Presidenten
[]: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og
3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken):
La meg først få takke komiteen for samarbeidet.
Det siste halvannet
års strømsituasjon, med høye kraftpriser, press på forsyningssikkerheten
og prognoser som viser at Norge kan gå fra et kraftoverskudd til
et kraftunderskudd i overskuelig framtid, har satt et kraftig og
berettiget søkelys på energipolitikken. Dagens forslag må ses som
en følge av det.
I Norge er vi
godt forsynt med fornybar kraft, først og fremst fra vannkraften,
som står for om lag 90 pst. av energimiksen, og selve juvelen i
dette igjen: den magasinerbare vannkraften. Folkevalgte med hevede
blikk så for om lag 100 år siden potensialet som lå her, og hvor viktig
det var å sikre dette under nasjonal kontroll. Derfor har vi i dag
nasjonal kontroll med kraftressursene, både gjennom et sterkt offentlig
eierskap og ved at det er norske myndigheter som gir konsesjoner
til kraftproduksjon, strømnett og ikke minst kabelforbindelser til utlandet
– ja, det siste skal sågar eies av Statnett.
Situasjonen de
siste årene har blitt møtt med ulike grep. Prisene har gitt oss
en kraftfull strømstøtteordning for husholdningene, særskilte næringer
og frivillighet. Det har blitt gjort endringer i skatteregimet som
sørger for at vi vil få mer attraktive og forutsigbare fastpriser
for strøm for næringslivet. Det er et system som er i ferd med å
sette seg. Presset på forsyningssikkerheten har gjort at regjeringen
har satt klare krav til kraftprodusenters ansvar, med muligheter
for sanksjoner fra myndighetene. Det er innført en ny styringsmekanisme
som ved behov, av hensyn til forsyningssikkerheten, vil kunne regulere
salg av strøm over utenlandskablene, og energimyndighetene har fått
adgang til å gripe inn i magasindisponeringen ved fare for knapphet
på energi.
Dette er bare
noen av eksemplene på at dagens regjering benytter suvereniteten
i energipolitikken for å ivareta særnorske behov. I tillegg har
vi fått en utredning fra energikommisjonen, og det er også nedsatt
et ekspertutvalg som nå skal se på prisfastsettelsen i kraftmarkedet.
Dette har vi gjort fordi regjeringspartiene tar dagens situasjon
på det største alvor og bruker nye virkemidler for å nå målet om
at Norge fortsatt skal ha overskudd av kraft, og at rimelig, ren
strøm fortsatt skal være et gode for folk og industri.
Når det er sagt,
må jeg på Senterpartiets vegne få si at vi mener at tiden for ytterligere
suverenitetsavståelse i energipolitikken må være over. Senterpartiet
var sterk motstander av å tilslutte oss EUs tredje energimarkedspakke,
og vi har vært tydelige i vår motstand mot innføring av EUs fjerde
energimarkedspakke. Norske folkevalgte skal styre norsk energipolitikk,
og vi kommer til å fortsette jobben for å bevare norsk suverenitet i
energispørsmål og for å styrke den nasjonale kontrollen over naturressursene
og energien vi produserer av dem, hvis noen skulle være i tvil.
Nikolai Astrup (H) []: Til siste taler: Ja, jeg blir
i tvil, for Senterpartiet er jo med på å stemme forslagene ned.
Hvis Senterpartiet egentlig er enig i forslagene som fremmes, er
det underlig at de stemmer dem ned. Men slik er av og til livet.
Det vi har behov
for nå, er mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Det
er løsningen på kraftsituasjonen vi står overfor. Det som ikke er
løsningen, er å kutte alle bånd til våre naboer og allierte og i
realiteten trekke ut pluggen for det kraftsamarbeidet vi har.
Jeg er glad for
at et bredt flertall avviser forslagene som fremmes fra Rødt i dag,
for forslagene bygger på en fundamental feilslutning om at Norge
ikke har suverenitet eller demokratisk kontroll i energipolitikken.
Det har vi. Energipolitikken er tuftet på demokratisk fattede vedtak
i denne sal og er underlagt styring og kontroll gjennom lover, regler,
reguleringer, konsesjonsbehandling og utstrakt offentlig eierskap.
Det forslagsstillerne
i realiteten inviterer til, er et helt annet kraftsystem enn det
vi har i dag, og en avslutning av alt samarbeid med våre naboland.
Det vil i så fall svekke forsyningssikkerheten i Norge, øke faren
for rasjonering og strømbrudd og stille Norge på sidelinjen i utviklingen
av kraftsystemet i Europa. Konsekvensen av det vil igjen være mer
nedbygging av natur enn det som er nødvendig, dyrere strøm enn det
som er nødvendig, mer ustabil kraftforsyning og tapte muligheter
for verdiskaping.
Forslagene som
fremmes, henger ikke sammen med forslagsstillernes øvrige kraftpolitikk.
Det er behov for mer kraftproduksjon. Rødt sier i det store og hele
nei. Det er behov for mer nett. Rødt sier i det store og hele nei.
Dette er til sammen et regnestykke som overhodet ikke går opp. Taperne
av denne politikken hvis den skulle bli vedtatt, noe den heldigvis
ikke blir, er folk flest, industri og næringsliv. Derfor er det
gledelig å se at Stortinget avviser dette.
Når jeg først
har ordet og har mer taletid igjen, vil jeg gjerne få lov til å
utfordre saksordføreren litt på hva som konkret er problematisk
i EUs ren energi-pakke. Den består av mange rettsakter, deriblant
bedre forbrukerrettigheter i strømmarkedet. Er det noe Senterpartiet
er imot? Det kunne det vært interessant å høre mer om. Den innebærer
også endringer i fornybardirektivet. Er det noe Senterpartiet er
imot? Eller er det de kravene som gjelder kapasitet i utenlandskablene,
som Norge allerede overinnfrir, Senterpartiet er imot? Jeg hører
gjerne mer om det.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vi debatterer i dag
et forslag fra Rødt om suverenitet i energipolitikken. Fremskrittspartiet
har valgt å støtte fire av fem forslag i saken. Det ene er et forslag
fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og SV. Hvis vi mimrer
tilbake til forrige stortingsvalg i 2021, stemte Fremskrittspartiet
for Senterpartiets forslag om å stoppe tilslutningen til ACER og
innføringen av tredje energimarkedspakke. Det var på vårparten 2021.
Dessverre fikk ikke dette flertall. Da vi satt i regjering, gikk
vi med på dette, og det har vi i etterkant reversert da vi ser at
det ikke nødvendigvis var klokt.
Vi besøkte Svenska
Kraftnät i fjor, og da fortalte en av ingeniørene om det nordiske
kraftsystemet og beskrev det, før den tette tilknytningen til Europa,
som et perfekt system. Det gjaldt historikken og måten det fungerte
på tidligere, hvor man hadde en komplementerende kraftproduksjon,
en regulerbar kraftproduksjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland,
som man nå har tilknyttet et Europa som har latt klimapolitikken
få forrang, med de utfordringene vi nå ser. Det er derfor vi støtter
dette forslaget.
EUs energipolitikk
er i beste fall naiv. Tyskland er det grelleste eksemplet med 2030-mål
om 80 pst. fornybar uregulerbar kraft. Det er utopisk. Det vil ikke
virke. Spør man ingeniørene i Tyskland, som jeg gjorde da jeg besøkte
dem i fjor, så sier de at dette er et system som kun fungerer på
papiret, ikke i realiteten. De har nå i disse dager lagt ned de
siste kjernekraftverkene sine. Det er midt under en energikrise
som har foregått en god stund, og de har en klimapolitikk som fører
til store ulemper for industri og husholdninger i Europa. Det ønsker
ikke vi ukritisk å ta del i. Derfor velger vi å støtte dette.
Det ble også
sagt at man har all suverenitet, men man ser hvor begrenset handlingsrommet
er. Man ser hvor store hensyn man må ta til et EU med et helt annen klima,
helt andre oppvarmingsbehov og energiforbruksmønster, og det gjør
at vi blir satt i en negativ posisjon, som man ser nå og har sett
under energipriskrisen. Derfor stemmer vi for fire av fem forslag,
og vi håper at de kan få flertall.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets
forslag.
Presidenten
[]: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi er med i EUs tredje
energipakke, og med stadig nye kablar til kontinentet er vi meir
og meir påverka av det som skjer i kraftpolitikken til andre europeiske
land, slik som føregåande talar skildra. EUs tredje energipakke
handlar om å lage ein stor europeisk marknad der krafta skal flyte
mest mogleg fritt til likast mogleg pris, og ACER blei gjeve overnasjonal
mynde til å ta avgjerder i visse tvistar mellom land.
Slik marknadskreftene
fungerer i dag, legg dei store, uføreseielege kostnader på folk
utan at vi kan ta så mange andre nasjonale grep enn å bruke enorme
summar på straumstøtte. SV var imot tilslutning til den tredje kraftmarknadspakka
frå EU og imot tilslutning til ACER, som er eit overnasjonalt organ
utan nasjonal politisk kontroll. Vi meiner det var grunnlovsstridig
og innebar å gje frå seg suverenitet.
Saman med bl.a.
Kristeleg Folkeparti føreslår vi i denne saka at spørsmålet om suverenitetsavståing
bør reisast på nytt i samband med fjerde energimarknadspakke, som
ligg på bordet til regjeringa. Særleg aktuelt er det etter den utviklinga
som har vore, der ACER har fått vesentleg utvida mynde til å gripe
inn overfor nasjonale reguleringsmyndigheiter og sentralnettansvarlege.
ACER er gjeve
omfattande utvida mynde i forhold til det som var opplyst om ved
handsaminga i Stortinget i 2018. I sju land har nyleg dei sentralnettansvarlege,
TSO-ane, oppretta ei sak i EU-domstolen om desse spørsmåla, men
vann ikkje fram. EU-domstolen slår fast at ACER har fått utvida
makt og ikkje er avgrensa til spørsmål der reguleringsmyndigheitene
i landa er ueinige. EU-domstolen slår altså fast at ACER no har
fått tildelt reguleringsfunksjonar og eige avgjerdsmynde også til
å gjere vedtak og overprøve spørsmål der dei nasjonale reguleringsmyndigheitene
er einige.
Dette er eit
demokratisk problem. Når det i tillegg blir nekta innsyn i dokument
som ligg til grunn for avgjerdene til ACER, korleis skal då vedtaka
til ACER-styret kontrollerast i framtida? Er det ein garanti for
at norske interesser kan bli varetekne i dette systemet?
Det er kjempeviktig
å ha kontroll over kraftsystemet. Det er som blodomløpet. Trykket
må haldast oppe. Fell blodtrykket, kan det bli kritisk, og det kan
skje fort. Vårt ansvar er å setje maska på oss sjølve først, før
vi hjelper andre, og å avgrense ein eksport som går ut over norsk
næringsliv.
Presidenten
[]: Ønskjer representanten å ta opp forslag nr. 5?
Presidenten
[]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke
opp det forslaget ho refererte til.
Sofie Marhaug (R) []: Denne saken angår særlig to
ting. Den ene er at det i sin tid å underlegge Norge EUs tredje
energimarkedspakke og ACER har medført en større suverenitetsavståelse
enn det flertallet hevdet den tilslutningen innebar den gangen.
Vi som var mot dette vedtaket, ble da kalt for konspirasjonsteoretikere
og det som verre er. Det får så være. Jeg tror ikke at de samme
menneskene mener EU-domstolen er konspiratorisk, men den stadfestet
15. februar at ACER kan fatte individuelle vedtak i grenseoverskridende
energispørsmål. Dommen viser at ACERs myndighet tross alt er overnasjonal
og derfor innebærer en suverenitetsavståelse, stikk i strid med
noen av de argumentene som lå til grunn for stortingsbehandlingen
i forrige periode. Vi mener at dette gir grunnlag for å ta Norge
ut av energisamarbeidet.
Det andre denne
saken og forslagene dreier seg om, er framtiden – ikke tredje energimarkedspakke,
men fjerde energimarkedspakke. Rødt er nemlig enig med Senterpartiets
parlamentariske leder Marit Arnstad, som sa til Klassekampen i vinter
at EU-dommen bør få konsekvenser for behandlingen av fjerde energimarkedspakke.
Jeg oppfatter representanten Myhrvold i samme lei i hans innlegg
fra talerstolen.
Også fjerde energimarkedspakke
vil kunne innebære ytterligere suverenitetsavståelse. Jeg kan ta
ett eksempel. Det blir bindende. Krav om 70 pst. tilgjengelig eksportkapasitet
blir først juridisk bindende med fjerde energimarkedspakke. Det
vil gå ut over vår nasjonale kontroll og forsyningssikkerheten på
sikt. Derfor er det for meg en gåte at ikke Senterpartiet går inn
i noen merknader eller forslag i denne saken. Partiet vet like godt
som Rødt at hvis vi ikke setter ned foten i denne perioden og grunnlovsbehandler
fjerde energimarkedspakke, er det i praksis å levere pakken på sølvfat
til neste borgerlige regjering, som kan vedta pakken med simpelt
flertall.
Det har virkelig
lite å si at representanter fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet
sier i media at de er imot pakken, når de ikke gjør noe med det
i praksis. Dersom en grunnlovsbehandling er igangsatt i dyp hemmelighet
i regjeringen, skal jeg trekke tilbake den kritikken, men det er
ingen ting som tyder på det. Tvert imot er det behagelig for dagens
regjering at den saken ikke kommer på bordet. Det er imidlertid
veldig ubehagelig for velgerne som får den vedtatt med neste regjering.
Ola Elvestuen (V) []: Venstre er også glad for at
ingen av forslagene i denne saken får flertall. Norge har lenge
vært en del av et nordisk kraftsystem som er tett integrert, opererer
effektivt og tjener Norge godt. Vi er stadig mer integrert i et
europeisk kraftmarked, inkludert utenlandsforbindelser, som tjener
Norge godt og gir oss forsyningssikkerhet og tilgang til markeder. Vi
er også en viktig del av endringen som hele Europa skal gjennom
for å redusere sine klimagassutslipp og få en grønn omstilling.
Det er bra at vi fikk vedtatt
den tredje energimarkedspakken, og at vi har fått den gjennomført.
Det som er bekymringsfullt, er diskusjonen vi nå har om den fjerde
energimarkedspakken, altså ren energi-pakken. Fra Venstres side
er motstanden mot den pakken helt uforståelig. Den har mange gode
elementer, som forbrukssidene, som representanten Nikolai Astrup
nevnte tidligere. Det er også mange tiltak der for å tilrettelegge
for mer desentralisert kraftproduksjon.
Det som også
er bekymringsfullt, er at det nå er en voldsom regelverksutvikling
i EU, med Klar for 55-pakken, forsterkning av fornybardirektivet,
energieffektiviseringsdirektiv og REPowerEU, og hvis vi ikke får
vedtatt fjerde energimarkedspakke, vil det bli en utfordring ved at
vi blir hengende etter i å kunne implementere disse direktivene
og regelutviklingen i Norge. Da blir vi ikke bare hengende etter
i å være en del av den grønne omstillingen ellers i Europa, men
det vil også bli et problem for norske bedrifter og norske næringsutøvere
at vi ikke har det samme regelverket som våre naboland og resten av
Europa.
Jeg håper virkelig at Senterpartiet
ikke får gjennomslag for å stoppe fjerde energimarkedspakke. Det
er virkelig noe vi i Norge ikke har interesse av. Den trenger vi å
få vedtatt, så vi kan få videreutvikle og vedta også de andre pakkene
som nå behandles i EU. Det er veldig mange ting å være bekymret
over i verden, enten det er naturtap eller global oppvarming. ACER
er virkelig ikke en av de tingene vi trenger å bekymre oss for.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Vi i De Grønne er
uenig i at suverenitet kun kan ivaretas ved å si nei til internasjonalt
samarbeid. Vi vil understreke at Norge er, og vil fortsette å være,
helt suveren i hva vi vil bygge ut, hvor vi vil bygge det ut, og
hvilke energikilder vi vil investere i.
EUs energimarkedspakker
inneholder derimot viktige verktøy for at landene i Europa, inkludert
Norge, skal nå målene og forpliktelsene i Parisavtalen. Ren energi-pakken
krever grundig behandling, og vi mener dette helst bør skje i Stortinget
i løpet av 2023.
Norge er et land
som har en væravhengig kraftforsyning. Internasjonalt samarbeid,
kraftsamarbeid med våre naboland, gir oss forsyningssikkerhet. Igjen
og igjen er det forbindelsene med resten av Europa som har reddet
Norge i vanskelige situasjoner. Og ja: Akkurat nå har vi hatt en
periode hvor krigen i Europa har gjort at resten av Europa ikke
har kunnet komme Norges kraftpriser til unnsetning.
Risikoen ved
å ikke ha en god kraftforsyning mellom landene vil si at hvert land
er nødt til å bygge ut desto større reservekapasitet selv, noe som
i Norge betyr nedbygging av natur. Å trekke Norge ut av kraftsamarbeid
vil kunne begrense muligheten for kraftforsyning til Norge fra våre
samarbeidspartnere i perioder der vi har behov for det, og således
true vår forsyningssikkerhet og potensielt øke behovet for egen
produksjonskapasitet, noe som i ytterste konsekvens kan bety mer nedbygging
av norsk natur.
For oss i De
Grønne er dette et veldig enkelt spørsmål å ta stilling til. Vi
kan flott leve med økt internasjonalt samarbeid og økt internasjonal
solidaritet for å ta vare på norsk natur og norske klimamål.
Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å starte
med litt høytlesning fra Hurdalsplattformen og regjeringserklæringen.
Det tror jeg er klokt i denne sammenheng. Der står det veldig tydelig
at regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder
suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten
i Norge og for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks,
at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om
eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal
fattes av norske myndigheter. Det er en rettesnor for vårt arbeid
i regjering. Vi sier samtidig at vi ønsker å videreføre og styrke
det nordiske og europeiske energisamarbeidet som en vesentlig faktor
for å bygge oppunder vår videre utvikling, men vi må gjøre det på
en måte som er i tråd med Norges interesser som industri og energinasjon.
Det synes jeg er et godt utgangspunkt, og det er det arbeidet vi
følger.
Jeg kan understreke
nå at det er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon.
Det er norske myndigheter som bestemmer om strømnett og utenlandskabler.
ACER har ingen myndighet til å gripe inn i våre vurderinger av om
et vannkraftverk, et vindkraftverk eller en utenlandskabel, for
så vidt, skal bygges. De aktuelle rettsaktene som det er vist til
i representantforslaget, regulerer ikke spørsmålet om eiendomsrett
til vannfall. Ansvaret for kraftforsyningssikkerheten er også et
suverent norsk anliggende.
Det blir ofte
sånn i denne debatten at noen bruker energisamarbeidet og den situasjonen
vi nå har stått i, som et angrep på både EØS-avtalen og det arbeidet
som foregår i EU. Jeg tror det er uklokt. Jeg tror det er viktig
å gjøre som regjeringen faktisk ønsker: å videreføre og forsterke
samarbeidet på de områdene som også tjener norske interesser. Suvereniteten
er nedfelt som en viktig del av regjeringserklæringen, og det kommer
regjeringen til å følge opp. Jeg er glad for at stortingsflertallet
så tydelig avviser de forslagene slik de er fremmet nå.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Nikolai Astrup (H) []: Det er fristende å spørre
statsråden om han er enig med representanten Myhrvold i hans innlegg,
men det skal jeg ikke gjøre. I stedet skal jeg spørre statsråden
om han er enig i tolkningen fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt
av den dommen som kom i EU-domstolen, som gjaldt ACERs kompetanseområder.
Den er referert i innstillingen, og SV og Rødt mener at
«det nå kan slås fast at ACERs
myndighet er større enn det et flertall på Stortinget la til grunn ved
innlemmelsen av tredje energimarkedspakke.»
Dette er altså
en henvisning til en dom som sier at i enkeltspørsmål som påvirker
grenseoverskridende handel eller sikkerheten til grenseoverskridende
nettverk, skal ACER kunne gripe inn. Er statsråden enig i tolkningen
som disse partiene legger til grunn?
Statsråd Terje Aasland []: Det er et ganske krevende
spørsmål, et juridisk spørsmål, men jeg husker veldig godt Stortinget
og våre vurderinger i tilknytning til debatten om EUs tredje energimarkedspakke. Vurderingen
vår var klart at det – med det grunnlag og den behandlingsmetoden
som ble valgt da – var riktig å gjøre. Det mener jeg, og jeg mener
at vi ikke har overlatt til ACER noen myndighetsbeslutninger som
har betydning for Norge og den suvereniteten vi skal utøve når det
gjelder kraftforsyning.
Nikolai Astrup (H) []: Da burde jo også Senterpartiet
være beroliget. Og da er mitt neste spørsmål når vi kan forvente
at ren energi-pakken kommer til behandling i Stortinget. Blir det
i inneværende stortingsperiode, eller er det slik at vi må vente
til etter at Senterpartiet har gått ut av regjering?
Statsråd Terje Aasland []: Jeg kan ikke si akkurat
når vi kommer til Stortinget med dette. Vi har en grundig gjennomgang
av dette nå. Jeg kan jo minne representanten Astrup om at vi også
arvet en del saker i denne pakken fra den foregående regjeringen.
Vi gjør et grundig arbeid nå og vurderer hva som er EØS-relevant, hvordan
dette påvirker norske forhold, osv., og så kommer vi tilbake til
det når vi har gjort denne vurderingen ferdig.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Når man hører partiet
Høyre snakke om EU, energipakker, klimapolitikk osv., så er alt
rosenrødt, det er ingen skyer på himmelen. Den samme følelsen og
det samme inntrykket får man fra Arbeiderpartiet også, at alt er
bra, og at det kun har tjent Norge vel å delta i disse samarbeidene
– ingen negative effekter. Så spørsmålet mitt til statsråden er:
Ser man ingen utfordringer med disse energimarkedspakkene, både
den tredje og den fjerde, med den suverenitetsavståelsen som finner
sted, og med den tette tilknytningen til land som fører en energipolitikk
som kan få konsekvenser for Norge?
Statsråd Terje Aasland []: Det er både fordeler og
ulemper med de fleste saker som kommer fra EU, akkurat på samme
måte som det er både fordeler og ulemper med saker som fremmes i
Stortinget. Det er noen dilemmaer og utfordringer stort sett i alt,
som må veies. Jeg mener at energisamarbeidet tjener Norge. Vi er
en stor energinasjon, en betydelig energileverandør til Europa,
ikke minst via olje- og gassektoren vår. Alt henger sammen med alt,
som noen tidligere har sagt, og det å opptre ryddig, stabilt og
forutsigbart i vår tilknytning til landene omkring oss og til EU
når det gjelder energisamarbeidet, tror jeg styrker Norge over tid og
er en fordel – en stor fordel – for Norge.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret.
Ingen har tatt til orde for at vi skal isolere oss, helt alene,
og sitte her oppe i nord kun for oss selv, men vi mener at som norske
politikere skal vi sette Norges interesser i førersetet. Norge bidrar
jo enormt til Europa med olje og gass. Vi eksporterer i overkant
av 4 TWh gass om dagen, ca. 7 TWh når en også tar med olje. Så har
vi da denne krafteksporten via kraftkablene, som var på 17 TWh i
2021 og på rundt 12–13 TWh i 2022. Denne eksporten finner jo sted
fordi både UK, England og Tyskland i stor grad har lagt ned egen
kraftproduksjon. Når man har denne tette tilknytningen, hvordan kan
man da ikke mene at det er problematisk at deres energipolitikk
får så store konsekvenser for Norge?
Statsråd Terje Aasland []: Jeg forholder meg til
EØSavtalen, og krafthandel er – som annen type handel – en del av
EØS-avtalens bestemmelser. Jeg tror EØS-avtalen er en stor styrke
for Norge, for norsk industri og adgang til markedene, en stor fordel
for det norske folk, ikke minst med tanke på å reise rundt omkring
i Europa, og det er en stabilitet i den som jeg tror har stor betydning.
Når det gjelder
vektingen av den ene energisektoren opp mot den andre, tror jeg
ikke de landene vi snakker med, skiller så veldig stort på det.
De ser dette som ett energisystem og forholder seg til det. Det
er klart at hvis vi vil håndtere den ene sektoren helt eksplisitt
kun til fordel for Norge, tror jeg det ville blitt sett rart og
undrende på, og det ville vel sikkert, tror jeg, fått konsekvenser.
Den indirekte konsekvensen av å ikke si at en ville være isolert,
er jo at enkelte tar til orde for at en faktisk skal isolere seg
og eventuelt bryte EØS-avtalens bestemmelser.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Då Noreg slutta seg
til tredje energimarknadspakke i 2018, var nettopp suverenitetsspørsmålet
det store spørsmålet – i kva grad vi gjev frå oss suverenitet til
eit overnasjonalt organ der Noreg ikkje eigentleg har styreplass,
og der det er lite innsyn i kva som ligg til grunn. Den rettssaka som
var no, bekymrar meg, i og med at desse statane, dei sju EU-energimyndigheitene
som gjekk til sak, ikkje fekk innsyn, og det blei slått fast at
ACER kunne bestemme.
Meiner statsråden
at norske interesser, vesle Noreg med fem millionar innbyggjarar
opp imot den store europeiske marknaden, er sikra ei god nok behandling
og god nok råderett i ein kritisk situasjon, der det er snakk om
fordeling av kraft over desse kablane?
Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror den beste måten
å sikre den norske befolkningen på er at vi har et tett og godt
og forpliktende samarbeid med landene rundt oss. Vi er avhengig
av dem i kraftsektoren for å opprettholde en sikker og trygg energiforsyning
i Norge, og det tror jeg er en fordel, også i fortsettelsen. Vi vurderer
ikke spørsmålet på en annen måte enn at et tett og godt og forpliktende
samarbeid er det beste utgangspunktet også for å sikre norske innbyggere.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) []: Helt siden 1960-tallet
har Norge hatt forbindelser i kraftnettet til utlandet. Det er helt
riktig at det i flere år har sørget for at vi når det har regnet
lite, har hatt nok kraft tilgjengelig for industrien og landets
innbyggere. Det har også sørget for at vi har kunnet bygge ut mindre
av vår natur enn vi ellers hadde måttet gjøre. Derfor er det heller
ikke noen som i denne saken foreslår å kutte disse forbindelsene
– som enkelte prøver å få det til å høres ut som. Det vi snakker
om i denne saken, er om man skal avgi enda mer suverenitet på kraftområdet
enn man allerede har gjort. La meg også minne om at disse forbindelsene
til utlandet som vi har hatt siden 1960-tallet, har vi i mange tiår
hatt uten ACER, uten at vi har avgitt den suvereniteten som vi avga
der.
Det er helt riktig,
som enkelte påpeker, at det i den fjerde energimarkedspakken finnes
flere gode forslag knyttet til f.eks. utbygging av solenergi, men
det er ingenting som hindrer Norge fra å iverksette disse tingene på
egen kjøl, uten å gjøre det som en del av EØS-avtalen. Vi står helt
fritt både til å vedta dette som en del av norsk lov og også til
å gå lenger enn det EU har gjort.
Det hadde vært
en fordel om vi i debatten kunne forholde oss til det som debatten
faktisk dreier seg om.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Jeg er glad for at vi
har en regjering som bygger på Hurdalsplattformen, som sier at energipolitikken
skal være underlagt nasjonal kontroll, og jeg er glad for at vi
har en olje- og energiminister som følger opp det.
Senterpartiet
fikk et direkte spørsmål fra Rødt om hvorfor vi ikke har gått inn
i merknader. Det er fordi Senterpartiet er et ansvarlig parti som
faktisk tar ansvar. Vi er, i motsetning til Rødt, ikke et parti
som har uttalt at vi ikke vil sitte i regjering. Senterpartiet er
et parti som tar ansvar. Og det er noe rart av et parti som stiller
til valg, synes jeg, å si at man faktisk ikke søker regjeringsmakt
og innflytelse. Politikken vår utøver vi i regjering hver dag, og
det kommer vi også tilbake til når det gjelder EUs fjerde energimarkedspakke.
Så fikk jeg en
utfordring fra Astrup når det gjelder dette med suverenitetsavståelse.
Jeg skal ikke bruke så lang tid på det, men det er klart at når
det gjelder flaskehalsinntektene – som var et vesentlig punkt i
tredje energimarkedspakke, og hvor det var viktig for Norge å beholde
kontrollen med dem for å kunne bruke det til redusert nettleie –
vil det være et område hvor man ikke obligatorisk kan fortsette
med det ved fjerde energimarkedspakke. Flaskehalsinntektene vil
isteden måtte kunne brukes på ytterligere nedbygging av flaskehalser
i nettet for å få et friere marked, slik EU-prinsippene i utgangspunktet
er.
Et annet eksempel
er at ACER får primær vedtakskompetanse, og det gjør at norsk energipolitikk
blir sårbar hvis samarbeidsland i Europa har andre ønsker og prioriteringer.
Dette er bare noen eksempler – sånn at vi har besvart det.
Votering, sjå tysdag 18. april
Presidenten
[]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.
Dermed er sakene
på dagens kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet blir
heva? – Møtet er heva.