Til Stortinget
I regi av Vegdirektoratet er det blitt foretatt en vurdering
av valg av fartsgrenser på vegnettet. Som et ledd i en
generell vurdering av fartsgrenser i Norge ble Transportøkonomisk
institutt (TØI) bedt om å foreta nytte-/kostnadsanalyse
for å vurdere om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve
fartsgrensen på motorveger fra 90 km/t til 100
km/t eller til 110 km/t.
Nytte-/kostnadsberegningene ble foretatt med utgangspunkt
i de faktiske motorveger. Data som beskriver vegnettet i form av
50-meters strekninger ble innhentet fra vegdatabanken. Med utgangspunkt
i antatt fart på rett flat veg ble farten på de
enkelte strekninger beregnet på grunnlag av en modell utviklet
av SINTEF.
Den antatte virkningen på ulykker av en økt
fartsgrense og av økt fart, er av TØI basert på litteraturundersøkelser.
Alle kostnader, som for eksempel ulykkeskostnader, er basert på håndbok
for konsekvensanalyse.
Transportøkonomisk institutts beregninger viser at på Motorveg
A er en fartsgrenseøkning selv opp til 110 km/t
samfunnsøkonomisk lønnsomt, mens en fartsgrenseøkning
på Motorveg B er klart ulønnsomt.
Det offentlige vegnettet er nesten 90 900 km, herav
riksveger 26 700 km, 27 200 km fylkesveger og ca.
37 000 km kommunale veger. En del av riksvegene er definert
som stamveger. Stamveger er veger som er spesielt viktige for kommunikasjon
mellom landsdelene og til og fra utlandet. Av det samlede riksvegnettet
utgjør stamvegene 7 600 km eller omlag 29 pst.
Vegtrafikken økte totalt med 2 pst. i 1999,
og trafikkarbeidet på vegnettet var omlag 33 860
mill. kjørte kilometer. Målt i passasjerkilometer
ble nesten 89 pst. av persontransporten utført på veg,
og ca 56 pst. av godstransporten målt i tonnkilometer.
På en gjennomsnittsdag kjøres det totalt 93 mill.
kilometer på vegnettet. Fordelt på hver innbygger
blir det ca. 20,7 km.
Størst trafikkvekst i 1999 hadde Trøndelag
og Vestlandet med henholdsvis 3,6 og 3,1 pst. Lavest vekst
hadde Østlandet med 1,6 pst. Personbiltrafikken
og trafikken med lette yrkeskjøretøy økte
med 2,2 pst., og trafikken med tyngre kjøretøy
har økt med 3 pst. Trafikken i byer og tettsteder
steg med 1,7 pst., mens trafikken utenfor tettbygd strøk økte med
3 pst.
Nedenfor følger en samlet statistikk over landets samlede
veglengder pr. 1. januar 2000, fordelt på fylke og vegtyper.
(Veglengder pr. 1. januar 2000 - tallene er hentet fra Statens
vegvesen, jf. Årsmeldingen for 1999)
Tabell 2.1
Fylke | Stamveg km1) | Øvrige Rv km1) | Sum Rv km1) | Fylkesveg km1) | Komm.veg km2) | Off.veg.tot. km |
Østfold | 120 | 762 | 882 | 993 | 1 708 | 3 538 |
Akershus | 232 | 772 | 1 004 | 1 116 | 2 284 | 4 404 |
Oslo | 71 | 94 | 165 | | 1 140 | 1 306 |
Hedmark | 525 | 1 465 | 1 990 | 2 533 | 2 016 | 6 540 |
Oppland | 596 | 1 039 | 1 635 | 2 048 | 1 812 | 5 495 |
Buskerud | 410 | 748 | 1 158 | 1 149 | 1 499 | 3 806 |
Vestfold | 100 | 501 | 601 | 679 | 1 277 | 2 557 |
Telemark | 264 | 963 | 1 227 | 1 104 | 1 758 | 4 089 |
Aust-Agder | 118 | 773 | 892 | 992 | 1 002 | 2 885 |
Vest-Agder | 162 | 788 | 950 | 1 286 | 1 619 | 3 855 |
Rogaland | 237 | 885 | 1 123 | 1 772 | 2 746 | 5 640 |
Hordaland | 477 | 1 346 | 1 823 | 1 788 | 2 839 | 6 450 |
Sogn og Fjordane | 515 | 1 242 | 1 757 | 1 444 | 2 000 | 5 201 |
Møre og Romsdal | 366 | 1 452 | 1 819 | 1 776 | 2 649 | 6 245 |
Sør-Trøndelag | 322 | 1 187 | 1 510 | 1 758 | 1 852 | 5 120 |
Nord-Trøndelag | 338 | 1 231 | 1 569 | 1 770 | 1 996 | 5 336 |
Nordland | 1 122 | 1 628 | 2 750 | 2 578 | 3 464 | 8 792 |
Troms | 558 | 1 149 | 1 707 | 1 787 | 1 861 | 5 356 |
Finnmark | 1 095 | 1 048 | 2 143 | 639 | 1 439 | 4 221 |
Landet totalt3) | 7 631 | 19 074 | 26 705 | 27 213 | 36 962 | 90 880 |
1) Inkludert ramper og armer
2) Iht. ny kartbasert registreringsmetode (Vbase)
3) Avrundede tall
(Motorveglengder pr. 1. januar 1999 – tallene er hentet
fra Statens vegvesen, jf. Årsmeldingen for 1999)
Tabell 2.2
Motorveg klasse A*) | 144 km |
Motorveg klasse B*) | 445 km |
Øvrige riksveger | 26 116 km |
Sum riksveger | 26 705 km |
*) Eksklusiv ramper
Tallene ovenfor bekrefter at Norge bør foreta en betydelig
utbedring av vegstandarden, der man dreier utbyggingen fra øvrige
riksveger til motorveg klasse A, slik at man kan få realisert
høyere motorveglengde for denne vegkategorien.
Fartsgrensen på norske veger er i hovedsak som følger:
- Motorveg klasse A og B | 90 km/t |
- Vanlig landeveg | 80 km/t |
- Tettbygde strøk | 50 – 60 km/t |
- Boligområder | 30– 40 km/t |
Fartsgrensen på norske motorveger klasse A synes å være
helt i utakt med hva bilistene selv oppfatter som fornuftig hastighet.
På tilsvarende veger i andre land tillates da også langt
høyere hastigheter. Sverige som vi ofte sammenligner oss
med har for eksempel fartsgrense på 110 km/t på sine
firefelts veger.
Når det gjelder kjøreforholdene på våre
motorveger klasse A så endres disse imidlertid kraftig
gjennom døgnet og året. Slik sett vil en fartsgrense
på 90 km/t være for høy på en
vinterdag med snøføyke, men virke fullstendig
urimelig på en varm sommerkveld.
Norge har i dag en overordnet vegtrafikkregel som sier at hastigheten
skal tilpasses forholdene, så selv om fartsgrensen økes,
plikter vi å holde en fornuftig hastighet i forhold til
sikt, trafikk og føre. Med liten trafikk på tørre
veger bør imidlertid ikke en hastighet på 110
km/t være noe problem på en firefelts veg.
Hastigheten på gode motorveger i klasse B bør ombygges
til motorveg klasse A, og hastigheten på disse burde kunne økes
til 110 km/t.
Det kan videre påpekes at statistikk foretatt av Transportbrukernes
Fellesorganisasjon, viser at ulykkesrisikoen ved ulike typer veger
er lavest for motorveg klasse A (4 felt), og nest lavest ved motorveg
klasse B (2 felt). Det kan videre påpekes at ulykkesrisikoen
for landeveg 60 km/t er ca. 5 ganger større enn
ved motorveg klasse A (4 felt).
Når det gjelder vanlige landeveger i tettbygd strøk
er hastigheten på disse i utgangspunktet fornuftig der
harde og myke trafikanter ferdes langs samme veg, men en økt
fartsgrense bør kunne vurderes der det blir skille mellom
myke og harde trafikanter ved bygging av gang- og sykkelveg.
En undersøkelse foretatt av Statens vegvesen i månedsskiftet
mai/juni 1998, viser at 85 pst. ønsker en fartsgrense
på 30 km/t i boligstrøk. 70 pst. mener at
fartsgrensen på firefelts motorveg bør være
minst 100 km/t.
Videre slår undersøkelsen fast at to av tre
bilister kjører for fort ved fartsgrense på 80
km/t. Dette er resultater som stemmer godt overens med
fartsmålinger og erfaringer fra politiet.
Det finnes i dag ca. 140 mil motorveg i Sverige, der 110 km/t
er tillatt som høyeste hastighet. Disse vegstrekningene
er de sikreste vegstrekningene. I sammenligning med det øvrige
Europa har Sverige en lavere andel dødsulykker på sine
motorveger.
Mesteparten av det eksisterende motorvegnett, ca. 80 pst.,
har hastighetsgrense 110 km/t. Gjennomsnittshastigheten
for motorveger med hastighetsgrensen 110 km/t er beregnet
til å ligge på 110 km/t. Mens gjennomsnittshastigheten
for personbiler, jf. Vägverkets trafikmätningssystem år
1998 för 40 objekt på E4 og E6, varierer fra 97
til 119 med et gjennomsnitt på 113 km/t og et
standardavvik på 4 km/t. Tolv objekter hadde en
gjennomsnittshastighet på 116 km/t eller høyere.
Ni lå under hastighetsgrensen 110 km/t.
På den bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
slik at fartsgrensen på motorveger klasse A kan økes
fra 90 km/t til 110 km/t.
15. juni 2000