Til Odelstinget
Høyesterett stadfestet torsdag 8. november
2007 utvisningsvedtaket av personen kjent som mulla Krekar, basert
på at han var en fare for rikets sikkerhet. Til tross for
dette er det ikke lagt begrensninger i hans bevegelsesfrihet, annet
enn at han ikke kan reise ut av landet.
Regjeringen har i sitt forslag til ny utlendingslov, Ot.prp.
nr. 75 (2006-2007), fremmet forslag om å innføre
begrensninger i bosted og meldeplikt for personer som er en trussel
mot rikets sikkerhet. Dette vil imidlertid ikke gi rom for tilstrekkelig
kontroll med slike personer. Personer som eksempelvis Krekar vil fortsatt
ha full anledning til å bevege seg fritt i Oslo sentrum
og ikke minst kunne fortsette sin agitasjon for drap og ulike angrep.
Det ligger ingen forslag i den nye utlendingsloven som vil øke
kontrollen med personer som allerede har et fast bosted, ut over
at de gis meldeplikt, noe som i Krekars tilfelle ikke vil ha noen
spesiell funksjon. Dersom regjeringspartiene på Stortinget
mener tiltakene Regjeringen har fremmet er treffende, er det også uforståelig
at de vil vente til våren 2008 med å vedta dem.
Forslagsstillerne viser til at Stortinget behandlet representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Per-Willy Amundsen og Jan
Arild Ellingsen om forvaring av personer som truet rikets sikkerhet, Dokument
nr. 8:23 (2006-2007), jf. Innst. O. nr. 45 (2006-2007). Situasjonen
er imidlertid endret siden mars 2007, siden Høyesterett
nå endelig har stadfestet at Krekar er en trussel mot rikets
sikkerhet og at utvisningsvedtaket er gyldig. Det er en absurd situasjon
at en person som er en trussel mot rikets sikkerhet, samtidig har
full bevegelsesfrihet i Norge. Det er derfor naturlig at Stortinget
behandler denne saken på nytt, ikke minst for at folket
skal ha tillit til at landets øverste myndighet setter
sikkerheten til folk flest høyere enn mulla Krekars personlige
interesser.
Forslagsstillerne vil også understreke at Stortinget
vil, dersom det nå ikke treffes konkrete tiltak overfor
personer som er en trussel mot rikets sikkerhet, være indirekte
ansvarlig for de handlinger slike personer gjør i påvente
av forvaring og utsending.
Forslagsstillerne minner i den anledning om at mulla Krekar ifølge
kringkastingsselskapet ABC uttalte:
"Det er tillatt for meg å drepe australske soldater i
Irak. Ifølge islam er det tillatt for meg å drepe
tolken deres, drepe folk som gir dem mat, vann eller medisiner.
Alle er med i krigen."
Krekar skal i dette intervjuet, som for øvrig skal være
gjennomført i Oslo, også ha rettferdiggjort drapet
på den australske frilansjournalisten Paul Moran.
Regjeringen gir med sin manglende handlekraft en forfeilet beskyttelse
til Krekar og andre som potensielt kan true rikets sikkerhet. At
mulla Krekar ikke utvises og går fritt rundt i landet,
medfører også en kraftig svekkelse av folk flests
tiltro til det norske rettssystemet og ikke minst asylsystemet.
At Regjeringen tross flere garantier om det (jf. oppslag i TV2-nyhetene
tirsdag 14. november 2007), ikke har tatt initiativ til
samtaler og forhandlinger med irakiske myndigheter for å få på plass
en utsendelsesavtale og eventuelle garantier mot bruk av tortur,
svekker også Regjeringens tillit i Stortinget og blant
befolkningen. Forslagsstillerne minner om at statsråd Bjarne
Håkon Hanssen til Dagbladet 16. mars 2006 bekreftet
at han ville innlede samtaler med Irak:
"Vi nærmer oss det tidspunktet da forholdene ligger
til rette for å innlede forhandlinger med Iraks regjering
om retur av Mulla Krekar. For meg er dette første prioritet."
Forslagsstillerne viser også til at statsråden
i samme intervju antydet at dette ville skje i løpet av
2 måneder. Det er for øvrig om lag 20 måneder
siden statsråden ga dette intervjuet. I brev til Stortingets
kommunal- og forvaltningskomité i forbindelse med Innst.
O. nr. 45 (2006-2007) datert 16. januar 2007, skrev også statsråden:
"Norske myndigheter arbeider også for å få i stand
avtaler om retur og folkerettslig bindende garantier fra hjemlandets
myndigheter i enkeltsaker."
Forslagsstillerne konstaterer at dette ikke er gjort i forbindelse
med mulla Krekar. Forslagsstillerne forventer at statsråden
orienterer Stortinget om hvorfor han ikke har fulgt opp dette.
Det er kjent at Norge har den type avtale som det her snakkes
om, med afghanske myndigheter i forhold til utlevering av fanger
norske soldater tar i Afghanistan. Så lenge Norge
kan vise til avtaler med afghanske myndigheter, som sier at landet
ikke skal torturere fangene, akter Regjeringen å fortsette
med utlevering av fanger til Afghanistan. Utenriksminister Jonas
Gahr Støre forsvarte også slike avtaler i NRKs
Politisk Kvarter mandag 12. november 2007:
"… vi har et regelverk som er omforent med Afghanske
myndigheter, som gir oss den sikkerheten som vi mener er nødvendig.
Så må vi følge med løpende,
det er klart at fengselsstandarden i Afghanistan ligger langt under
det vi kan måtte ønske."
Forslagsstillerne kan ikke se noen prinsipiell eller praktisk
forskjell mellom avtaler inngått med Afghanistan og Irak.
Forskjellene i fengselsstandard mellom Irak og Afghanistan er trolig
heller ikke påfallende. Det fremstår derfor som
en gåte hvorfor Regjeringen ikke har inngått lignende
avtaler med Irak om utlevering av mulla Krekar.
I påvente av eventuelle avtaler og garantier som gjør
det mulig å utvise utlendinger som er en trussel for rikets
sikkerhet, er det nødvendig med en innskjerpelse av bevegelsesfriheten
til slike personer.
Det er et åpenbart paradoks at en person som er ansett
som en trussel for rikets sikkerhet, kan gå fritt i det
norske samfunnet og ha muligheten til å forsterke sin egen
posisjon gjennom aktiv deltakelse i samfunnet for øvrig.
Det må derfor sikres en lovendring som pålegger
politiet og/eller utlendingsmyndighetene å forvare
personer som er en trussel mot rikets sikkerhet på egnet
måte, inntil frivillig retur eller utvisning kan gjennomføres.
Forslagsstillerne ser at langvarig frihetsberøvelse for
såkalt ureturnerbare uten betryggende rettsbeslutning kan
være urimelig på bakgrunn av viktige rettssikkerhetsprinsipper.
For å ivareta rettssikkerheten mener disse medlemmer at
det bør være mulig å påanke
slike saker til relevant rettsinstans mens vedkommende sitter i
lukket forvaring.
Plassering i lukket forvaring bør være tidsbegrenset,
slik at hvis retur ikke har blitt effektuert innen rimelig tid,
må saken vurderes på nytt i forhold til om man
fortsatt er å anse som en fare for rikets sikkerhet.
Forslagsstillerne oppfatter ikke lovforslaget som fremmes i dette
dokumentet å være i konflikt med Den europeiske
menneskerettskonvensjon (EMK). Forslagsstillerne viser i denne sammenheng
nok en gang til statsråd Bjarne Håkon Hanssens
brev av 16. januar 2007 til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité der
det fremgår:
"Som det fremgår ovenfor er det anledning i henhold
til EMK å frihetsberøve utlending som skal utvises,
men bare i de tilfeller det treffes tiltak med sikte på utsendelse.
Det følger av praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol
(Chahal mot Storbritannia 15. november 1996, jf. Quinn
mot Frankrike 22. mars 1995 og Kolompar mot Belgia 24. september
1992) at frihetsberøvelse bare vil kunne forsvares så lenge
utsendelsesprosessene er i gang (" deprivation of liberty under
Article 5 para. 1 (f) (art. 5-1-f) will be justified only for as
long as deportation proceedings are in progress ") og at disse må følges
opp på en tilstrekkelig grundig og iherdig måte fra
myndighetenes side (" with due diligence "). Domstolen har bekreftet
disse prinsippene også i nyere dommer, bl.a. Slivenko mot
Latvia 9. oktober 2003 og Singh mot Tsjekkia 25. januar
2005. Frihetsberøvelse vil i en slik situasjon trolig kunne
skje for et lengre tidsrom med hjemmel i artikkel 5(1) (f), men
dersom myndighetene ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere at
utsendelse er under forberedelse, vil frihetsberøvelsen
kunne innebære krenkelse av konvensjonen."
Forslagsstillerne viser til at utsendelsesprosessen av Krekar
vil være i gang dersom statsråden følger opp
sine lovnader gjengitt i Dagbladet 16. mars 2006 og i tidligere
korrespondanse med Stortinget. Slik vil det derfor ikke være
i konflikt med EMK å sette Krekar i lukket forvaring.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
A
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang
til riket og deres opphold her (utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 29 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom grunnlaget for utvisning er bestemmelsens
litra d, eller e, skal utlendingen holdes i lukket forvaring med
brev og besøkskontroll inntil utvisningen kan effektueres.
II
Loven trer i kraft straks.
B
Stortinget ber Regjeringen om å straks iverksette samtaler
og forhandlinger med Irak for å forberede utsendelse av
personen kjent som mulla Krekar.
14. november 2007