Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlem av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen og ordførar
for saka): I denne saka behandlar me proposisjonen frå Kommunal-
og distriktsdepartementet om lønsregulering frå 1. mai 2022 for
arbeidstakarar i det statlege tariffområdet m.m. samt endringar
i statsbudsjettet for 2022. I proposisjonen kjem det fram at det
er framforhandla to tariffavtaler for lønsregulering i det statlege
tariffområdet med verknad frå 1. mai i år. Både hovudtariffavtala
med LO Stat og YS Stat og hovudtariffavtala med Akademikarane og
Unio har ei ramme som inneber ein årslønsauke på 3,8 pst., og dette
overstig frontfagsramma, som er anslått til 3,7 pst.
Sidan 2016 har
Stortinget gjeve sitt samtykke til at det avtaleområdet som dekkjer
flest årsverk totalt i staten, blir gjort gjeldande for arbeidstakarane
i staten som ikkje er medlem av organisasjonar med forhandlingsrett.
Kommunal- og distriktsdepartementet har i lang tid sett på ordningane
med dei uorganiserte, i dialog med hovudsamanslutningane. Dessverre
har det ikkje vore mogleg å finne fram til ein ny modell som alle hovudsamanslutningane
sluttar seg til. I proposisjonen føreslår departementet som ei mellomløysing
å la dei uorganiserte følgje det avtaleområdet som dekkjer flest årsverk
i den enkelte verksemd.
Komiteens medlemer
frå både Arbeidarpartiet og Senterpartiet støttar regjeringas forslag
til ei mellomløysing for dei uorganiserte, men vil understreke at
ueinigheita rundt dette er ei uheldig følgje av at førre regjering
opna for to ulike tariffavtaler i staten. Det er òg viktig å understreke
at ordninga for dei uorganiserte som ein legg opp til her, er meint
å vere ei mellombels løysing.
Så ser ein av
innstillinga at Arbeidarpartiet og Senterpartiet saman med SV og
Raudt meiner det er nødvendig med meir kunnskap om dei langsiktige
konsekvensane av to ulike tariffavtaler. Sist gong me hadde ein
skikkeleg gjennomgang av lønssystemet, var i 1991, og tida er difor
moden for å gjennomgå dette systemet på nytt.
Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV og Raudt fremjar difor eit forslag i innstillinga
om at det skal setjast ned eit lønsutval med representantar frå
alle partane og hovudsamanslutningane. Utvalet bør gå gjennom statens
lønssystem, tariffpolitikk og forhandlingssystem, bl.a. med omsyn
til lønsdanninga i samfunnet, statens budsjettsystem og overordna
politisk styring. I tillegg meiner me utvalet må søkje å finne konkrete
og gode løysingar for korleis organiserte og uorganiserte blir varetekne
på ein best mogleg måte, og at ein legg fram sine anbefalingar i
god tid før hovudforhandlingane i 2024 begynner.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Høyre er glad for
at det er bred enighet om lønnsreguleringen i staten, og at man
har kommet fram til nye tariffavtaler som skal gjelde fram til hovedforhandlingene
i 2024.
For oss er organisasjonsfriheten
– som også innebærer at den enkelte kan velge ikke å organisere
seg – en viktig verdi i seg selv. Tidligere har de uorganiserte
fulgt den største avtalen i staten; det har vært en likelydende avtale
som det LO Stat, Unio og YS Stat har hatt. I årets oppgjør har Unio
gått over til en likelydende avtale som Akademikerne har, og derfor
er dette den største avtalen i staten nå. Dersom man skulle hatt
samme prinsipp som tidligere, skulle de uorganiserte fulgt avtalen
til Akademikerne og Unio, men situasjonen er litt annerledes fordi
forskjellen i antall ansatte som omfattes av avtalene, ikke er like
stor som den var tidligere. Derfor har regjeringen i proposisjonen
gått inn for at det er den største avtalen på virksomhetsnivå som
skal legges til grunn for de uorganiserte.
Nå hørte jeg
saksordføreren komme inn på ordet «midlertidig», eller som det står
at det er: «en mellomløsning». Jeg skulle ønske at ordet «midlertidig»
kanskje ikke hadde vært brukt, i og med at tariffavtalen er toårig. Og
hva som skjer i hovedtariffoppgjøret i 2024, vet ingen av oss noe
om. Å bruke ordet «midlertid» mener jeg kan gi rom for usikkerhet
og for omkamper som vi kanskje burde holdt unna, i hvert fall denne
salen, sånn at det er organisasjonene – trepartssamarbeidet – som
forhandler uavhengig av oss.
Flertallet tar
også opp usikkerhet rundt konsekvenser for streikeretten i sine
merknader, begrunnet i at Akademikerne og Unio fordeler en større
pott til lokale oppgjør. Slik Høyre leser avtalene, er streikeretten
like godt befestet i begge avtalene. Begge tariffavtalene har forhandlet
fram alle bestemmelser, en ramme for oppgjøret, osv., sentralt –
med streikerett.
Til slutt vil
jeg si at Høyre ikke er imot å sette ned et lønnsutvalg i seg selv,
men begrunnelsen flertallet gir for dette lønnsutvalget, kan vi
ikke slutte oss til. Høyre stemmer derfor imot det forslaget.
Grete Wold (SV) []: Trepartssamarbeidet er noe som
vi er stolte av i Norge, og det skaper en forutsigbar og trygg lønnspolitikk.
Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet er helt avgjørende
og har tjent oss godt i mange år og mange oppgjør så langt. SV er
derfor opptatt av at det skal sikres slik også i framtiden, og at
fagbevegelsens rolle skal styrkes, ikke svekkes. I et samfunn med
økende ulikhet og store lønnsforskjeller er lik lønn for likt arbeid
et helt grunnleggende prinsipp vi ikke kan vike bort fra. Men i
denne saken begynner vi å bli utfordret på akkurat det. Det er noe flertallet
i komiteen også er bekymret for og ønsker å begrense konsekvensene
og varigheten av. Staten må nå ta stilling til hvilket avtaleområde
som skal praktiseres for dem som ikke er fagorganiserte. Og la det
være uten enhver tvil: Vi ønsker alle at flest mulig skal være fagorganiserte,
men i denne saken er det likevel noen avgjørende prinsipper for
SV som vi må trekke fram.
Likelydende tariffavtaler
må være målet. Det er gledelig at flertallet i denne saken støtter
opp om forslaget om et lønnsutvalg, og at regjeringen starter et
arbeid for å oppnå likelydende tariffavtaler inn mot oppgjøret i 2024.
For SV er det i tillegg avgjørende at vi har sterke sentrale forhandlinger;
det må være utgangspunktet. Det som legges til grunn i forhandlingene,
skal være oppgaven og stillingen man har, ikke individuelle avtaler
med høyst usikkert utfall, avhengig av hvem som forhandler, og i
verste fall det som vi på folkemunne kaller trynetillegg. Det skaper
ulikhet, urettferdighet og misnøye. Det er i hvert fall ikke slik
vi jobber for likelønn mellom kvinner og menn og mellom distrikt
og by. Det er tvert imot oppskriften på økt ulikhet og økte lønnsforskjeller.
Vi må også verne
om streikeretten. Ved lokale og individuelle forhandlinger forsvinner
denne muligheten – altså undergraver vi den modellen som har fungert
så godt for oss gjennom så mange lønnsoppgjør. Vi må være villige
til å ta politiske grep for å oppnå likelønn og tette lønnsgapet
mellom kvinner og menn – og aldri gi opp kampen mot økte forskjeller.
Jeg er fornøyd
med utfallet av denne saken. Selv om det ikke er optimalt, mener
jeg vi har fått en tilrådning der flertallet gir en klar marsjordre
om hvor vi vil med lønnspolitikken for våre ansatte i staten. Med
det tar jeg opp det forslaget SV er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Grete Wold har tatt opp forslaget hun refererte
til.
Tobias Drevland Lund (R) []: Ufravikelighetsprinsippet
har vært en sentral bærebjelke i den norske tariffretten siden 1920-tallet.
Prinsippet skal sikre likebehandling av arbeidstakere, uavhengig
av om man er organisert eller ikke, eller hvilken fagforening man
tilhører. Det betyr lik lønn for likt arbeid, også innenfor de statlige
tariffområdene. Hovedformålet med prinsippet er å ikke motarbeide
organiserte parter og inngåtte tariffavtaler i det norske arbeidslivet.
Et system med to ulike tariffavtaler svekker dette prinsippet, og
det har derfor vakt stor misnøye blant mange ansatte i staten når
Stortinget siden 2016 har gitt samtykke til at det avtaleområdet
som dekker flest årsverk totalt i staten, blir gjort gjeldende for
arbeidstakerne i staten som ikke er medlemmer av organisasjoner
med forhandlingsrett.
For eksempel
er det slik at i avtalen mellom Akademikerne og Unio med virkning
fra 1. mai 2022 blir det ikke gitt sentrale tillegg, og det skal
føres lokale forhandlinger om hele den disponible rammen. I Riksmeklerens forslag
til avtale med de to andre hovedsammenslutningene, LO og YS, med
virkning fra 1. mai 2022 har det blitt gitt sentralt tillegg på
lønnstabellen med 10 000 kr fra lønnstrinn 19 til og med lønnstrinn
64 og med 1,7 pst. fra lønnstrinn 65 til og med lønnstrinn 101.
Kort fortalt
frykter Rødt at fordelingsmodellen som er foreslått fra regjeringen,
som er en videreføring av politikk fra Solberg-regjeringen, vil
føre til en urettmessig forskjellsbehandling av stillingsgrupper
ute i de statlige virksomhetene, avhengig av om de er organisert
eller ikke. Flere yrkesgrupper i staten, f.eks. lærlinger eller renholdere,
vil oppleve vilkårlige forskjeller basert på hvilken tariffavtale
som er størst i den virksomheten de jobber i. Videre er Rødt svært
urolig for at forskjellen mellom LO og YS’ og Unio og Akademikernes
hovedtariffavtale i staten er så stor at f.eks. uorganiserte lærlinger som
følge av deres avtale i en tilfeldig valgt virksomhet får dårligere
lønnsvilkår enn dem som er organisert i LO/YS.
Derfor er det
uheldig at det er i strid med prinsippene om ufravikelighet og likebehandling,
og det er begrunnet i hensynet til både et ordnet arbeidsliv og
den enkelte ansatte. Rødt mener at staten bør ha kun ett tariffområde,
og vi er derfor glade for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen
med oss i Rødt og SV, vedtar at Stortinget skal be regjeringen starte
et arbeid for å oppnå likelydende tariffavtaler ved neste anledning.
Det er viktig.
Vi står også
bak forslaget om å sette ned et lønnsutvalg som ser nettopp på lønnssystemet
i staten, men helst skulle Rødt sett at vi skrotet denne politikken,
og at vi gikk videre nettopp med å følge og praktisere hovedtariffavtalene
for LO Stat og YS for de uorganiserte fra 1. mai 2022 og i inneværende
tariffperiode. Det hadde vært det aller beste.
Med det viser
jeg til det forslaget Rødt er en del av.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Jeg er veldig tilfreds
med at vi har kommet til enighet om årets hovedoppgjør i staten
gjennom avtaler med partene.
Lønnsoppgjørene
i Norge er basert på den såkalte frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen
er viktig og har tjent Norge godt. Den bidrar til å sikre vår konkurranseevne
og gir oss et godt grunnlag for å sikre høy sysselsetting og lav
arbeidsledighet framover.
Årslønnsøkningen
i frontfaget er i år anslått til 3,7 pst. For å unngå en storstreik
har staten akseptert skissen fra Riksmekleren, med en ramme som
innebærer en årslønnsøkning i oppgjøret på 3,8 pst.
Et flertall i
komiteen vil ha vedtak i Stortinget om at regjeringen går i gang
med et arbeid for å komme fram til like hovedtariffavtaler i staten.
Jeg er enig i at det er uheldig at vi har ikke-likelydende avtaler
i staten. Det er et mål å få hovedsammenslutningene til å samle
seg om en felles avtale. Vi gjorde viktige tiltak for å oppnå dette allerede
i år, men vil arbeide for dette fram mot neste hovedtariffoppgjør.
Jeg støtter forslaget
fra komiteen om å nedsette et nytt lønnsutvalg, som vil danne grunnlag
for det videre arbeidet fram mot en hovedtariffavtale i neste hovedtariffoppgjør.
Det er helt avgjørende at alle partene deltar i et slikt utvalg.
Jeg er svært
fornøyd med at vi i årets oppgjør har fått gjennomført viktige forenklinger
i avtalen med LO Stat og YS Stat. De to avtalene har nå helt like
system for ansiennitetsopprykk. Ellers er de to avtalene like når
det gjelder sosiale og økonomiske vilkår. Dette vil forenkle arbeidet
med å komme fram til like hovedtariffavtaler i staten.
Regjeringen mener
det er viktig med sentral lønnsdannelse i staten. De statlige virksomhetene
er ulike og har forskjellige utfordringer og muligheter. Staten
har derfor lagt vekt på at noe av den økonomisk disponible rammen
skal settes av til lokale forhandlinger.
Jeg er ellers
glad for at komiteens flertall støtter forslagene regjeringen har
lagt fram.
Presidenten: De
talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Sara Bell (SV) []: Det er godt å høre at vi har en
regjering som bryr seg om sentral lønnsvekst i staten.
Hovedoppgjøret
i staten og de dilemmaene som vi ser i kjølvannet av at det nå eksisterer
intet mindre enn to hovedtariffavtaler med helt ulike modeller for
lønnsdannelse, er et problem for staten som arbeidsgiver. Det er
etter min mening en fadese at det nå finnes to avtaleverk i staten,
og det kan Høyre i regjering få lov til å ta mesteparten av æren
for. Akademikerne og Unio i staten har nå et hovedoppgjør som skal
fordeles på sine medlemmer, utelukkende basert på lokal lønnsdannelse.
La meg være helt
tydelig. Det er opp til partene i arbeidslivet å velge hvordan de
vil føre lønnskamp på vegne av sine medlemmer. Det står de selvsagt
helt fritt til. Krav om rettferdig kompensasjon for arbeidet er
og blir en helt legitim kamp. Men staten må som arbeidsgiver ta
stilling til hva slags arbeidsgiverpolitikk som skal føres i sin
sektor, og det er liten tvil om at det er solidariske, kollektive
og sentrale forhandlinger som har sikret gruppene i staten anstendige
lønnsforhold.
Jeg har ti års
erfaring med å forhandle lønn for fagorganiserte som utelukkende
har lokal lønnsdannelse i kommunesektoren, og det er det minst effektive
verktøyet vi har for å fordele lønnen på en rettferdig og likestilt
måte. Risikoen for skjevdeling, diskriminering og det vi i fagforeningene
kaller for trynetillegg, får altfor gode vilkår når lønnen skal
fordeles lokalt, individuelt og uten retten til å streike.
Ulikhet på arbeidsplasser
er en kilde til frustrasjon, friksjon og dårlig arbeidsmiljø. Når
all lønnsvekst blir lokal, blir det ofte alles kamp mot alle, og
vi er ikke tjent med en offentlig sektor som organiserer sine ansatte
i en evig konkurranse mot hverandre. Statsansatte og andre ansatte
i offentlig sektor har viktigere oppgaver å løse. Situasjonen er
at uorganiserte lavtlønte nå risikerer å skulle bli del av en lønnspott
fordelt individuelt, som er kjempet fram for å forbedre lønnsvilkårene
til utdanningsgruppene i protest mot lavtlønnspolitikken og måten
disse sammenslutningene mener at rammebegrensningene i frontfaget
påvirker deres lønnsvekst. Det bør ikke skje.
Derfor fremmer
SV sammen med Rødt mindretallsforslaget om å praktisere hovedtariffavtalene
for LO Stat og YS for uorganiserte fra 1. mai 2022 og i inneværende tariffperiode.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, sjå fredag 17. juni