Anne Kristine Linnestad (H) [10:04:35] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Komiteen er samstemt i at rent drikkevann og et avløpssystem som fungerer, er avgjørende for et velfungerende samfunn, og at det er store etterslep på vedlikehold, oppgraderinger og investeringer over hele landet. Det er allikevel en delt innstilling, og jeg vil nå gå over til Høyres syn i saken.

Høyre mener at det kan være riktig å utarbeide en nasjonal handlingsplan innenfor VA, altså vann og avløp, men før en eventuell handlingsplan skal kunne utarbeides, må det foreligge en objektiv oversikt over vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Når oversikten foreligger, kan staten vurdere hvilke tiltak staten kan anbefale kommunene å prioritere for å unngå både over- og underinvesteringer og sikre at vedlikeholdsetterslepet hentes inn mest mulig effektivt.

Vann og avløp er på selvkostområdet. Størrelsen på de kommunale gebyrene er sammensatt av mange faktorer, og de påvirkes av den generelle prisstigningen på kjemikalier og energi, planlagte utbedringer, investeringer osv. Det enkelte kommunestyret vedtar de kommunale gebyrene i sine årlige budsjetter, og kostnadene belastes den enkelte husstand direkte.

Helseministeren viser i sine svar til komiteen til at hun vinteren 2022 nedsatte en interdepartemental arbeidsgruppe som jobber med en tverrsektoriell handlingsplan, og det er bra. Dessverre vil ikke denne planen bli lagt fram for Stortinget før sent i høst eller i løpet av vinteren 2024.

Det er dyrtid. Lånerenten kan øke ytterligere i desember, og stadig flere innbyggere får problemer med å klare å betale regningene sine. Derfor ber vi Stortinget vedta at det skal utarbeides en objektiv nasjonal oversikt over behovene, som skal legges til grunn for en eventuell nasjonal handlingsplan for å gi kommuner og innbyggere en reell oversikt for å unngå unødvendig høye vann- og avløpsgebyrer.

Dermed tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.

Rune Støstad (A) [10:06:50]: Dette er en svært viktig sak som dessverre har fått for lite nasjonal oppmerksomhet de siste årene. Rent drikkevann og et godt og sikkert avløpssystem er helt avgjørende for at folk skal kunne leve et godt liv i hele landet. Dessverre har vi enorme utfordringer innenfor vann og avløp, og det er et gedigent etterslep som krever milliardinvesteringer i norske kommuner. Derfor er det gledelig at dagens regjering har et stort fokus på vann og avløp, og at regjeringen prioriterer dette området.

Vann er det viktigste næringsmiddelet vi har. Ifølge organisasjonen Norsk Vann bruker hver person i Norge 140 liter vann per dag, og rundt 10 liter går med til matlaging. Det gir et bilde av hvor viktig dette er. Derfor er det også viktig at vi i større grad har et stort fokus på dette i årene framover.

Med uværet «Hans» og andre naturkatastrofer de siste årene har vi opplevd store skader på kritisk infrastruktur, også på ledningsnett og rensesystem innenfor vann og avløp. Arbeidet som blir gjort på dette området framover, blir også viktig med tanke på både beredskap og trygghet for folk i hele landet.

Det er kommunene som må løse denne store utfordringen. Det er et stort og krevende løft for veldig mange. Derfor må vi gjøre dette arbeidet i god dialog med kommunene, og jeg vet at regjeringen har et stort fokus på det.

Det er bra at vi får et ambisiøst avløpsdirektiv. Samtidig må det være mulig å få gjennomført dette innenfor de kommunale budsjettene. Derfor er det svært viktig at regjeringen fortsetter sitt gode arbeid med å fremme norske interesser overfor EU.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for samarbeidet om saken. Min opplevelse er at vi har en felles forståelse av alvoret i situasjonen, og jeg tror også at vi har en felles oppfatning av hva som skal til for å møte utfordringene. Samtidig er jeg trygg på at regjeringen kommer med gode svar, både når vi får på plass de nasjonale målene for vann og helse, og når vi får på plass en tverrsektoriell gjennomføringsplan – kanskje skjer det allerede før jul.

Kathrine Kleveland (Sp) [10:09:41]: Rent vann og gode sanitærforhold, FNs bærekraftsmål nr. 6, er en viktig forutsetning for god helse. Et fungerende vann- og avløpsnett er samfunnskritisk infrastruktur, og det er store utfordringer knyttet til utbedring og oppgradering i hele landet, både praktisk og økonomisk. Riksrevisjonen har vist at nesten en tredjedel av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. I lang tid er det gjort for lite, og vi ser et stort etterslep på vann- og avløpsnettet.

Jeg er glad for at helseministeren i sine svarbrev til komiteen er tydelig på at det jobbes med nye mål for vann og helse med en tverrsektoriell plan. Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge. Regjeringen vil bidra slik at kommunene gjør kloke investeringer. Regjeringen har bevilget penger til en tilskuddsordning for kommunenes planlegging av nitrogenfjerning. Den vil være på plass i høst, og utbetalingene vil skje over nyttår.

Jeg er imidlertid bekymret over EUs revidering av avløpsdirektivet. En samlet komité viser til at det kan få store økonomiske konsekvenser for norske kommuner og innbyggere om det ikke tas hensyn til særnorske forhold ved implementering i Norge. La det ikke være noen tvil: Strengere rensekrav og bedre rensing er bra for helse og miljø, men EUs direktiv er ikke godt nok tilpasset norsk spredt bebyggelse, vår lange kystlinje og vårt varierte terreng. Norsk tilpasning er også viktig for å kunne holde kostnadene nede i alle kommuner. Senterpartiet forventer at avløpsdirektivet tilpasses norske forhold.

Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlig konsekvensene av dårlig avløpsrensing kan bli. Ordførerne i Vestfold minner meg jevnlig på dette, og jeg er glad for at det i statsbudsjettet for 2023 ble bevilget 12,5 mill. kr til tiltak for å redusere utslipp fra avløp til Oslofjorden.

Vi er med rette stolte av vårt norske vann, men jeg innser at vi fortsatt har store oppgaver foran oss når det gjelder vann og avløp.

Helge André Njåstad (FrP) [10:12:20]: Me har ei innstilling frå komiteen med ikkje mindre enn tre ulike Dokument 8-forslag til behandling i dag, og det er mange ulike forslag frå ulike parti. Så registrerte eg på morgonen at me skal få eit fjerde i komiteen ganske raskt, når Høgre òg har fremja eit representantforslag i dag. Så komiteen får i alle fall fokusert på vatn og avløp vidare, og det er bra.

Dessverre er det einaste me er einige om, at vatn er viktig, og at det er viktig å ha eit avløpsdirektiv som er berekraftig. Me er ikkje einige om nokon av løysingane, så det einaste som komiteen her føreslår, er at alle dei gode forslaga ikkje blir vedtekne. Det synest Framstegspartiet sjølvsagt er synd, for me er med på ei rekkje forslag. Me er sjølvsagt med på våre eigne, men det er òg sånn at me stemmer for gode forslag frå andre parti. For det er heilt openbert at me i den situasjonen me står i, er nøydde til å gjera noko overfor norske forbrukarar, som ligg an til å få ei kjemperekning i framtida viss ingenting blir gjort.

Grunnen til at det blir ei kjemperekning, er samansett. Det er sjølvsagt fordi det har vore eit stort vedlikehaldsbehov, som det skal gjerast noko med, det er nye krav, spesielt frå Brussel, og det er behov for å gjera store investeringar på dette feltet. Samtidig skal dette gjerast innanfor eit sjølvkostprinsipp, som i seg sjølv gjer at ein kanskje ikkje har fokus på like effektiv drift som ein har viss ein er i ein konkurransesituasjon og må finna dei gode løysingane. Difor hadde Framstegspartiet håpt at fleire skulle vera med på at ein i alle fall kan ha ein benchmarking-modell, som gjer at ein samanliknar ulike kommunar, sånn at dei som driv effektivt, kan læra av dei andre, at ein kan strekkja seg, og at forbrukarane kan stilla krav til kommunen sin om at ein må driva effektivt i eit felt.

Hovudutfordringa er likevel det som skjer i Brussel. Eg vart litt optimistisk då eg høyrde på representanten Kleveland, som seier at dette sjølvsagt må vera tilpassa norske forhold. Då synest eg det er rart at ein har tenkt å stemma imot forslaget frå Raudt og Framstegspartiet, om at ein «ber regjeringen sikre at nytt avløpsdirektiv blir tilpasset særnorske forhold. Ho brukte orda «norske forhold», så viss me hadde endra det til «norske forhold», hadde me då kanskje fått fleirtal. Men eg registrerer at det er berre Raudt og Framstegspartiet som vil tilpassa det «særnorske forhold». Beklagar: Sosialistisk Venstreparti var òg einig i det forslaget. Då kunne me fått fleirtal for det – og sendt ei tydeleg melding om at ein i Brussel ikkje skal påleggja norske kommunar og norske forbrukarar ei ekstrarekning, ved at anten Senterpartiet, Arbeidarpartiet eller Høgre hadde stemt for det. Då hadde ein i alle fall gjeve ein klar instruks til regjeringa om at ein skal bestemma avløpsdirektivet for norske forbrukarar i Noreg og ikkje i Brussel, for dette vil bli ei stor kostnadsbombe, og det er Framstegspartiet veldig kritisk til.

Med det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet er ein del av.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:15:29]: Vatn og avløp er kritisk felleseigd infrastruktur finansiert ved sjølvkost. Men det er dyrtid, og dyrtida rammar også kommunane. Auka rente gjev rekordhøge gebyr i kommunane som har store lån. I fleire kommunar er det varsla over 100 pst. auke i gebyra på grunn av auka rente og strengare krav.

Miljødirektoratet melde seinast denne veka at vi ikkje er i rute med å betre miljøtilstanden i Oslofjorden. Problemet med forureining av fjorden handlar i stor grad om vatn og avløp.

Ifylgje Norsk Vann har kommunane eit etterslep på investeringar på minst 320 mrd. kr. For mange røyr lek og er i dårleg stand.

Klimaendringane vil gje hyppigare flom- og tørkeperiodar, og i ein flomsituasjon gjev dårlege røyr fare for forureining av drikkevatn. I tørkeperiode kan problemet verte for lite vatn, både til alminneleg forsyning og til f.eks. brannslokking.

Konklusjonen i Riksrevisjonens rapport om myndigheitene sitt arbeid med trygt drikkevatn, frå februar i år, er klar:

• Folk har stort sett trygt drikkevatn no, men nasjonale mål frå 2014 om å redusere lekkasjar og fornye leidningsnettet er ikkje nådd.

• Verkemidla for drikkevatn har ikkje ført til betre måloppnåing.

• Det er for lite samordning mellom departementa.

• Informasjon om drikkevatn som blir samla inn, er ikkje tilstrekkeleg og vert ikkje innhenta på ein effektiv måte.

Difor er det med stoltheit vi har fremja forslag i denne saka, for det trengst ein nasjonal handlingsplan for koordinert innsats for å ivareta vasskraftkretsløpet og unngå feilinvesteringar. EUs avløpsdirektiv må tilpassast norske forhold for at vi skal unngå store feilinvesteringar. Alle norske kommunar må vere knytte til ein kunnskapsdelingsportal innan 2026, meiner vi, for ved å dele kunnskap kan ein spare kostnader og lære av andre. Regjeringa må ta ansvar for å fremje nødvendige tiltak for å sikre kompetanse i sektoren i åra som kjem. Det hastar med å fylgje opp anbefalingane i NOU 2015: 16, og regjeringa har eit soleklart ansvar for å setje av ressursar til dette viktige arbeidet.

Det skal takast eit stort løft i kommunane i åra som kjem. Difor meiner vi det er nødvendig at regjeringa greier ut ei rentekompensasjonsordning for kommunane, som kan vere med på å lette børa av store investeringar i vatn og avløp. SV meiner at vi ikkje har noko val. Stortinget må be regjeringa ta tak i dette, for det handlar om grunnleggjande sikkerheit, helse og miljø.

Med dette fremjar eg dei forslaga vi er med på i denne saka.

Tobias Drevland Lund (R) [10:18:35]: Det norske vann- og avløpsnettet står foran store behov for oppgraderinger, og det er bl.a. snakk om investeringer for bortimot flere hundrevis av milliarder kroner i årene framover for å sikre rent vann og god håndtering av avløpsvann. I tillegg kommer behovet for å bygge nye rensestasjoner, og det nye avløpsdirektivet i EU med tilhørende krav forventes å kunne utløse enda større investeringsbehov. Hvem må betale prisen for dette? Det er innbyggerne – gjennom økte kommunale avgifter. I det skriftlige innspillet til huseierne til denne saken står det at vanngebyrene har økt med 56 pst. i perioden 2010–2022, ifølge bostedsindeksen laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Huseierne. Avløpsgebyrene har økt med 52 pst. i samme periode, og til sammenligning har konsumprisindeksen steget med 33 pst. i denne perioden.

I Rødt er vi veldig redde for at nødvendige oppgraderinger av vann- og avløpsnettet og bedre rensing vil medføre et gebyrsjokk for innbyggerne i landets kommuner. Også Rødt støtter selvkostprinsippet, men det bør være åpenbart for alle at her må staten på en eller annen måte ta mye større ansvar og legge til rette for investeringer på vann- og avløpsområdet, og ikke kun basere seg på at landets kommuner skal kunne løse denne voksende problematikken gjennom å lempe dette over på innbyggerne gjennom økte avgifter og kommunale gebyrer. De som taper på mangelfulle grep, er innbyggerne. Er det noe folk i Norge ikke trenger nå, er det skyhøye kommunale avgifter – på toppen av økt rente, matpriser som stiger og vinterens skyhøye strømpriser, som vi igjen ser vokse nå.

EU vedtok nylig det nye direktivet for vann og avløp, og der stilles det strengere krav til rensing, noe som i utgangspunktet er bra. Men det er forskjell på å bo i Brussel og å bo i Båtsfjord. Jeg skulle ønske at regjeringen allerede her i dag sa at de kunne være med på forslaget fra Rødt, Fremskrittspartiet og SV, som sier at vi skal tilpasse det nye vann- og avløpsdirektivet særnorske forhold.

Vi har lyttet til debatten, og representanten Kleveland brukte i sitt innlegg begrepet «norske forhold», så jeg vil da på vegne av disse partiene endre forslag nr. 5 fra «særnorske forhold» til «norske forhold», og håper da at vi får med oss regjeringen på det. Det er jo viktig at vi klarer å få tilpasset dette til norske forhold, og at man ikke innfører krav som både er unødvendige og gir liten miljøeffekt ute i kommunene.

Det er hele 13 ulike forslag som Rødt er med på her i dag, alt fra å lage en nasjonal handlingsplan til at det ikke innføres krav om renseanlegg for lokalsamfunn som har få innbyggere og god rensegrad. Det er skuffende at ingen av forslagene ser ut til å kunne få flertall, men det er enda ikke for sent å snu, og vi håper at regjeringen plukker opp hansken og starter jobben, som flere av partiene her i denne salen er utålmodige etter å sette i gang. Både folk og miljøet vårt er helt avhengig av det.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er med på.

André N. Skjelstad (V) [10:21:54]: I europeisk sammenheng – og i den store verden – er det ganske unikt at vi i Norden har rent grunnvann. Det er en ganske spesiell situasjon, og vi er heldige i så måte. Det vi ikke er like heldige med, er at vi har et formidabelt etterslep med hensyn til investeringsbehovene. Norsk Vann regner med at vi har opptil 350 mrd. kr i etterslep. Det er klart at dette er krevende, og det er krevende så lenge vi har den typen kommunal struktur som vi har, for dette ligger på kommunene. Det er enda mer krevende når vi vet at det i dagens regjering er et parti som har allergi mot å gjøre noe med den kommunale strukturen. Det er selvfølgelig med på å føre til at etterslepet ikke blir gjort noe med, for den strukturen er egentlig helt avgjørende for å kunne løfte investeringsgraden rundt i norske kommuner, noe en selvfølgelig har unnlatt å snakke om i utredningene fra regjeringen. Det er også en vesentlighet i dette.

Det er ikke til å komme fra at det er en god del for så vidt fornuftige forslag i denne saken, men det er også en del forslag i denne saken som krever at det kanskje brukes litt mer tid. Vi har for vår del sympati for å tenke rundt det som gjelder rentekompensasjon, men vi kommer ikke til å støtte det, for det bør vurderes nærmere hvordan dette i så fall skal gjøres. Det vi vet, er at selv om dette holder på å bli dyrt, er det ingen tvil om at veldig mange kommuner har et vann- og ledningsnett som mange plasser har ligget der fra før krigen. Det er utfordrende når vi også vet at mange av disse rørledningene kanskje er i en sånn forfatning at de burde vært skiftet ut for lenge siden, og at de per i dag ikke hadde blitt godkjent. Det er det ingen som helst tvil om.

Jeg ser at enkelte partier ønsker å løfte at dette er forskjellig ut fra hvor i landet en er, og det er det vel ingen som helst tvil om. Jeg tror det også vil kreve en runde, det å kunne se dette i en helhet. For å vise det som imidlertid har vært det viktigste grepet for å få fart i dette, kan jeg ta eksemplet med min lille kommune, som het Verran en gang i tiden, og som etter hvert ble en del av Steinkjer. Gjennom det fikk vi til å løfte et nytt ledningsnett i deler av den kommunen. Hadde vi ikke sett muligheten til å bli en større kommune, kunne vi ikke gjort det løftet. Selv om selvfølgelig også gebyrsatser vil kunne utgjøre noe, var dette helt nødvendig for å kunne ta et slikt grep og få et storstilt løft på både vann og avløp. Men jeg skjønner at allergien i dagens regjering er for stor mot akkurat det.

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:25:07]: Jeg er glad for at vann- og avløpsområdet får oppmerksomhet på Stortinget. Kort tid etter at regjeringen tiltrådte, satte vi disse utfordringene på dagsordenen. Hovedutfordringene innenfor drikkevannsområdet er dårlig ledningsnett og høy lekkasjegrad. Situasjonen er tilsvarende på avløpsområdet.

I tillegg er mange av avløpsrenseanleggene gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det må investeres både for å ta igjen etterslepet og for å gjennomføre nye krav som vil komme med revidert avløpsdirektiv. Et ambisiøst direktiv med strengere krav er i utgangspunktet positivt og vil bidra til redusert forurensing fra avløp. Samtidig har vi forståelse for at gjennomføringen kan være krevende. Klima- og miljødepartementet har ved flere anledninger spilt inn våre vurderinger overfor EU, og vi vil fortsette å jobbe for å ivareta norske interesser overfor EU i arbeidet fram mot endelig revidert avløpsdirektiv.

Vann og avløp er samfunnskritiske funksjoner, og vi må være forberedt på å møte et endret trusselbilde og endret klima. Derfor er vannforsyning et av de sentrale risikoområdene som også vil bli omtalt i den kommende helseberedskapsmeldingen.

For å møte dette sammensatte utfordringsbildet på en helhetlig måte besluttet regjeringen vinteren 2022 å opprette et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og avløp og iverksette arbeidet med å revidere de nasjonale målene for vann og helse fra 2014. Det skal også utarbeides en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Dette arbeidet pågår for fullt og planlegges å være ferdig innen utgangen av 2023. Deretter vil jeg påse at målene og den tverrsektorielle gjennomføringsplanen gjøres kjent.

Med utgangspunkt i innstillingen oppfatter jeg det slik at regjeringen og Stortinget deler situasjonsforståelse og har felles mål om å møte utfordringene på best mulig måte.

God dialog med kommunene er avgjørende i dette arbeidet, siden det er kommunene som i hovedsak eier og driver vann- og avløpsanleggene. Vi ønsker å tilrettelegge for at kommunene kan gjøre gode investeringer og iverksette hensiktsmessige tiltak som vil føre til tryggere vannforsyning og bedre avløpshåndtering på en kostnadseffektiv måte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:39:33]: Eg skal ikkje halde noko langt innlegg no, men eg må knyte nokre ord til innlegget til representanten Skjelstad. Han sa at det er for tidleg å stemme for ei rentekompensasjonsordning i dag. Då vil eg gjere både representanten Skjelstad og resten av Stortinget merksame på at det vi foreslår, er:

«Stortinget ber regjeringen utrede en rentekompensasjonsordning for vann og avløp, og komme tilbake til Stortinget med et forslag om dette i statsbudsjettet for 2025.»

Det er sjølvsagt slik at Stortinget gjev ei bestilling, og så er det departementet, som har kompetansen på dette, si oppgåve å kome med eit forslag som kan vere med på å løyse noko av denne floken for kommunane, som står overfor veldig store investeringar.

Ola Elvestuen (V) [10:40:48]: Jeg vil også knytte noen ord til temaet vann og avløp. Det framstilles litt som om dette er et behov som har dukket opp fordi vi får et nytt avløpsdirektiv fra EU. Det er det jo ikke. Norge har hengt etter på vann og avløp de siste 30 årene. Nitrogenrensing er standard i Sverige og Danmark, og det har det vært siden 1990-tallet. Vi valgte å ikke stille krav om det. Det ser vi resultatet av i dag, bl.a. i Oslofjorden, hvor det er en krise – fjorden er i ferd med å dø. Avrenningen fra landbruket er altfor stort, og nitrogenrensingen er ikke kommet på plass. Det er vel seks anlegg som har nitrogenrensing i dag, og, som jeg sa, dette er standard i Danmark og Sverige. Så det er ikke en overraskelse at det nå er store behov for å få på plass renseanlegg.

Dette vil koste, og det er viktig for de større stedene at man hele tiden er oppmerksomme på at vann- og avløpsgebyrene må ligge på riktig nivå, slik at det blir høy nok utskiftningsgrad på bl.a. ledningsnettet. Utskiftningsgraden i mange norske kommuner i dag er ekstremt lav. Det er kommuner som har en utskiftningsgrad som er så lav at det vil ta 1 000 år å skifte ut ledningsnettet. Utskiftningsgraden bør være opp mot 2 pst., slik at det skjer i løpet av en femtiårsperiode – i hvert fall 1–2 pst.

Man må også huske at det er ingenting som er dyrere enn å ha et dårlig nett og å være dårlig forberedt, også på de klimaendringene som kommer. Man må forbedre overvannshåndteringen. Da vil jeg også etterlyse overvannsgebyret. Kommunene må ha en helhetlig tenkning, og tiltak over bakken – og her vil mange av de små tiltakene avhjelpe – gjør at man trenger færre og ikke så store investeringer under bakken. Så man må ta med seg at dette er både en måte å få færre utgifter på når det blir mye nedbør, ved at man får færre skader, og en måte å sørge for at investeringsbehovet blir mindre. Så det er nødvendig å ha et overvannsgebyr, som det var en utredning av så langt tilbake som i 2015. Jeg er ganske sikker på at hvis den politiske viljen er til stede, er det klart til å kunne vedtas umiddelbart. Det er ett ledd i prosessen med å få dette på plass.

Helt til slutt: Jeg vokste opp på Toten på 1970-tallet, og staten tok en helt tydelig lederrolle i å få på plass Mjøsaksjonen og drive den framover. Nå trenger vi en statlig lederrolle for å lede arbeidet med å rense Oslofjorden.

Tobias Drevland Lund (R) [10:44:05]: Jeg skal ikke kjede salen for mye, men jeg kunne ikke dy meg etter at representanten Elvestuen var her oppe. Han nevnte viktigheten av nitrogenrensing. Det er noe Rødt er helt enig i. Det er derfor vi, sammen med Fremskrittspartiet, fremmer et forslag om det her i dag. Vi «ber regjeringen legge frem en modell for et spleiselag for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav». Hvis Venstre er veldig opptatt av det samme – som jeg har inntrykk av etter representanten Elvestuens innlegg – burde de støtte dette forslaget fra Fremskrittspartiet og Rødt, som jeg mener er viktig og riktig.

Det er ingen som er imot bedre rensing, men rensekravene må være forholdsmessige, og de må tilpasses norske forhold. Det er forskjell på å bo i Båtsfjord og i Brussel. I de europeiske storbyene og i storbyene i Norge er det helt klart bra at det skal være strengere rensekrav, men når det er snakk om mindre tettsteder, tettsteder med bortimot 1 000 innbyggere, må kravene der være annerledes enn i de største byene. Det forstår jo alle – det er sunt folkevett.

Jeg må bare få rettet opp inntrykket hvis noen tror at Rødt f.eks. er imot bedre rensekrav. Det er vi ikke, men det må tilpasses de lokale forholdene, topografien og de norske forholdene.

Jeg håper at regjeringspartiene etter denne debatten og etter de kloke ordene fra representanten Kleveland, som tok til orde for at dette må tilpasses norske forhold, vil støtte forslag nr. 5, som nå handler om å tilpasse direktivet til «norske forhold», ikke «særnorske forhold», som det sto før. Det er ordrett det representanten sa, og det var også noe liknende statsråden var inne på i sitt innlegg og i replikkvekslingen. Det er ikke for sent å snu. Jeg håper regjeringspartiene blir med oss og de andre partiene på dette.

Ola Elvestuen (V) [10:46:09]: Jeg skal ikke bruke 3 minutter, men siden jeg fikk en direkte utfordring, må jeg svare på den. Etter politisk erfaring fra både kommune og storting vet jeg at den enkleste måten å sørge for at ingenting skjer i Norge, er å holde på å diskutere hvilket nivå som skal ha ansvaret. Så et spleiselag og så en lang diskusjon om hvordan det skal se ut, kommer Venstre ikke til å gå inn på. Her har man et ansvarsområde, ansvaret er tydelig. Om staten skal ta et større ansvar? Som jeg sa: Staten bør ha en lederrolle når det gjelder å drive fram det som er nødvendig for Oslofjorden, og det er hele Østlandet. Det er et enormt område som må gjøre det. Så kan det være – som det er på en del andre områder, enten det dreier seg om nett, bredbåndsutvikling eller noe annet – statlig støtte til de områdene som trenger det mest. Men å få på plass en generell fordelingsnøkkel før man setter i gang – da tror jeg man bare utsetter ting. Man vil da få en kontinuerlig diskusjon, som gjør at man ikke får noen framdrift, og det er framdrift vi trenger, særlig i de mest sentrale områdene, for å få på plass nye renseanlegg.

Anne Kristine Linnestad (H) [10:47:39]: Det er ingen i salen som er uenig i at det er forskjell på å bo i Brussel og i Båtsfjord. Samtidig blir det en utfordring om Stortinget skal pålegge regjeringen å sikre at man skal ta særlige hensyn til norsk forhold, i en situasjon hvor vi bare kan påvirke, og hvor det faktisk er en forhandling. Så det er det med å sikre det som er litt vanskelig for Høyre. Jeg skulle veldig gjerne ha hørt fra representanten Kleveland før vi går til votering. Kan hun begrunne hvordan hun kan si at det er en selvfølge, når statsråden ikke kan si det? Det skulle jeg gjerne hatt en større diskusjon om.

Jeg kan ikke unngå å vise til den mulige oppsplittingen av Kristiansand kommune, hvor statsforvalteren i Agder helt tydelig sier at gjør man det, påfører man innbyggerne i Søgne og Songdalen høyere gebyrer. Det er egentlig også en tverrpolitisk enighet i denne salen om at det skal vi la være å gjøre.