Presidenten []: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [] (ordfører for saken):
Saken vi debatterer i dag, gjelder endringer i finansforetaksloven.
Som saksordfører vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.
Det er en samlet komité som støtter opp om
tilrådingen på de vesentligste punktene. Det er et mindretall bestående
av SV og Rødt som går imot tilrådingen på ett punkt, og jeg regner
med at de eventuelt redegjør for sitt syn selv.
Bakgrunnen for saken er vurderinger av egenkapitalbevis
og sparebankers kapitalstruktur foretatt av den europeiske banktilsynsmyndigheten,
EBA. Mer spesifikt har EBA i sin dialog med norske myndigheter stilt
spørsmål ved om norske aksjer og egenkapitalbevis fullt ut oppfyller
kravene til ren egenkapital, etter relevante EU-regler. Per i dag
står disse på EBAs liste over godkjente rene kjernekapitalinstrumenter,
og det ligger som en underliggende forutsetning for dette at norske
myndigheter følger opp EBAs vurderinger av nødvendige endringer
i regelverket.
Egenkapitalbeviset, som er et sparebankspesifikt egenkapitalinstrument,
er avgjørende for at sparebanker skal kunne hente inn ny egenkapital
som grunnlag for sin virksomhet. For komiteen er det et viktig hensyn å
sikre at egenkapitalbeviset også i framtiden kan regnes som ren
kjernekapital.
Vi er kjent med at myndighetene har hatt dialog med
EBA om disse spørsmålene over tid, og at departementet med de begrensede
endringene som foreslås i proposisjonen, har ment å skape ro og
forutsigbarhet i påvente av det arbeidet sparebankutvalget skal
gjøre.
Saken har vært på skriftlig høring. Høringsuttalelsene
og -innspillene vi har fått, er alle kritiske til forslaget om at
utdelinger fra utjevningsfondet skal godkjennes av Finanstilsynet,
det vil si endringene i § 10-18.
Komiteen er opptatt av at norske sparebanker
skal ha gode rammevilkår, og i den forbindelse at norske myndigheter
gjør det som er nødvendig for å sikre egenkapitalbevisets stilling
som ren kjernekapital. Vi er samtidig opptatt av at denne typen
tilpasninger må være tilstrekkelig godt begrunnet, og at de ikke
går lenger enn det norske finansforetak er forpliktet til etter
EØS-reglene. Vi må ikke gjøre endringer som svekker sparebankenes
utviklingsmuligheter uten at vi er helt sikre på at det er påkrevd.
For å sikre en helhetlig og koordinert tilnærming
til reguleringen av sparebankene har komiteen derfor kommet til
at vurderingen av om Finanstilsynet skal godkjenne utdelinger fra
utjevningsfondet, bør utsettes til etter at sparebankutvalget har
levert sin utredning 27. september. Slik kan vi få en grundig vurdering
av alle relevante aspekter knyttet til egenkapitalbevisets stilling
og sparebankenes kapitalstruktur.
Oppsummert støtter komiteens flertall lovendringene,
med unntak av det framlagte forslaget til lovendring i § 10-18,
som en samlet komité går imot.
Tellef Inge Mørland (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt
av rammevilkårene for de små og mellomstore bankene i hele landet
vårt. Det er viktig for både privatkunder og næringslivskunder at
man skal ha tilgang på kapital uansett hvor man holder til. Jeg
tror at lokalkunnskap fortsatt har en verdi, og sparebankene bidrar
til attraktive arbeidsplasser i distriktene.
Mangfold i banksektoren er særlig viktig i
en tid der rentene har økt og behovet for konkurranse og alternativer
er viktigere enn på mange år når det gjelder både lån og innskudd.
I behandlingen av denne saken om endringer i finansforetaksloven
har vi, som saksordføreren var inne på, fått entydige innspill fra
Finans Norge og sparebankene våre. De har uttrykt bekymring for
at endringene som var foreslått i reglene for utbetaling av utbytte
i finansforetak, kunne få en negativ påvirkning på vurderingen av
egenkapitalbevisets verdi. Det kunne igjen gjort det vanskeligere
for de små og mellomstore bankene å reise nødvendig kapital og således
gjort tilgangen på lån til akseptable betingelser dårligere for kundene
i disse bankene. Det ville igjen kunne medføre økt risiko for oppkjøp
og sammenslåinger i sektoren. Dårligere konkurranse og sentralisering
i banksektoren er ikke denne regjeringens politikk.
Samtidig har altså – som også saksordføreren
var inne på – regjeringen satt ned et eget sparebankutvalg. Regjeringspartiene
mener derfor det er klokt å avvente endringer i reglene for kapitalstruktur
i sparebankene til etter at sparebankutvalget har gjort ferdig sitt
arbeid. Jeg er glad for at det er en samlet komité som støtter dette
i sine merknader, for det er av vesentlig betydning for sparebankene
og derfor også for kundene, for flere vil kunne være i stand til
å konkurrere om deres lån.
Finansministeren har tidligere varslet at den
nye og langt bedre standardmetoden Basel IV skal komme på plass
allerede ved årsskiftet. Det er også viktig, for når de små og mellomstore
bankene blir mer konkurransedyktige med de store, vil det forhåpentligvis
også kunne komme kundene til gode. I en dyrtid er det kanskje nettopp
rentene på huslånet som svir mest, og da må vi ha god konkurranse
i bankmarkedet i hele landet, slik at folk flest ikke betaler en
unødvendig høy pris på sine banktjenester. Den konkurransen bidrar
vi til å opprettholde ved å følge opp Finans Norges og sparebankenes innspill
i forslag til vedtak i denne saken.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg vil først
takke komiteen for arbeidet med innstillingen.
Dette lovforslaget innebærer flere mindre endringer
i bankregelverket, og noen av endringene innebærer gjennomføring
av EØS-regelverk. For det første foreslår regjeringen å forenkle
bankenes meldeplikt ved konsernetablering med datterforetak i en
annen EØS-stat. Forenklingen innebærer at foretakene vil kunne sende
samme melding til Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i den EØS-staten
hvor datterforetaket skal etableres. Det er viktig at Finanstilsynet
får tidlig informasjon om sånne konsernetableringer, slik at tilsynet
kan følge opp det norske foretaket og gjøre vurderinger av den foreslåtte
konsernetableringen.
For det andre fremmer vi et forslag som presiserer rekkefølgen
for dekning av krav ved krisehåndtering eller ved avvikling av banker.
Forslaget gjennomfører en regel i krisehåndteringsdirektivet og
gir økt forutsigbarhet for dekningsrekkefølgen av krav hvis et finansforetak
får problemer. For det tredje har regjeringen fremmet forslag til
endringer i finansforetaksloven for å bidra til at norske bankaksjer
og egenkapitalbevis skal være godkjente kapitalinstrumenter etter
EØS-regelverket. Dette har vi gjort for at bankene skal kunne oppfylle soliditetskrav
og drive virksomhet.
Bakgrunnen for forslagene er at den europeiske banktilsynsmyndigheten,
EBA, har vurdert våre regler opp mot EØS-regelverket. I tillegg
har regjeringen nedsatt et sparebankutvalg. Utvalget har fått mandat
til å gjøre en bred vurdering av alle sider ved kapitalstrukturen
i sparebanker, også de elementene som lå i denne proposisjonen.
Utredningen fra utvalget og oppfølging av den blir enda viktigere
dersom en avventer endringene i reglene om utjevningsfondet, slik
komiteen nå legger opp til. Regjeringens mål er at sparebankutvalgets
utredning skal bidra til løsninger og sikre gode og lønnsomme sparebanker
også i framtiden, samtidig som sparebankenes egenart og viktige
samfunnsfunksjon ivaretas.
Lovforslaget i denne proposisjonen bidrar til
forenkling og klargjøring av enkelte av reglene, som finansforetakenes
kapital og virksomhet. Klarere regler er viktige bidrag til økt
forutsigbarhet og et velfungerende finansmarked.
Votering, sjå torsdag 7. mars
Presidenten []: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Det ringes til votering.