Viktige distriktspolitiske målsettinger, som bosetting
og sysselsetting har alltid vært tillagt stor vekt når
de overordnede landbrukspolitiske målsettinger har vært
lagt. Historisk sett har dette primært vært koblet
opp mot primærproduksjonen. I den senere tid er det også blitt
fokusert på foredlingsindustriens betydning og behovet
for en sterk og konkurransedyktig norsk næringsmiddelindustri.
Det er en økende erkjennelse av at også næringsmiddelindustrien
har stor betydning for realiseringen av en rekke overordnete mål
innen norsk landbruks- og distriktspolitikk, ikke minst mht. verdiskapning
og sysselsetting i Distrikts-Norge.
De ulike markeder for landbruksprodukter, både innen
primærproduksjon og foredling, er under stadig utvikling.
Siden 1996 har Stortinget gitt klare signaler om økt konkurranse
på like vilkår i foredling og omsetning av melkeprodukter.
Det gamle riksoppgjøret for melk er nå opphevet,
og det skal skapes et marked med konkurranse på åpne
og sammenlignbare vilkår mellom meierisamvirket og uavhengige aktører
i meierimarkedet - på lik linje med kjøtt- og eggmarkedet.
Med virkning fra 1. juli 1997 ble det etablert en ny Markedsordning
for melk som innebar økt konkurranse innenfor denne sektoren.
OR har også her en sentral rolle som overvåker
av dette markedet gjennom de retningslinjer som er nedfelt.
Markedsreguleringen og den nye ordningen med prisutjevning for
melk, som forvaltes av OR, griper direkte inn i konkurranse på melkesektoren.
For å kunne etablere et konkurranseregime på like
vilkår mellom de ulike aktørene i melkesektoren,
fastsatte Stortinget at den dominerende markedsregulatoren, meierisamvirket,
skulle videreføre sin forsyningsplikt av råvaren
melk til alle aktører i markedet. Dette var nødvendig
for å sikre nasjonal konkurranse. Det skulle også fastsettes
en forsyningspris under den nye prisutjevningsordningen.