Bakgrunn

I klimaforliket 16. januar 2008 ble et flertall på Stortinget enige om en mer ambisiøs og forpliktende politikk på klimaområdet. Partene ble blant annet enige om at Norge fram til 2020 skal påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp i 1990, og at utslippene i Norge som en del av dette skal reduseres med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i Nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert. Partene ble også enige om at Norge skal være karbonnøytralt i 2030, samt at det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

I Soria Moria II-erklæringen, framlagt 7. oktober 2009, skjerpet Regjeringen klimamålet slik at det tilsvarer kutt i utslippene på 40 pst. innen 2020 i forhold til 1990-nivå dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser.

Norges utslipp av klimagasser har, siden Kyoto-protokollen ble undertegnet, fortsatt å øke år for år, med unntak av 2008 da utslippene gikk noe ned som følge av finanskrisen. Utslippene er ventet å øke i årene framover, blant annet som følge av oppstart og drift av gasskraftverkene på Mongstad i Hordaland og Kårstø i Rogaland. Regjeringen har så langt ikke presentert noen samlet oversikt over tiltak og virkemidler som planlegges iverksatt for å redusere klimagassutslippene, i tråd med klimaforliket. Etatsgruppen Klimakur 2020 har fått i oppgave å foreslå virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålene, og skal legge fram sin rapport i februar 2010 etter gjentatte utsettelser.

Forslagsstillerne mener Regjeringen så langt har brukt altfor lang tid på å komme i gang med konkrete tiltak for utslippsreduksjoner i Norge. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utslipp av klimagasser per innbygger. Norges troverdighet som pådriver for en ambisiøs klimapolitikk internasjonalt avhenger av Norges evne og vilje til å redusere utslipp på hjemmebane.

Direktøren for Det internasjonale energibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, uttalte på en stor konferanse om CO2-lagring (CSS) i oktober 2009 at verden trenger 100 storskala prosjekter for CO2-fangst og -lagring innen 2020, 850 innen 2030 og 3 400 innen 2050. Norge har et uttalt mål om å være i front internasjonalt når det gjelder utvikling av teknologi for CO2-fangst og -lagring. Statsminister Jens Stoltenberg har på vegne av Regjeringen uttalt at dette er Regjeringens "månelandingsprosjekt". Regjeringen satte seg som mål å realisere fullskala CO2-fangst med lagringsløsning ved gasskraftverket på Mongstad innen 2014. Gasskraftverket på Kårstø skulle etter planen vært renset i 2009, men planene er foreløpig utsatt på ubestemt tid.

Rensing av store punktutslipp i industrien er et av de mest effektive og målrettede tiltakene for å få til store nasjonale utslippsreduksjoner. Per i dag finnes det mer enn 10 industrianlegg i Norge med årlig utslipp av mer enn 400 000 tonn CO2-ekvivalenter. Staten er medeier i seks av disse industrianleggene. Dette gir muligheter for iverksettelse av samarbeidsprosjekter om CO2-fangst og -lagring (CCS).

SINTEF Energiforskning AS presenterte i juni 2008 en rapport som viste at CO2-fangst fra store punktkilder i industrien kan være billigere enn CO2-fangst fra gasskraftverk, og at dette ikke nødvendigvis er dyrere enn andre tiltak som må gjennomføres for å nå Stortingets klimamål. Rapporten som ble laget på oppdrag fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) vurderte CO2-fangst fra raffineriet på Mongstad, gassbehandlingsanleggene på Kårstø og Melkøya, Norcem Breivik, Yara Porsgrunn, Noretyl Rafnes, Tjeldbergodden metanolfabrikk, Norfrakalk og Hydro Aluminium Sunndal. En senere rapport fra Tel-Tek underbygger langt på vei funnene fra SINTEF Energiforskning AS.

Med dette som bakgrunn mener forslagsstillerne at Regjeringen bør utarbeide en handlingsplan for CO2-fangst og -lagring fra de største punktutslippene i industrien.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for CO2-fangst og -lagring fra de største punktutslippene i industrien. Handlingsplanen legges fram for Stortinget innen utgangen av 2010.