Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): De skyhøye
strømprisene gir gode grunner til å stille spørsmål ved hvordan
vi finansierer strømnettet, slik Kristelig Folkeparti gjør i og
med representantforslaget vi behandler i dag. Jeg vil takke Kristelig
Folkeparti for at de reiser denne debatten.
I en tid der både
Statnett og kraftselskapene tjener enorme summer, i form av enten
flaskehalsinntekter eller høye strømpriser, spør folk seg hvorfor
nettleien skal være så høy. Til dels følger også nettleien markedsprisen på
strøm. Det såkalte nettapet beregnes deretter, dvs. at selv om selve
tapet ikke har blitt større, blir det større i kroner og øre for
forbrukerne når prisene stiger.
En annen faktor
som svekker legitimiteten til dagens nettleiemodell, er det faktum
at den delen av nettleien som skal gå til energieffektivisering
gjennom Enova, ikke har kommet husholdningene til gode. Akkurat
denne problemstillingen har vært gjenstand for debatt i Stortinget
og komiteen før, ikke minst i forbindelse med behandlingen av tillegget
til energimeldingen, som vi skal diskutere mer på torsdag.
En samlet komité
viser i denne saken til hvordan dagens nettleie er innrettet. Selskapene
har monopol på sine tjenester innenfor sitt område og avgjør selv
hvilke investeringer de tar, ut fra en vurdering av nytte og kostnad,
mens Reguleringsmyndigheten for energi, RME, regulerer nettselskapene.
RME har f.eks. tillatt økte inntekter som følge av nettapet, som
altså følger markedsprisen.
Komiteen understreker
også at både geografiske avstander og topografiske forhold påvirker
nettleien. Videre består nettleien av et fastledd, og innretningen
skal endres fra og med 1. juli, altså etter at saksordførermerknaden
ble skrevet. En samlet komité påpeker at fastleddet i dag er likt
for alle husholdninger innenfor et selskap, uavhengig av betalingsevnen.
Dette er fortsatt et problem, selv med de endringene som trer i
kraft i juli.
Jeg oppfatter
at dette også er utgangspunktet for representantforslaget, og jeg
deler forslagsstillerens bekymring over at nettleien er innrettet
på en måte som ikke tar hensyn til betalingsevne. Dermed risikerer
vi at noen husholdninger belastes uforholdsmessig.
Utbygging av nettet
krever betydelige investeringer, og det er også politisk uenighet
om hvilke prosjekter som bør prioriteres. Det er planlagt en rekke
store, nye overføringslinjer internt i Norge de kommende årene, og
dette kan få usosiale konsekvenser om det fordeles over dagens nettleiemodell.
Selv om noe nedbetales ved hjelp av flaskehalsinntekter, utgjør
nettleien den finansielle sikkerheten for slike utbygginger, uten
at det automatisk kommer husholdninger og industri til gode.
Med dette fremmer
jeg forslaget Rødt er med på i saken, og takker for samarbeidet
i komiteen.
Presidenten: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hadia Tajik (A) []: Bak denne saka ligg det gode
intensjonar om å letta på den økonomiske byrda til mange familiar
ved å frita dei for kostnader knytte til nettleige. Den Arbeidarparti-leia
regjeringa har vore oppteken av det same føremålet, men gjennom
andre verkemiddel. Me har bl.a. kutta i inntektsskatten for inntekter
under 750 000 kr. Me har føreslått å dobla fagforeiningsfrådraget.
Me har auka bustøtta. Og gjennom pandemien og i opptakten til straumkrisa
har me både gjenoppretta og nyoppretta heilt konkrete ordningar
for å letta på den økonomiske byrden til folk og familiar.
Når det gjeld
dette forslaget, er me ikkje overtydde om at det er eigna til å
oppnå det føremålet som det skal. Det viktige framover no er å få
opp tempoet i nettutviklinga. Me kjem til å trenga meir kraft, og
me kjem til å trenga eit straumnett som klarer å bera krafta ut
der ho skal.
Den finansieringsmodellen
me har i dag, er meir føreseieleg for nettselskapa, slik at dei
kan gjennomføra vedlikehald og investeringar. På mange måtar er
jo nettleiga i stor grad òg ei betaling på etterskot for investeringar
som er gjorde. Det betyr at ordninga som forslagsstillarane har
kome med, inneber at me må finansiera nettleiga over statsbudsjettet,
noko som òg kan bety at lokale nettinvesteringar må prioriterast
opp mot andre føremål i ein sentralisert budsjettprosess, og det
er ikkje gjeve at det på ein tilfredstillande måte vil klara å vareta lokale
omsyn.
Den førre regjeringa,
som forslagsstillarane var ein del av, sette ned straumnettutvalet
i fjor sommar. Det vil vera fornuftig å sjå forslag knytte til nettleige
i samanheng med den heilskapen straumnettutvalet er bedt om å sjå
på, og som dei legg fram si vurdering av om snaue sju dagar.
Det er òg mange
teknologiske moglegheiter som denne regjeringa vil det skal verta
lagt betre til rette for. Når studiar viser at nettet normalt har
plass til 25 pst. meir straum enn det nettleigarane bruker, inneber
det òg at kapasiteten kan verta utnytta betre med f.eks. meir bruk
av sensorteknologi. Det kan òg bidra til mindre nettinvesteringar
enn det det elles ville ha vore behov for.
I innstillinga
er Heimdall Power nemnt. Eg vil òg gjerne nemna «start-up»-selskapet
Easee, frå Rogaland, som leverer smarte ladeløysingar for elbil,
slik at det er mogleg å fordela straum meir effektivt og utnytta
eksisterande nettkapasitet på ein betre måte enn i dag. Det er viktig
for Noreg at den typen «start-up»-ar finst, at dei lykkast med innovasjonen
sin. Det skaper verdiar, det sparer natur og miljø for belastning,
og saman med andre verkemiddel kan det bidra til å få ned kostnadene knytte
til straumbruk.
Bård Ludvig Thorheim (H) []: Gjennom behandlingen
av denne saken har det blitt stadfestet en relativt bred enighet
om at vi har en ordning med nettleie som fungerer godt etter det
som er hensikten med nettleien. Jeg tror at når det gjelder formålet
med å gjøre strømregningen billigere for folk, er det andre virkemidler
enn nettleien man må se på. Der er vi i god gang med å foreslå hvordan
vi kan få en raskere kraftutbygging, og rapporten fra strømnettutvalget
nå i juni vil også bli viktig.
For Høyre er det
særlig to områder som er viktige når vi tenker på nettleien. Det
ene er at vi nå har en unik mulighet til å digitalisere, modernisere
og effektivisere bruken av nettet med ny teknologi. Her finnes det
mange løsninger, bl.a. sanntidsmåling av strøm som går i nettet.
Vi må få disse teknologiske løsningene til å kunne bli brukervennlige
for forbrukerne, sånn at vi kan ha en bedre kontroll med bruken
av strøm og dermed også med nettbelastningen. På den måten kan vi
bruke det nettet vi har, mye mer effektivt.
Det andre er selvfølgelig
at vi trenger en nettleiemodell, som regjeringen har jobbet mye
med, som sikrer prinsippet om at det skal lønne seg å bruke strøm
når det ikke er så stor belastning på nettet, og omvendt. Det er
noe som er samfunnsøkonomisk klokt å gjøre, og det er et prinsipp
som også vi i Høyre støtter.
Siv Mossleth (Sp) []: Vi har hatt en høst og en vinter
med ekstremt høye strømpriser i Sør-Norge. For å avhjelpe situasjonen
har regjeringa levert kortsiktige tiltak i form av strømstøtteordningen.
Samtidig skal det følges opp med langsiktige grep, og man vil komme
tilbake til dette både i statsbudsjettet til høsten og i oppfølgingen
av energikommisjonen, som leverer sin utredning i desember.
Når vi diskuterer
strømregningen til folk, er det to elementer som er sentrale, strømpris
og nettleie, og i denne saken diskuterer vi sistnevnte. Vi vet at
mange strømregninger er uoversiktlige, og mange tenker nok ikke
over forskjellen mellom strømpris og nettleie. Men nettleien har
flere viktige funksjoner, og derfor mener Senterpartiet at forslaget
i denne saken er uklokt.
Først og fremst
dekker nettleien drift, vedlikehold og investeringer i strømnettet
og gir nettselskapene mulighet til en rimelig avkastning på investert
kapital ved effektiv drift. Selskapene har monopol på sine tjenester innenfor
sitt område og avgjør selv hvilke investeringer de tar, ut fra en
vurdering av nytte og kostnad. Hvert år settes det en tillatt inntekt
for hvert enkelt nettselskap.
Man kan se på
strømnettet som en motorvei. Det må dimensjoneres etter den timen
i året som det er mest trafikk, og da er det klokt å prøve å fordele
trafikken mer, heller enn bare å bygge nye filer.
Det er vanskelig
å se hvordan en ordning med finansiering over statsbudsjettet, der
lokale nettinvesteringer vil måtte prioriteres opp mot andre formål
i en sentral budsjettprosess, vil kunne gi nettselskapene nødvendig forutsigbarhet
til å sikre dette bedre enn i dagens modell. Derfor synes Senterpartiet
at forslagene som fremmes, er ukloke.
Jeg vil til slutt
understreke at jeg ser fram til strømnettutvalgets utredning, som
skal presenteres innen 15. juni. Utredningen kommer til å være sentral
i den videre nettpolitikken. Det står også i Hurdalsplattformen at
regjeringa vil innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere
nettleie i hele landet. Det er et viktig arbeid som er nødvendig
å gjøre, og som dessverre har vært nedprioritert i en årrekke.
Lars Haltbrekken (SV) []: Strid rundt nettutbygging
er ikke av ny dato. En av de største naturverndemonstrasjonene i
Norge fant sted bare et par steinkast herfra, i november 1946. Da
var det 30 000–40 000 mennesker som møtte opp i borggården utenfor Oslo
rådhus, for å protestere mot bygging av kraftlinjene gjennom Oslomarka.
I dag – ganske mange år etter – gjør effektivisering av strømnettet
det mulig å rive en av de linjene som det den gangen ble protestert
mot, og tilbakeføre området til naturen.
Utbygging av nett
koster både natur og penger. Derfor er det viktig å sikre best mulig
utnyttelse av nettet, sånn at vi sparer både natur og penger. Det
er i den sammenhengen også viktig at nettleien bidrar til å redusere energiforbruket
hos folk flest. Derfor var den modellen for nettleie som holdt på
å bli innført fra 1. januar, så viktig å få stoppet. Det var en
modell som dessverre ville gjort det mer ulønnsomt å energieffektivisere
i de tusen hjem. Vi er glad for at regjeringen nå endrer denne modellen
og sikrer at energileddet får en større vekt og en større andel
av regningen, i stedet for at det er det faste leddet som er det
største.
Så til Kristelig
Folkepartis forslag her i dag, om å gjøre nettleien til en del av
statsbudsjettet. Vi tror det er et veldig uklokt forslag som kan
gå ut over effektivisering av nettet. Det vil også kunne føre til
at vi får større forskjeller i landet knyttet til satsingen på den
nettoppgraderingen som er nødt til å gjøres. Vi fremmer i stedet, sammen
med Rødt, et forslag hvor vi ber regjeringen om å komme tilbake
til Stortinget med en ordning som sikrer bedre geografisk og sosial
utjevning når det gjelder nettleien.
Ola Elvestuen (V) []: Vi har i dag et system for
finansiering og utvikling av nettet, og det fungerer. Nettkundene
betaler for nettutviklingen, og Reguleringsmyndigheten for energi
setter inntektsrammen og dermed også den overordnede prisingen av
nettet. Som flere har påpekt, er det også store muligheter til å
utnytte det nettet vi har mer effektivt. Det er også en merknad
i saken som viser til Heimdall Power og utviklingen av deres sensor
som én mulighet, og det er masse utvikling og nytenkning i den sektoren.
Det er en merknad som jeg ser Venstre ikke er en del av, men det burde
vi selvfølgelig vært, så jeg får si det herfra.
Venstre støtter
ikke forslaget fra Kristelig Folkeparti om at man skal ta hele nettleien
over statsbudsjettet. Likevel har også vi, med de ekstraordinære
kraftinntektene som staten har hatt i vinter, vært for å tilføre
noe midler til Statnett for å lette den investeringen og utbyggingen
av nettet som vi kommer til å ha og måtte ha i årene framover.
Så venter vi –
som andre – spent på strømnettutvalgets utredning. Det er et utvalg
som det var viktig å nedsette, av forrige regjering, og den kommer
på helt riktig tidspunkt. Så er jeg også glad for ny nettleiemodell.
Den kommer nå fra 1. juli, men har fått en overgangsperiode på to
år innen energileddet, som maksimalt kan være på 50 pst. av nettleien.
På bakgrunn av
strømnettutvalgets utredning og for å påse at vi oppnår alt det
vi ønsker med nettleien, nemlig både å jevne ut strømforbruket og
stimulere til energiøkonomisering og egenproduksjon av strøm, særlig med
solenergi, håper jeg at man – i de to årene – fortsatt vurderer
hvordan innretningen på nettleien skal være.
Så er det et poeng,
som for så vidt også Kristelig Folkeparti har, at vi i en situasjon
hvor produsentene tjener så mye på kraftproduksjonen som de gjør
nå, allikevel har et system der det bare er kundene som betaler
transportkostnadene ved å sende den strømmen ut. På bakgrunn av
strømnettutvalgets utredning mener jeg og Venstre at dette er et
paradoks – og kanskje også en ny situasjon – og det trengs å vurderes
nærmere om fordelingen burde være annerledes framover.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med
å takke for gode innlegg. Selv om det ikke er støtte for Kristelig
Folkepartis forslag, synes jeg det er en god debatt. La meg også
være den første til å si at jeg synes modellen som er for nettleie
i dag, har fungert godt. Det jeg mener er hovedproblemet med den
– og særlig etter at utfordringene med den ble forsterket i vinter
– er at den er veldig usosial, fordi vi betaler like mye i nettleie, uavhengig
av økonomi. Det er ikke sånn at alle tiltak i samfunnet skal rettes
inn for å være mest mulig sosiale, men jeg mener at nettleien faktisk
er noe en kan se på. Derfor vil jeg også si veldig tydelig at jeg
ser fram til den debatten som kommer når strømnettutvalget kommer med
sin rapport nå om en uke eller to, fordi jeg tror at det er mye
som kommer til å endre seg.
Kristelig Folkepartis
forslag ville gjort noe med det usosiale aspektet ved nettleien.
Vi kunne finansiert alt over statsbudsjettet, f.eks. skattefinansiert
det eller på andre måter klart å finne penger. Det ville gjort at
de som har sterkest rygg, hadde båret mer. Vi gjorde det med NRK-lisensen
– med stor suksess, vil jeg si. Det kan ikke sammenlignes helt,
det er jeg helt enig i, men det førte til at folk, som f.eks. en
del av minstepensjonistene som ikke engang betalte skatt, slapp
helt unna NRK-lisensen. Det er sosialt og bra innrettet.
Representanten
Siv Mossleth fra Senterpartiet nevnte veibygging, og jeg synes faktisk
en også kan trekke en parallell til veibygging. For en kunne sagt:
La oss bygge alle veier i Norge med bompenger, det er brukerne som
betaler alt sammen, og i tillegg er det førstemann til å søke som
får lov til å bygge veien. Det er satt litt på spissen, men det
er litt sånn nett bygges i Norge. Det finansieres av brukerne, og
en betaler for den strømmen en bruker. Og så er det førstemann til
å sende en søknad som får lov til å bygge, f.eks. en batterifabrikk, som
det er stor konkurranse om i disse dager. Det betyr at sånn systemet
har fungert til nå, har det fungert veldig bra. Jeg er veldig for
at man skal presse monopolselskap til å være mest mulig effektive.
Så modellen har fungert bra. Men nå er vi inne i en ny tid; det
er en revolusjon på nettsiden.
Jeg har hørt mange
av innleggene til statsråden som jeg synes er gode også om dette.
Det kommer til å skje enormt mye. Vi bygger på mange måter landet
på nytt, og et eksempel fra mitt hjemdistrikt, er Agder Energi Nett.
De sier at på den kaldeste dagen i februar 2020 brukte en 1 250 MW
i Agder. 1 250 MW – det er liksom toppen. Nå er det søkt om iallfall
1 800 MW ny kapasitet som skal bygges ut i nettet. Det er en enorm
utbygging som kommer til å skje de neste årene. Når en da har forslag
om å skjerpe dagens modell, slik at det blir enda mindre lønnsomt
å være proaktiv som nettselskap og bygge ut – for bruker du penger
og bygger nytt nett, straffes du økonomisk – så slår det feil ut.
Jeg erkjenner
at vi ikke får flertall for Kristelig Folkepartis forslag i dag,
men jeg er helt sikker på at det må en debatt til om hvordan nettleien
skal innrettes i tiden framover. Derfor ser jeg fram til den diskusjonen
som kommer til å komme i etterkant av strømnettutvalget nå om en
uke eller to.
Presidenten: Representanten
tar opp eget forslag?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det gjør jeg.
Presidenten: Dermed
har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget han
refererte til.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Samfunnet skal elektrifiseres,
og ifølge noen partier skal alt elektrifiseres. Det vil kreve enormt
med kraft, det vil kreve et enormt kraftig og fleksibelt og vesentlig
utbygd nett. Hvem som skal betale for alt nettet, behøves å avklares. Dagens
modell for inntektsrammer, investeringer, nettinntekter og da modellen
som beregner om man driver kostnadseffektivt i forhold til andre
selskaper, er ikke optimal. Den belønner primært nettselskaper som kun
foredler og drifter nettet, framfor å utvikle og utbygge det. Det
er ikke gunstig, og det bør justeres sånn at nødvendige investeringer
og riktig takt sikres framover.
Nettselskapene
har i flere møter med meg fortalt at dagens nettleie- og finansieringsmodell
ikke møter framtidens samfunns krav og behov for rask nettutbygging.
Hvis man mener alvor med å elektrifisere samfunnet, hvis man mener
alvor med at man skal møte morgendagens utvikling, må man se på
en modell som treffer bedre enn det dagens gjør. Det planlegges
en enorm omstilling av samfunnet, men virkemidlene henger ikke på
greip.
Vi i Fremskrittspartiet
ser nostalgisk på den tiden hvor man klagde over høy nettleie. Nettleien
har jo druknet i klagene over de høye strømprisene, så det er en
selvfølge at man må tak i dem også. Vi må se på en ny og bedre modell.
Vi må se på en modell hvor investeringsrammene optimaliseres sånn
at det er insentiver for å investere for framtidig forbruk. Det
kan ikke være en bremsekloss. Det kan ikke være sånn at investeringer får
et selskap til å framstå som mindre effektivt. Vi må se på en modell
hvor parameterne justeres sånn at kostnaden tas i en kombinasjon
av staten og kundene som brukere.
I tillegg til
høye strømpriser, som jeg allerede har nevnt, har man moms på høye
strømpriser, og som en annen også nevnte her, har man et nettap
som skal dekkes inn med en spotpris. Det er en absurd situasjon
at nettselskapene ikke har en fastpris, en systempris som kunne
sikret at man får en lavere kostnad til nettselskapene, som igjen
overføres til strømkundene.
Selv om vi ikke
stemmer for dette forslaget, mener vi at dagens modell ikke er optimal,
og vi mener at det bør ses på en ny og bedre løsning. Fremskrittspartiet
kommer ikke med noen egne forslag akkurat her og nå, men i dialog
med flere nettselskaper, strømkunder og andre ser vi på mulige løsninger
for framtidig utvikling og framtidig nettutbygging som vil sikre
at vi har tilgang på grønn og god kraft i lang tid framover.
Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil også starte med
å takke for gode innlegg i en veldig viktig debatt.
Strømnettet i
Norge er en viktig pulsåre og grunnlaget for et velfungerende samfunn
på alle måter, og det er også grunnlaget for at vi skal kunne klare
å lykkes med å ta tak i de nye utfordringene som ligger framfor
oss. Om det er økte industriinvesteringer, eller om det er klimagassutslipp
som skal kuttes og samfunnet som skal elektrifiseres, så er det
sånn at det er strømnettet som er utgangspunktet for veldig mange
av tiltakene og endringene som kommer til å skje – samtidig som
vi som samfunn vil bli påført store tap dersom det er utfall i strømnettet.
Så det at vi har et godt utbygd strømnett i hele landet, er forutsetningen
for et velfungerende samfunn.
Bruk og utvikling
av strømnettet finansieres i dag av alle nettets kunder. Nettleien
er prisen som kunden betaler for tilknytning til og bruk av nettet.
Nettselskapene er underlagt en omfattende konsesjonsprosess og reguleringer
som skal sørge for at de utfører sine oppgaver på en effektiv måte,
slik at nettleien til husholdninger og andre kunder ikke blir høyere
enn nødvendig, og at berørte parter blir hørt også når vi skal bygge
ut og videreutvikle nettet. Det er altså et nullsumspill som i utgangspunktet
gjelder for nettselskapene, med et lite påslag.
I tiden framover
vil vi stå oppe i et behov for å øke tempoet i utviklingen av nettet.
Dagens finansieringsmodell gir nettselskapene stor grad av forutsigbarhet
til å planlegge nødvendig vedlikehold av investeringene, men samtidig
ser vi at det går for sent. Sånn sett er jeg også enig i at strømnettutvalgets
rapport kommer til å bli viktig å diskutere videre, men kanskje
først og fremst med tanke på hvordan vi skal få opp tempoet i nettutbygging,
sånn at vi kan legge til rette for industriutvikling, sånn at vi
kan legge til rette for fornuftige tiltak som bringer klimagassutslippene
ned.
Når representantforslaget
har til hensikt å foreslå en finansieringsordning der dette flyttes
over på statsbudsjettet, skjønner jeg intensjonen, men jeg støtter
ikke forslaget, for jeg tror det er krevende og vanskelig og kanskje
ikke etter hensikten. Etter mitt syn er det vanskelig å se hvordan
lokale nettinvesteringer skal prioriteres i en sentral budsjettprosess.
Skulle nødvendig investering i nettet ikke bli gjennomført, vil
nettselskapet enten måtte si nei til nye kunder eller akseptere
at forsyningssikkerheten reduseres. Som samfunn tror jeg ikke vi
vil akseptere det, fordi det er så store kostnader knyttet til det
hvis ikke forsyningssikkerheten opprettholdes. Jeg ser heller ikke
helt for meg hvordan en skal kunne gjøre disse prioriteringene på
en god og samfunnsmessig riktig måte i tilknytning til statsbudsjettet.
Jeg mener at vi må gi nettkundene riktige prissignaler om kostnadene
i strømnettet, og at vi ivaretar og videreutvikler den modellen
som allerede ligger der i dag.
Til slutt vil
jeg påpeke at også regjeringen er opptatt av prisene på strøm og
har gjort mange tiltak for å redusere disse.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi diskuterer for
så vidt dette forslaget i en litt spesiell tid. Energimeldinga skal
diskuteres på torsdag, og ikke minst skal strømnettutvalget komme
med sin rapport den 15. juni. Likevel vil jeg utfordre statsråden,
for vi deler mye av det samme synet på utviklingen framover. Jeg har
forståelse for at regjeringa ikke ønsker å gå inn på endringer av
finansieringsmodellen når det nå kommer en rapport rett rundt hjørnet,
men utfordringen blir at hvis en skal gjennomføre så enorme utbygginger som
det kan se ut til at en vil trenge, vil det i stor grad skyves over
på kundene. En endring som er vedtatt at skal gjennomføres, er jo
denne norm-andelen, som skal økes fra 60 pst. til 70 pst. for selskapene,
altså at det straffer seg enda mer å bygge ut mye nett. Det skulle egentlig
innføres fra 1. januar 2021, og så ble det utsatt til 1. januar
2023. Burde ikke den vært utsatt enda lenger i påvente av å se helheten
i det strømnettutvalget foreslår?
Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg tror
vi har en i utgangspunktet god modell som har gjort at vi har klart
å utnytte de investeringene som er gjort i strømnettet, samtidig
som vi egentlig har klart å opprettholde et godt og samfunnsmessig
sikkert og trygt strømnett i hele landet – som er et viktig grunnlag.
Jeg er opptatt
av at når vi får strømnettutvalgets rapport, skal vi kunne ha gode
diskusjoner om oppfølgingen av den. Der er kanskje hovedutfordringen
å få opp tempoet i nettutbyggingen, sånn at vi klarer å legge til rette
for industriutvikling – som jeg vet representanten er svært opptatt
av i Agder-regionen, egentlig i hele landet – og samtidig sørge
for at vi klarer å gjennomføre de utslippsreduksjonene vi skal legge
til rette for ved å elektrifisere samfunnet i størst mulig grad,
nettopp for å ivareta våre klimaforpliktelser. Jeg tror det kan
komme veldig interessante og viktige debatter. Jeg vil ikke forhåndskonkludere
på dette tidspunktet, men imøteser strømnettutvalgets rapport.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret.
Samtidig er forhåndskonklusjonen
på en måte at endringen skjer fra 1. januar 2023. Det er det som
er litt spesielt når en ser den situasjonen en er kommet i. Jeg
er enig med statsråden i at den kanskje største utfordringen er
å få bygd ut nett og kapasitet så raskt som en ønsker. Hvis ikke
må selskap etablere seg i andre land fordi en ikke har lyktes i
Norge. Når en da har vedtatt at det skal straffe seg enda mer for
selskapene å bygge ut nytt nett, med den finansieringsmodellen som
er i dag, er ikke statsråden da enig i at en kanskje bør legge dette
på is og avvente den gjennomføringen?
Jeg mener at man
burde gått motsatt vei, at det i større grad skulle lønne seg for
selskapene å være proaktive. Utfordringen med det er monopolselskap.
Vi vil jo at de skal premieres for å drive mest mulig effektivt.
Men i den fasen vi er i nå, må det jo lønne seg å investere i nytt nett.
Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er særdeles
viktig at en utnytter den infrastrukturen som det allerede er investert
i, og at en har veldig tydelige effektivitetskrav gjennom nettleiesystemet.
Det å utnytte nettinfrastrukturen på en god måte er helt avgjørende for
at en ikke skal få uheldig økte nettleiekostnader som følge av det.
Når vi kommer tilbake til strømnettutvalget, hvordan vi skal bygge
ut nett raskere, er det aktuelt å diskutere f.eks. investeringsinsentivene
som ligger i nettleiemodellen vi har i dag. Da er det naturlig å
se alt dette i en litt større sammenheng, nettopp for å se om det
er mulig å få til andre elementer som gjør at en kan bygge ut nett
raskere, for det tror jeg er en nøkkelfaktor i utviklingen av samfunnet
i fortsettelsen.
Ola Elvestuen (V) []: Nå fikk jeg litt svar i det
siste svaret. Men én ting er jo hvordan vi skal finansiere utviklingen
av bygging av nye nett. En annen side er hvilke insentiver vi har
for å unngå å bygge unødvendig nytt nett. Der er den nye nettleiemodellen
sentral. Det var strid om den før jul, og innføringen med økt effektdel
ble utsatt til 1. juli. I vinter var det 29 organisasjoner, energiselskap,
som ble enige om hvordan en ny nettleiemodell kunne se ut, og statsråden
har delvis tatt disse til følge.
Da blir mitt spørsmål:
Er statsråden – særlig når en får strømnettutvalgets rapport – fortsatt
villig til å se på hvordan vi skal oppnå alle tre tingene når det
gjelder nettleien? Det er at man skal ha en fordeling av forbruket
gjennom døgnet, at man har insentiver for energiøkonomisering og
insentiver for mer bruk av solenergi.
Statsråd Terje Aasland []: Det å utnytte nettet og
den investerte infrastrukturen, som allerede er gjort, er særdeles
viktig. Jeg husker veldig godt innføringen av energiloven. Jeg var
selv energimontør da. Da fikk vi starten på det som handler om å
utnytte allerede foretatte investeringer i strømnettet på en bedre
måte enn det som er i dag. Det å fortsette med det er særdeles viktig
for å holde kostnadene nede.
Jeg vil ikke forskuttere
hvordan en framtidig nettleiemodell skal se ut. Det ligger til RME
og myndighetene å håndtere det innenfor det som er viktig. Men jeg tror
at det er en bra intensjon å opprettholde de insentivene som ligger
til utnyttelsen av nett, til energieffektivisering og til det å
få opp mer lokal energiproduksjon som viktige forutsetninger for
å lykkes i tiden framover. Så jeg deler intensjonen. Om alt skal
gå inn i nettleiesystemet, er jeg mer usikker på, men f.eks. det
å motivere til mer lokal energiproduksjon er særdeles viktig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil si litt mer om Rødts
politikk, for jeg synes det er mange som har sagt at dagens modell
har fungert godt fram til nå. Det tror jeg egentlig det er litt
større uenighet om enn det som kommer til uttrykk i denne debatten.
Rødt mener f.eks. at det var feil å prioritere utenlandskabler som
NorNed, NordLink og North Sea Link, som også forbrukere til dels
har betalt for. I retur har de fått skyhøye strømpriser. Jeg får
i alle fall mange e-poster daglig fra folk som ikke er spesielt
fornøyd med nettleien, og som ikke synes det har fungert spesielt
godt.
Det er heller
ikke riktig at dagens finansieringsmodell nødvendigvis gir de aller
beste prioriteringene. Nå kommer det et press for å bygge nord og
sør tettere sammen. Det kan det finnes gode argumenter for, men akkurat
nå kommer det presset først og fremst av en prissituasjon som ikke
er spesielt bra, og som ikke vil tjene Nord-Norge og Midt-Norge
bra, og som ikke vil tjene forbrukerne bra. Så her er det en stor
avstand mellom hva som er lønnsomt for Statnett og kraftprodusentene, og
hva som er lønnsomt for forbrukerne. Da vil jeg si at kanskje den
største urettferdigheten akkurat nå er knyttet til nett-tapet, som
altså følger markedspris – noe for så vidt også representanten fra
Fremskrittspartiet var inne på, og som jeg var inne på i mitt første
innlegg – som gjør at forbrukerne betaler dobbelt opp for høye strømpriser:
først i form av høy spotpris, hvis de har det, og så i form av økt
nettleie som følge av markedspris. Det er på mange måter et ganske
dysfunksjonelt system. Det er ikke gitt at det vil bli mer eller
mindre effektivt med den modellen som Kristelig Folkeparti skisserer.
Nettopp derfor er det så viktig at vi diskuterer dette litt grundigere
enn vi har gjort før, for den utviklingen vi har sett de siste årene,
har vært at vi har bygd flere utenlandskabler mens vi har et stort
vedlikeholdsetterslep på vårt eget kraftnett. Jeg vil ikke si at
det er en modell som har fungert spesielt godt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, sjå voteringskapittel