nokon målbar effekt. Delar av løyvingane er enno ikkje nytta. No må departementet tenkja nytt om måten dei arbeidar med dette på, og Riksrevisjonen må passa på korleis det går. Difor er denne handsaminga i dag viktig.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Økt jernbanetransport er viktig for å nå målet om et mer effektivt og miljøvennlig transportsystem, og for at tog skal benyttes, må togtilbudet være attraktivt sammenliknet med andre transportformer. Derfor er jeg glad for at Riksrevisjonen har rettet oppmerksomheten mot dette viktige målet.

Riksrevisjonen hadde følgende merknader og anbefalinger i 2017:

  • sørge for at ruteplanleggingen forbedrer togtilbudet i takt med infrastrukturens kapasitetsutvidelse

  • sikre at Jernbanedirektoratet og Bane NOR er godt koordinert, slik at forhold som påvirker muligheten for å ta ut effekter av investeringer, er en integrert del av prosjektene

  • sørge for at de store investeringsprosjektene har klare, tidsfastsatte og etterprøvbare mål for hvordan togtilbudet kan forbedres

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgav i november 2017 en enstemmig innstilling, der den støttet Riksrevisjonens anbefalinger.

Riksrevisjonen har siden fulgt opp med å gjøre nye analyser av reisetid, frekvens og forutsigbarhet, både for årene 2017, 2018 og 2019. I juni i fjor ba Riksrevisjonen Samferdselsdepartementet om å redegjøre for tiltak som er iverksatt for å følge opp anbefalingene og merknadene fra 2017. Videre ble departementet bedt om å kommentere Riksrevisjonens nye analyser for 2017–2019, og departementet, under daværende statsråd Knut Arild Hareide, oversendte sitt svar til Riksrevisjonen i august i fjor.

Jeg er helt enig i Riksrevisjonens anbefalinger. Denne regjeringen ønsker også forbedringer i togtilbudet, til glede for de reisende og for godskunder, og jeg er allerede i gang med flere tiltak for å oppnå dette. Jeg er også helt enig i at investeringene må føre til at jernbanen blir mer attraktiv. La meg likevel få lov til å kommentere noen faktiske forhold som vi må være klar over for å kunne gripe tak i rotårsaken til de utfordringene jernbanen ennå står overfor.

For det første har jernbanen det siste tiåret opplevd stor tverrpolitisk satsing. Dette har innebåret en kraftig økning i bevilgninger, mange nye utbygginger, investeringer i materiell og store endringer i togtilbudet. Satsingen har gitt resultater, og veksten i antall reisende fram til pandemien inntraff, var betydelig. Det tar imidlertid tid å utvikle en moderne jernbane. Selv om vi har hatt, og har foran oss, store utbygginger, består fremdeles jernbanenettverket i Norge av over 92 pst. enkeltspor. Det er få omkjøringsveier, og vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av 2021 er beregnet å være på over 23 mrd. kr. Dette gjør åpenbart transport på jernbane sårbar for forsinkelser og gir liten fleksibilitet til å endre rutetilbudene.

For det andre er det sånn at rutemodellen på Østlandet ble lagt helt om i 2012 og 2014 for å gi et togtilbud tilpasset passasjerenes behov og økt utnyttelse av infrastrukturen. Antall togreisende og antall togavganger har siden økt markant. Eksempelvis har etterspørselen etter togreiser langs aksen Drammen–Oslo–Lillestrøm økt til 17,5 millioner reisende per år i årene fra 2012 til 2019, en vekst på hele 65 pst.

Jernbanens vekst og suksess har også skapt trengsel, økte driftsproblemer, slitasje på infrastruktur og materiell og også behov for mer kapasitet. Vi har nå en veldig høy utnyttelse av infrastrukturen, og dette gjør at forsinkelser sprer seg enda raskere og får større konsekvenser enn de ellers ville hatt.

For å få høyest mulig utnyttelse av eksisterende nett må den knappe kapasiteten forvaltes best mulig. Jeg har derfor nettopp tatt grep for å sikre sterk statlig styring av den knappe infrastrukturen og gitt flere oppgaver til Jernbanedirektoratet om hvordan vi kan bedre hverdagen til de reisende.

Dersom jernbanen skal ta sin del av veksten i tråd med målsettingene om nullvekst i biltrafikken, var det før pandemien beregnet et behov for kapasitetsøkning på opp mot 30 pst. utover økningen av planlagte investeringstiltak. På grunn av overbelastet jernbaneinfrastruktur i Oslo vil det imidlertid ikke være mulig å forbedre togtilbudet ytterligere med mange flere avganger. Et større grep på kortere sikt for å få på plass flere reisende er derfor å utnytte den tilgjengelige transportkapasiteten om bord i togene på en mer effektiv måte, og det ser vi også nærmere på.

Riksrevisjonen peker på at vi må sørge for et forbedret togtilbud gjennom bedre ruteplanlegging i takt med at infrastrukturens kapasitet blir utvidet. Det er jeg også helt enig i. Det er også det vi arbeider etter. For å oppnå forbedringer i togtilbudet må infrastrukturtiltak være ferdig, materiell må være tilgjengelig, ruteplaner endret og avtaler inngått med togselskapene.

Jernbanedirektoratet har fått ansvar for å koordinere alle disse tiltakene. Store utbyggingsprosjekter reguleres nå i avtaler mellom Bane NOR og direktoratet. Direktoratet legger i sine anbefalinger til departementet vekt på effekten av investeringer i infrastrukturtiltak. Alle brikkene som trengs for å realisere en slik tilbudsforbedring, samles i en såkalt effektpakke, som da gir Jernbanedirektoratet mulighet til god koordinering av samtlige tiltak som er nødvendige for å realisere tilbudsforbedringen.

Jernbanedirektoratet har utarbeidet en tilbudsbok som gir oversikt over mulighetene for trinnvis utbedring av togtilbudet. I tilbudsboken er mulige tilbudsforbedringer som følge av enkeltvise infrastrukturtiltak beskrevet. Ingen av disse er imidlertid av et omfang som gir grunnlag for en grunnruteendring nå, slik kontroll- og konstitusjonskomiteen etterlyste i 2017. Denne tilbudsboken er offentlig, og det er mulig for togoperatører å foreslå endringer hvis de ønsker å kjøre et togtilbud utover det avtalefestede tilbudet.

Som omtalt i Nasjonal transportplan 2022–2033 og i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 2022 har Bane NOR nå fått økt ansvar for å levere effektforbedringene innenfor gitte økonomiske og tidsmessige rammer. Disse rammene avtales mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet for de ulike effektpakkene. Rammebetingelsene vil besvare Riksrevisjonens anbefalinger om at de store investeringsprosjektene har klare, tidsfastsatte og etterprøvbare mål for hvordan togtilbudet kan forbedres. Gitt at rammebetingelsene overholdes, prioriterer Bane NOR selv gjennomføringsrekkefølgen av de ulike prosjektene. Foretak har også fått større operasjonell frihet i den konkrete utformingen av investeringstiltakene med mål om å hente ut mest mulig effekt av hver investerte krone.

Når det gjelder de oppdaterte analysene for 2017–2019, har Riksrevisjonen funnet at kundeopplevelsen med hensyn til reisetid og frekvens på de undersøkte relasjonene enten er forbedret eller uforandret i perioden. Forutsigbarhet har imidlertid vist en nedadgående trend. På de fleste av de relasjonene som Riksrevisjonen har undersøkt, er det ikke tatt i bruk ny infrastruktur i perioden.

Det har de siste tiårene vært betydelige bevilgningsøkninger til både ny jernbaneinfrastruktur og drift og vedlikehold av den eksisterende infrastrukturen. På tross av dette har altså vedlikeholdsetterslepet totalt sett økt, med redusert forutsigbarhet som resultat. Den økte frekvensen de senere årene på flere strekninger, som nevnt innledningsvis, bidrar også til økt slitasje på infrastrukturen og til at forsinkelser forplanter seg lettere.

I årene framover vil flere større prosjekter tas i bruk på de undersøkte relasjonene og dermed erstatte eksisterende infrastruktur. Det gjelder bl.a. sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og henholdsvis Moss, Tønsberg og Hamar og flere større tiltak både på Vossebanen og Trønderbanen. Det forventes at disse prosjektene vil gi en bedring i forutsigbarheten etter ferdigstillelse.

Vi har begrenset infrastrukturkapasitet, få omkjøringsmuligheter, Oslotunnelen som flaskehals og et høyt vedlikeholdsetterslep. Dette gjør det ekstra viktig med en sterk statlig styring og forvaltning av den knappe kapasiteten, så vi har et best mulig togtilbud til de reisende og godskundene. Mange grep er tatt for å sikre at togtilbudene, materiellinvesteringene og utviklingen i infrastruktur er godt koordinert. Disse grepene skal også sikre at vi får forbedringer i togtilbudet av de store bevilgningene som brukes på jernbanen, til avtalt kost og tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel