Skattyter har bevisbyrden ved skjønnsligning, og dermed
en svak stilling i tvistesaker med lokalt ligningskontor. Skattyter
har heller ikke fri rettshjelp, mens ligningskontoret har tilnærmet
ubegrenset tilgang på ressurser i sin prosess mot skatteyter.
Skattyter har ikke engang fradragsrett for kostnader tilknyttet
saksførselen mot ligningskontoret. I England har man gitt
ligningsmyndighetene bevisbyrden i skjønnssaker.
Det er bare dersom skattyter vinner frem med sin klage i nemndbehandlingen
at skattyter kan kreve hel eller delvis dekning av sakskostnader.
At dette blir innvilget, er ikke gitt. Skattebetalerforeningen har
uttalt at klager burde være sikret full dekning av sakskostnader
dersom skattyter får medhold i de aktuelle nemndene.
Saksbehandlingsrutinene i skattetvister er dessuten lite til
gunst for skattyter. Gangen i en klagesak til ligningsnemnden foregår
slik:
Skyldner klager (eksempelvis på en
skjønnsligning).
Klagen sendes ligningskontoret hvor samme saksbehandler
lager en innstilling.
Innstillingen sendes til ligningskontoret i kommunen.
Det betenkelige ved prosessen er at ligningssjefen møter
i ligningsnemnden, men ikke skattyter! Skattyter har dermed liten
mulighet til å tale sin sak overfor de som skal avgjøre
tvisten. Forslagsstillerne er kjent med at det i mange ligningsnemnder
nærmest er kutyme at ligningsfunksjonærens innstilling
godkjennes. Ytterligere problematisk har det vært at medlemmene
sjelden er skolert i skatterett og dermed blir overkjørt
av ligningskontorets representant.
Det er imidlertid endringer underveis. I forbindelse med statsbudsjettet
for 2007, i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kap. 3.2.2.2 med tilhørende
innstilling Innst. O. nr. 10 (2006-2007), får lov av 13. juni
1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) ny § 2-2
nr. 1 og 3 med forskriftshjemmel. Hensikten er at minst 2/3 av
ligningsnemndens medlemmer skal ha kompetanse innen økonomi,
regnskap eller jus. Nemndens leder skal oppfylle kravene i domstolloven § 54
for å være tingrettsdommer. Det skal videre være
ny saksbehandler i hvert trinn av saken. Dette vil forhåpentligvis
innebære en betydelig forbedring. Reglene forventes å gjelde
fra 2008, når nye nemnd-medlemmer inntrer etter høstens
kommunevalg. Utkast til forskrift er nå på høring,
og det foreslås at Skattedirektoratet kan utarbeide retningslinjer
for hvilke utdannelseskrav som skal stilles. (Brev FIN 27.06.2007, kapittel
1.3.1)
Det er videre i behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) skjedd
en forbedring gjennom at skattyter får innsyn i saksdokumenter
vedrørende sin egen ligning. Ligningsloven §§ 3-1,
3-2 og 3-4 nr. 3 endres.
Likevel vil det hele være en tidkrevende prosess for
den skjønnslignede, ettersom ligningsnemnden har få møter
per år, og ofte må skattyter ta saken videre til
rettssystemet for å ha en sjanse til å vinne frem.
Enkelte ligningskontorer har selv tatt initiativ til å hjelpe
skattytere med å oppfylle opplysningsplikten, blant annet
ved å drive oppsøkende virksomhet overfor skattytere
som ikke leverer selvangivelse i rett tid.
Et problem GOA-Gjeldsoffer-Alliansen har fått mange
meldinger om, er næringsdrivende som avslutter sin virksomhet,
frivillig eller ved en konkurs. De varsler ligningskontoret om at
de har begynt som lønnsmottagere, og ber om et vanlig skattekort.
Dette kan ta flere år, til tross for purringer. De får
tilsendt skattekort for næringsdrivende, med forfall på forskuddsskatt
fire ganger i året. Dersom ikke første avdrag
blir betalt, forfaller hele årets skatt, med derpå følgende
hardhendt inndriving.
Er situasjonen preget av personlige kriser, for eksempel i forbindelse
med samlivskriser og/eller tap av arbeid, kan en materielt
sett uberettiget skjønnsligning være det som skal
til for at vedkommende får en varig knekk og aldri senere
greier å få orden på tilværelsen.
I lederen til Skatterett 2007/1, skriver Einar Harboe
om skattytere i vanskeligheter:
"Kanskje det er på tide å tenke nytt? Kanskje
kan veiledning om oppfyllelse av opplysningsplikten overfor skattemyndighetene
ytes mer effektivt fra offentlige kontorer utenfor skatteetaten?
En lokal veileder, ansatt for eksempel i "NAV-systemet", vil enkelt kunne
etablere kontakt mellom vedkommende skatteyter og ligningskontoret
når det er nødvendig å gi veiledning
til svært mange som sliter i møtet med det offentlige."
Ifølge Innst. O. nr. 12 (2006-2007) opplyses det at Regjeringen
arbeider med tiltak som tar sikte på å hjelpe
"vanskeligstilte gjeldsoffer", også når det er skatte-
og avgiftskrav som er hovedårsak til gjeldsproblemene.
Skattedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe som vil lage en
rapport om hvordan man bedre kan imøtekomme skattytere
som av ulike årsaker ikke er i stand til å ivareta
sine interesser. Dette er vel og bra, men ordbruken tyder likevel
på at dette er snakk om folk som har mer enn gjeldsproblemer
og finansfobi, og forslagsstillerne vil fremheve det faktum at også vanlige
ressurssterke mennesker kan komme i en gjeldsfelle. Disse må få mulighet
til å komme ut av knipen dersom de skal ha mulighet til å bidra
positivt for samfunnet i fremtiden.
Ofte er det også skjønnsligningen som nettopp har
bidratt til gjeldsproblemene; en skjønnsligning som skattyter
bestrider. Det vil derfor være unaturlig for skattyter å ta
skrittet til gjeldsordning på et krav skattyter mener er
feilaktig.
På forespørsel til statsråden i Finansdepartementet,
Kristin Halvorsen, (Dokument 15), besvart 9. mai 2007,
opplyses det at når det gjelder gjeldsproblemer knyttet
til skatte- og avgiftskrav, har Skattedirektoratet nedsatt en arbeidsgruppe
som har utarbeidet en rapport om behovet for å bistå vanskeligstilte
skattytere, dvs. skattytere som for et kortere eller lengre tidsrom
er ute av stand til å ivareta egne interesser, herunder å levere
selvangivelsen. Årsakene kan blant annet være
psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall
i familien. Totalt sett er det en begrenset gruppe skattytere som
kommer i en slik situasjon, men konsekvensene for den enkelte kan
være store.
Det opplyses videre at arbeidsgruppen i rapporten har kommet
med flere forslag til tiltak som kan iverksettes for å avhjelpe
situasjonen for disse skattyterne. Blant annet foreslår
arbeidsgruppen at:
Skatteetaten - for å komme
i kontakt med den vanskeligstilte på et tidlig tidspunkt,
- inngår samarbeidsavtaler med andre instanser, som for eksempel
NAV.
Det i skatteetaten opprettes egne enheter som skal bistå og
behandle saker fra vanskeligstilte skattytere.
Det for å sikre samarbeidet mellom ligningskontorene
og skatteoppkreverkontorene gis klare retningslinjer for hva slags
opplysninger som kan utveksles mellom fastsettings- og innkrevingsmyndighetene.
Det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få endret
en uriktig skjønnsligning.
Det blir enklere for vanskeligstilte skattytere å få ettergitt
gjeld og komme inn under en gjeldsordning.
Det fastsettes en egen sats for forsinkelsesrente når
det er manglende evne som er årsaken til at skattegjeld
ikke betales.
Tiltakene som nevnes er positive, men fokus er klart rettet mot
mennesker i en særskilt vanskelig stilling, som ikke er
i stand til å ta vare på seg selv. Finansminister
Kristin Halvorsen innrømmer også at dette gjelder
en mindre gruppe, og det er grunn til å frykte at vanlige
folk, som utsettes for ligningsmyndighetenes og kemnerens til tider
dårlige skjønn, også etter dette vil
være i en svært utsatt posisjon. Det er likevel
positivt at Finansdepartementet i en pressemelding av 9. mai
2007 også innlemmer samlivsbrudd i denne kategorien. Rapporten
er foreløpig unntatt offentlighet, men Finansdepartementet
opplyser at Skattedirektoratet nå vil vurdere hvordan arbeidsgruppens
forslag skal følges opp.
I en artikkel fra Skattedirektoratet samme dag, opplyses det
at Skattedirektoratet foreløpig setter i verk følgende
tiltak:
Likningskontorene og skatteoppkreverkontorene skal
bruke telefon og oppsøkende virksomhet for å gi
denne gruppen service og bistand.
Egne ansatte skal ha ansvar for å følge
opp og bistå skattytere med særlige behov.
Retningslinjene for gjeldsordning, nedsettelse eller ettergivelse
av skatt, trekk i lønn og for endring av vedtak om fastsettelse
av skatt og avgift skal gjennomgås.
Dette er prisverdig og på høy tid. Skatteoppkrevernes
overlegne makt i forhold til skattyter er en etterlevning av et
foreldet føydalsamfunn, og burde for lengst vært
revurdert og modernisert, slik at skattyter ikke opplevde den undertrykkelse
som skjer i for mange tilfeller. Likevel har nok ligningsmyndighetene
et langt større forbedringspotensial på dette
området enn disse tre punktene.