Presidenten []: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Geir Pollestad og Andreas Bjelland
Eriksen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Lene Westgaard Halle.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Du må knuse noen egg
for å lage omelett, men det er jo veldig vanskelig uten egg. Hver
mann sin høne, var Sponheims svar på akkurat samme situasjon for
nøyaktig 20 år siden. Lite har endret seg siden den gang, og ifølge
enkelte ungdomspolitikere er det fortsatt ikke høner nok, for markedsregulatoren
ser ikke ut til å fungere optimalt. Så kanskje det er på tide å
klekke ut en ny løsning.
Årets påskemysterium ser i hvert fall ut til
å være hvem det er som har ansvar dersom det blir mangel på nettopp
egg i butikkhyllene. Er det landbruksministeren? Er det Nortura,
eller er det Omsetningsrådet? Jeg er litt fristet til å minne om
at da finansministeren var landbruksminister, advarte han mot at
med Høyre i regjering kommer vi til å mangle både norsk biff og
får til fårikålen. Resultatet ble for øvrig at vi ble selvforsynt
med lammekjøtt. Med den nye landbruksministeren fra Senterpartiet
derimot har vi fått melkemangel, potetmangel og nå eggmangel.
Nå ligger det an til at i denne påsken blir
det faktisk enklere å få seg pappegg med godteri enn å få tak i
ekte egg. Nettopp denne eggmangelen gjorde at Landbruksdirektoratet
anbefalte at Nortura som markedsregulator skulle bruke alle tilgjengelige
virkemidler spesielt for å sikre konsumet nå i påsken 2024. Da saken
kom opp til behandling i det såkalte Omsetningsrådet, organet hvor markedsregulatoren
sitter for å passe på seg selv og passe på at markedsregulatoren
selv markedsregulerer sitt eget marked riktig, vedtok de i stedet
at de tar markedsregulators arbeid til etterretning.
Mitt spørsmål er derfor: Vil landbruksministeren garantere
at alle tilgjengelige virkemidler tas i bruk fra hans side for at
kundene får egg i butikken denne påsken?
Statsråd Geir Pollestad []: Temaet egg opnar for
mange ordspel, som det også var i spørsmålet her, og som i sum var
eigentleg ei ordentleg eggerøre, der ein kan verta skulda for at
to fjører har vorte til fem høns.
Eg er landbruksminister. Eg er oppteken av
at det skal vera egg i butikken til påske. Eg har vakse opp på eit hønseri,
men sjølv med den bakgrunnen legg eg ikkje egg. Eg er oppteken av
å gjera det som er mogleg for at det skal vera egg i butikkane til
påske. Eg har i dag tidleg hatt møte med både KLF, som representerer
dei såkalla private eggmottakarane, og Nortura som representerer marknadsregulatorrolla
og er bondeeigd. Nortura seier ja på spørsmål frå meg om det blir
egg nok til påske.
Eg meiner at me skal gleda oss litt over at
etterspørselen etter egg går opp. Me skal gleda oss litt over at
industribedrifter som har importert egg tidlegare, no ønskjer å
kjøpa norske egg. Litt av bakgrunnen for denne saka er eit salmonellautbrot
i eit svensk hønseri som har nærare 1,2 millionar høner, og dei
måtte slakta alle. Det har gjeve delar av industrien behov for å
gå over til å bruka norske egg. Eg er glad for at me ikkje har hønseri
i Noreg som har 1,2 millionar høner, men at me har hønsehus spreidde
rundt i heile landet, som har 7 500 høner. Så eg vil svara ja på
spørsmålet om eg gjer det som er mogleg for å sikra nok egg i butikkane
til påske.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Det vil bli nok egg,
har Nortura altså gitt beskjed om til landbruksministeren. Landbruksministeren
har tidligere uttrykt en slags misnøye med at det har vært varslet
at det kanskje blir tomt i egghyllene. Nortura varslet jo faktisk
dette selv allerede i fjor, så eggmangelen har vart lenge allerede.
Det vil overraske meg veldig om vi plutselig nå har løst dette i
påskehøytiden, hvor det faktisk er mer etterspørsel etter egg.
Tidligere har landbruksministeren sagt at han
har klare forventninger om at Nortura ikke sender egg med dagligvarekvalitet
til industrien, men til butikkhyllene og forbrukerne. Men så har
statsråden samtidig sagt at han skal ta seg god tid – veldig god
tid. Han skal faktisk bruke helt fram til sommeren 2025 for å drive
informasjonsinnhenting som skal danne grunnlag for en vurdering
av om det kanskje skal gjøres noe med forskriftene på dette feltet.
Mitt spørsmål er derfor: Hvis det blir tomt for egg i butikkhyllene
påsken 2024, som jeg nok tror det blir – hvem er det da som har
sviktet? Er det Geir Pollestad, eller er det Nortura?
Statsråd Geir Pollestad []: No opplever eg at representanten
her blandar eggekvite og -plomme i sitt spørsmål. Det som er vurderingstemaet
no, er: Har Nortura i ein situasjon med litt lite egg, prioritert
dei egga rett, eller har dei prioritert dei feil? Det har vore behandla
i Omsetningsrådet, og det har òg vore behandla i ein dom nyleg i
Oslo tingrett. Det løpet som går fram til våren 2005, er å sjå på
om den forskrifta som regulerer dette, bør endrast. Eg kjem til
å vera oppteken av at me greier å sjå på om forskrifta kan forbetrast. Men
må me gjera det på ein måte som framleis sikrar at me har 100 pst.
dekning av norske egg, som bidrar til at forbrukarane får egg, og
òg bidrar til at industrien får egg, pluss at me ikkje kjem i ein
situasjon som me har vore i dei siste 15 åra, med ein for høg produksjon
av egg.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er jo interessant.
Statsråden har tidligere sagt at regelverket er veldig enkelt, og
at ved knapphet på egg skal forbrukerne prioriteres. Og til dommen
i Oslo tingrett: De slo jo faktisk fast i går, når det gjelder markedsregueringsforskriften,
at det at Nortura prioriterer å levere A-egg, kjent som konsumegg,
til egen eggproduktfabrikk framfor å sikre at disse kommer til butikkhyllene
i påsken – det er helt ok. Med andre ord er tingretten uenig med
statsråden i hvor enkelt dette regelverket er i dag. Mitt spørsmål
er derfor: Mener statsråden at når Nortura som markedsregulator
kan forsyne sin egen eggfabrikk framfor forbrukerne – med loven
i hånd etter dommen i går – så er det kanskje nødvendig med endringer
i lovverket litt tidligere enn om halvannet år?
Statsråd Geir Pollestad []: Eg kjem ikkje til å gå
inn i den dommen frå Oslo tingrett. Eg må ta eit steg tilbake: Norske
egg er fantastiske. For det første inneheld dei alle næringsstoffa
ein treng, med unntak av vitamin C. For det andre er norske egg
fri for salmonella. Eg meiner det er bra at norske industriaktørar
ønskjer å bruka norske egg i sine produkt. Spesielt når det gjeld
produkt som ikkje er varmebehandla, treng me ei sikkerheit for at
dei ikkje har salmonella i seg. Det kan ingen av importegga gje.
Difor er det så viktig at me tek vare på den norske landbruksmodellen,
at me tek vare på den norske eggproduksjonen, sånn at både industri og
forbrukarar kan få egg. Eg meiner at ei løysing der målet berre
er å ha fulle butikkhyller utan at industrien får egg, men må basere
seg på import, er ei dårleg løysing. Difor skal eg finna ei betre
og meir balansert løysing.
Lene Westgaard-Halle (H) []: Her mener jeg at statsråden
legger alle eggene i én kurv, for dette er faktisk et symptom på
noe som er veldig mye større. Vi har først hatt melkerunden hvor
det har vært melkemangel, og det er den samme situasjonen med Tine:
De sitter og regulerer sitt eget marked og klarer ikke å få det
til å funke. Nå har vi hatt Nortura og egg, og de sitter og regulerer
sitt eget marked og bestemmer selv om de har gjort feil eller ikke.
Det er en ganske stor utfordring. At statsråden da sier at dette
markedet fungerer godt nok, og at landbrukspolitikken er helt perfekt,
må jeg innrømme at overrasker meg ganske mye.
Mitt spørsmål er da: Mener statsråden at markedsregulatorordningen
fungerer helt ufeilbarlig, at det ikke er noen utfordringer, og
at det ikke er et behov for å se på en modernisering av det systemet
vi har i Norge?
Statsråd Geir Pollestad []: Eg vil aldri bruka ein
feilslått landbrukspolitikk i andre land og eit salmonellautbrot
i Sverige til å endra noko som har tent norske forbrukarar og norske
bønder godt over tid. Marknadsreguleringa skal bestå – ein viktig
del av den norske landbruksmodellen. Eg forstår at Høgre er ueinig
i det, og det er eit politisk spørsmål, men eg meiner det er eit
mål å styrkja marknadsreguleringa, og at marknadsreguleringa er
viktig for å ha eit landbruk i heile landet.
Så er det slik at i ei ordning som ein er glad
i, er det alltid rom for forbetringar. Difor har Omsetningsrådet vurdert
dette, men eg har òg sagt at me må sjå på den forskrifta som sørgjer
for å fordele egga, og om ho er god nok eller ikkje. Mitt mål er
at det skal vere nok egg til norske forbrukarar, og det skal vere
nok norske egg til norsk industri.
Une Bastholm (MDG) []: Det er ikke bare egg som må
knuses for å lage omelett, det må også hanekyllingene. Over lang
tid har det vært en veldig spesialisert avl i fjørfeproduksjonen
– man har en type avl for eggproduksjon, og så har man en annen
type avl for kjøttproduksjon. Det gjør at alle hanekyllingene som blir
produsert av mødrene til verpehønsene, har vi ikke bruk for – de
blir kvernet umiddelbart. Det har Rådet for dyreetikk uttalt seg
om, det er stor utvikling på det internasjonalt, og flere land har
forbudt maserasjon – som det heter – av hanekyllinger. Når jeg har
stilt skriftlig spørsmål om dette tidligere til regjeringen, har
svaret vært at Nortura jobber med saken. Argumentet mot å innføre
et forbud mot kverning av nyfødte hanekyllinger har gjerne vært
at det ikke har vært teknologi til stede.
Foretar statsråden seg noe overhodet for å
prøve å få framdrift i teknologiutviklingen for å unngå kverning
av hanekyllinger i Norge, og vil det komme avklaringer på dette
i dyrevelferdsmeldingen?
Statsråd Geir Pollestad []: For det første trur eg
det er viktig å vera klar over at det at ein har ein type fjørfe
til kjøttproduksjon og ein til eggproduksjon, er rasjonelt. Det
gjev mindre behov for fôr, det gjev mindre behov for areal, og det
gjev produkt som forbrukarane vil ha.
Så er det òg viktig å seia at spørsmålet om
avliving av hanekyllingar for verpehøns er ikkje eit dyrevelferdsspørsmål,
det er eit etisk spørsmål. Det trur eg det er viktig å halda fast
på, og det meiner eg det er viktig å diskutera. Nortura jobbar med
å sjå på teknologien som no har kome for å kjønnssortera egga før
dei er klekte, og dei er i gang med å implementera han i Noreg.
Dette er eit spørsmål som næringa jobbar med, men som vi òg vil koma
tilbake til i den varsla dyrevelferdsmeldinga.
Une Bastholm (MDG) []: Da var statsråden inne på
det essensielle helt på slutten – hva vi kan forvente at kommer
i dyrevelferdsmeldingen, for her er det som sagt stor utvikling
internasjonalt. Noe av utfordringen er at kanskje der man har kommet
lengst i teknologiutviklingen, er for andre hønseraser enn de som er
vanlige i Norge. Man kunne sett for seg at man gjør noe der for
å få framdrift i teknologiutviklingen for å kjønnssortere tidligere,
slik at vi slipper kverning av flere millioner hanekyllinger hvert
år. Man kan også se for seg at man rett og slett gjør noe i forbrukerleddet
og fremmer mer den typen egg for norske forbrukere – noe som er
lettere å forsvare etisk og dyrevelferdsmessig. Dyrevelferden betyr
noe selv om det er nyklekkede hanekyllinger. Det er en ganske plutselig
død for å snakke litt om hva det faktisk handler om her. De er inne
i en kvern, men før de kommer dit, er de på samlebånd. Det er heller
ikke veldig lett å forsvare dyreetisk. Jeg håper at statsråden også
ser det som sitt ansvar som øverste statsråd for dyrevelferd.
Statsråd Geir Pollestad []: La det ikkje vera tvil
om at dette er noko som eg ønskjer å løysa. Eg håpar teknologien
kan bidra til at me slepp å gjera det, og helst at det er mogleg
å kjønnssortera egga så tidleg at dei egga som inneheld hanekyllingar,
kan brukast til andre formål og mest mogleg høgverdige formål. No
er me ikkje der at dei er eigna til noko anna enn dyrefôr med den
teknologien som er i dag.
Så skal eg gje representanten rett i at livet
frå klekking til avliving er ei belastning på kyllingen. Det er
slik sett eit dyrevelferdsspørsmål, men i hovudsak er det eit etisk
spørsmål. Mitt poeng med å seia det som eg sa, var at sjølve avlivingsmetoden
meiner eg er innafor det akseptable. Det er ikkje der hovudutfordringa
ligg, ho ligg meir i det etiske spørsmålet, at så mange kyllingar
vert avliva så tidleg.
Terje Hansen (FrP) []: I forbindelse med at Nortura
høsten 2022 gjorde en reduksjon der 13 eggprodusenter fikk 850 000 kr
for å sette produksjonen på hold, brukte de 10 mill. kr på det.
Vi har sett vedvarende mangel av egg i butikkene mellom 2022 og
2023. Samtidig ser vi at fire land i Europa eksporterer egg for ca. 1,2 mrd.
kr.
Spørsmålet mitt er: Hvorfor er ikke norsk landbruk i
stand til å ha en produksjon som imøtekommer de behovene som er
i Norge, og hvorfor er det ikke mer eksportrettet når det er et
stort marked der ute?
Statsråd Geir Pollestad []: Sett i ettertid meiner
eg det var feil avgjerd å ta ned produksjonen, men eg trur òg det
var rett avgjerd på det tidspunktet ho vart teken. Det er litt vanskeleg.
Eg innser at marknadsregulator har ei veldig krevjande oppgåve fordi
me har sagt at me ønskjer å ha norske egg i Noreg, me ønskjer å
ha salmonellafrie egg i Noreg, og me ønskjer å ha hundre prosent
dekning av norsk produkt. Det er viktig for forbrukarane, og det
er viktig av sjølvforsyningsomsyn. Det har vore ein ganske lang
periode med overproduksjon, og så har forbruket stige. Enkelte aktørar
som har importert egg, har på grunn av ting som har skjedd i Europa,
gått over til å kjøpa norske egg, og det er denne endringa som har
ført oss inn i den situasjonen me er i no.
Terje Hansen (FrP) []: Vi har snakket veldig mye
om matsikkerhet. Jeg synes det er litt uforståelig at man ikke kan
øke produksjonen sånn at man ivaretar et eksisterende marked. Markedet
vil jo regulere seg selv, også i og med at det er et betydelig marked
for eksport, spesielt for den eggkvaliteten Norge har, at de er
salmonellafri. Jeg synes i hvert fall det bør være et innspill i
debatten å se på muligheten for å kunne eksportere. Det er jo et
prima produkt vi har.
Spørsmålet er: Kan man gjøre det? Vil man øke norsk
produksjon av egg, også for eksport?
Statsråd Geir Pollestad []: Mitt fyrste mål er å
få balanse i den norske marknaden – at me klarar å forsyna norske
forbrukarar. Eg har lyst til å vera veldig tydeleg overfor industrien
om at me er opptekne av at dei skal få norske egg, men det føreset
òg at dei ikkje berre kan velja norske egg når det passar dei. Dei
må over tid bruka norsk råvare, og då meiner eg at norsk landbruk
fint skal kunna levera og produsera det.
Når det gjeld spørsmålet om eksport av norske
egg, skulle eg ønskt at heile verda etterspurde og ville ha norske
egg – det er eit fantastisk produkt, ein kan eta det rått. Salmonella
er noko me ikkje ønskjer, og norske egg er frie for det. Eg skal
ikkje stå på talarstolen i Stortinget og gjera vurderingar av marknadsmoglegheitene
ute for norske egg. Mi oppgåve no er fyrst og fremst å bidra til
å gje marknadsregulator verkemiddel som gjer at ein kan ha balanse
i den norske marknaden. Eg håpar at alle vil eta egg til påske og
nyta det.
Presidenten []: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) []: Mitt tilleggsspørsmål går
til utviklingsministeren.
For kort tid siden, nærmere bestemt 6. februar,
markerte vi den internasjonale dagen for nulltoleranse mot kjønnslemlestelse.
For kort tid siden kunne vi også lese i en rekke aviser her hjemme
at hver måned må seks–sju kvinner skjedeåpnes eller bli gjenåpnet
– jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på en finere måte – på Ullevål
sykehus hver eneste måned, ofte i forbindelse med at de skal føde.
Dette viser jo hva som er problemet her hjemmet, men det viser også
at dette er en svært barbarisk skikk som fremdeles er ganske utbredt
ute. Det er et grovt overgrep mot kvinner, ikke minst mot små jenter.
Kjønnslemlestelse har rammet rundt 200 millioner nålevende
kvinner. Det spås at bare i år står 4,4 millioner i fare for å bli
utsatt for dette, det vil si 12 000 jenter hvert døgn. Det er veldig
alvorlig. Det overgrepet som disse kvinnene utsettes for, ødelegger
dem kanskje for livet, og mye er ikke reversibelt. Likevel gir Norge
bistand til land som gjennomfører kjønnslemlestelse av kvinner.
Derfor er mitt spørsmål til statsråden om hun kan garantere at Norge
ikke gir bistandsmidler til regimer som støtter kjønnslemlestelse
av kvinner.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg
vil takke representanten for å løfte fokuset på nettopp denne saken,
en barbarisk skikk som kvinner fortsatt utsettes for i en rekke
land i verden, og som dessverre også er et kjent fenomen i vårt
eget land.
Representanten ber meg garantere at det ikke
gis støtte til regimer som utfører denne type overgrep mot kvinner.
For det første må det da sies at det ikke er land som påfører kvinner
disse bestialske overgrepene. Dette skjer i stor grad som en konsekvens
av kultur. Den beste måten å bekjempe dette på mener jeg er å støtte
opp under gode krefter som kjemper for kvinners rettigheter og for
gode, allmenne helsetjenester i de landene vi jobber for.
Jeg vil også understreke at Norge i liten grad
kanaliserer bistand direkte til regimer. I stadig større grad kanaliseres
norsk bistand gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner, FN, Verdensbanken
og andre kanaler som er i dialog med myndigheter, og som også politisk
kan bekjempe denne type praksis.
Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker for svaret. Det
er imidlertid sånn at et land som har innført lovforbud mot kjønnslemlestelse,
Gambia, som gjorde det i 2015, nå har hatt en votering der man ønsker
å oppheve dette forbudet. Det vil bety at det er det første landet som
reverserer kvinners og barns rettigheter på dette feltet. Den nye
loven skal sikre religiøs lojalitet og kulturelle normer og verdier,
sa representanten Gibba under debatten. Det var han som fremmet
forslaget om lovendring. Forbudet om omskjæring av kvinner er et direkte
brudd på innbyggernes rett til å praktisere sin egen kultur og religion,
uttalte han.
Norge har gjennom mange år vært engasjert i
arbeidet for å bedre kvinnehelse og forby kjønnslemlestelse. Hvordan
vil statsråden da jobbe for at Gambia fortsatt skal ha et forbud
mot omskjæring av kvinner – for vi har jo opp gjennom tidene gitt
mye bistand til Gambia?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Det
er fint at representanten løfter Gambia-eksempelet. Dette er et
høyaktuelt case fordi man i disse dager diskuterer reversering av
denne lovgivningen. Det er viktig å understreke at den reverseringen
ennå ikke er endelig vedtatt. Det foreligger et privat lovforslag
som er behandlet av parlamentet, uten at dette ennå er støttet av
Gambias regjering. Jeg vil understreke at gjennom fortsatt økonomisk
og politisk støtte internasjonalt fra Norge, inkludert gjennom globale
fond som er rettet mot utryddelse av kvinnelig kjønnslemlestelse
og andre uheldige praksiser, har Norge dyrket sterke forhold til
nøkkelpartnere som jobber med dette.
Silje Hjemdal (FrP) []: Her er nok jeg og statsråden
enig i at det gjøres veldig mye godt ute. Likevel er det en bekymring
for den utviklingen man nå ser, og for om det er realistisk å kunne
nå målet om avskaffelse av kjønnslemlestelse innen 2030. Neste måned
feirer vi 30 år siden Kairo-konferansen med en stor IPCI-konferanse
i Oslo, der bl.a. et av hovedtemaene er «gender based violence»
og «harmful practices». Da tenker jeg at det er viktig at regjeringen
også er på overfor disse landene som nå vurderer å gjøre svært inngripende
og skadelige skikker igjen tillatt i sitt land, og at man bruker
det diplomatiet man har. Derfor lurer jeg på om regjeringen har
noen strategi for å se på muligheter for negative sanksjoner mot
land som ikke aktivt jobber for å redusere vold mot kvinner og barn,
i form av f.eks. kjønnslemlestelse.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg
deler bekymringen til representanten. Kjønnslemlestelse er et eksempel
på en skikk og en undertrykkelse av kvinner som har gått i feil
retning de siste årene, og vi er dessverre lenger unna enn på lenge
i å oppnå bærekraftsmålet om likestilling mellom kjønnene. Det burde
bekymre alle i denne sal og i hele verden.
Jeg mener at Norge står seg godt på to hovedtilnærminger
til å jobbe med dette internasjonalt. Den første er selvfølgelig
en tydelig beskjed til landene hvor dette diskuteres, om hvor Norge
står, og å bruke diplomatiet aktivt. Den andre er å jobbe konstruktivt
gjennom krefter på grasrota som står for de riktige verdiene. Ofte
tror jeg at de er bedre posisjonert enn vestlige myndigheter, f.eks.
Norge, til å komme å rette en pekefinger overfor egne myndigheter.
Derfor støtter vi aktivt opp om kvinneorganisasjoner, andre sivilsamfunnsorganisasjoner og
gode krefter i landene det gjelder, for å påvirke deres egne myndigheter.
Presidenten []: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Jeg vil gjerne
utfordre klima- og miljøministeren. 11. februar sa landbruks- og
matministeren til VG:
«Vi må bygge ned enda mer
norsk natur!»
Han ble ikke akkurat skremt av tallene som
viser at det er over 44 000 naturinngrep fra 2017 til 2022, ifølge NRK.
Han sa også videre:
«Alle inngrepene har vært verdt det.
De har vært til gode for samfunnet.»
I etterkant av intervjuet med VG måtte både
statsministeren og klima- og miljøministeren gå ut og ta avstand
fra landbruks- og matministerens uttalelser. Kan statsråden bekrefte
at det er et mål for denne regjeringen å ta vare på mer natur, og
ikke et mål å bygge ned mer?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk til representanten
for et viktig spørsmål. Ja, det er et mål for denne regjeringen
å ta vare på naturen på en skikkelig måte. Det framkommer også helt
tydelig av Hurdalsplattformen, som sier at vi skal ha klima og natur
som en ramme rundt all politikk. Det jobber regjeringen for å følge
opp på en ny måte enn det vi har klart å gjøre tidligere, gjennom
bl.a. den stortingsmeldingen om naturmangfold som jeg skal legge
fram senere i år, og som kommer til å bli Norges handlingsplan for
oppfølging av den internasjonale naturavtalen. I det arbeidet er
det viktig at vi får styring og retning på naturpolitikken på en
annen måte enn tidligere.
Helt siden Miljøverndepartementet ble opprettet, har
det vært en målsetting å sørge for at bærekraftig bruk og ivaretakelse
av naturen ligger til grunn for alle avveininger og all forvaltning.
Så er det egentlig ingen i løpet av det halve århundret det departementet
har eksistert, som tydelig nok har klart å sette rammer for den politikken.
Det er vi i ferd med å etablere gjennom mål, verktøy og nye tiltak
i det arbeidet som vi jobber med nå. Vi jobber med å få på plass
et arealregnskap som kommer til å vise oss hvor mye natur vi faktisk
har, og som gir oss en helt annen type grunnlag for å sette inn tiltak
der det er viktigst. Det skal vi sørge for at blir en bærebjelke
i et styringssystem for naturen, som vi skal jobbe for å få på plass.
Så har jeg avslutningsvis lyst å si at jeg
opplever at landbruksministerens hovedpoeng var å si at det kommer
til å være behov for arealbruksendringer også i framtiden. Det er
jeg helt enig i, for vi har mange store uløste oppgaver i samfunnet
vårt. Vi trenger f.eks. mye mer fornybar energi framover. Det kommer
til å kreve arealbruksendringer. Men vi må sørge for at det blir
de riktige arealbruksendringene med de riktige rammene for naturen.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Nå ber jeg
opp til en liten runddans. Det neste spørsmålet går nemlig til landbruks-
og matministeren. I det omtalte VG-intervjuet sier statsråden:
«Alle inngrepene har vært verdt det.
Det har vært til gode for samfunnet.»
Mener han virkelig at den massive nedbyggingen
av matjord i Norge, til bl.a. kjøpesenter og parkeringsplasser,
har vært til gode for samfunnet?
Statsråd Geir Pollestad []: La meg starta med å seia
at eg støttar det som klimaministeren seier i sitt svar. Det eg
gav uttrykk for, er at når me byggjer ein ny og trygg veg for å
hindra at folk blir drepne i trafikken, eller når me byggjer ei
ny jernbanestrekning, vil det medføra eit naturinngrep. Men dette
er inngrep som ein har vurdert, som ein lokalt eller nasjonalt har vurdert,
og som det har vore ønskjeleg å gjennomføra.
Så gjeld spørsmålet jordvern. I ein definisjon
av natur er det å etablera matjord òg eit inngrep i natur. Eg er oppteken
av å ta vare på matjorda, eg er oppteken av at me skal nå det nye,
offensive jordvernmålet. Eg ønskjer ikkje at det skal etablerast
kjøpesenter eller anna bustadindustri på matjord i Noreg.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Jeg vil i
mitt neste spørsmål tilbake til klima- og miljøministeren.
Sist uke kom regjeringen med nye retningslinjer
for bygging av hytter. I retningslinjene står det bl.a. at det ikke
bør bygges på myr. I budsjettavtalen fra høsten 2022 fikk SV gjennomslag
for at det skal komme et forbud mot bygging på myr. Regjeringen
har også varslet at det snart skal sendes ut et lovforslag på høring
som forbyr nedbygging av myr.
Kan statsråden forsikre at forbudet mot nedbygging av
myr også vil gjelde nye hyttefelt, slik at man ikke baserer seg
på milde oppfordringer til hytteutbyggerne om at det ikke bør bygges
på myr?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har respekt
for at representanten ønsker seg en «sneak peek» i det som regjeringen
skal sende på høring. Det kommer på høring når regjeringen er klar
for å sende det på høring.
Det er ingen hemmelighet at vi har mottatt
et faggrunnlag fra Miljødirektoratet. Det jobber vi ordentlig og
skikkelig med, sånn som vi gjør i alle høringsspørsmål.
Så har jeg lyst til å si at jeg synes regjeringen
har truffet veldig godt på de statlige planretningslinjene som vi har
sendt på høring. Vi har stilt noen tydeligere forventninger til
kommunene om hvordan de f.eks. tar tak i en del av den problematikken
som er knyttet til hytter, bl.a. at man skal kartlegge fortettingspotensialet
i eksisterende hyttefelt før man bygger ut nye hyttefelt, og at man
f.eks. ikke bør etablere nye hytter i og over skoggrensen og på
myr. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig har vi laget mer fleksibilitet
for kommunene, som gjør at de innenfor de rammene kan planlegge
på en fornuftig og klok måte, i tråd med lokaldemokratiet.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: I går kom
en illevarslende nyhet fra Verdens meteorologiorganisasjon. De varsler
nå kode rød for klodens klima. I 2023 ble det satt rekorder for
havtemperaturer, havnivåstigninger, issmelting i Antarktis og tilbaketrekking
av isbreer. Det haster å kutte utslippene og ta vare på de delene
av norsk natur som lagrer store mengder karbon, så derfor haster
det med å få på plass et forbud mot å bygge i myr.
Jeg prøver å stille spørsmålet litt annerledes:
Kan statsråden love at det er et mål for regjeringen å fremme et
lovforslag som forbyr nedbygging av myr, i 2024?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som representanten
vet utmerket godt, skal vi følge opp det anmodningsvedtaket som
vi er blitt bedt om å følge opp, bl.a. av representantens parti,
om å få på plass et forbud mot nedbygging av myr.
Jeg er helt enig med representanten i at den
rapporten som kom, er illevarslende. Den bør vi alle ta på alvor. Det
er en påminnelse om at når det globale været endrer seg, er det
ingen steder å gjemme seg. Alle samfunn, store og små, må omstille
seg i de 26 årene vi har til å bli et lavutslippssamfunn i 2050,
og det tar denne regjeringen virkelig på alvor.
Jeg hørte av landbruksministerens svar her
tidligere i dag at han har en tydelig eggløsning, og jeg har en
tydelig klimaløsning. Vi har en Grønn bok som viser år for år framover
hvordan vi skal kutte våre utslipp og nå våre forpliktelser etter
Parisavtalen, og der har vi lagt til rette for en omstillingstakt
som er en helt annen enn det vi noensinne tidligere har sett i Norge.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Da er vi nok
ganske samkjørt på både eggløsning og klimaløsning (munterhet i
salen), så den er grei.
Avslutningsvis i denne runddansen vil jeg invitere landbruks-
og matministeren igjen og spørre ham: Vil han helhjertet støtte
opp under et forbud mot nedbygging av myr og heie på klima- og miljøministeren
i hans arbeid på vei mot et forbud?
Statsråd Geir Pollestad []: La meg fyrst seia at
eg hadde tenkt at i spørjetimen skulle eg bli sett ut av spørjaren
og ikkje av min gode statsrådskollega, men dette må eg la søkke
litt.
Til svaret på spørsmålet: Eg vil ta ein del
som gjeld nedbygging av myr. Der har Stortinget tidlegare vedteke eit
lovforslag som opnar for omdisponering av myr til jordbruksareal,
i tråd med kommunal plan. I budsjettavtale med SV er ein bedt om
å gå tilbake på det punktet, og proposisjonen om å oppheva den lovendringa
vil koma til Stortinget snart. På det feltet vil me følgja opp det
som er budsjettavtalen med SV.
Så meiner eg at me skal ta diskusjonen om myr
i regjering, og så skal Stortinget få eit klart svar frå regjeringa
og eit forslag frå oss på dette feltet.
Presidenten []: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Geir Jørgensen (R) []: For en drøy uke siden fikk
vi endelig meldingen som heter «Strategi for auka sjølvforsyning
av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene
i jordbruket». Dette kommer langt på overtid, men når vi ser resultatet,
er det fristende å sitere en statsmann litt på skeive her: Aldri
har så mange ventet så lenge på så lite.
Vi registrerer at regjeringen vil legge opp
til en normering av inntektene på 20 pst., altså et effektiviseringskrav
eller, riktigere sagt, et nedtrekk av inntekt. Det betyr at så lenge
dette står, og så lenge dette ikke er tidfestet, vil den norske
bonden aldri oppnå en inntekt på linje med andre. Bonden skal altså
arbeide hver femte dag gratis, og inntekten etter dette nedtrekket
i et evighetsperspektiv kaller regjeringen en tetting av inntektsgapet.
Det har fra alle politiske partier, uansett
hva slags landbrukspolitikk man måtte ha, vært etterlyst et omforent
tallgrunnlag og en riktig forståelse av hva som er den faktiske
situasjonen for bonden og inntektene i landbruket. Mener statsråden
virkelig at man tetter inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper
i samfunnet så lenge man har et nedtrekk på 20 pst.?
Statsråd Geir Pollestad []: Lat meg starta med å
seia at den meldinga som me har lagt fram no, er den meldinga som
eg i mine åtte år i opposisjon og som leiar av næringskomiteen drøymde
om å få leggja fram. Det er det mest offensive landbrukspolitiske
dokumentet som er lagt fram for Stortinget i mi levetid. Regjeringa
slår fast at innan 2027 skal me tetta inntektsgapet mellom jordbruket
og andre grupper. Det gjer me i ei kopling med styrkt sjølvforsyning,
som svarar direkte ut på behovet for å auka beredskapen i ei uroleg
tid. Det viktigaste verkemiddelet for å auka sjølvforsyninga av mat
i Noreg er å auka lønsemda i matproduksjonen, og det er det denne
meldinga legg opp til.
Så er det ei litt krevjande øving å samanlikna
inntekt for sjølvstendig næringsdrivande. Eg vil halda fast ved
at norske bønder er og skal vera sjølvstendig næringsdrivande, dei
skal ikkje definerast som lønsmottakarar som har ei garantert inntekt
uansett. Dei må bruka inntektsmoglegheitene. Når ein då skal samanlikna
inntekt for sjølvstendig næringsdrivande med løn for andre grupper,
er det naturleg at ein ser på om ein har behov for ei normering.
Men eg vil sterkt ta avstand frå at det her er snakk om ei effektivisering.
Den bonden som på ein rimeleg måte utnyttar sine inntektsmoglegheiter, skal
greia å oppnå ei inntekt på linje med andre. Men som bl.a. Grytten-utvalet
har peika på, er det slik at det er nokre som har andre motiv for
å driva landbruk enn berre å ha høgast mogleg inntekt, og det er
det me gjer ei normering for å fanga opp. Så er det viktig å seia
at dei er òg ein viktig del av norsk landbruk, og dei skal òg vera omfatta
av landbrukspolitikken, men når ein samanliknar inntekt, meiner
me det er rett å leggja til grunn ein viss innsats for å oppnå inntektsmoglegheiter.
Geir Jørgensen (R) []: Jeg konstaterer at statsråden
sterkt tar avstand fra at dette er et effektiviseringskrav og et
nedtrekk, men situasjonen ute i landbruket er sånn at statsråden
har store deler av landbruket imot seg i den tolkningen. I tillegg
inneholder denne meldingen et arbeidstimetall for yrkesutøverne, bøndene,
som er høyere enn sammenligningsgruppene. Regjeringen mener at bønder
fortsatt skal arbeide 145 timer mer enn andre for å oppfylle et
helt årsverk. Begrunnelsen er at bøndene er selvstendig næringsdrivende
og bor på arbeidsplassen. Vi har forandret yrkeslivet i Norge etter
pandemien. Det er svært mange som bor på sin egen arbeidsplass,
men de blir ikke trukket i lønn fordi om de har hjemmekontor. Så
hvordan rimer dette med situasjonen for bønder? Dette er jo det
samme.
Statsråd Geir Pollestad []: Det er rett at den historiske
grunngjevinga for eit ulikt timetal har vore at ein har budd på
arbeidsplassen og i motsetning til arbeidstakarar ikkje har arbeidsreise.
Eg ser at det kan vere argument som seier at det er annleis i dag,
la meg vera heilt open på det. Det har i denne meldinga vore viktig
for oss å seia kva me gjer og ikkje gjer, på ein veldig konkret
måte, så Stortinget kan halda seg til det.
Så har me valt å rekna inn i årsverksberekninga
årsverka utførte av barn og foreldre, og har lagt dei inn som fullverdige
timar. I tillegg er det sånn at mange yrkesgrupper stemplar inn
og stemplar ut. Det gjer ikkje den norske bonden, han rapporterer
kvart tredje år kor mange timar som er brukte i året som har gått,
så det er stor grad av usikkerheit der. På den bakgrunn og som ei samla
vurdering har me kome til at me opprettheld timetalet uendra.
Geir Jørgensen (R) []: Vi har også et normeringskrav,
vi i Rødt vil kalle det nedtrekk. Vi har altså et høyere timetall
for bonden enn sammenligningsgruppene. I tillegg ser vi at den andre
delen av dette, som er å lage en plan for selvforsyningen, ikke
holder mål. Rødt er enig i at selvforsyningsgraden skal økes til
50 pst. og gjerne økes mer. Forslagene til tiltak som vi ser her,
optimaliserte avlingsnivå, minimal kasting osv., er enkle tiltak,
men det er altså ikke nok. Skal selvforsyningsgraden økes, må vi
øke planteproduksjonen. Denne planteproduksjonen skal altså erstatte
import av mat og fôrråvarer.
Og så er vi nødt til å gjøre noe med norskprodusert frukt
og grønt, at vi får bedre vilkår for dem som driver med det. Hvorfor
ligger ikke det mest opplagte tiltaket her, det å ta vekk momsen
på norskprodusert frukt og grønt?
Statsråd Geir Pollestad []: Når det gjeld sjølvforsyningsplanen:
Eg trur at me treng fleire tiltak enn dei som ligg i planen, for
å nå måla. Eg ser fram til stortingsbehandlinga på det feltet og
meiner at me skal vera veldig lydhøyre for forslag som kjem i den
prosessen. Når det f.eks. gjeld frukt og grønt, handlar det som nemnt
om å få betre metodar for lagring, sånn at me kan ha norske eple
ein større del av sesongen. Har norske epleprodusentar tilgang til
dei verkemidla av teknologi som andre land har, osv.?
Når det gjeld det konkrete forslaget om å redusera momsen
på frukt og grønt, er det eit budsjettspørsmål som eg ikkje skal
svara på her, men det som eg er heilt overbevist om, er at bl.a.
offentleg sektor i mykje større grad enn i dag kan etterspørja norsk
frukt og grønt. Norskandelen for offentleg sektor er lågare enn
han er for folk som går i butikken.
Geir Jørgensen (R) []: Jeg takker for svaret, og
så ser jeg fram til regjeringens støtte når Rødt på nytt vil komme
med forslaget om å ta bort momsen på norskprodusert frukt og grønt
– og gjerne med en kontrollmekanisme som sørger for at ikke dagligvarekjedene
så å si tar bort det politiske målet en har med en sånn politikk.
I tillegg ser vi ingen gode kraftfulle tiltak
for å øke selvforsyningen ved å ta i bruk mer jord. Vi må ha et
ny-jord-program. Hva har regjeringen tenkt for å få i gang mer nydyrking
og få økt produksjonen på den måten?
Statsråd Geir Pollestad []: For det første var mi
hensikt med det førre svaret å vera inviterande og imøtekomande.
Eg saksbehandla ikkje om eit forslag som er svært kostbart og praktisk
vanskeleg å gjennomføra.
Når det gjeld spørsmålet om auka bruk av jord,
er eg òg bekymra for jord som ikkje vert teken i bruk. Heile strategien
om auka sjølvforsyning byggjer på at me skal auka planteproduksjonen
i Noreg både til mat og til fôr, det er liksom fundamentet for det
me skal gjera. Der meiner eg at ein i vårens jordbruksoppgjer bl.a.
må ha ein diskusjon med Bondelaget og Småbrukarlaget om korleis
ein kan greia å ta i bruk ein større del av jordbruksarealet i Noreg,
og i alle fall hindra at jordbruksareala som ikkje vert brukte i
dag, gror igjen. Eg er bekymra for at Noreg gror igjen, det må me
hindra.
Nikolai Astrup (H) []: I dag har vi lært at landbruksministeren
har eggløsning. Jeg håper likevel at det er klima- og miljøministeren
som går svanger med et svar på mitt spørsmål. Det handler om CBAM, EUs
karbongrensejusteringsmekanisme. Konstitusjonelt ligger det under
finansministeren, men hensikten og resultatene av CBAM, altså reduksjon
i klimagassutslippene, er statsråd Bjelland Eriksens bord.
Hensikten med CBAM er å hindre at EUs klimapolitikk
bidrar til karbonlekkasje. CBAM skal hindre at europeisk industri
legger ned eller flytter ut av Europa i stedet for å legge om til
lavere utslipp. Det vil også gi landene vi importerer fra, et insentiv
til å kutte egne utslipp og kan derfor få en positiv global effekt.
Fra Norges side er det foreløpig helt uklart om regjeringen mener
CBAM bør innføres eller ikke. På et møte i Europautvalget for snart
et år siden uttalte finansministeren at regjeringen ville ta stilling
til deltakelse i CBAM så snart det var vedtatt i EU. Siden har ingenting
skjedd.
Norsk industri er nå bekymret for innretningen
på CBAM. Et eksempel er innen aluminiumsproduksjon, der industrien
frykter at industrielt skrapmetall med høyt karbonavtrykk fra land
utenfor Europa vil utkonkurrere lavkarbonproduksjon i Europa. Så
lenge Norge ikke har tatt stilling til om vi ønsker å være en del
av CBAM, er det lite vi kan gjøre for å påvirke regelverket politisk,
men vi blir påvirket av det, enten vi er med eller ikke.
Er statsråden enig i at det såkalte skraphullet
for aluminium i CBAM må tettes for å hindre karbonlekkasje og høyere
globale utslipp, og hva gjør han helt konkret for å påvirke EU i
denne saken?
Presidenten []: Hvis statsråden
vil, kan han svare.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg kan i og
for seg godt svare, fordi premisset i spørsmålet handler om at det
er viktig å unngå at konkurransedyktig og klimavennlig industri
i Europa flytter ut av Europa fordi Europa har et offensivt klimarammeverk.
Det enkle svaret på spørsmålet er å si at CBAM
er noe regjeringen vurderer. Vi skal vurdere det grundig og skikkelig,
nettopp fordi regelverket kan ha ulike virkninger og de konkrete
detaljene i regelverket er viktig å forstå før Norge tar stilling
til regelverket. Vi har vurdert det sånn at regelverket ikke er
EØS-relevant i seg selv. Det betyr at hvis Norge skal ta det regelverket,
er det gjennom frivillig samarbeid, og da bør vi forstå hva vi eventuelt
frivillig samarbeider om før vi velger å si ja eller nei til det
spørsmålet.
Det er ingen tvil om at forutsigbarhet for
industrien er noe som jeg er utrolig opptatt av. Jeg er veldig glad
for at vi har kommet fram til en enighet om den framtidige i utformingen
av CO2-kompensasjonsordningen. Den gir forutsigbarhet
både for staten og for virksomhetene, og i tillegg gir den en omstillingstakt
på et helt annet nivå enn det man har satt tidligere. Nå har vi
et krav om at 40 pst. av midlene i ordningen i utgangspunktet skal brukes
til klima- og energitiltak i Norge. Det vil kunne bidra med inntil
2,8 mrd. kr hvert eneste år fram mot 2030 til omstilling i norsk
industri. Potensialet for å kutte i de CO2-kompensasjonsberettigede
industrivirksomhetene er ca. 4 mill. tonn CO2 fram mot
2030. Det betyr mye for norske utslipp, men det betyr også mye for den
norske konkurransekraften og for at vi skal sikre norske industriarbeidsplasser
for framtiden.
Nikolai Astrup (H) []: Da har vi også lært i dag
at statsråden og regjeringen helt konkret gjør ingenting for å påvirke
EU politisk for å sikre gode rammevilkår for norsk kraftkrevende
industri i fremtiden. Det er urovekkende, men det er vel en stadfesting
av regjeringens passive europapolitikk og at den gjør seg gjeldende
også på dette området.
CBAM skal hindre karbonlekkasje når industrien legger
om. Men en av de viktigste tingene som industrien trenger for å
legge om, er tilgang på ny fornybar kraft. Det er vel om lag tre
fjerdedeler av utslippskuttene vi må gjennomføre i Norge, som er
betinget av tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft. Siden regjeringen
tiltrådte, har den gitt konsesjon til 0,3 TWh ny kraftproduksjon
i Norge. Er statsråden enig i at mangel på kraft er i ferd med å kortslutte
hele klimaomstillingen i Norge?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Representanten
er glad i å stille spørsmål på områder som ligger på andre statsråders
konstitusjonelle ansvarsområde, og kraftpolitikken er energiministerens
fagfelt.
Det er viktig for meg å understreke at tilgangen
på kraft er en helt avgjørende del for at vi skal klare å gjennomføre
omstillingen, kutte nok utslipp raskt nok, skape nye jobber og sikre
at omstillingen skjer på en rettferdig måte. Derfor har denne regjeringen
tatt helt tydelige grep. Vi har styrket energimyndighetene betydelig,
som gjør at man kan konsesjonsbehandle på en helt annen måte enn
før. Vi har fått opp tempoet i energieffektivisering på et helt
annet nivå enn før. Vi har lagt til rette for mer solkraft, mer
vannkraft, fått tilbake igjen den landbaserte vindkraften som strandet
helt i konsesjonsbehandlingsprosessene under den forrige regjeringen,
og ikke minst har vi fått i gang en kraftfull satsing på havvind,
en havvindsatsing som representanten har dømt nord og ned, men hvor
det nå har vært budrunder i løpet av to fulle dager. Vi skal gjøre
alle de som stiller seg tvilende, til skamme når det kommer til
energi.
Nikolai Astrup (H) []: Et par år etter at vi har
tenkt å ha auksjon på Sørlige Nordsjø II, har regjeringen kommet
i gang med auksjonen, og den håper jeg blir vellykket. Men resultatene
av regjeringens kraftpolitikk og det taktskiftet som regjeringen
ofte snakker om, er som sagt 0,3 TWh i konsesjoner til ny kraftproduksjon
– altså ingenting.
Men kraft alene er ikke nok til å kutte utslippene
tilstrekkelig. Denne uken ble det bekreftet at Enova tilføres halvannen
milliard kroner til et nytt punktutslippsprogram i tråd med Høyres
alternative statsbudsjett. Det er vi glad for. Det kommer til være
nødvendig for å skalere opp utslippsreduserende tiltak så det monner tilstrekkelig.
Selv om punktutslippsprogrammet tilføres mer penger, er Enovas mandat
det samme. Det er ingenting i Enovas mandat for punktutslippsprogrammet som
gjør det mulig å gi støtte til skalering av utslippsreduserende
tiltak med kjent teknologi.
Mitt spørsmålet er: Vil statsråden sørge for
at innretningen på punktutslippsprogrammet endres slik at det faktisk
bidrar til å kutte utslipp i tråd med intensjonen, og når kan vi
forvente at denne endringen kommer?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første
er det ikke riktig at vi har gjennomført punktutslippsprogrammet
i tråd med Høyres alternative budsjett, for i Høyres alternative
budsjett rapper de litt frekt og freidig halvannen milliard fra
de øvrige budsjettpostene til Enova for å finansiere punktutslippsprogrammet
sitt. Vi har i budsjettenigheten med SV finansiert vårt punktutslippsprogram
med friske penger, som betyr at Enova kan gjøre mer enn de ellers
ville ha gjort.
Så mener jeg at det er riktig, i tråd med styringsavtalen
for Enova som ligger fast, at Enova skal være en spydspiss for å
være med og sørge for å utvikle umoden teknologi eller umodne markeder.
Det betyr at Enova kan være med og støtte moden teknologi i umodne
markeder, og det tror jeg er en riktig innretning. Man kan ikke se
det isolert, for 40 pst.-kravet i CO2-kompensasjonsordningen
kommer også til å bety at modne tiltak kommer til å få en helt annen
form for finansieringsevne framover enn det det har hatt med den
politikken som er bak oss.
Nikolai Astrup (H) []: De friske pengene som statsråden
har hentet, har han hentet fra bl.a. bedrifter som nettopp trenger
de pengene for å kunne omstille seg for å nå 2030-målene. Vi mener
det er fullt mulig å innrette Enovas pengebruk på en slik måte at
vi får bedre resultater, høyere utslippskutt, innenfor den rammen
som Enova faktisk har. Men spørsmålet er jo: Hva tenker statsråden
at punktutslippsprogrammet skal oppnå av resultater? Er dette en
engangssatsing på halvannen milliard? Vil det videreføres? Vil det
skaleres opp, og vil det settes i stand til å bidra til at Norge
faktisk kutter utslippene i tråd med de målsettinger man har satt
seg, gitt at regjeringen klarer å levere på det kraftbehovet som
de samme bedriftene har for å kunne komme i mål?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: For det første
kan man ikke med respekt å melde gjøre like mye innenfor Enovas
virkemiddelbruk hvis man hadde hatt halvannen milliarder kroner
mindre. Det er klart at det vil gå ut over et eller annet. Det kan
godt være at det er nullutslippsløsninger i tungtransporten, som Høyre
vil litt mindre for. Det kan godt være at det er energieffektivisering
for folk og bedrifter der ute, som Høyre vil litt mindre for. Men
det er klart at det at dette er friske penger, og at man får gjort
mer ut av de friske pengene enn man ellers ville kunne gjøre, er
det ingen tvil om.
Så skal man komme tilbake i framtidige statsbudsjett
til hva Enovas bevilgninger skal være. Men jeg er stolt over at
denne regjeringen har økt budsjettet til Enova med 150 pst. siden
vi tok over i 2021. Det gjør at den spydspissen som Enova skal være,
får en helt annen virkningsgrad enn før, og det betyr bl.a. at man
gjennom punktutslippsprogrammet kan bidra til å få fortgang i den
utviklingen som er avgjørende for at vi skal omstille oss raskt
nok, kutte utslipp og skape jobber for framtiden.
Sveinung Rotevatn (V) []: Eg vil tilbake til det
opphavlege spørsmålet om karbongrensejusteringsmekanismen, for i
svaret sitt sa klima- og miljøministeren at regjeringa har bestemt
at det ikkje er EØS-relevant. Det er jo freistande å spørje kva
synet til klima- og miljøministeren var i den diskusjonen, men det går
eg ut frå at eg ikkje får svar på. Eg vil difor stille eit anna
spørsmål.
Det er jo ikkje Noreg som bestemmer om dette
er EØS-relevant eller ikkje, det må vere ein felles diskusjon, og
då vert spørsmålet: Kva meiner eigentleg Island om det spørsmålet?
Kva meiner Liechtenstein om det spørsmålet? Men ikkje minst: Kva
meiner EU om det spørsmålet – om karbongrensejusteringsavgifta er
EØS-relevant eller ikkje?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har kost
meg tidligere morgener med å lese litt juss og amatørstudere litt
juss på siden av de jobbene jeg har hatt i løpet av mitt liv, men
det er jo ikke sånn at det er jeg eller regjeringen som juridisk
har vurdert om dette er EØS-relevant eller ikke. Det er det våre
fagfolk som har kompetanse på dette, som har vurdert. Det er de som
har kommet til den slutningen at hvis man skal implementere det,
skal dette i utgangspunktet gjøres gjennom frivillig samarbeid med
EØS.
Nå er som sagt ikke saken primært under mitt
ansvarsområde, men jeg er ikke kjent med at den avgjørelsen eller
den tolkningen er blitt utfordret, og da forholder jeg meg også
til den frivillige prosessen og den grundige prosessen som vi skal
ha for å vurdere hvorvidt Norge frivillig skal samarbeide om det
regelverket eller ikke.
Sveinung Rotevatn (V) []: Så vidt underteikna er
kjent med, har iallfall EU markert dette som eit EØS-relevant direktiv.
Men vi kan ta dette litt vidare, til noko iallfall klima- og miljøministeren
har direkte ansvar for, som heng saman med dette, og det er CO2-kompensasjonsordninga,
for der har ein no inngått ein avtale, så vidt eg har forstått det,
med aktørar i industrien, om at ho skal vidareførast til 2030 og
innanfor gjevne parametrar. Men heile grunngjevinga for den ordninga
er jo å unngå karbonlekkasje og å unngå urettferdig konkurranse.
Det er den same grunngjevinga som ligg til grunn for CBAM. Då er
spørsmålet: Har det vore ein del av den vurderinga om Noreg skal
gå inn i CBAM frivillig eller ikkje fram mot 2030? Og dersom ein
gjer det, vil avtalen om CO2-kompensasjon då liggje fast,
eller vil det påverke han?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg har vært
opptatt av å komme fram til en enighet med industrien for å sikre
forutsigbarhet – forutsigbarhet i klimapolitikken og i det rammeverket
vi skal ha i årene framover, og ikke minst forutsigbarhet for de
betydelige investeringene som industrien er nødt til å gjennomføre
for å kutte utslipp og skape jobber framover.
Så er det sånn at EU ikke har varslet at man
umiddelbart skal fjerne muligheten for å ha CO2-kompensasjonsordninger
bare fordi man har kommet med CBAM-regelverket. Det handler om at
det kommer til å være betydelig grad av innfasingstid for å sørge
for at det regelverket treffer riktig. Det tror jeg er klokt. Det
betyr òg at uavhengig av en eventuell norsk beslutning om hvorvidt
man skal ha CBAM i Norge eller ikke, mener jeg at CO2-kompensasjonen,
sånn som enigheten nå er, bør ligge fast. Men det er det selvfølgelig
Stortinget som har siste ordet i, og som til slutt har rett til
å ta stilling til.
Presidenten []: Da går vi videre
til neste hovedspørsmål.
Terje Halleland (FrP) []: Da EUs energikommisær,
Kadri Simson, besøkte Norge nylig, tok hun en helikoptertur sammen
med statsråden for å se på norske vannkraftressurser. Der uttalte
hun bl.a. at det hastet med at Norge koblet seg på EUs fjerde energimarkedspakke,
for norske vannkraftreserver er det største batteriet i Europa.
Hun sa i et intervju på Dagsrevyen 7. mars at for å være en del
av EUs indre marked og sikre at dette privilegerte samarbeidet vil
vare er det noen steg Norge må ta – det har vært store forsinkelser, og
det kan få noen konsekvenser. Dette kan lett tolkes som en oppfordring,
eller en trussel om man vil. Simson gjorde en tydelig kobling mellom
EØS-avtalen og EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis vi ikke innfører EUs
regelverk som kobler norske vannkraftressurser til EU, kan det få
konsekvenser for EØS-avtalen og Norges tilgang til det indre marked.
EU er vår viktigste handelspartner. Import
fra og eksport til EU-land utgjør omtrent 75 pst. av all norsk handel.
Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv om
vår tilgang til det indre marked, som garanteres gjennom EØS-avtalen,
endres eller blir mindre. Nå har statsråden fått klar beskjed fra
EU-hold om hva som forventes av Norge – en rask innføring av fjerde energimarkedspakke.
Samtidig åpnes det for at Norges valg av framgangsmåte vil kunne
påvirke vår privilegerte posisjon i EUs indre marked.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene
for EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked om vi ikke
oppfyller EUs forventninger om deltakelse i fjerde energimarkedspakke?
Presidenten []: Statsråden
er ikke konstitusjonelt ansvarlig for dette området, men hvis han
vil svare, kan han det.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Siden jeg hadde
gleden av å ønske energikommisær Kadri Simson velkommen til Norge
og vise fram for henne det flotte vannkraftsystemet som vi har i
Norge, kan jeg svare på den delen av spørsmålet.
For å si det helt tydelig fra meg: For regjeringen
har det vært viktig å få EU til å forstå det som er unikt i det norske
vannkraftsystemet, måten vi har bygd opp det norske vannkraftsystemet
i fellesskap, hvor avhengige norske bedrifter og norske husholdninger
er av nettopp det vannkraftsystemet og hvorfor vi derfor har en
tilnærming som er at vi må sikre vår suverenitet, vår kontroll over
prisene og vår kontroll over utviklingen av det vannkraftsystemet.
Det opplevde jeg i løpet av en flott og veldig hyggelig dag at jeg
fikk kommisærens forståelse for, og at hun skjønte det unike som
ligger i naturen i det systemet som vi i fellesskap har bygd opp
i løpet av 120 år i Norge.
Så er det selvfølgelig slik at vi har en EØS-avtale
med EU. Den stiller noen krav til oss, den har en del regelverk som
vi er nødt til å implementere på ulike områder, og den skal legge
til rette for et marked som er mest mulig harmonisert. Det skal
vi følge opp på en skikkelig og grundig måte, og så er det vi som
gjør våre avveininger i den enkelte sak. Det betyr at energiministeren
gjør grundige vurderinger av fjerde energimarkedspakke og følger
opp den på en trygg måte, og på en måte som sikrer at vi har kontroll
over våre energiressurser også i framtiden.
Terje Halleland (FrP) []: Takk for svaret. Det er
veldig bra og veldig positivt å høre at det er dialog mellom partene.
Etter bortfallet av russisk gass er Norge nå
Europas største leverandør av gass. Vi står for omtrent 25 pst.
av gassebehovet i EU, og vi eksporterer omtrent gass for 1 500 TWh
årlig, mens hele krafteksporten i 2022 var på 25 TWh. Eksporten
av vannkraft til EU er altså bare peanøtter i forhold til de enorme
mengdene med gasskraft som vi sender ut. EU er helt avhengig av
norsk gass og vil være det i mange år framover, både for å klare
sitt energibehov og for å nå sine klimamål.
Jeg er interessert i å høre statsrådens vurderinger
av forhandlingsevnen til norske myndigheter, når vi er i en situasjon
der EU er helt avhengig av norske gassleveranser, helt avhengig
av Norge, for å nå sine klimamålsettinger. Hvordan kan regjeringen
føle seg presset til å inngå avtaler som er på EUs premisser og
ikke på Norges?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg må få lov
til å minne representanten om at det samarbeidet vi har med våre
naboland, er et frivillig samarbeid. Det er et samarbeid som Norge
har valgt å ta på seg fordi vi mener at det er i våre interesser.
Vi kan når som helst, hvis vi mener det, velge en annen retning, med
de konsekvensene det får. Energisystemet vårt er egentlig et ganske
godt eksempel på det. Vi har siden 1960-tallet bygd ut forbindelser
med våre naboland, knyttet oss sammen med kraftsystemene i landene rundt
oss, fordi vi har vurdert det til å være den beste og mest formålstjenlige
måten å sikre vår egen forsyningssikkerhet på, og sikre den i de
årene hvor det er lite vann i norske vannmagasiner. Men det er den
norske befolkningens rett å vurdere at man ønsker en annen retning
for kraftsystemet vårt framover, hvis vi ønsker det. Det er en suverenitet
og en beslutningsmakt som vi har helt og holdent selv, og det er
også bakgrunnen for at vi konkret vurderer alt det regelverket som
kommer, og vår oppfølging av det regelverket her hjemme i Norge.
Terje Halleland (FrP) []: Det er jo litt det svaret
jeg forsøker å få ut. Hvilke konsekvenser vil det få hvis Norge
velger å gå en annen retning? Jeg undrer meg når vi får besøk av
en kommisær som under besøket uttaler at det er veldig viktig å
få flere kraftkabler mellom Norge og EU. Både folk flest i Norge
og minst halve regjeringen øser seg opp over en sånn uttalelse. Regjeringen
sier at det er helt uaktuelt med flere utenlandskabler. Den sier
at det er Norge alene som skal ta disse avgjørelsene. Så kommer
altså Simson og EU og sier at det er helt nødvendig med flere mellomlandsforbindelser
for å klare det grønne skiftet. Snakker dere sammen?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg er uenig
i representantens tolkning av energikommisærens svar på det spørsmålet.
Jeg oppfattet at hun kommenterte generelt at det er behov for mer
forbindelser i Europa, og at det særlig i Nordsjøen er et behov for
å bygge ut flere forbindelser i framtiden dersom man skal klare
å integrere en stor mengde med havvind, men det var ikke noe pålegg
i det om at Norge ensidig måtte bli tvunget til å ta andre beslutninger.
Vi har full makt til å velge om vi ønsker flere utenlandsforbindelser
eller ikke. Det ønsker ikke denne regjeringen. Det har vi aktivt
tatt stilling til, og vi har signalisert at vi ikke skal bygge ut.
Det er vår politikk. Vi mener forsyningssikkerheten vår er god nok
sånn den ligger fast i dag, og vi ønsker å videreutvikle det norske
kraftsystemet med utgangspunkt i kraftproduksjonen i Norge. Det
er f.eks. bakgrunnen for at vi har fått fortgang på havvind nå og sagt
at det skal være med en radial til Norge, sånn at vi får den kraften
inn i Sør-Norge. Det kommer til å være bra for utviklingen her hjemme
og skape jobber og kutte utslipp i Norge.
Presidenten []: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Ine Eriksen Søreide (H) []: I perioden etter at regjeringa
tiltrådte i oktober 2021, har det skjedd store endringer i bistandsforvaltningen,
i innretningen av bistanden og i de humanitære behovene, og ikke
minst har geopolitiske forhold nokså fundamentalt endret rammebetingelsene
for utviklingspolitikken – for å nevne noe.
Bistandsbudsjettet er nå på 51,7 mrd. kr, sammenlignet
med 41,9 mrd. kr som lå i Solberg-regjeringas siste budsjettforslag
for 2022. Til tross for det har ikke utviklingsministeren levert
en eneste sak om bistandspolitikk til Stortinget, bortsett fra budsjettene,
som alle statsråder leverer. I Solberg-regjeringas tid holdt daværende
utviklingsminister Nikolai Astrup sin utviklingspolitiske redegjørelse
våren 2018, og daværende utviklingsminister Dag-Inge Ulstein holdt
sin våren 2019. Det la grunnlaget for brede og gode debatter i Stortinget
om innretningen av bistanden og om resultater og utviklingstrekk.
Likevel har utviklingsminister Tvinnereim heller ikke holdt noen
utviklingspolitisk redegjørelse for Stortinget i sine to år og fem
måneder i stolen. Både Høyre, Kristelig Folkeparti og nå sist hennes eget
parti Senterpartiet har etterlyst denne redegjørelsen og flere ganger
bedt om at hun skal holde den.
Hva er grunnen til at utviklingsministeren
ikke har bedt Stortinget om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Dette
spørsmålet ble jeg veldig glad for å få av representanten, og jeg
kan understreke at det ikke er statsrådens motvilje mot å møte Stortinget
som har gjort at det ennå ikke er holdt en formell utviklingspolitisk
redegjørelse.
Jeg må imidlertid få si meg uenig i at det
ikke har vært diskutert saker i Stortinget utenom budsjett. Det
er ikke tvil om at nettopp de store geopolitiske endringene og andre
ting som har påvirket bistandsbudsjettet, har gjort at en rekke
substansielle skift på bistandsbudsjettet har vært nødvendig. Jeg
nevner Nansen-programmet som kanskje det mest opplagte, som jo absorberer
en stor del av Norges bistandsbudsjett.
Samtidig er jeg enig med representanten i at
det er et behov for grundigere og bredere debatter om bruken av
norsk bistand, og så må jeg nok si at jeg tror få statsråder har
stått oppe i så store omskifteligheter på sitt område som nettopp
denne statsråden har opplevd.
Ine Eriksen Søreide (H) []: Da er det enda merkeligere
at det ikke er noen interesse for å holde en utviklingspolitisk
redegjørelse i Stortinget når endringene er så store som utviklingsministeren
sier. Ja, vi har diskutert saker av substans i Stortinget knyttet til
utviklingspolitikken, men da er det altså fordi representanter og
partier har fremmet representantforslag om det, ikke fordi regjeringa
har kommet med saker. Jeg syns det er veldig rart at den eneste
saken som har befatning med utviklingspolitikken, av de vi har fått
til Stortinget, er stortingsmeldinga om Nansen-programmet – og det
er isolert til Ukraina og noen av nabolandene. Men hele innretningen
på de 51,7 mrd. kr, som nå er i en helt annen situasjon enn det
bistand og utvikling var tidligere, er ikke noe regjeringa legger
opp til diskusjon om. Det syns jeg er merkelig.
Jeg spør derfor igjen: Er det andre i regjeringa
som ikke ønsker at utviklingsministeren skal holde en utviklingspolitisk
redegjørelse i Stortinget?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Vi
kommer til å diskutere muligheten for en utviklingspolitisk redegjørelse
i regjering. Dette er en pågående diskusjon, og jeg kan love at
det kommer et svar snart. Jeg setter pris på etterspørselen etter
mer informasjon og diskusjon om utviklingspolitikken. Jeg må samtidig
si at jeg føler at nettopp de store omskiftelighetene vi står overfor,
har blitt adressert i en rekke budsjettdiskusjoner gjennom året.
Det har jo vært en ekstraordinær situasjon når det gjelder også
omskifteligheten knyttet til ekstraordinære utgifter til flyktninger
i Norge og til behov i Ukraina, og vi ser nå situasjonen på Gaza
osv., som har gjort at man kanskje oftere har fått disse diskusjonene
opp i denne sal i forbindelse med budsjett.
Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg er veldig fascinert
over at det har vært en pågående diskusjon i to et halvt år om regjeringa
kan tenke seg å komme til Stortinget og holde en utviklingspolitisk
redegjørelse. Og det har vært to et halvt år, som statsråden selv
sier, med såkalt stor omskiftelighet. Nettopp derfor syns jeg det er
veldig merkelig.
Utenriks- og forsvarskomiteen var nettopp på
reise i Sør-Afrika og Mosambik – en veldig interessant og lærerik
reise, som også viste hvordan Norge driver bistanden, f.eks. med
samarbeid mellom Norges Bank og sentralbanken i Mosambik, hvordan
vi investerer i fornybar energi i Sør-Afrika osv. Regjeringa oppnevnt
i desember 2022 et ekspertutvalg som foreslo et nytt rammeverk for utviklingspolitikken,
det såkalte Sending-utvalget. Man kan være enig eller uenig i konklusjonene
og anbefalingene de kommer med, men utviklingsministeren avviste
veldig raskt konklusjonene og egentlig diskusjonen om utvalget.
Rapporten fra utvalget er altså bare avspist med et kort, kort avsnitt
i budsjettproposisjonen for 2024.
Hva er grunnen til at statsråden ikke er mer
framoverlent for å få til en debatt med Stortinget om utviklingspolitikken?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg
er klar for en substansiell debatt om utviklingspolitikken i denne
sal, og jeg ser fram til det i det formatet som den vil komme.
Når det gjelder ekspertutvalget, er jeg uenig
i at dette ikke har vært underlagt seriøse vurderinger og også oppfølging
fra regjeringens side. Flere av forslagene fra denne ekspertgruppen
har vi tatt videre. Det som har skapt litt oppmerksomhet de siste
dagene, er det konkrete forslaget om å todele bistandsbudsjettet
med en andel på 0,7 pst. av BNI til fattigdomsbekjempelse og på sikt
en tilsvarende del til globale fellesgoder. Det er et forslag jeg
er uenig i, og jeg har forbeholdt meg retten til å si at jeg ikke
ønsker å ta det videre i regjeringens budsjettarbeid.
Ingjerd Schie Schou (H) []: 51,7 mrd. kr er ikke
småpenger. Jeg er glad for at tre av statsrådens kollegaer sitter
i salen og hører at vi etterlyser en utviklingspolitisk redegjørelse.
Det høres veldig tydelig at det egentlig ikke står på statsråden,
men på de andre i regjeringen.
Regjeringen har bl.a. lagt om bistandsforvaltningen betydelig
og flyttet veldig mye – det meste – av forvaltningen av bistandsbudsjettet
på 51,7 mrd. kr til Norad. Argumentene for å flytte er flere. Det
blir mindre fleksibilitet og politisk kontroll med bistandsmidlene.
Norad har også ansvaret for resultatportalen, som Solberg-regjeringen
lanserte i november 2020. Dagens regjering har ikke prioritert å
ferdigstille den, og den er derfor lite effektiv til å undersøke
hvor norske bistandsmidler går, og hvilke resultater den gir på
bakken. Det er klart at det svekker tilliten.
Hvordan sikrer regjeringen kontroll med bistandsmidlene
og resultatene av norsk bistand?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Den
pågående reformen med arbeidsdeling mellom direktoratet og departementet
er begrunnet hovedsakelig med kontroll. Jeg mener det er veldig
viktig at vi nå rendyrker oppgavene med forvaltning, som Norad har
sin ekspertise i, i og med at vi skal inn i et nytt og relativt
ukjent område, nemlig forvaltning av bistand til Ukraina. Dette
er et land vi ikke har tradisjon for å ha en stor bistandsportefølje
i, og jeg mener det er helt avgjørende at dette forvaltes av det
ypperste miljøet på bistandsforvaltning i Norge, nemlig Norad. Samtidig
har vi, grunnet et ønske om en mer helhetlig innsats mellom nødhjelp
og langsiktig bistand, også flyttet den humanitære forvaltningen
over til Norad. Dette er en stor reform, en krevende reform, men
en helt riktig retning. Jeg er ikke enig i at det fører til mindre
politisk kontroll – snarere tvert imot.
Ine Eriksen Søreide (H) []: Da gjør jeg et siste
forsøk. Vil utviklingsministeren nå ta et initiativ overfor Stortinget
om å få holde en utviklingspolitisk redegjørelse dette året?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Regjeringen
vil snart komme tilbake til Stortinget med ønske om en egnet måte
å diskutere utviklingspolitikk på i denne sal.
Presidenten []: Dermed er den
muntlige spørretimen omme.