Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 74 S (2023–2024), jf. Dokument 8:236 S (2022–2023) og Dokument 8:250 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 14 [17:03:06]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen om å sikre nasjonal kontroll over mineralressursene på Fensfeltet (Innst. 74 S (2023–2024), jf. Dokument 8:236 S (2022–2023) og Dokument 8:250 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ynske frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Vi behandler to representantforslag om Fensfeltet: et representantforslag fra Rødt om å sikre nasjonal kontroll over mineralressursene på Fensfeltet, og et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift.

Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et veldig godt samarbeid i behandlingen av sakene i komiteen.

Fensfeltet er en mineralforekomst, omkring 5 km i diameter, som ligger i Nome kommune i Telemark og skriver seg fra Fenvulkanen, som er noe så sjeldent som en kalksteinsvulkan med 580 millioner års alder.

I komitébehandlingen kom det inn ett høringsinnspill fra Rare Earths Norway AS, som peker på viktigheten av Fensfeltet, mest trolig Europas desidert største forekomst av sjeldne jordartsmetaller, REE. EU har klassifisert de magnetrelaterte REE som de mest kritiske av alle råvarer for europeisk industri med hensyn til forsyningssikkerhet.

En enstemmig komité er enig med forslagsstiller i at kritiske råmaterialer er essensielle for industriell teknologi og utvikling i overgangen til et mindre oljeavhengig samfunn, og etterspørselen etter slike kritiske råmaterialer vil fortsette å øke. I Norge og Europa er man i dag avhengig av import for å dekke egne behov for råmaterialer og sjeldne jordartsmineraler. Det er av stor strategisk, industriell og etisk betydning at man blir mer selvforsynt med råmaterialer. Mye utvinning av sjeldne jordartsmineraler foregår i deler av verden med langt mindre strenge helse-, miljø- og sikkerhetsregler enn i Norge og med store mangler innenfor menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.

I dag er Kina totalt dominerende i produksjon av sjeldne jordartsmineraler, både innenfor egne grenser og på eier- og utvinningssiden i andre land. Strategisk avhengighet av Kina og andre stormakter er en viktig diskusjon, både etisk, strategisk og sikkerhetspolitisk.

EU-kommisjonen presenterte den 16. mars i år Critical Raw Materials Act. Formålet med rettsakten er å styrke EUs forsyningskjede for kritiske råmaterialer, diversifisere EUs import for å redusere strategisk avhengighet, forbedre EUs overvåkingskapasitet når det gjelder forstyrrelser i forsyningskjeden, og øke resirkulering av kritiske råmaterialer i EU.

Fremskrittspartiet mener mineralnæringen er en framtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge, for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og verden. Avslutningsvis vil jeg si at Fremskrittspartiet derfor er med på å fremme en rekke forslag i saken for å få økt aktivitet i norsk mineralnæring. Jeg vil ta opp de forslagene.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har teke opp dei forslaga han refererte til.

Olve Grotle (H) []: Som saksordføraren alt har vore inne på, er kritiske råmateriale essensielle for industriell teknologi og utvikling i overgangen til eit meir oljeuavhengig samfunn, og etterspurnaden etter slike kritiske råmateriale vil halde fram med å auke.

I Noreg og Europa er ein i dag avhengig av import for å dekkje eigne behov for råmateriale og sjeldne jordartsmetall. Det er difor av stor strategisk, industriell og etisk betydning at ein blir sjølvforsynt med råmateriale.

Mykje av utvinninga av sjeldne jordartsmetall skjer i delar av verda med langt mindre strenge helse-, miljø- og tryggingsreglar enn i Noreg, og med store manglar innanfor menneskerettar og arbeidsrettar.

Som kjent presenterte EU-kommisjonen den 16. mars 2023 Critical Raw Materials Act, CRMA. Formålet med denne er å styrkje EU si forsyningskjede for kritiske råmateriale, differensiere EU sin import for å vere mindre strategisk avhengig, forbetre EU si overvakingsevne når det gjeld forstyrringar i forsyningskjeda, og auke gjenvinninga av kritiske råmateriale i EU.

Dette er eit omfattande og ambisiøst lovverk som er sentralt for sirkulærøkonomi og mineralverksemd. Planen er å vedta CRMA i år, og dette er eit lovforslag som vil ha stor betydning for oss i Noreg. Som markert som EØS-relevant står Noreg overfor eit viktig val: Vi bør snarast signalisere at vi ønskjer å implementere CRMA når det er vedteke. Mykje av intensjonen bak forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne blir ivaretekne ved å slutte oss til CRMA. Dette vil ikkje berre støtte våre miljømål, men også styrkje posisjonen vår i Europa.

I denne samanhengen vil eg også peike på mineralstrategien til Høgre. Denne strategien inneber ei rekkje konkrete politiske tiltak som vil fremje meir sirkulærøkonomi med minerala og akselerere realiseringa av Fensfeltet. Dette feltet representerer ei unik moglegheit for Noreg til å ta ei leiande rolle i den grøne omstillinga. Vidare representerer det eit potensial for å skape store verdiar, aktivitet og arbeidsplassar i landet vårt.

På bakgrunn av dette går Høgre saman med Framstegspartiet, Raudt og Venstre om forslag nr. 1, om at regjeringa skal

«legge fram en plan for hvordan mineralutvinning ved Fensfeltet kan foregå på en måte som styrker demokratiske verdikjeder og forsyningssikkerheten for Norge og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Willfred Nordlund (Sp) []: Saksordføreren har helt rett, dette er et tema som engasjerer komiteen, og hvor man også har stort internasjonalt trykk knyttet til at verden er i endring. Og vi har nå dessverre sett at man ikke lenger har den samme sikkerheten knyttet til globale forsyningskjeder, hvor kritiske råmaterialer og ikke minst metaller vil være en viktig bestanddel i utviklingen videre. Det knytter seg til vår felles sikkerhet, det knytter seg til alle de tingene som vi omgir oss med i det daglige, og det knytter seg selvfølgelig også til muligheten for verdiskaping og arbeidsplasser.

I dette henseende er Norge i en ganske unik situasjon med et veldig strengt regelverk. Vi har et konsesjonssystem som er gjeldende, og som på mange måter har fungert godt, men hvor man nødvendigvis også må gjøre endringer. Det er også derfor denne salen etter hvert får en ny minerallov til behandling – nettopp fordi man er nødt til å oppdatere lover og regler, sånn at vi får igangsatt bærekraftig mineralutvinning i større omfang enn det vi har vært vant til i Norge. Det kommer sikkert ikke til å være uten debatt når vi kommer dit, og de enkelte prosjektene skal debatteres. Jeg tror allikevel det er nødvendig at vi i fellesskap, alle partiene, bidrar til å opplyse om nødvendigheten, kompleksiteten og årsakene til at vi skal ha mer mineraldrift på norsk jord. Det foregår i dag i deler av verden med langt mindre strenge helse-, miljø- og sikkerhetsregler enn vi har i Norge – og som vi heller ikke kommer til å få – og ikke minst med store mangler innenfor menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, til dels på et vis som jeg tror ingen av oss vil vedkjenne seg hvis vi hadde tenkt nøye over hvor en del av de mineralene kommer fra.

Det er som komiteens flertall påpeker, en stor mulighet for å utvikle en mineralnæring i Norge som skaper store verdier, mange arbeidsplasser. Svært mange av dem vil være utenfor de største byene, noe som også er nødvendig av andre hensyn.

Det er engang sånn at norsk industri og våre viktige strategiske allierte partnere også har behov for tilgang på disse kritiske råmaterialene, noe flere av representantene har vært inne på, og noe jeg for så vidt også har deltatt på flere internasjonale reiser for å fremme. Det får nemlig mye internasjonal oppmerksomhet, det merker næringskomiteen når vi reiser – både i fellesskap og hver for oss. Statsråden og regjeringen har i flere omganger vært inne på temaet på sine reiser, og jeg er klar over at flere representanter møter det i sine diskusjoner med europeiske eller andre søskenparti. Samtidig er det sånn at mye av dette er tatt tak i i regjeringens mineralstrategi. Vi kommer derfor tilbake til flere av de punktene.

Samtidig har komiteen landet på at man fremmer tilråding i fellesskap, en tilråding man ønsker å fremme for å få en plan som er nødvendig.

Tobias Drevland Lund (R) []: Norge og Europa er nettoimportører av sjeldne jordartsmineraler, og det betyr at vi gjør oss avhengige av bl.a. å importere fra Kina for f.eks. å lage forsvarsmateriell. Vi vet at vi trenger disse mineralene nå og også i framtiden. I Rødt mener vi at det er strategisk og sikkerhetspolitisk uheldig å være så avhengig av kinesiske myndigheter som vi er i dag.

Heldigvis har vi store forekomster av slike mineraler i Norden. Europas nest største forekomst av sjeldne jordartsmineraler er funnet i Kiruna og skal driftes av det svenske statlige gruveselskapet LKAB. Det er kun én forekomst som virker å være større, og det er forekomsten på Fensfeltet.

I den grønne omstillingen trenger Europa mineraler, og Norge trenger å satse på flere nye næringer. Rødt mener vi må ta lærdom av hvordan vi med klokskap forvaltet og bygde opp oljenæringen sin tid – også når det gjelder eventuell ny mineralvirksomhet. Vi mener at en aktiv næringspolitikk, slik som regjeringen ofte mener de fører, må bety mer enn kun å subsidiere lederlønninger hos batteriprodusenter. Det må også bety at staten selv går inn i næringen som eiere av infrastruktur og viktige selskaper.

Det er i dag heldigvis tverrpolitisk enighet i denne salen om at måten vi bygde opp eierskapet over infrastruktur og viktige bedrifter og forekomster av olje i Nordsjøen, var til det beste for næringen og fellesskapet. Utvikling og drift av forekomstene på Fensfeltet vil sannsynligvis være avhengig av offentlig støtte, i hvert fall i en oppstartsfase. Rødt mener det er mye bedre om vi bruker kapitalen og de statlige økonomiske musklene vi har, til å bygge opp et eget statlig selskap enn at vi subsidierer en privat tredjepart. Det vil også være mulighet for å sikre at fellesskapet sitter igjen med så mye som mulig av kaka, ikke kun smuler.

Dessverre har vi tidligere sett hvordan internasjonale gruveselskaper har ribbet gruveprosjekter for de lettest tilgjengelige forekomstene for så å la kommunen og fellesskapet stå igjen med både opprydding og nedturen etterpå. Et statlig mineralselskap, slik som kunne være på Fensfeltet, er ikke bare viktig for å sikre norske strategiske interesser og forsvarlig drift. Det vil også kunne være god butikk. Hvis vi ser på LKAB i Kiruna, hadde de i fjor et driftsresultat på 21 mrd. kr. LKAB har vært drevet av den svenske staten i over 100 år, og et statlig selskap vil også være et naturlig utgangspunkt for utvikling av nye verdikjeder og enda flere arbeidsplasser og verdiskaping i regionen. Jeg opplever at det er stor lokal støtte til et statlig mineralselskap. Det er derfor Rødt tar opp forslaget om det her i dag, et forslag som jeg håper at flere partier støtter.

Med det tar jeg opp forslagene Rødt har sammen med SV, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, og forslaget Rødt alene står bak.

Presidenten []: Då har representanten Tobias Drevland Lund teke opp forslaga han viste til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: For eit års tid sidan stod det vel representantar frå Raudt på denne talarstolen og føreslo at vi skulle kjøpe oss opp i flyselskapet SAS med staten sine pengar, fordi det ville vere eit godt «business case», som representanten Kristjánsson sa då. Eg veit ikkje om det er dei innsparte pengane – fordi fleirtalet heldigvis sa nei til det – som vi no skal bruke på å kjøpe oss inn i eit nytt spennande «business case», som Raudt har sett.

Men uansett, spøk til side: At Fensfeltet som tema blir løfta på Stortinget, er eg og Venstre svært glade for. Noreg er eit spesielt land frå naturen si side. Vi har alt. Vi har olje- og gassressursar, vi har vatn, vi har vind, og jammen sit vi ikkje på Europas suverent største førekomst av sjeldne jordmetall også, i Fensfeltet. Det er spesielt. Og det er heilt rett, som fleire har vore inne på, at dette er ei direkte oppfølging av den handelspolitiske debatten vi har hatt tidlegare i dag. Dette handlar også om det store bildet – korleis vi, når vi skal gjennom det grøne skiftet og grøn transformasjon, som heile samfunnet skal gjennom, klarer å gjere oss meir uavhengige av verdikjeder der Kina sit med full kontroll. Då er Fensfeltet ein nøkkel når det gjeld sjeldne jordmetall.

Så er vi heldigvis der at ein med Fensfeltet no er komne så langt at det er eit norskeigd selskap, eigd av tunge, solide, norske industriaktørar med fleire hundre års industrierfaring, som sit på rettane til 90 pst. av dette feltet, gjennom selskapet Rare Earths Norway. Dei er komne langt i prosessen allereie. Det er for meg og Venstre heilt sjølvsagt at viss vi no skulle kaste dette tunge, seriøse private norske selskapet ut og staten skulle overta, ville det både fordyre og forseinke prosessen. Det kan vi ikkje gjere. Vi må tvert imot no samarbeide tett, statlege myndigheiter, Rare Earths Norway og andre som sit på konsesjonar her, om å gjere dette på ein berekraftig måte, slik eg oppfattar at ein i representantforslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne på ein prisverdig måte legg opp til.

Eg er glad for at regjeringspartia og regjeringa også støttar den hovudstrategien. Men då er det fleire ting vi må løyse. Vi må få på plass hurtigspor for konsesjonshandsaming. Vi må sørgje for at vi får reist nødvendig risikokapital i den tidlege fasen, og næringsministeren må sørgje for å få lagt til rette for at det å få utvikla Fensfeltet blir ein del av det grøne industriløftet vi skal gjere. For eg trur vi vil vere heilt einige om at å få til ei god utvinning av desse sjeldne jordmetalla, der vi stiller knallharde krav til berekraft i utvinninga, vil vere viktig for både Noreg og Europa og heile den frie vestlege verda.

Venstre støttar framlegga slik det går fram av innstillinga, men eg vil for ordens skuld, for protokollen, gjere merksam på at i papirutgåva er vi feilaktig med på ein lang merknad på side 5, om entusiasme for eit statleg industriselskap. Den merknaden skal vi ikkje vere med på, og det er retta opp i den elektroniske versjonen av innstillinga.

Rasmus Hansson (MDG) []: Gruvedrift er ikke ukontroversielle greier i Norge. Tvert imot er mange av de største miljøkonfliktene de siste årene knyttet til akkurat gruvedrift. Derfor er det oppsiktsvekkende hyggelig at det er unison enighet og en unison felles analyse i denne salen om viktigheten av å utnytte Fensfeltet. Det er ingen uenighet om nødvendigheten av disse mineralene som grunnlag for bl.a. det grønne skiftet og veldig mye mer enn det, og som grunnlag for å bidra til å frigjøre seg fra strategisk kontroll fra et Kina som altså PST påpeker er den største sikkerhetstrusselen mot Norge for tiden. Men når man er enige om gode prosjekter, er også poenget at prosjektene må gjøres gode og gjennomføres godt. Med henvisning til alle de konfliktene som har vært, er altså Miljøpartiet De Grønnes forslag i denne saken et forslag om å forsøke å binde oss til masten – for å gjøre dette til det første gruveprosjektet i Norge som faktisk gjennomføres naturvennlig og uten forurensning.

En god ting ved dette prosjektet er at det setter havmineralutvinningsprosjektet til regjeringen i et grelt lys. I Fensfeltet finnes det 50 mill. tonn sjeldne jordartsmetaller. Det er ti millioner ganger mer enn Oljedirektoratet anser at det finnes – på et område som er 120 000 ganger større – i Barentshavet. Altså: Hva skal vi velge? Velg Fensfeltet, men gjør det riktig!

Regjeringen henviser til sin mineralstrategi. Høyre henviser til sin mineralstrategi når de ikke stemmer for Miljøpartiet De Grønnes eksplisitte forpliktelse om naturvennlighet og mangel på forurensning. Jeg er blitt så gammel at jeg for lengst har mistet tellingen på hvor mange ganger Høyre og Arbeiderpartiet har forsikret om at alle miljøproblemer er godt ivaretatt. Det å forplikte seg – og ikke enda en gang henvise til runde formuleringer – er en fornuftig måte å sikre at Fensfelt-prosjektet blir et godt prosjekt.

Jeg er også glad for at vi får flertall for forslaget om gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, for det er den aller viktigste måten å sørge for tilgang på viktige mineraler i framtiden: ikke å kaste dem, men å bruke dem om igjen. Hvis regjeringen faktisk leverer på dette forslaget, har vi kommet et langt skritt videre i norsk mineralnæring.

Jone Blikra (A) []: Norge har allerede en betydelig produksjon av kritiske råmaterialer, og flere muligheter for økt produksjon ligger like rundt hjørnet.

En av disse mulighetene er Fensfeltet. Dette ca. 4,5 km lange feltet rommer potensielt en av Europas største forekomster av jordartsmetaller. I mineralstrategien som ble lagt fram 21. juni i år, omtalte regjeringen Fensfeltet som en av de mest interessante forekomstene i Norge og en forekomst det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt.

Når det gjelder forslaget om et statlig mineralselskap som kan drive letevirksomhet og utvinne mineralforekomster på Fensfeltet, er det i mineralstrategien tatt inn et tiltak der det sies at regjeringen vil vurdere et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareforekomster.

Det er nå flere rettighetshavere i Fensfeltet som har investert i utvikling av prosjekter og tatt kommersiell risiko. Det er helt avgjørende at vi bidrar til en sunn utvikling av denne viktige næringen, og at eksisterende rettigheter og utvikling av utvinningsprosjekter respekteres.

I merknaden fra Rødts medlem i komiteen vises det til en uttalelse til NRK i juni i år fra Arbeiderpartiets tidligere ordfører i Nome, der hun stiller seg positiv til et statlig mineralselskap. Det er viktig å ha med seg helheten i det som nå blir tatt til inntekt for Rødts forslag, for i fortsettelsen av det Rødt viser til i merknaden, sier den tidligere ordføreren at hun ikke vil gå like langt som Rødt, og hun mener det ville være bra om private aktører kunne drive sammen med staten.

Statsråd Jan Christian Vestre []: En utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet har stor støtte lokalt. Det er veldig positivt. Det kan sannsynligvis bidra til industriutvikling både lokalt og regionalt og gi viktige bidrag til europeisk og vestlig råvareforsyning. Dersom det vil bli utvinning av disse sjeldne jordartene, som vi håper, vil det også bidra til mer bærekraftige verdikjeder og bedre forsyningssikkerhet. Derfor ønsker vi å legge til rette for at dette kan realiseres.

Da vi la fram mineralstrategien for et halvt år siden, foreslo vi en lang rekke konkrete tiltak for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Vi foreslo tiltak innenfor områder som at prosjekter skal realiseres raskere. Derfor har vi lagt til rette for både en «fast track»-løsning og en «one stop shop» der tiltakshavere skal kunne henvende seg ett sted. Vi holder på med å skrive en ny minerallov, og vi har økt bevilgningene til NGU for å ferdigstille de geofysiske kartleggingene av Norge.

Vi sa i mineralstrategien at vi skulle bidra til sirkulærøkonomien. Det settes ned et ekspertutvalg som skal se på ulike deponeringsformer. Vi har innført et nytt prinsipp om at prosjekter som søker tiltak, må ha en sirkulær forretningsplan. Det må dokumenteres behov for uttak av jomfruelige ressurser før en kan få tillatelse. Vi skal også kartlegge deponier. Vi har lagt fram en lang rekke tiltak for at næringen skal bli mer bærekraftig gjennom nullvisjon mot kjemikalier som ikke er miljøsertifisert, gjennom regler om nullutslippsmaskiner, gjennom markedsplasser for restavfall, gjennom at det skal være mest mulig skånsomme naturinngrep, og at tiltakshaver skal dokumentere at en har valgt de mest skånsomme naturinngrepene – for å velge noe.

Vi pekte på god tilgang til privat kapital, der regjeringen er i gang med å vurdere ulike økonomiske og næringspolitiske virkemidler som kan stimulere til økt utvinning, økt verdiskaping og mer bærekraftige prosjekter og ikke minst sørge for at lokalsamfunnene sitter igjen med en større del av verdiskapingen. Vi har også sagt at vi er i gang med å utrede mulighetene for et statlig mineralselskap eller et statlig fond.

Det er mange gode forslag forslagsstillerne tar opp, men dette er altså politikk som regjeringen jobber med, og som er å finne i denne ellers utmerket gode mineralstrategien.

Når det gjelder hvem som skal kunne drive, så er verden endret. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på utenlandske direkteinvesteringer i norsk næringsliv som ikke er underlagt sikkerhetsloven. Det er det såkalte investeringskontrollutvalget. Utvalget leverer sin rapport om få dager. Det arbeidet kommer vi til å følge opp, og det arbeidet kan selvfølgelig også få konsekvenser for prosjekter som er av spesielt kritisk viktighet for Norge.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: De tidligere nasjonale strategene og politikerne var veldig kloke, og de var også veldig klare på viktigheten av at de rike olje- og gassforekomstene på norsk sokkel måtte tilhøre Norge og komme innbyggerne til gode – ja, selve fellesskapet måtte de komme til gode.

Det samme slår jo lokalpartiet til statsråden – Nome Arbeiderparti – fast, der de sier at en framtidig mineralutvinning må komme Nomes innbyggere til gode. Nome Arbeiderparti tar også til orde for statlig eierskap og sier at viktige nasjonale interesser må sikres etter modell fra olje og vannkraft. Disse mineralforekomstene må sikres.

Jeg synes dette er god politikk, god sosialdemokratisk politikk vil noen kanskje si, og derfor lurer Rødt på hvorfor ikke statsråden allerede her i dag kan slå fast at han vil være med på å gi signal om det samme – at man ønsker et statlig mineralselskap for å utvinne disse forekomstene.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Som jeg sa, skrev vi allerede i mineralstrategien for et halvt år siden at vi vil vurdere statlig eierskap eller et statlig fond. Det er ganske store spørsmål, så det er ikke sånn at jeg kan si det her i dag. Jeg skulle gjerne gjort det med like stor entusiasme som representanten, for i stort tror jeg vi deler engasjementet for Fensfeltet. Det er et viktig prosjekt for Norge. Jeg synes det er bra at partiet Rødt også engasjerer seg for det, så det er det all mulig grunn til å rose.

Om det er privat eller statlig kapital som skal lede an – vel, målet vårt er at vi mobiliserer mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. Det er viktig at det er godt eierskap til disse prosjektene. Vi kommer til å se nærmere på eierskap til veldig mye av den kritiske infrastrukturen og kritiske mineraler og metaller i Norge, i likhet med andre europeiske land. Jeg skal ikke utelukke at det kan bli aktuelt.

Vi må huske på at det altså er selskaper som har både undersøkelses- og utvinningsrett, og de fortjener også forutsigbarhet i dette viktige arbeidet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er glad statsråden i hvert fall ikke vil utelukke det, så da ser jeg fram til at statsråden kommer tilbake med et mer positivt svar til Stortinget senere. Det er også verdt å minne om det jeg sa i mitt innlegg om at det ikke bare er snakk om at staten skal gå inn og subsidiere, men det kan muligens også være veldig god butikk for staten å drive et slikt selskap, på lik linje med hvordan det har vært å drive f.eks. olje- og gassvirksomhet. I Sverige har LKAB et driftsresultat på 21 mrd. kr, så det viser seg at det er svært lønnsomt å drive med mineralutvinning der. Det samme vil også gjelde for Norge.

Hvis man skal sikre nasjonal kontroll, noe jeg har en følelse av at flere av partiene i denne salen er ganske enige om, er det aller tryggeste vi gjør, å ha et eget statlig selskap for å sikre at disse ressursene forblir på norske hender. Vil ikke statsråden allerede nå si at det beste er å ha et statlig selskap, slik at man ikke risikerer at disse forekomstene kommer på utenlandske hender?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er mange måter å regulere kontroll med eierskap på. Vi har sikkerhetsloven, det er ikke mange selskaper som er underlagt den, og det er også bakgrunnen for at vi har satt ned et utvalg som nå snart leverer en rapport som ser på om dette bør utvides. Så bør vi være litt forsiktige med å sammenligne lønnsomhet i prosjekter. LKAB i Sverige er jo først og fremst et jernmalmselskap, som driver med ganske tradisjonell jernmalmutvinning. De har også et datterselskap, SSAB, som produserer stål. De har drevet med det i veldig lang tid. Det har nå vært et godt marked for det internasjonalt, så de har gode resultater.

Det er også mange eksempler i både verdenshistorien og norgeshistorien på mineralprosjekter som ikke har vært lønnsomme. I euforien over hva staten kan bidra med, må vi også være litt nøkterne, for en kan risikere å gjøre feilinvesteringer på vegne av skattebetalerne. Selv om det er fantastiske muligheter i Nome, er det fortsatt mye uklarhet knyttet til om dette er utvinningsverdig, lønnsomheten, hvordan en skal gjøre det med avfallet, og en lang rekke andre ting. Men jeg velger å være optimist, i likhet med representanten.

Rasmus Hansson (MDG) []: Miljøpartiet De Grønnes forslag om et forurensningsfritt og naturvennlig prosjekt i Nome er ikke minst inspirert av en reise som næringskomiteen hadde i Brasil i fjor, hvor vi besøkte Hydros bauksittgruver, som i sin tid var en sammenhengende miljøkatastrofe og har blitt endret til et naturpositivt prosjekt. Hydro har forpliktet seg til at de skal levere mer natur enn de ødelegger ved utnyttelsen av bauksittforekomstene. De sier de ikke gjør det fordi det er et Blomster-Ole-prosjekt, men fordi det øker kvaliteten på absolutt alt Hydro gjør.

Mener ikke statsråden at det vil være helt naturlig å sette en tilsvarende forpliktelse for et prosjekt som Fensfeltet-prosjektet – et naturpositivt prosjekt som setter en helt ny standard for all gruvedrift, og ikke bare så godt som mulig, som er det som står i regjeringens strategi.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jo, i stort gjør jeg det. I mineralstrategien skriver vi at vi vil legge til rette for Norges første grønne mineralpark i samarbeid med en eller flere aktuelle vertskommuner. Det kan godt være at Nome er høyaktuell for det.

I mineralstrategien skriver vi at tiltakshaver skal dokumentere og bevise at en har valgt det mest skånsomme naturinngrepet, et følg eller forklar-prinsipp. I mineralstrategien skriver vi også at det allerede fra tiltakshaver starter arbeidet skal være planer – forpliktende planer – for hvordan natur kan regenereres og reetableres senere. Så jeg vil si at vi i stort har tatt norsk mineralpolitikk et langt steg videre. Jeg var veldig stolt da denne strategien ble lagt fram, og både industrien og Naturvernforbundet ytret seg positivt – om ikke om alt, så hvert fall om store deler av strategien. Jeg akter å følge opp strategien i konkret handling.

Hvis vi kan få til noe på Fensfeltet sammen med de private og kommunen, der dette kan demonstreres – vel, ingenting hadde vært bedre enn det.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk for et oppmuntrende svar. Alle er enige om at strategien er et skritt framover. Poenget er at konkurransen om å være best eller grønnere i akkurat mineralnæringen er ekstremt svak. Det skal fryktelig lite til å være Norges grønneste gruveprosjekt. Det som kreves, er forpliktelser på et nivå som leverer naturkvalitet uten å bare være bedre enn andre prosjekter. Det er derfor vi etterspør en reell forpliktelse om et naturpositivt prosjekt som faktisk er noen knepp skarpere enn bare så godt som mulig.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Bare for å presisere: En rekke av de eksemplene jeg nå har vist til, og det er også flere eksempler i mineralstrategien, blir førende for alle prosjekter framover. Når prosjektene – viktige prosjekter, som dette – forhåpentligvis kan nyte godt av den nye «one stop shop»-løsningen der vi samordner disse prosessene, vil en f.eks. måtte dokumentere at en har valgt de mest natur- og miljøvennlige inngrepene. Det er også tiltak i denne strategien som handler om utslipp, som handler om at det skal være elektriske anleggsmaskiner, jeg nevnte nullvisjonen om kjemikaliebruk, osv.

Det blir altså ikke sånne «nice-to-have»-formuleringer; det blir «license to operate». Det opplever jeg at industrien er veldig glad for, fordi norsk mineralindustri har lyst til å være verdens mest bærekraftige. De mener alvor med forpliktelsene sine, og de ser at kundene er opptatt av det. Jeg tar dem på ordet når det gjelder at de vil ha høye forventninger, og det mener jeg vi sammen har klart å skape gjennom denne mineralstrategien som vi nå iverksetter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet har over lengre tid påpekt at det er stor og økende etterspørsel etter mineraler i verden og ikke minst på de sikkerhets- og geopolitiske aspektene ved at vi blir stadig mer avhengig av totalitære stater, og at vi nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Derfor fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag i fjor høst om en ny vår for mineralnæringen, med en rekke forslag for å få igangsatt nye mineralprosjekt i Norge, dessverre uten å få støtte fra flertallet i Stortinget.

Behovet for mineraler og metaller øker stadig som følge av befolkningsutvikling, velstandsøkning, digitalisering og ny teknologi, særlig knyttet til det grønne skiftet. Rapporten til Det internasjonale energibyrået, IEA, The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions, fra 2021, viser at den globale etterspørselen etter utvalgte mineraler som brukes i grønn teknologi, kan øke med inntil 90 pst. fram mot 2040. I en elektrisk bil er det behov for seks ganger mer mineraler enn i en konvensjonell bil.

Fremskrittspartiet mener det er store muligheter til å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Mange tidkrevende søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott mellom direktorater og departementer som skal gi ulike tillatelser, gjør det utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning i Norge. Mineralnæringen krever store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og det er derfor viktig med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske signaler.

Fremskrittspartiet har fremmet mange gode forslag, og statsråd Vestre må gjerne ta dem med seg og vurdere å fremme dem som sine egne ved en senere anledning. Vi fremmer en rekke forslag i denne saken også for å få økt aktivitet i norsk mineralnæring. Det blir dessverre ikke flertall for dem, men vi er – sammen med Miljøpartiet De Grønne – fornøyd med at det blir flertall for å be regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmineraler, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Statsråd Vestre var inne på statlig eierskap eller statlig fond. Fremskrittspartiet har foreslått bl.a. å styrke veiledningsfunksjonen til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, sikre en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling for mineralutvinning i Fastlands-Norge og ikke minst be regjeringen legge fram forslag om etablering av et statlig mineralfond etter finsk modell. Jeg håper statsråden tar de forslagene med seg.

Geir Jørgensen (R) []: Det har ikke blitt åpnet mange gruver siden statsråd Vestre la fram sin mineralstrategi. Nå er ikke det spesielt lenge siden, men det ble heller ikke åpnet noen nye gruver her i Norge da Solberg-regjeringen la fram sin mineralpolitikk. Det ble heller ikke åpnet noen gruver etter at daværende næringsminister Trond Giske i 2013 la fram sin mineralstrategi, ei heller etter at regjeringen Solberg la fram mineralloven i 2009. Det har altså ikke vært åpnet en eneste gruve på mange tiår her i landet.

Vi har mistet mye god kompetanse på de årene som har gått. Vi har nå et gruve- og mineralprosjekt her i landet, og de fleste partiene er enige om at vi kan gå i gang med dette, gå videre med dette, og at dette er viktig å få til. Da er det litt forbausende at regjeringspartiene, som jeg regner med vil vise til resultater på mineralfeltet, ikke benytter denne anledningen og dette forslaget til å gi gass med et statlig selskap på Fensfeltet.

Dette er planetens lagerressurser, og de kan bare utvinnes én gang. Historien i norsk gruveindustri har vist at det er det statlige engasjementet som har trygget arbeidsplassene, og som har klart å lage gode samfunn rundt de mineral- og metallforekomstene vi har. Dette kan ikke være en åpen mulighet for spekulanter på verdens børser for å komme seg til ressursen, for vi vet hvordan internasjonal gruveindustri opererer over hele verden. Vi har sett så mange eksempler på «tøm og røm»-strategier fra disse selskapene, senest i vårt eget land da A/S Sydvaranger etter 100 års stabil drift gikk overende, og vi fikk multinasjonal kapital inn i bruddet i Bjørnevatn. Hva gjorde de? Jo, de drev denne gruven på den mest kritikkverdige måten. De gjorde det billigst mulig, de gikk bare etter de rikeste jernressursene og gravde seg fast, noe som gjorde at det ble veldig vanskelig å få til god drift i Sydvaranger igjen.

Kom ikke og si at statlig eierskap av gruveselskapene ikke kan være noe her. Det er de eksemplene vi har her i landet, og det er de gruvene som har vært best drevet, og som har gitt mest igjen til lokalsamfunnet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er morsomt å se at det er så stor entusiasme for mineralutvinning. Det har ikke alltid vært sånn. Som telemarking er jeg veldig glad for det, for vi har hatt en regiongeolog i Telemark, Vestfold og Buskerud som heter Sven Dahlgren. Han er optimist, og han har virkelig kjempet for norsk mineralnæring i veldig mange år. Derfor var det ganske kult da han for en del år siden sa at vi må sørge for at vi får prøveboret på Fensfeltet for å se hva som faktisk ligger der. Da var det ganske gøy å gjøre noe konkret, nemlig å sørge for at det kom penger så man fikk boret noen hull, og vi så at det faktisk var masse spennende mineraler i Fensfeltet, som har kjempestore muligheter og stort potensial.

Jeg tror definitivt ikke løsningen er å tro, som Rødt gjør, at hvis staten bare tar alt, går det bra. Foregående representant snakket om Sydvaranger. Da må jeg vel kanskje minne om at det vel var et statlig eid selskap som stakk av gårde, og det var noen andre private som prøvde febrilsk å klare å få til noe.

Det er utrolig spennende, men jeg hadde håpet at statsråden kunne være litt mer konkret og litt mer tydelig om hva man faktisk ville. Der har i hvert fall Fremskrittspartiet et forslag: La oss se til den finske modellen og se på et statlig mineralfond etter finsk modell. Det kan jo være en mulighet for å komme videre, så man faktisk kan begynne – forhåpentligvis, etter hvert – å utvinne.

I Telemark er vi vant til å ha industrieventyr. Vi har Norsk Hydro, som er et fantastisk selskap som fortsatt er der, og som startet det store industrieventyret i Norge, med enorme verdier. Nå har vi muligheten til å starte et nytt industrieventyr ved å gjøre noe med mineralforekomstene som ligger der, som er avgjørende for at vi ikke skal være i klørne på Kina, men faktisk ta ansvar for å hjelpe både oss selv og Europa. Det kan altså bli det største eventyret vi noen gang har sett, og hvis man i tillegg kunne klare å utvinne litt thorium i framtiden for å gjøre noe med energi, vil det også være fantastisk bra.

Jeg heier på større, spennende og gode eventyr som vi kan få, så det er vel egentlig bare å si halleluja og amen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er lett å bli frelst i disse dager.

Representanten Hoksrud stilte spørsmålet hva regjeringen gjør konkret for Fensfeltet. Takk for spørsmålet. Det er viktig å understreke at hele mineralstrategien er viktig for det prosjektet, fordi veldig mye av de rammebetingelsene som gjelder for norsk mineralnæring generelt, vil også gjelde på Fensfeltet.

I mineralstrategien er vi tydelige på behovet for fortgang på Fensfeltet, og at det skal være tettere samarbeid mellom Direktoratet for mineralforvaltning, departementet og ikke minst de lokale styresmaktene gjennom kommunen. Vi skriver også at vi skal se på hvordan tildelingen og forvaltningen av de undersøkelses- og utvinningsrettighetene som er der i dag, raskere kan være med på å understøtte en samlet utvikling av området, som gjør at en også kan industrialisere på forekomstene der.

Det fulgte vi opp konkret i forslaget til statsbudsjett, der det ble bevilget ekstraordinære midler til kommunen og til Direktoratet for mineralforvaltning for et eget samarbeid om Fensfeltet, noe som skal bidra til raskere saksbehandling, raskere planprosesser, men også det som kommunen har vært opptatt av: God kommunikasjon med alle innbyggere og alle interessenter, for det er viktig at vi har alle med oss i dette prosjektet.

Vi har også trappet opp bevilgningene til både Norges geologiske undersøkelse, NGU, og Direktoratet for mineralforvaltning, som bl.a. skal bidra til dette «fast track»-systemet, «one stop shop»-løsningen, som skal gjøre det lettere for tiltakshaverne.

Videre er vi i full gang med utredninger av økonomiske og næringspolitiske virkemidler, herunder statlig eierskap, statlig fond. Det varslet vi allerede i juni. Og vi har styrket det grønne industriløftet denne høsten med 15 mrd. kr. Der ligger det altså låneordninger, garantiordninger og egenkapitalordninger. De har aldri vært så godt rustet som de er nå, og det betyr også at hvis det er privat investeringsvilje i dette viktige prosjektet, Fensfeltet, vil altså staten ha et mer robust virkemiddelapparat enn noen gang før å kunne stille opp med for å gire den private kapitalen og bidra til at det skjer. Vi har også god dialog med mange aktører knyttet til dette prosjektet og andre prosjekter. Og jeg har sagt at hvis det avdekkes eller identifiseres behov for ytterligere verktøy og virkemidler, så skal vi selvfølgelig diskutere og ta stilling til det. Vi har en felles ambisjon om at dette prosjektet skal kunne realiseres. Det er viktig for Norge, det er viktig for Telemark, det er viktig for Europa, og det er viktig for verden – stort sett i den rekkefølgen jeg sa det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, sjå torsdag 30. november
Førre kapittel
Neste kapittel