Til Stortinget
I undersøkelser før valget høsten
2003 svarte nærmere 90 pst. at de "helt sikkert kommer
til å stemme ved valget". Likevel var den reelle valgdeltakelsen lavere
enn noensinne. Deltakelsen ved kommunevalget viser en synkende tendens,
fra 62,8 pst. i 1995, 60,4 pst. i 1999, og kun 59,3 pst. ved valget
i 2003. Valgdeltakelsen ved stortingsvalg er høyere, men også den
er synkende. Revidering av valgloven var et forsøk på å øke
deltakelsen, men dette har ikke hatt ønsket virkning.
Årsakene til den synkende valgdeltakelsen er svært
komplekse. Det er etter alt å dømme politiske og
samfunnsmessige grunner som er viktigst for valgdeltakelsen. Folkevalgte
organers makt og innflytelse, tilstedeværelsen av tydelige
politiske alternativer, og graden av "borgerånd" og pliktfølelse knyttet
til det å stemme blir av mange påpekt som viktig.
I et samfunn der vi stadig stiller krav til effektivitet og funksjonalitet
på tjenester, er det imidlertid også viktig å se
på den praktiske gjennomføringen av valgene.
De aller fleste oppfatter valg som en viktig del av demokratiet
vårt, og er innom valglokalet i løpet av en 4-årsperiode.
Valgforskning viser at hjemmesitterne ikke er "trofaste", og kun
et fåtall av velgerne har latt være å stemme
ved de tre siste valgene. I en undersøkelse fra valget
i 2001 oppga nærmere 40 pst. av hjemmesitterne praktiske årsaker
som grunn til at de ble hjemme (bortreist, syk, mangel på tid,
annet praktisk hinder). Dette viser at det finnes et stort potensial
for å øke deltakelsen ved hjelp av konkrete, praktiske
tiltak, selv om annen forskning viser at økt tilgjengelighet
ikke alltid er av overordnet betydning for valgdeltakelsen.
Muligheten til å delta i frie og hemmelige valg er en
absolutt rettighet, og en høy deltakelse er viktig for
legitimiteten til folkevalgte organer. Det bør derfor påligge
samfunnet å legge så godt til rette som mulig
for dette. Skal det legges bedre til rette for økt valgdeltakelse,
må det settes i verk tiltak for å inkludere flest
mulig i valget i 2005. Målsettingen er at ved neste stortingsvalg
skal det bli så enkelt som overhodet mulig å avgi
sin stemme innenfor rammen av et verdig gjennomført fritt
og hemmelig valg.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å øke tilgjengeligheten
ved valg, og fremme forslag for Stortinget som kan sikre størst
mulig tilgjengelighet av stemmelokale for alle ved neste stortingsvalg. Blant
de forslagene Regjeringen spesielt bes vurdere er disse:
a) Øke antallet stemmelokaler.
En generell økning av stemmelokaler vil øke tilgjengeligheten
for alle velgere. I tillegg kan et slikt tiltak brukes for å nå spesielle
grupper som generelt har lav deltakelse. Valglokaler bør
ha særlig stor tetthet i områder hvor deltakelsen
tidligere har vært lav.
b) Innføre en forpliktende og forutsigbar ordning med
forhåndsstemmer. Stortinget valgte foran siste valg å endre
ordningen med forhåndsstemmegivningen, blant annet på grunn
av de strukturelle endringene i Posten, i tråd med anbefalingen fra
valglovutvalget. Utvalget la vekt på at tre vilkår
skulle være oppfylt for forhåndsstemmegivning.
Stemmemottak skal være et offentlig anliggende, prinsippet
om hemmelige valg må ivaretas og tilgjengeligheten må ikke
bli dårligere. Regjeringen bes vurdere i hvilken grad disse
er oppfylt, særlig kravet om tilgjengelighet. Det kan være
et poeng at forhåndsstemmegivning skjer innen en kjent
ramme, slik at alle over tid blir vant til hvor man kan forhåndsstemme.
Regjeringen bes derfor vurdere å sette visse krav til tilgjengeligheten
for forhåndsstemmegivningen, eller innføre en
rammeavtale med bestemte institusjoner om forhåndsstemmegivning.
c) Gjøre det mulig å forhåndsstemme
ved videregående skoler, universitet og høgskoler.
Valgdeltakelsen er særlig lav blant unge velgere, og de
tilhører også gruppen hvor tilgjengelighet oppgis som
en viktig grunn for ikke å stemme. Det er et spesielt ansvar å inkludere
førstegangsvelgere i valgprosessen. Forholdsvis enkle grep
vil kunne øke deltakelsen hos denne gruppen. Tiltak rettet mot
spesielle grupper har vist seg å være vellykket
tidligere. Et eksempel på dette er økte transportmuligheter
for eldre velgere til valglokalene. Et annet eksempel er ordningen
med en egen dag for forhåndsstemmegivning på Norges
teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) ved forrige lokalvalg.
Valglovutvalget nevner en rekke muligheter for hvordan kommunene
kan opprettholde tilgjengeligheten ved forhåndsstemmegivning;
- de viser blant annet til at det kan være viktig å ha
forhåndsstemmemottak ved universitet og skoler (Ot.prp.
nr. 45 (2001-2002) side 173). Regjeringen bes vurdere om dette kan
være hensiktsmessig.
d) Utvide tidsperioden for å stemme. Ved fjorårets valg
stengte valglokalene en time tidligere enn det som har vært
vanlig. Regjeringen bes vurdere dette med henblikk på valgdeltakelsen.
Enkelte kommuner har valgdag søndag i tillegg til mandag,
som er omtalt i loven. Regjeringen bes også vurdere om
det er noen sammenheng mellom antall valgdager og valgdeltakelsen.
II
Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å bedre
informasjonen ved valg. Forslag som bør vurderes spesielt,
er:
a) Ordningen med valgkort. Ordningen
med obligatorisk utsending av valgkort ble endret før dette valget.
Regjeringen bes vurdere om dette har fungert etter hensikten.
b) Statlige kampanjer for å spre informasjon om hvor
og hvordan en kan benytte seg av stemmeretten sin. Det bør
være god og omfattende informasjon om avviklingen av valg,
noe Regjeringen prioriterte også i fjor. Informasjonen
kan skje eksempelvis gjennom media, Internett, grønt telefonnummer,
kinoreklame, informasjonsbrosjyre mv. Regjeringen bes vurdere den
informasjonen som gis om valg, spesielt informasjon som er rettet
mot grupper med lav valgdeltakelse. Regjeringen bes også vurdere
en ordning med et telefonnummer som en kan ringe for å få informasjon om
valget ved neste stortingsvalg.
14. juni 2004