Presidenten: Etter
ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ola Elvestuen (V) [] (ordfører for sakene): Som presidenten
orienterte om, gjelder sak nr. 18 samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning nr. 318/2021 av 29. oktober 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
av EU-direktiv 2018/851 om endringer i rammedirektivet om avfall
mv. Endringene omfatter økte mål for forberedelse til ombruk og
materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet.
Det omfatter også presisering av hvordan materialgjenvinning skal
beregnes, og minimumskrav til produsentansvarsordninger.
Å innlemme disse
beslutningene krever også en endring av forurensningsloven, som
er den andre saken, Prop. 72 LS for 2021–2022. Det gjelder betingelsene
for avfallsfasens opphør, dvs. når avfall opphører å være avfall.
Dette er viktig.
Det tilrettelegger for økt bruk av sekundære råvarer og tilrettelegger
da altså for en mer sirkulær økonomi, men det kan føre til noe mindre
kontrollmulighet, fordi det er bedriftene som selv avgjør når avfall
opphører å være avfall, og sånn sett også går inn i en annen fase.
Det vurderes også at dette vil kunne redusere administrative kostnader
for både næringsliv og myndigheter og vil føre til en bedre avfallspolitikk
med en bedre tilrettelegging for en sirkulær økonomi.
Saken har vært
til uttalelse i utenriks- og forsvarskomiteen. Det er et stort flertall
i komiteen som er for begge forslagene. Det er ett mindretallsforslag,
fra Rødt, som jeg går ut fra at representanten selv redegjør for.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Den føreslåtte godkjenninga
av EU-direktivet og lovendringa som fylgjer med, kjem som fylgje
av vedtak om innlemming av EU-direktiv i norsk lov. Lovendringa
skal leggje til rette for meir sirkulærøkonomi og gjenbruk av ressursar,
og det er vel og bra. Men som representanten Elvestuen nemnde: Ulempa
er at det vil føre til mindre moglegheit for kontroll med import
og eksport av t.d. restprodukt frå gjenvinningsanlegg. Det vil vere
vanskeleg å få innsyn fordi det etter dette ikkje vil vere krav
om søknadsplikt dersom avfall er gjenvunne, og dermed har slutta
å vere avfall. Verksemda sjølv kan etter gjenvinning definere avfall
til å ha blitt eit produkt som kan kjøpast og seljast. Det vil heller
ikkje bli krav om rapportering til styresmaktene om kvar produktet
vil bli brukt, og kva det vil bli brukt til.
I trusselrapporten
sin for 2022 åtvarar Økokrim mot faren for at både norske og utanlandske
selskap vil kunne prøve å profittere på ulovleg avfallshandtering
fordi det er vanskeleg og dyrt å handtere dei sterkt aukande mengdene
problemavfall på ein miljøforsvarleg måte. Eit eksempel på slikt
avfall som er gjenvunne, og som såleis truleg vil slutte å vere
avfall etter dette, er saltslagg og oske frå gjenvinningsanlegg.
Slikt slagg har m.a. blitt importert i store mengder frå Storbritannia
til Raudsand gruve i Møre og Romsdal etter at Veidekke kjøpte det gamle
deponeringsanlegget der frå staten i 2021. No er anlegget mellombels
stengt på grunn av brot på utsleppsløyve etter forureiningslova.
Det er så vidt eg veit privatpersonar og miljøorganisasjonar som
har fylgt med og varsla styresmaktene.
SV går ikkje imot
lovendringa, men vi vil på det sterkaste understreke at det blir
svært viktig at det blir avsett nok ressursar i Miljødirektoratet
og i kommunane til å ha eit skikkeleg tilsyn med gjenvinningsverksemder
etter at denne lovendringa trer i kraft.
Sofie Marhaug (R) []: De to sakene, nr. 18 og 19,
som vi har til behandling nå, dreier seg om hvordan samfunnet i
mye større grad enn i dag kan bli sirkulært, altså hvordan vi skal
gjenvinne og forbruke produktene som produseres, og få færre utslipp
og inngrep. Hvis vi skal få til det, er det viktig at gjenvinningsprosessene
er gode. Da kan vi ikke godta uakseptabelt mye miljøgifter i resirkulerte
produkter.
De foreslåtte
endringene i forurensningsloven som følge av endringer i rammedirektivet
om avfall dreier seg i hovedsak om å endre på bestemmelsene om hva som
skal til for at noe ikke er eller regnes som avfall lenger. Konkret
er forslaget at vi ikke skal ha minimumsbestemmelser for at noe
ikke lenger er avfall, men utfyllende bestemmelser.
Høringsuttalelsene
har gått i ulike retninger. Noen viser bekymring for konsekvensene,
mens mange ønsker endringene velkommen. Flere skriver at det kunne være
behov for en mer helhetlig gjennomgang av forurensingslovens bestemmelser
om avfall, slik Rødt også viser til i våre merknader. Fra Rødts
side er vi bekymret for om disse endringene kan bety økt produksjon
av resirkulerte/sirkulære produkter med høyere konsentrat av helseskadelige
miljøgifter enn ellers. Vi mener det ikke er gitt gode nok svar
på om en liberalisering av regelverket uthuler den nasjonale myndighetens
kontroll, og vi ønsker en mer helhetlig gjennomgang av forurensingsloven
kap. 5, om avfall. Dette kan bidra til en klargjøring av hvordan
begrepet «gjenvinning» skal forstås i loven og i forholdet til rammedirektivet.
Regjeringen har
i Hurdalsplattformen uttrykt at de vil komme med en forbedret handlingsplan
for sirkulærøkonomi. Jeg mener at det kunne vært en nyttig anledning
til å få på plass en helhetlig gjennomgang av nettopp forurensningslovens
bestemmelser om avfall, forholdet til rammedirektivet om avfall
og hva slags bestemmelser Norge skal ha. Og selv om vårt mindretallsforslag,
eller alternative forslag, ikke får flertall i dag, forventer vi
at de bekymringene som er uttrykt i høringsinnspill, og som Rødt
peker på i våre merknader, blir tatt på alvor i regjeringens videre
arbeid.
Jeg tar med dette
opp vårt forslag i sak nr. 18.
Presidenten: Då
har representanten Sofie Marhaug teke opp det forslaget ho refererte
til.
Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil uttrykke stor
tilfredshet over at et så stort flertall slutter seg til å gi samtykke
til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen
av dette direktivet, og de øvrige vedtakene som her gjøres.
Å få til en mer
sirkulær økonomi er en svært viktig del av både klima- og naturarbeidet.
Vi ønsker jo at klima og natur skal være rammen rundt all politikk,
og da er det å bruke ressursene mye mer fornuftig enn vi har gjort
til i dag, svært viktig. En av de aller sterkeste drivkreftene på
kloden om dagen for å få dette til, er alt som følger av EUs grønne
giv, som Norge er tett koblet til, hvor det kommer en serie med
direktiver, lovendringer, reguleringer og samarbeidsløsninger som
går på hvordan man realiserer en lang rekke mål, inkludert målet om
en mer sirkulær økonomi.
Siden vi deltar
og er tungt integrert i det europeiske markedet, er det viktig at
vi gjør dette i samspill med EU. Og siden vi her snakker om en lovendring
som følger av et EØS-vedtak, er det derfor nødvendig med Stortingets samtykke
om godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26
annet ledd. Derfor er jeg veldig glad for den støtten.
Til de bekymringene
som er tatt opp, vil jeg understreke at vi – både nasjonalt og i
europeisk sammenheng – også jobber med det. Norge er tungt involvert
i arbeidet med Reach, som det heter, i EU, og vi er også med i en høynivå-ambisjonsgruppe,
som heter Reach-Up, sammen med nærstående kollegaer i EU. Reach-Up
arbeider for å stramme til regelverket enda mer når det gjelder
f.eks. farlige eller helseskadelige kjemikalier i samtlige produkter,
og etter hvert snu beviskjeden slik at denne type produkter bare
kan tillates dersom det kan dokumenteres at det ikke finnes alternativer,
og at man hele veien har utredet når alternativer kan tre inn. Dette
vil vi følge opp aktivt i samarbeidet med våre likesinnede i Europa
og også i nasjonal oppfølging av dette med handlingsplan om sirkulærøkonomi.
Så denne lovendringen
er fornuftig og riktig. Det er på ingen måte det eneste vi skal
gjøre, men det gjør det altså tydelig at en god del ting som har
blitt sett på som avfall, nå blir sett på som en ressurs. Det er
nettopp veien å gå for å få til en mer sirkulær økonomi.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sakene 18 og 19.
Votering, sjå voteringskapittel