Voteringer

Votering i sakene nr. 1–14, debattert 7. juni 2022

Presidenten: Sakene nr. 1–14 er andre gangs behandling av lover.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 15, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å frita husholdningene fra nettleie (Innst. 305 S (2021–2022), jf. Dokument 8:156 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 15

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Sofie Marhaug på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 2, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita husholdningene fra nettleie.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen sak med en vurdering av hvordan finansieringen av nettutbyggingen kan innrettes på en geografisk og sosialt mer rettferdig måte.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:156 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å frita husholdningene fra nettleie – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Votering i sak nr. 16, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnett (Innst. 318 S (2021–2022), jf. Dokument 8:216 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten har Birgit Oline Kjerstad satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak der prinsippet for bygging av sentralnett oppdateres med kriterier for bedre å ivareta hensyn til natur, jordvern, kultur og lokal medvirkning i tråd med formålsparagrafen i energiloven.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at jord- og sjøkabel blir utredet som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn i saker som er under behandling i NVE, inkludert byggingen av kraftlinjen Blåfalli–Gismarvik.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:216 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnett – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 78 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.11)

Votering i sak nr. 17, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven (Innst. 433 S (2021–2022), jf. Dokument 8:236 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 17

Presidenten: Under debatten har Lars Haltbrekken satt fram i alt fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) gitt etter 22. desember 2020 trekkes tilbake.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et umiddelbart moratorium på behandling av alle nye søknader om Plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) inntil et system med tydelige, transparente kriterier for klimavurderinger av forbrenningsutslippene er på plass.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette tydelige, transparente kriterier for klimavurderinger av forbrenningsutslipp i forbindelse med PUD-søknader, i tråd med Norges institusjon for menneskerettigheters anbefaling.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre PUD-veilederen med krav om at klimavurderinger av forbrenningsutslipp innenfor rammene av 1,5-gradersmålet blir konsekvensutredet og sendt på høring i forkant av endelig beslutning.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre PUD-veilederen med krav om at hensyn til barns beste blir konsekvensutredet og sendt på høring i forkant av endelig beslutning, i tråd med Grunnloven.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:236 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å trekke tilbake utbyggingstillatelser på norsk sokkel som er i strid med Grunnloven – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen bifalt med 81 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.22)

Votering i sak nr. 18, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 318/2021 av 29. oktober 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/851 om endringer i rammedirektivet om avfall mv. (Innst. 419 S (2021–2022), jf. Prop. 72 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten har Sofie Marhaug satt fram et forslag på vegne av Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget samtykker ikke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 318/2021 av 29. oktober 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/851 om endringer i rammedirektivet om avfall mv. og vedtar ikke foreslåtte endringer i forurensningsloven, men ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med en helhetlig gjennomgang av forurensningslovens kapittel 5 om avfall og forholdet til rammedirektivet.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 318/2021 av 29. oktober 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2018/851 om endringer i rammedirektivet om avfall mv.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 96 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.31)

Votering i sak nr. 19, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven (betingelsene for avfallsfasens opphør) (Innst. 418 L (2021–2022), jf. Prop. 72 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 19

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i forurensningsloven (betingelsene for avfallsfasens opphør)

I

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall skal § 27 tredje ledd lyde:

Løsøregjenstander og stoffer som har blitt avfall, skal regnes for å ha opphørt å være avfall når de

1. har gjennomgått gjenvinning
2. skal brukes til bestemte formål
3. kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel
4. innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og
5. ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.

Forurensningsmyndigheten kan bestemme ved enkeltvedtak om avfall har opphørt å være avfall etter første punktum.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.56)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 91 mot 4 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 20, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om en helhetlig plan for å beskytte norsk kystnatur mot nitrogenforurensning (Innst. 351 S (2021–2022), jf. Dokument 8:209 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Bård Ludvig Thorheim på vegne av Høyre og Venstre
Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kommunale avløpsrenseanlegg med utslipp til vannforekomster der høye nitrogenverdier medfører til svekket økologisk tilstand, innfører nitrogenrensing senest innen 2027.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, om en nasjonal plan for styring og begrensning av avrenning av næringssalter til kystfarvann. Planen skal sikre at vannkvaliteten alle steder holdes eller bringes innenfor kravene til «god tilstand» eller bedre i henhold til vannforskriften § 4 innen 2027.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023 oppgi status for arbeidet med Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv og foreslå hvordan arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Oslofjorden spesielt og langs hele kysten kan forseres.»

Øvrige partier har sluttet seg til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:209 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om en helhetlig plan for å beskytte norsk kystnatur mot nitrogenforurensning – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa greie ut ei ordning med overvaking av vasskvalitet i oppdrettsfjordar og utarbeide ein plan for korleis ein kan innlemme utslepp av næringssalt i trafikklyssystemet for å hindre overgjødsling i fjordar med opne oppdrettsanlegg.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 80 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.01)

Votering i sak nr. 21, debattert 7. juni 2022

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å øke tempo og forpliktelser i norsk klimapolitikk og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Bergstø, Freddy André Øvstegård og Kathy Lie om klimatiltak nå (Innst. 350 S (2021–2022), jf. Dokument 8:184 S (2021–2022) og Dokument 8:225 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 21

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 18 forslag. Det er

forslagene nr. 1–14, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 15, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 16, fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt
forslagene nr. 17 og 18, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 17 og 18, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget fastsetter et klimamål om 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra norsk territorium innen 2030 og 95 prosent innen 2035.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av klimaloven, med et nytt mål om å gradvis trappe ned og fjerne de samlede norske bidrag til CO₂-utslipp andre steder i verden, herunder fra norskprodusert olje og gass.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan en økt CO₂-avgift kan innrettes som en tilbakebetalingsordning eller klimarabatt, innrettet med en progressiv sosial og geografisk profil.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å oppdatere klimaloven med nye mål og melde målene til FNs klimakonvensjon.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3–5 og 8–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen melde inn det nye, innskjerpede klimamålet til FN om å kutte norske klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 i hele økonomien, inklusiv kvotepliktig sektor.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en grønn statlig investeringsbank.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen klimaplan med tilhørende tiltakspakke for grønn nærskipsfart.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-avtalen slik at Enova kan støtte reduksjon i både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med havbruks- og fiskerinæringen med mål om en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp frem til 2030.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til matkastelov i løpet av 2023.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren legge frem en strategi med klare mål og verktøy for kutt av klimagassutslipp i norske kommuner.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget slår fast at norske klimamål skal nås gjennom kutt på norsk territorium og ikke gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny klimaplan for Norge senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i ny klimaplan foreslå støtteordninger og andre tiltak som gjør at alle uavhengig av inntekt kan være med på omstillingen og velge miljøvennlig.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen som del av statsbudsjettet for 2023 fremme forslag til et klimabudsjett med forpliktende, sektorvise mål for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for biogass og etablere et mål om å produsere opptil 10 TWh biogass årlig i Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere offentlige pilotprosjekter for elfly og andre null- og lavutslippsløsninger, i ulike deler av landet, med mål om at de første innenriks ruteflygningene med nullutslipp bør skje innen 2030.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede avgift på fossil plast, innføre en ordning med produsentansvar og sporing av plast og gjenvinne halvparten av plastemballasjen i Norge innen 2025.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Dokument 8:184 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å øke tempo og forpliktelser i norsk klimapolitikk – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 91 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.11)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:225 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski, Kirsti Bergstø, Freddy André Øvstegård og Kathy Lie om klimatiltak nå – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.30)

Man fortsatte behandlingen av

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022