Presidenten
[]: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Først vil
jeg takke komiteen for godt samarbeid, og jeg viser til at i denne
saken er det, bortsett fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
en samlet komité som står bak tilrådingen. Mindretallet vil selv
begrunne sitt standpunkt og løfte sine forslag.
Det er ingen tvil
om at vedlikeholdsetterslepet er stort, og det er bekymringsfullt.
En samlet komité er opptatt av å understreke viktigheten av å få
oversikt og iverksette nødvendige tiltak.
Komiteen merker
seg at det i budsjettet for 2023 er foretatt bevilgning til drift
og vedlikehold i tråd med nivået i Nasjonal transportplan.
Komiteen har merket
seg at statsråden i sitt brev til komiteen har svart opp representantforslaget
med tanke på at det allerede er iverksatt arbeid for å få nødvendig
oversikt over behovene, slik at vedlikehold og andre relevante tiltak
settes inn der slik innsats gir størst mulig effekt med tanke på
å forebygge forsinkelser.
Etterslep på vedlikehold
og forsinkelser hører sammen. Punktligheten er ikke god nok. Komiteen
er innforstått med at flere av årsakene vil det ta tid å gjøre noe
med, men det er behov for tiltak som også kan gi effekt på kort
sikt.
Presidenten
[]: Då tek Stortinget pause i forhandlingane fram
til votering kl. 14.
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 13.51.
-----
Stortinget tok
opp att forhandlingene kl. 14.
President: Nils T. Bjørke
Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.
Presidenten
[]: Vi held då fram med debatten i sak nr. 9. Første
talar er representanten Mona Fagerås.
Mona Fagerås (SV) []: I 2021 var det 29 000 timer
forsinkelser på norsk jernbane. I fjor var det snakk om over 40 000
timer, en økning på 38 pst. fra et år til et annet. En kan trygt
si at utviklingen går i feil retning, og pendlerne må vente og vente
og vente på at toget skal komme.
Statsråden konstaterer
i sitt svar til komiteen at det har vært mye forsinkelser på jernbanen
den siste tiden, og at punktligheten på jernbanen ikke er god nok.
Gammel infrastruktur er en av hovedårsakene til den lave punktligheten
i 2022.
Statsråden sier
også at han er godt i gang med å lage en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet
i forbindelse med Nasjonal transportplan, som jo skal legges fram
til neste år. Jeg syns ikke det er spesielt ambisiøst. Det er altfor
lenge å vente et helt år med å begynne å redusere vedlikeholdsetterslepet
og prioritere tiltak som kan ha mest mulig effekt på forsinkelsene.
Vi hadde 40 000 timer med forsinkelser på jernbanen i fjor. Det
er fullt mulig å komme i gang med dette tidligere. Bane NOR har
jobbet med å prioritere omfang og tilstand på infrastruktur som
kan brukes som et verktøy for å prioritere de mest effektive tiltakene,
f.eks. der det oftest er forsinkelser, og der det er flest reisende.
Derfor mener
SV at regjeringen nå før sommeren lett kan lage en oversikt over
nødvendig vedlikehold som kan redusere forsinkelsene på jernbanen,
hvis de vil. For eksempel kunne dette vært basert på Bane NORs rapport
Infrastatus og Jernbanedirektoratets arbeid, som en del av den totale
planen for å innhente vedlikeholdsetterslepet i NTP.
Det er ikke tvil
om at diverse regjeringer over tid ikke har bevilget nok midler
til vedlikehold av jernbanen, og at vedlikeholdsetterslepet har
økt år for år. Det er en klar sammenheng mellom dårlig infrastruktur
og forsinkelser. Det haster å komme i gang med å redusere vedlikeholdsetterslepet,
og jeg mener regjeringen selvsagt bør komme i gang med dette allerede
i statsbudsjettet for 2024.
Jeg tar opp forslagene
SV står bak.
Presidenten
[]: Representanten Mona Fagerås har teke opp dei
forslaga ho refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har dessverre vært
mye forsinkelser på jernbanen den siste tiden. Punktligheten var,
som det ble referert til her, under målsettingen i fjor, og det
er ikke godt nok. Årsaksbildet er sammensatt, og jeg har derfor
igangsatt en rekke tiltak for å bedre driftsstabiliteten på jernbanen siden
jeg tiltrådte. I budsjett for 2023 er det bevilget 7,8 mrd. kr til
drift og vedlikehold. Store deler av jernbanenettet er gammelt og
nedslitt. Vedlikeholdsetterslepet på jernbane er stort, og det har
bygget seg opp over tid. Regjeringen har derfor besluttet, og vi
har sagt, at vi som en del av NTP skal legge fram en plan for å
redusere vedlikeholdsetterslepet.
Jernbanedirektoratet
og Bane NOR leverte et forslag til en slik plan før påske. En annen
årsak til forsinkelsene er at det nå kjøres flere tog enn før, og
det sliter mer på infrastrukturen. Det gir mindre tid til å drive
feilretting, og det gjør det vanskeligere å komme i rute igjen hvis
det først oppstår en feil. Mer ekstremvær har også ført til større
behov for klimatilpasning av banen, og flere tekniske anlegg trenger
nå mer vedlikehold. En annen hyppig årsak til forsinkelser er, som
vi vet, signalfeil, og Bane NOR er i gang med å gjennomføre et teknologisk
skifte for jernbanen i Norge med utrullingen av et nytt digitalt signalsystem.
Det nye signalsystemet vil gi færre tekniske feil og vil få flere
tog i rute.
Det vil nødvendigvis
ta lang tid å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Derfor er det viktig
å ha god kunnskap, jobbe smart og prioritere der hvor det er størst
effekt først. Jernbanedirektoratet og Bane NOR jobber allerede godt
med bruk av teknologi til å oppdage og utbedre feil før det blir
kritisk, og de har også utviklet en tiltaksplan for å bedre driftsstabiliteten.
Jeg har allerede gjennomført grep for å sikre helhetlig oppfølging
av drift og vedlikehold på jernbanen. I desember i fjor besluttet
regjeringen at Spordrift skulle føres tilbake til Bane NOR. Det
vil samle kompetansemiljøene og kan bidra til raskere utvikling
av helhetlige og moderne vedlikeholdssystemer.
Jeg er, som denne
salen, utålmodig og ønsker å øke kvaliteten og forutsigbarheten
på togtilbudet, både for de reisende og for godskundene. Jeg forventer
at prosessene og tiltakene som jeg har iverksatt, vil gi merkbare resultater.
Jeg mener derfor at representantforslaget allerede er ivaretatt
gjennom de tiltakene og utredningene som allerede er igangsatt.
Planen for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane, vil jeg
legge fram i forbindelse med framleggelsen av ny nasjonal transportplan.
Presidenten
[]: Det vert replikkordskifte.
Mona Fagerås (SV) []: Jeg skal vært kort – jeg skjønner
at folk i salen begynner å bli lei av samferdselssaker nå, etter
veldig mange timer.
Mitt spørsmål
går til samferdselsministeren. Bane NOR har jobbet med å prioritere
omfang og tiltak på infrastruktur som jeg mener kan brukes som et
verktøy for å prioritere de mest effektive tiltakene, f.eks. der
det oftest er forsinkelser og flest reisende. Man har allerede veldig
mye og god kunnskap om hva som er problemet, og hvorfor vi har så
mye forsinkelser på norsk jernbane. Ut fra denne kunnskapen: Vil
det komme ny kunnskap før NTP, eller kunne man brukt den kunnskapen
man allerede har, allerede ved neste statsbudsjett, for å komme i
gang raskt med å innhente vedlikeholdsetterslepet?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er sånn at vi har
et betydelig vedlikeholdsetterslep. Det er ikke gjort i en håndvending
– det tror jeg heller ikke representanten mener – å innhente det
etterslepet som ligger der. Det må gjøres over tid. Derfor er det
klokt med en grundig fundamentert plan for det, som vi kommer med
i NTP-en.
Selvfølgelig
skal vi også lage nye statsbudsjetter, og det er ikke sånn at det
ikke gjøres tiltak i dag for å stabilisere drift og vedlikehold.
Som jeg refererte til i mitt hovedinnlegg, bruker vi 7,8 mrd. kr
til det. Heldigvis jobber virksomhetene våre, altså Bane NOR og
direktoratet, og selvfølgelig også togselskapene, nå mye mer målrettet med
bruk av ressurser for å finne ut av hvor feil vil kunne oppstå med
bruk av ny teknologi, så man er allerede i gang med å jobbe med
å ta ned vedlikeholdsetterslepet. Men selvfølgelig er det også et
behov for mer penger i framtiden.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå tysdag 18. april