Bakgrunn

I media den siste tiden har en kunnet lese om, og se bilder av, vektere som bruker uforholdsmessig mye maktbruk ved pågripelse av mistenkte. Den 23. november 2007 arrangerte gatemagasinet =Oslo et seminar om trygghet og samarbeid i Oslo sentrum. På seminaret fortalte selgere av avisa =Oslo at de stort sett ble godt behandlet av politiet, men at mange hadde dårlig erfaring med vektere. Disse selgerne fortalte om utstrakt bruk av håndjern, og at de ufrivillig ble tatt inn på lukkede rom ved mistanke om straffbare forhold. Forslagsstillerne mener at disse eksemplene understreker behovet for klarere regler for når og i hvilken utstrekning de som utfører ervervsmessig vaktvirksomhet (vektere) kan bruke ulike typer maktmidler overfor borgerne.

Økt bruk av private vaktselskaper

Bruken av vektere har økt voldsomt de siste årene, særlig i hovedstaden. Det er grunn til å understreke at et mindretall av disse vekterne har oppdrag på gata og i tilknytning til bygninger med offentlig adgang. Forslagsstillerne viser til at det foreligger et omfattende regelverk for politiets adgang til å bruke tvangsmidler. Det er et paradoks at det nå patruljerer langt flere vektere enn politi i hovedstadens gater uten en nærmere regulering av hva vektere lovlig kan og ikke kan foreta seg. På denne bakgrunn mener forslagsstillerne at det er nødvendig med nærmere tydeliggjøring og regulering av når og i hvilken utstrekning vektere kan bruke tvangsmidler.

Forslagsstillerne vil påpeke at det i denne sammenhengen også er viktig å se på hvorfor det nå patruljerer flere vektere enn politi i gatene. Det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning innen politiet. Forslagsstillerne viser til at etter at regjeringen Bondevik II gikk av, fremmet Venstre i mai 2006 forslag om å vedta en slik bemanningsplan. Forslaget lød:

"Stortinget ber Regjeringen etter evalueringen av politireformens fase 2 i 2007 komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv."

Forslaget fra Venstre fikk enstemmig støtte. Forslagsstillerne viser videre til at Venstre har fremmet forslag om å øke stillingene i politiet med minst 3 000 over en tiårsperiode, senest i Venstres alternative statsbudsjett for 2008, nettopp fordi det ikke er ønskelig med en vekterstat, men et tydelig, aktivt og synlig politi.

Gjeldende rett

Pågripelse besluttes av påtalemyndigheten (eller politi) og gjennomføres av politiet, jf. straffeprosessloven § 175. Andre enn politi og påtalemyndighet, også privatpersoner, kan likevel pågripe en mistenkt når vedkommende "treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor", jf. § 176. Denne adgangen for private til å pågripe andre borgere kalles også "borgerarrest". Grunnvilkårene for pågripelse må være oppfylt også ved pågripelse etter § 176, jf. §§ 171-173. En pågripelse foretatt av en privatperson må heller ikke være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a. Dessuten må private som har foretatt pågripelse "straks" overgi den pågrepne til politiet, jf. § 176 annet ledd. Dersom politiet ikke kan ta hånd om vedkommende innen kort tid, må man la vedkommende gå.

Pågripelse eller maktanvendelse uten hjemmel i straffeprosesslovens regler kan kun være lovlig dersom straffelovens bestemmelser om nødverge eller nødrett, §§ 47 og 48, er oppfylt. Som ordlyden tilsier skal disse bestemmelsene bare komme til anvendelse i unntakstilfeller; når der foreligger nød. Nødverge handler i store trekk om rett til selvforsvar mot "et retstridigt Angrep". Også ved anvendelsen av nødretts- og nødvergebestemmelsen gjelder et forholdsmessighetsprinsipp.

Det følger etter dette at vekteres hjemmelsgrunnlag i dag er såkalt "borgerarrest" eller nødverge eller nødrett. Ingen av disse bestemmelsene er ment å bli tatt i bruk så ofte som de gjøres i dag. Det er viktig og riktig at borgere har en viss adgang til å pågripe mistenkte og å forsvare seg og andre i nødstilfeller. Det er imidlertid alltid betenkelig når private utøver makt overfor andre private, særlig når man tar i betraktning at vilkårene for pågripelse er skjønnsmessige. I en rettsstat er det et kjernepunkt at det som hovedregel er politiet som har rett til å bruke personmakt. Forslagsstillerne mener det er uheldig at vektere pågriper borgere så ofte som de gjør, uten at denne virksomheten er nærmere regulert. Det er et paradoks at vekteres virksomhet er så dårlig regulert når politiets adgang til å bruke makt er underlagt et omfattende regelverk. I tillegg til reglene i straffeprosessloven er der bestemmelser i politiloven om politiets ansvar, oppgaver og om utførelsen av polititjenesten. Forslagsstillerne mener det er viktig å gjennomgå og klargjøre grensene for reglene for privat pågripelsesrett, jf. straffeprosessloven § 176, og nødrett og nødverge, jf. straffeloven §§ 47 og 48, i forbindelse med lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste som vekter.

Myndighetskontroll

I dag må den som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet ha tillatelse fra Justisdepartementet, jf. vaktvirksomhetsloven av 5. januar 2001 nr. 1 § 2. Det følger videre av loven at tillatelsen kan kalles tilbake dersom innehaveren, ledelsen eller noen ansatte i foretaket har gjort seg skyldig i grov eller gjentatt overtredelse av særskilte vilkår for tillatelsen eller av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Lokale politidistrikt skal kontrollere at vaktselskaper driver lovlig, men vi har sett flere tilfeller der dette ikke skjer. Forslagsstillerne mener det er et klart behov for at myndighetene kontrollerer vekterselskapene i større grad enn det gjøres i dag. For det første er det et behov for at lokale politifolk "øremerkes" denne kontrolloppgaven. Forslagsstillerne mener videre at det bør utarbeides forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes, og enkle ubyråkratiske rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler. Det må lages klare regler for hvordan den "pågrepne" skal oppbevares og behandles i den perioden personen er i vekterens "varetekt". Dersom all bruk av håndjern meldes til lokal operasjonssentral og loggføres med informasjon om involverte vektere, personalia på den "pågrepne", samt omstendigheter rundt pågripelsen, vil myndighetene få en større mulighet til å kunne kontrollere maktbruk hos dem som driver ervervsmessig vaktvirksomhet.

Vekteropplæring

Etter vaktvirksomhetsloven § 8 må den som skal utføre vakttjeneste, gjennomføre godkjent utdannelse for vektere. Nærmere krav til utdanningen kan fastsettes i forskrift. I forarbeidene til loven ble det presisert at vekterutdannelsen i større grad bør være et offentlig ansvar, jf. bl.a. Innst. O. nr. 20 (2000-2001) side 4, jf. også Ot.prp. nr. 54 (1999-2000) side 26-27. Etter forslagsstillernes syn bør opplæringen for vektere gjennomgås, særlig for de som patruljerer i det offentlige rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen redegjøre på egnet måte for reglene for privat pågripelsesrett, jf. straffeprosessloven § 176, nødrett og nødverge, jf. straffeloven §§ 47 og 48, i forbindelse med lovlig og ulovlig maktbruk i ervervsmessig vaktvirksomhetstjeneste (vekter).

• 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter til vaktvirksomhetsloven om bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse. Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvilke maktmidler vektere og andre i tjeneste kan bruke, under hvilke omstendigheter maktmidler kan benyttes og enkle rapporteringsrutiner til politiet ved pågripelse eller bruk av maktmidler.

• 3. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå opplæringen for vektere, særlig de vekterne som patruljerer i det offentlige rom, for å se om opplæringen er tilfredsstillende med hensyn til lovlig og ulovlig maktbruk i tjeneste.