Til Stortinget
Tropisk regnskog er jordas viktigste ressursbase for biologisk
mangfold. Tropisk regnskog dekker i dag 6 pst. av jordas overflate.
50-80 pst. av alle plante- og dyrearter i verden finnes i regnskogen.
De genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet for mange
medisiner og vaksiner, og for utvikling av nye medikamenter. Anslagsvis
200 millioner mennesker bor i og er helt avhengige av verdens tropiske regnskoger
for å overleve. Bare i Amazonas er det rundt 400 ulike
indianergrupper. Disse folkeslagene har levd i regnskogen i uminnelige
tider, har brukt ressursene i skogen uten å ødelegge
den og representerer verdifull lokal kunnskap om utnyttelsen av
det biologiske mangfoldet.
Hvert år ødelegges over 150 000 km2
tropisk skog. Det tilsvarer halve Norges areal. I løpet
av 1990-tallet forsvant 8 pst. av de tropiske skogsområdene
i verden. Avskogingen er størst i Asia, der nesten 20 pst.
av den tropiske skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2000.
I Asia er store deler av det opprinnelige regnskogsdekket allerede ødelagt
for alltid. Betydelige regnskogsområder finnes imidlertid
på øyene i Sørøst-Asia. Avskogingen
truer en rekke plante- og dyrearter. For eksempel finnes orangutangen
utelukkende i dette området, og dersom skogen på Sumatra og
Borneo ødelegges vil orangutangen bli utryddet som art
i vill tilstand. Det meste av importen av tropisk trevirke til Norge
kommer fra dette området.
Uttaket av tropisk tømmer er i dag av en karakter og
på et nivå som er langt utover det forsvarlige.
Det bør derfor være et klart mål å redusere
forbruket av tropisk trevirke. Kommersiell tømmerhogst
er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges,
og mye av hogsten er ulovlig.
Ødeleggelsen av regnskogene tar livsgrunnlaget fra millioner
av mennesker, ofte blant verdens aller fattigste. Beskyttelse av
verdens regnskoger innebærer en langsiktig sikring av ressursgrunnlaget
til disse menneskene, og er avgjørende for å vinne
kampen mot fattigdom. Dette er helt i tråd med anbefalingene fra
1 300 forskere i FNs Millennium Ecosystem Assessment Synthesis
Report, som ble presentert tidligere i år.
En rekke produkter som finnes på markedet i Norge, lages
av ødelagt regnskog. Størst forbruk av tropisk
trevirke finnes i byggevaresektoren. Parkett og kryssfiner er de
dominerende enkeltvarene som lages av regnskogtømmer. Den
samlede importen av trelast og byggevarer laget av regnskogstømmer
var i 2004 på 133,7 mill. kroner. Tømmeret kommer
hovedsakelig fra regnskogen i Indonesia og Malaysia, som er sterkt
truet på grunn av hogst.
Uttaket av tropisk tømmer er preget av korrupsjon og
ulovlig hogst. I de viktigste eksportlandene er andelen ulovlig
hogst svært høy. 73 pst. av hogsten i Indonesia
er ulovlig, det samme gjelder 80 pst. av hogsten i Brasil
og 50 pst. av hogsten i Kamerun. I tillegg kommer at mye av den
lovlige hogsten kan være like uforsvarlig og miljøødeleggende
som den illegale.
Avskogning bidrar til å øke de globale utslippene av
klimagassen karbondioksid (CO2). Bevaring og bærekraftig
bruk av skog er en forutsetning for å klare å møte
klimautfordringen. Behovet for dette understrekes også i
FNs klimakonvensjon og Kyoto-avtalen.
Problemene knyttet til import av tropisk trevirke er så store
at det er legitimt å stille krav til tømmeret som
importeres. Hogsten ødelegger uerstattelige naturverdier,
og tar livsgrunnlaget fra urfolk og andre folkegrupper som er avhengige
av ressursene i skogen for å overleve. I all hovedsak gis
hogsttillatelsene til selskaper med nære forbindelser til
eliten i landene, og få eller ingen hensyn tas til lokalbefolkningen.
Mangel på markeder og lav etterspørsel har
vært et hovedproblem for dem som forsøker å drive
forsvarlig skogsdrift i tropiske områder, særlig
fordi det har vært stor tilgang på uforsvarlig
og delvis ulovlig hogd trevirke til en langt lavere pris. Ved å stille
krav om sertifisering økes incentivene for en overgang
til en bærekraftig skogsforvaltning.
Det bør være importørene av trevirke
sin oppgave å bevise at varene de selger er lovlig og forsvarlig hogd,
og dette kan gjøres ved å stille krav om troverdig
sertifisering av produktene.
For å oppnå dette må en skogsertifisering
fokusere på produksjonen, det vil si uttaket og forvaltningen av
skogressursene, og ikke kvaliteten på det eksporterte tømmeret
eller de ferdige produktene. Det finnes internasjonale sertifiseringsordninger
hvor kravene er basert på generell praksis og stedsspesifikk kunnskap
om god skogsforvaltning. Kravene er som oftest mer omfattende enn
lokale lover og regler. Sertifisering skjer da ved gjennomgang av
selve driften, med fokus på måltall for skogsforvaltning,
biologisk mangfold, sosiale og kulturelle forhold. Det finnes også sertifiseringssystemer
hvor miljøledelsessystemet til selskapene som står
for skogsdriften gjennomgås. Miljøledelsessystemer
inneholder mekanismer som skal sikre kontinuerlig bedrede miljøprestasjoner,
men har ikke i seg absolutte krav utover gjeldende lovkrav og kan
være uegnet når lovverket er mangelfullt og variabelt.
Et troverdig system for sertifisering av norsk og importert trevirke
må være produksjonsorientert med absolutte og
stedsspesifikke krav til uttaket. Et sertifiseringssystem må også inneholde
krav om verdikjedeansvar. Dette kan gjennomføres ved at
det utstedes sporbarhetssertifikater som viser at selskapet har
kontroll med, og oversikt over, hvor tømmeret de bruker
kommer fra. Slik kan trevirket med sikkerhet spores tilbake til
stedet der det ble hogget, og dette forhindrer at ulovlig avvirket trevirke
kommer inn i salgskjeden.
Det finnes i dag ingen tilstrekkelig pålitelig internasjonal
sertifiseringsordning for alle skogstyper som kan garantere at trevirket
oppfyller tilfredsstillende miljømessige og sosiale kriterier.
Det er derfor viktig at Norge arbeider internasjonalt for å sikre
at dette kan bli en realitet.
Fredag 22. april 2005 ble det kjent at Statsbygg nok en gang
er ansvarlig for bruk av regnskogstømmer, stikk i strid
med pålegg fra Regjeringen og løfter gitt av statsråd
Morten Andreas Meyer i Stortinget. Det er benyttet 480 m2 tropisk
kryssfiner i Nasjonalmuseets nye utstillingslokale for "Kyss frosken!
Forvandlingens kunst" på Tullinløkka i Oslo. Kryssfineren
er blant annet laget av tresorten bintangor, som hogges i regnskogen
i Malaysia og Indonesia. Den kinesiske fabrikanten av kryssfineren
benytter etter alt å dømme også ulovlig
trevirke, og det er ingen garantier for at dette ikke er benyttet
på Tullinløkka.
En tilsvarende episode skjedde for ett år siden, ved
et nybygg på Universitet i Tromsø, der Statsbygg var
ansvarlig for at det ble lagt 1 000 m2 regnskogsparkett.
Etter at dette ble kjent, sa statsråd Morten Andreas Meyer
i Stortinget:
”Bruken av regnskogtømmer, som i tilfellet
ved Universitetet i Tromsø, skal derfor ikke gjentas.(…) Jeg
er trygg på at vi i framtiden unngår tilsvarende eksempler
på bruk av ikke bærekraftige materialer, og jeg
er tilfreds med den kvalitetssikringsprosessen Statsbygg nå legger
opp til.”
Den sittende norske regjeringen har engasjert seg aktivt for å stanse
bruken av regnskogstømmer som ikke hogges på en
garantert bærekraftig måte. Engasjementet har
kommet til uttrykk gjennom en rekke egne initiativer overfor statlige
institusjoner (deriblant Statsbygg) og næringslivet, gjennom
medieutspill, gjennom støtte til Regnskogfondets arbeid
og - ikke minst - gjentatte uttalelser i Stortinget.
Statsråd Victor Norman skrev i et brev til Statsbygg
av 23. desember 2002:
”Jeg (…) vil sterkt oppfordre alle aktører
i statlig sektor til (…) å unngå at ikke-bærekraftig
avvirket tropisk trevirke benyttes i statlig bygge- og anleggsvirksomhet.”
I et brev fra miljøvernminister Børge Brende
til sine regjeringskolleger (av 14. november 2002), står det:
”Det er derfor viktig at staten som innkjøper
og byggherre sørger for bekreftelse på at trevirket
som kjøpes inn ikke kommer fra
truet regnskog. Produktet skal tilfredsstille kravene til Forest
Stewardship Council (FSC) eller annen tredjeparts sertifiseringsordning
for skogsdrift.”
Ingen av kravene til bruk av tropisk trevirke er tilfredsstilt
i saken med Nasjonalmuseets nybygg på Tullinløkka.
Tvert imot viser saken tydelig at Statsbygg ikke har
etablert gode nok rutiner for å unngå bruk av
regnskogstømmer.
Bruken av tropisk tømmer har dessverre fortsatt på et
høyt nivå, til tross for vedvarende oppmerksomhet
om de problemer bruk av regnskogstømmer fører til.
Ikke engang Statsbygg klarer å holde tropisk tømmer
unna sine prosjekter. I dag er ansvaret for dette skjøvet
over på bedrifter og i siste instans forbrukerne. Et forbud
mot import av tropisk tømmer nå, inntil det finnes
tilfredsstillende og tilstrekkelig pålitelige sertifiserings-
og merkeordninger internasjonalt, vil være å sende
et kraftig signal til de land og markeder som tilbyr tropisk tømmer.
Som et ledd i å redde verdens regnskoger er et forbud mot
import av tropisk tømmer et viktig og nødvendig
tiltak. Et importforbud er også et viktig politisk innspill
til andre europeiske land, som nå diskuterer tiltak mot
import av regnskogstømmer.
Et forbud mot import av tropisk tømmer og et krav om
miljøsertifisering av alt trevirke som importeres og omsettes
i Norge, vil angå vårt medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon
(WTO), fordi utviklingsland som trenger eksportmuligheter,
kan oppleve våre miljøkrav som handelshindringer.
Tiltaket behøver likevel ikke å være
i strid med WTO-regelverket fordi:
a) Det er uforenlig med internasjonale
mål for en bærekraftig utvikling å bidra
gjennom importpraksis av tømmer og trevirke til rask desimering av
utviklingslands fremtidige næringsgrunnlag, som kan og
bør bygges på bærekraftig hogst og rike
genressurser til medisin og landbruk.
b) Krav om sertifisering ikke vil diskriminere mellom tømmer
og trevirke hogd i Norge i forhold til andre land.
c) Fortsetter Norge importen av ulovlig og ikke-bærekraftig
hugget tømmer, vil det være å utnytte
et svakt punkt hos mange utviklingsland; manglende håndheving
av eget lovverk, og i noen tilfeller at de har et lovverk som ikke
er forenlig med internasjonale konvensjoner.
d) Det vil være uheldig om handelspolitiske regelverk
ble håndhevet slik at det hvitvasker ulovlig hogst.
e) Merking og sertifisering er anerkjente og innarbeidede
virkemidler for å motivere for adferdsendring i produksjonssystemer
som har gitt gode resultater i vår del av verden, og som
etter WTOs syn er forenlig med et åpent multilateralt handelssystem.
f) Tiltaket er et integrert element i en helhetlig norsk
politikk med hensyn til bevaring av biologisk mangfold i Norge og
internasjonalt.
g) FN-konvensjonen for bærekraftig bruk og vern av
biologisk mangfold (Biodiversitetskonvensjonen) vektlegger at det
må utvikles virkemidler som kan fremme vern og bærekraftig
bruk av skogsområdene i verden. Biodiversitetskonvensjonens
vitenskapskomité (SBSSTA), har vedtatt at sertifisering
bør være en del av en strategi for å redde
det biologiske mangfoldet i skogene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen innføre
et midlertidig forbud mot import av tropisk trevirke inntil troverdige
sertifiseringssystem for tømmer kan garantere for at trevirket
stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak.
2. Stortinget ber Regjeringen arbeide for internasjonale
sertifiseringssystem for tømmer, trevirke og treprodukter
basert på lovlig hogst innenfor rammen av økologisk
og sosialt forsvarlig skogsdrift. Troverdige sertifiseringsordninger
må stille absolutte og stedsspesifikke krav til uttaket
av tømmer. Ordningene må være åpne
for deltakelse fra alle relevante parter, kontrolleres av uavhengig tredjepart,
og ta relevante hensyn til biodiversitet, berørte urfolk
og lokale gruppers rettigheter og interesser samt være åpne
for innsyn.
27. april 2005