Bakgrunn

Miljømyndighetene, rettighetshavere og frivillige har brukt betydelige ressurser på tiltak for å fjerne tapsfaktorer, kompensere for tapsfaktorer eller øke produksjonsmulighetene for laks.

I 2004 var det totalt sett et nokså svakt innsig av laks, og prognoser sier at det ikke er forventet å bli bedre i 2005. Allikevel har iverksatte tiltak som vassdragskalking og lakselusbekjempelse hatt positive virkninger regionalt. Eksempelvis har kalkingen av vassdrag på Sørlandet nå begynt å gi resultater. Laksen er på vei tilbake for fullt, og det er registrert gyting i 14 vassdrag, i tillegg til god økning av laksefangstene.

Det offentlige tilskuddet til kalking gis til prosjekt for å bevare biologisk mangfold og truede fiskebestander og for å gi allmennheten muligheter for å fiske i de forurensede områdene. Slikt tilskudd blir gitt i fylkene sør for Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag.

I vassdrag hvor det gis tilskudd til kalking stilles det krav om at rettighetshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene, og tilby fisket til allmennheten. Direktoratet for naturforvaltning har laget vilkår for kalking i vassdrag datert 10. desember 1998 og 27. oktober 2000.

Etter hvert som laksen kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

I vassdrag hvor det gis offentlig støtte, bl.a. til kalking, mangler det i dag virkemidler som retter seg direkte mot det eventuelle mindretallet av rettighetshavere som ikke forvalter fisket i tråd med retningslinjene for tilskuddet.

For å hindre at allmennhetens tilgang blir svekket, ved at enkelte rettighetshavere ønsker å tjene store penger og ikke ønsker å delta i fellesskapet rundt organisering av fisket, er det nødvendig med en ny hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. Slik kan det gripes inn i de tilfeller hvor allmennhetens tilgang ikke er i tråd med vilkårene for offentlige tilskudd ved at rettighetshavere går ut av elveeierlagene og selger/leier ut fisket på egenhånd. Det er ønskelig med en klar hjemmel til for eksempel å ikke åpne for fiske på de strekningene som ikke er tilgjengelige. I dag er denne hjemmelen uklar.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven for å gjøre det mulig å gripe inn på elvestrekninger hvor tilgangen for allmennheten ikke er i tråd med vilkårene for tilskudd til kalking, for eksempel ved å gjøre det mulig å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av vassdrag hvor vilkårene ikke er oppfylt.