En viktig grunn til at Norge sluttet seg til Schengen-samarbeidet
var å styrke evnen til å demme opp for de voksende
internasjonale nettverkene av organisert kriminalitet. Ifølge
rapporten fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), ser man
i økende grad at baltiske, russiske og polske kriminelle
organisasjoner driver smugling av narkotika, sigaretter, alkohol,
samt prostitusjon, bil- og butikktyverier i de nordiske land. I
tilknytning til slik virksomhet følger ofte forsøk
på hvitvasking av penger, banksvindel mv. Man har også sett
at en del personer med kriminelle hensikter har utgitt seg for å være
arbeidssøkere. Selv om grensekontrollen overfor de nye
medlemslandene vil bestå, er det grunn til å regne
med at fri bevegelighet av arbeidskraft kan gi økt spillerom for
organisert kriminalitet på tvers av landegrensene.
De kriminelle internasjonale nettverkene søker mot markeder
hvor det er gevinster å hente ved å omgå regelverket.
I lys av hvor attraktiv en arbeidskontrakt og tilgang til nordiske
velferdsytelser vil være for mange østeuropeere,
må man regne med at det også kan oppstå et
marked for betalt formidling av jobber og omsetning av dokumenter
som kan tjene som inngangsbillett. Dette kan omfatte mer og mindre
fiktive arbeidskontrakter i stråselskaper, lønnsslipper,
skatteattester, legeerklæringer, dokumentasjon av yrkesaktivitet,
opparbeidete trygderettigheter og husleieutgifter mv., til falske
pass og identitetspapirer fra nye EØS-land som i dag omsettes
i Ukraina og Hviterussland.
Samtidig som et åpent, fritt arbeidsmarked kan underminere
grunnlaget for en del av dagens illegale og svarte arbeid - og styrke
arbeidstakernes posisjon - vil større lovlig innflyt av
arbeidssøkere og arbeidstakere fra EØS-landene
også utvide antallet som ikke finner ordinært
arbeid eller blir ledige. En del av disse vil kunne fristes til å forlenge
oppholdet ved illegale midler. Risikoen for økt organisert
kriminalitet, illegalt arbeid og forsøk på urettmessig
utnyttelse av velferdsordningene vil kreve opprusting av politiet og
tolletaten, samtidig som det vil bli behov for bedre samordning
og økt kapasitet og kompetanse hos de ulike tilsynsmyndighetene
og velferdsapparatet.