Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer fra regjeringa,
og de som måtte tegne seg talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører
for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt arbeid og takke
alle som har bidratt til at vi har kunnet ta en god politisk og
faglig debatt og diskusjon.
Så vil jeg tegne
et hverdagsbilde: Klokken har akkurat passert sju. På vei ut i grovgarderoben
løfter man ned stolene fra bordet, hilser på renholder og registrerer
at senvakten ikke hadde tid til å tømme tørkeskapet, for det var
nok litt travelt. På trappen utenfor venter allerede en liten gruppe
foreldre og barn. Idet døren åpnes, hopper førstemann inn og viser
stolt fram en blomst som er plukket på veien. Far smiler, gir en
kort beskjed og vinker seg ut døren. Nestemann er trøtt, trenger
en arm å sitte på, og med litt trøst går det bra, og han vinker til
pappa – her også. Og så kommer de som perler på en snor, noen trøtte,
noen glade, én har slett ikke lyst til å være i barnehagen og dytter
han med blomsten. Alle trenger deg, og det er fortsatt 25 minutter
til kollegaen din begynner på jobb.
Ansatte i barnehage
og skole er det viktigste for at våre barn skal ha gode dager. Det
er de som skal veilede, bekrefte, legge til rette for sosial trening
og vennskap, sørge for læring gjennom modellering eller undervisning,
sørge for mestring. Men ansatte skal også fange opp utfordringer
og utgjør et sikkerhetsnett for de barna som ikke har det helt greit
på den ene eller andre måten.
Professor Per
Brodal uttalte i en høring knyttet til forslag om å tette de såkalte
kunnskapshullene etter koronaen at det viktigste for å oppnå læring
er at barn er trygge i relasjonen, og at de har engasjerte lærere
som skaper menig for barna. Det kan være ganske utfordrende å fylle
de rollene i en hverdag hvor tid er knapphet og lærerne pålegges
stadig flere oppgaver. Utallige ansatte i barnehager og skoler opplever
å stå i en spagat mellom alt de burde ha gjort, og det som faktisk
er mulig å gjøre. Denne spagaten kan for mange føre til emosjonelt
stress og uhelse, og at en del velger andre yrker. I år er det en dramatisk
nedgang i søkere til barnehagelærerutdanningen, og det bør bekymre
alle i denne salen.
Ansatte er vår
viktigste ressurs i velferdsstaten og sikrer god kvalitet. Derfor
bør vi også ta godt vare på denne ressursen. Vi er avhengig av gode
barnehager og skoler for at resten av samfunnet skal fungere. Det
så vi tydelig under koronaen.
Rødt og SV fremmer
forslag om sammen med partene i arbeidslivet å jobbe for en nasjonal
rekrutteringsplan, prosjekter for hele, faste stillinger i skole
og barnehage, styrking av kontaktlærerens tid, mulighet til etterutdanning
og ikke minst faste vikarer ved sykdom. Dette er forslag som vil
styrke velferdsstaten, gjøre hverdagen bedre for ansatte og utgjøre
en positiv forskjell for våre barn og samfunnet. Jeg tar opp forslagene.
Presidenten: Da
har representanten Hege Bae Nyholt tatt opp forslagene fra SV og
Rødt.
Lise Selnes (A) []: Arbeiderpartiet har store ambisjoner
på vegne av våre barnehager og skoler. Skal vi gi barna våre en
oppvekst der alle lærer godt, er ingenting viktigere enn nok kvalifiserte
lærere med riktig kompetanse og tid til å bruke den til det beste
for barnas læring og utvikling. Sentralt i forslaget vi diskuterer i
dag, er det å styrke laget rundt eleven. Gjennom flere år har Arbeiderpartiet
vært pådriver for det. I det legger vi tidlig innsats, tverrfaglig
innsats og nok kvalifiserte lærere. Dette er også nedfelt som sentrale
målsettinger i Hurdalsplattformen, som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
styrer etter og skal levere på.
Å styrke laget
rundt eleven handler imidlertid også om annen kompetanse inn i skolen,
kompetanse som ikke handler om å lære bort matematikk eller geografi, men
om å se hele eleven. Da trenger vi både helsesykepleiere, miljøarbeidere
og miljøterapeuter inn i skolen. Gjennom Hurdalsplattformen slår
Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at vi skal styrke skolehelsetjenesten, og
vi skal også ha andre yrkesgrupper med.
Det er allerede
igangsatt et stort arbeid der man ser på hvordan vi skal møte behovene
i skoler og barnehager framover. I den prosessen skal vi finne de
gode og varige svarene. Forslagene vi behandler i dag, forskutterer hva
arbeidet skal munne ut i. Jeg tror det er klokt å se dette i sammenheng
og ikke minst involvere sentrale aktører og parter i sektoren. Dette
blir gjort ulikt i Kommune-Norge. Det er viktig at barnehageeiere
og skoleeiere har et handlingsrom og en viss fleksibilitet. Slik
jeg kjenner Kommune-Norge, vil den økte økonomiske rammen til kommunene
som denne regjeringen har gitt, være med på å styrke laget rundt
eleven, men det er også viktig å få kunnskap om hva som virker best,
når vi først skal styrke laget rundt eleven – som vi kaller det.
Et forslag som
presenteres, handler om å øke finansieringskategorien for lærerutdanningene.
Flere yrkesgrupper ønsker å øke sin finansieringskategori. Det er
en stor og komplisert debatt. Jeg tør minne om at høyreregjeringen
fikk mange ekspertforslag om dette, men la de fleste i en skuff.
Vår regjering tar debatten, og det er høringsfrist 10. juni. Etter
det må vi se på finansieringssystemet i høyere utdanning fullt og
helt.
Til slutt: Gjennom
en tillitsreform vil sektoren bli tatt med i alle vedtak som blir
gjort. Samtidig er det viktig å understreke at storting og regjering
ikke skal detaljregulere skole- og barnehageeiere, nemlig kommunene.
Tillitsreformen er sentral for vår regjering og skal gi både bedre
tjenester, mindre byråkrati og bedre styring.
Maren Grøthe (Sp) []: Gode skoler og barnehager er
en helt sentral bærebjelke i det norske samfunnet. Utdanningsløpet
vårt er det offentlige tjenestetilbudet hvor vi kan møte barn og
unge hver eneste dag, og det er der vi har muligheten til å gi dem
de verktøyene de trenger senere i livet, både faglig og sosialt.
De ansatte rundt barn og unge er helt sentrale for å nå disse målene
og for barn og unges mestring, læring og trivsel i hverdagen. Derfor
har Senterpartiet gjennom flere år vært pådriver for å styrke laget
rundt eleven med tidlig og tverrfaglig innsats, og for at det skal
legges ned et større arbeid for å rekruttere og beholde flere kvalifiserte
lærere.
Derfor er vi
glade for at dette er nedfelt som sentrale målsettinger i Hurdalsplattformen,
som den nye regjeringen nå er i gang med å jobbe etter. I Hurdalsplattformen
understreker vi også at barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere,
miljøterapeuter og en styrket skolehelsetjeneste er viktig for at
vi sammen skal greie å nå dette målet om å styrke laget rundt eleven.
Dette arbeidet
er vi nå i gang med å legge grunnlaget for. Det har vært mange fine
ord i denne debatten om akkurat dette laget rundt eleven. Vårt mål
er at vi nå skal greie å vri ord til handling. Som følge av dette
er det flere av de forslagene som løftes i representantforslaget,
som man er i gang med å utrede, og som er en del av flere større
prosesser. Noen er også dekket av eksisterende ordninger.
Et av de forslagene
vi er i gang med å utrede og se på, er en tillitsreform, for en
av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig
sektor. Reformen skal bl.a. handle om å gi de ansatte mer tid og
tillit til å gi brukerne våre mer like tjenester. Her er det viktig
at vi må være i dialog med partene i sektoren framover for at vi
faktisk skal få sikret at vi greier å nå det målet. Det gjelder
også utdanningssektoren, fordi vi mener at flere ansatte i skolene
og barnehagene våre må få bruke mer tid på oppfølging og ikke på
rapportering.
I lys av dette
er det viktig, og det er riktig, at vi nå tar oss tiden til å gå
grundig til verks istedenfor å vedta et forslag her i Stortinget
i dag. Men det er ingen tvil om at vi deler problembeskrivelsen,
og målene har vi. Nå er det bare om å gjøre å gjøre det grundig
og godt nok til at det faktisk kan stå seg over tid.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Fra en rekke rapporter
vet vi nå at vi må gjøre mer for å ivareta elever, barn og unges
utvikling i tiden etter pandemien, i tiden etter lange perioder
borte fra skole og alt det hjelpeapparatet som er tilknyttet skolene
våre. Koronakommisjonen, Parr-utvalget og FHIs rapport fra oktober
i fjor – kunnskapen er helt tydelig. Helsesykepleierne har varslet
om en bølge av ufrivillig skolefravær, elever som kanskje har mistet
fotfestet i skolen, og som trenger hjelp. Barneombudet, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen
og en rekke andre organisasjoner tett på elevene sier det helt tydelig:
Det som nå trengs, er en kraftig opprusting av laget rundt elevene
og bemanningen ellers i skoler og barnehager. Elevene og barna trenger
tettere oppfølging, både sosialt og faglig – tettere oppfølging
gjennom økt lærertetthet og tettere oppfølging av støtteressursene
i og rundt skolene.
Vi kan ikke lenger
ha det sånn at et barn som sliter, møter en stengt dør hos helsesykepleieren
på skolen fordi vi har for få helsesykepleiere. Vi kan ikke lenger
ha det sånn at læreren ikke har tid til å følge opp hver elev så
tett som hun ønsker. Vi kan ikke lenger ha det sånn at ansatte i
barnehagene gråter på jobb fordi de føler seg så utilstrekkelige.
Derfor har SV levert ni forslag til tiltak, bl.a. en rekrutteringsstrategi
som en del av arbeidet med tillitsreformen sammen med partene og
kommunene.
Vi er ikke gift
med noen av forslagene vi har fremmet i dag, selv om dette er de
grepene som er løftet fram av Fagforbundet, som organiserer mange
i laget rundt eleven, av Utdanningsforbundet, av Skolelederforbundet
og av helsesykepleiergruppen i Norsk Sykepleierforbund. De andre
partiene finner grunner til ikke å støtte noen av dem likevel. Det
er greit, men da må de andre partiene kunne svare på oppfølgingsspørsmålet:
Hva er deres tiltak, og hva vil de gjøre så det blir dyktige ansatte med
rett kompetanse og tid nok til å følge opp dem som nå sliter? Det
er spørsmålet til de partiene. Jeg ser ikke noe særlig svar på det
i denne innstillingen. Det er mange mål, men det er få midler, og
det gir grunn til bekymring.
I forrige sak
viste Stortinget beundringsverdig evne og vilje til å kunne forskuttere
når noe haster, til fordel for tre skoler. Denne saken haster. Da
er mitt spørsmål: Hva er politikken som skal svare opp de behovene
som mange elever og barn nå kjenner på, som trenger mer hjelp? Inntil
videre, fram til vi får svaret på det spørsmålet fra de andre partiene,
er det forslagene til tiltak SV har fremmet, som vi har på bordet.
De har saksordføreren allerede fremmet, så jeg sier takk til saksordføreren, Nyholt,
for det.
Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen har som mål
at alle barn og elever skal få et inkluderende pedagogisk tilbud,
der de kan trives, utvikle seg, lære og oppleve mestring. Dette
forutsetter at vi har barnehager og skoler med god kvalitet. Vi
må ha lærere og andre ansatte med høy kompetanse til å gi alle barn
et godt tilbud. I Hurdalsplattformen har vi flere punkter om dette
som vi skal følge opp i løpet av stortingsperioden. Det foregår
samtidig en rekke ulike arbeider og tiltak som vil bidra til et
bedre tilbud for alle barn og elever.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at det er viktig å sikre et sterkt lag rundt
barna og elevene, slik at alle får den oppfølgningen de trenger.
Koronapandemien har bidratt til å sette dette enda tydeligere på
dagsordenen. Jeg er samtidig opptatt av at det nå skal gjøres gode
og grundige vurderinger i de ulike arbeidene vi er i gang med. Det
er bl.a. nedsatt et offentlig utvalg som skal se på ulike modeller
for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage og skole,
og som skal levere sin utredning i oktober. Vi vurderer også hvordan
vi kan videreutvikle og styrke rekrutteringstiltakene for lærere til
barnehage og skole. Vi jobber også med ny opplæringslov, som etter
planen skal legges fram for Stortinget våren 2023.
Jeg er også utålmodig,
men vi må likevel gjøre en grundig jobb før vi kommer tilbake til
Stortinget på egnet måte. I disse prosessene vil jeg lytte og involvere
sentrale aktører og parter, slik at vi kan finne gode løsninger for
sektoren. Svarene som representanten Øvstegård etterlyser, vil komme
her. Jeg tror vi skal være ærlige på at det finnes ingen enkle løsninger
her, og ingen av oss kan trylle.
Forslagsstillerne
har foreslått en rekke tiltak som forskutterer hva de forskjellige
arbeidene vil resultere i. Jeg mener det ikke er riktig, verken
av storting eller regjering, å forskuttere dialogen med partene
i arbeidet med tillitsreformen. Formålet med en tillitsreform bør nettopp
være at innholdet kommer nedenfra. Vi må ta oss tid til å ha gode
prosesser med partene før vi konkluderer på hva som vil være de
riktige tiltakene å sette inn. Det er også forslag her i dag som
ligger til partene i arbeidslivet å bli enige om, og som jeg mener
bør ligge til nettopp partene.
Så mener jeg
vi må ha tillit til at kommunene kan gjøre sine egne vurderinger
og ha fleksibilitet og handlingsrom til å sette inn de tiltakene
det er mest behov for lokalt. Staten skal legge overordnede føringer
og legge til rette for å sikre barn og unges tilbud i barnehage
og skole, men vi skal ikke detaljregulere kommunene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden
for å dele problembeskrivelsen. Så vil jeg føye til at noen ganger
har også partiene på Stortinget samtaler med partene i arbeidslivet,
og noen ganger arrangerer man offentlige høringer, hvor partene
i arbeidslivet og partene i det offentlige også deltar gjennom sine
organisasjoner, noe denne saken bærer stort preg av, da jeg vil
si at alle disse tiltakene nettopp er løftet fram av partene i arbeidslivet.
Men mitt spørsmål
dreier seg ikke om det, mitt spørsmål dreier seg om helsesykepleierne,
som advarer mot det de kaller en bølge av ufrivillig skolefravær,
altså barn som av forskjellige grunner ikke kommer seg på skolen,
barn som kanskje har mistet fotfestet gjennom pandemien, og som
har fått lite oppfølging fra flere hjelpere.
Helsesykepleierne
skulle så gjerne ønske at de kunne hjelpe flere og følge tettere
opp, men det er altfor få helsesykepleiere. Planlegger regjeringen
å gjøre noe med det?
Statsråd Tonje Brenna []: Til spørsmålet om å utdanne
flere helsesykepleiere: Det ligger til høyere utdannings- og forskningsministeren.
Og til spørsmålet om helsetjenesten for øvrig ligger det til helseministeren.
Men det jeg kan
si, er at det både fra Kunnskapsdepartementets side og fra Helse-
og omsorgsdepartementets side er bevilget penger til skolehelsetjenesten
– til oppfølging av elever i kjølvannet av koronapandemien.
Så vil jeg også
si at jeg har hatt en del møter med ulike forskere om ufrivillig
skolefravær, og det som er helt tydelig for meg, er at det er veldig
ulike årsaker til det ufrivillige skolefraværet. Det gjør at jeg
tror vi må angripe dette fra flere kanter, slik at vi når de elevene
vi har et ønske om å nå. To tiltak som jeg håper i alle fall på
kort sikt har vært et bidrag til at flere har klart å komme seg på
skolen, var at vi avlyste eksamen, slik at skolene kunne bruke tiden
bedre, og midlertidig opphevet fraværsreglene, for å gjøre overgangen
tilbake igjen til skolen mykere.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker statsråden
for svaret. Hun nevner to helt riktige virkemidler som ble gjort
i den akutte fasen vi har stått i.
Så er det sant,
som statsråden sier, at det er statsråd Borten Moe som har ansvaret
for høyere utdanning. Likevel er det et forslag på hans område i
den saken som er til behandling i dag, og siden statsråd Brenna
er den som møter i Stortinget, regner jeg med at hun kan svare på vegne
av regjeringen på et spørsmål om det.
Og for å følge
videre opp: Ved siste opptak til de 407 tilgjengelige plassene på
helsesykepleierutdanningen, var det 5 769 søkere. Det er både frustrerende
og gledelig. Det står i hvert fall ikke på søkerne. Derfor er mitt spørsmål
igjen om det er et mål for denne regjeringen å øke utdanningskapasiteten
for flere helsesykepleiere på den ene siden, og på den andre siden,
og på statsrådens område, om det er et mål å forbedre skolehelsetjenesten i
skolene, for å forberede elevene på det arbeidslivet de skal ut
i etter utdanning?
Statsråd Tonje Brenna []: Til det siste: Det er åpenbart
et mål for regjeringen at skolehelsetjenesten skal være god og tilgjengelig
for alle elever, men det er likevel kommunene som har ansvaret for
den tjenesten. Derfor mener jeg at styrking av kommuneøkonomien
er et vesentlig bidrag for at kommunene skal kunne ansette flere
helsesykepleiere. Jeg tror at den generelle bemanningssituasjonen
i skolen som helhet er verdt å diskutere også her, for alle utfordringer
elever møter i skolen, handler ikke bare om helse. Det kan være
ulike grunner til at elever enten strever med å komme seg på skolen
eller finne seg til rette i skolen.
Men jeg er opptatt
av å være ærlig, og jeg kan heller ikke med dette forslaget i bordet
trylle fram flere kvalifiserte medarbeidere som kan gå inn og fylle
de rollene vi hadde trengt at de skulle fylle. Jeg vil heller svare
slik jeg gjør, nemlig med å si at det er i gang større arbeider
på dette, og vi kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget så snart
vi har noe konkret å melde, for målet deler vi.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Jorodd Asphjell (A) []: Tidlig innsats starter i
barnehagen, og gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle
barn en trygg og god oppvekst og like muligheter – og ikke minst
en god start på skolehverdagen. I barnehagen og skolen skal barn
oppleve både inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge
voksne ansatte med rett kompetanse. Da er tverrfaglig kompetanse
viktig, helsepleiere osv., og det er også mange andre fagfelt som
må fylles.
Ansatte skal
få tillit og tid og bruke tid og fagkunnskap sammen med barna og
elevene på skolen. Barnehager er og skal være en trygg omsorgsarena
og en arena for å lære gjennom lek og stimulere barns naturlige
nysgjerrighet. Da er det viktig med godt innhold og kvalitet i tilbudet
i både barnehagen og skolen.
Ansatte er barnehagens
og skolens viktigste ressurs, og god kvalitet er avhengig av dem
som arbeider der. Da er det viktig at vi satser gjennom en god kommuneøkonomi,
så det er mulig for kommunene å gi ansatte økt kompetanse gjennom
videreutdanning.
Det er viktig
at vi har trygge voksne i barnehagen. Vi må styrke rekrutteringen
til barnehagelærerutdanningen, styrke kompetansen til de ansatte
gjennom etter- og videreutdanning, og det må gis tilbud om faglig
utvikling og påfyll til de ansatte. Derfor er jeg glad for at statsråden
så tydelig signaliserer at hun etter planen vil legge fram en ny
opplæringslov for Stortinget i 2023.
Det er i kommunene
folk bor og lever sitt liv. Det er i kommunene velferdstjenestene
etableres og drives av dyktige medarbeidere og ansatte. Derfor er
det så viktig at vi gir dem tillit og rom til å utøve sin fagkunnskap sammen
med elever. Da er det også viktig at vi ikke prøver å forskuttere
dette arbeidet, men hører partenes meninger og forslag gjennom en
god og bred dialog. Det er dette arbeidet Arbeiderpartiet og regjeringen
legger til grunn gjennom en god tillitsreform som sikrer alle sammen
deltagelse i slike gode prosesser.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, sjå onsdag 1. juni