Til Stortinget
Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å starte, drive
og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative
kostnadene, som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde,
med minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar
og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.
Offentlige regler, skjemaer og påbud har som regel en velmenende
hensikt, men fører like ofte til unødige rapporteringskrav og kompliserte
regelverk som er til hinder både for mennesker og bedrifter. Forslagsstillerne
ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål at flere starter
egen bedrift og at det skapes flere arbeidsplasser i nye og voksende
næringer. Gjennom å skape et mer effektivt regelverk og dermed minske
bedriftenes administrative byrder frigjøres tid og ressurser som
i stedet kan brukes på gründervirksomhet og til å videreutvikle
eksisterende bedrifter.
Regelforenkling i vid forstand er å finne enkle, kostnadseffektive
og enhetlige regler som skaper gode rammevilkår for næringslivet.
Regelforenkling betyr ikke at man skal ta bort regler som er nødvendige
av hensyn til for eksempel miljø og helse. Det handler om en fornuftig
vurdering av om eksisterende regelverk er hensiktsmessig i forhold
til de administrative byrder og krav de fører med seg, eller om dette
kan forenkles. Det er forslagsstillernes påstand at regelverk og
administrative byrder nesten utelukkende kan bli enklere og allikevel
oppnå sin hensikt.
Norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner på rapportering som følge
av norske regler og skjemabelastning. Oppnås forslagsstillernes
mål om 25 prosent reduksjon, betyr det at mer enn 13 mrd. kroner frigjøres
til gründervirksomhet og videreutvikling av norske bedrifter. Det
må, etter forslagsstillernes syn, være bra både for bedriftene og
for muligheten til å skape flere arbeidsplasser og dermed få flere
i arbeid.
Forslagsstillerne viser til at behovet for forenkling for næringslivet
ikke er et særnorsk fenomen. I Europa har flere land satt ambisiøse
nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader. Forenkling
av regelverk står høyt på EUs dagsorden som et ledd i å oppfylle
Lisboa-strategien. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel
i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av administrative kostnader,
spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, er et viktig tiltak
for å stimulere Europas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt
at de administrative byrdene som kommer som følge av EUs lovgivning,
skal reduseres med 25 prosent innen 2012.
Sverige etablerte i 2009 «Regelrådet» for å bistå forvaltningen
i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave
er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler.
Regelrådet skal jobbe fram til 31. desember 2010, og målet er å
kutte bedriftenes administrative kostnader med 25 prosent innen
utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet
kan svenskene se en betydelig bedring. Forslagsstillerne mener at
Norge bør etablere et tilsvarende råd. Vi har behov for en uavhengig
instans som kan kontrollere effekten av nye regler og endringer
i eksisterende regler før de trer i kraft.
Det svenske regelrådet er et uavhengig rådgivende organ, underlagt
det svenske næringsdepartementet. Regelrådet har et eget sekretariat
og består av representanter/styre med grunnleggende kunnskap om reglers
effekter og belastning på næringsliv og bedrifter. Regelrådet skal
vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende
regler som kan få betydning for bedriftenes administrative belastninger,
konkurransefortrinn eller øvrige forhold. Regelrådet skal ta stilling
til om forvaltningen har gjennomført tilstrekkelige konsekvensutredninger
av reglene og gjøre selvstendige vurderinger om reglene oppnår sin
ønskede effekt på en så enkel og kostnadseffektiv måte som mulig.
Regelrådet skal også gjøre en vurdering av eventuelle konsekvensutredningers
kvalitet og følge utviklingen generelt når det gjelder regjeringens
arbeid med forenkling for næringslivet, og gi råd og informasjon
som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning.
Etter ett års virksomhet oppsummerer lederen for Det svenske
regelrådet, Stig von Bahr, arbeidet som følger (Regelrådets årsrapport
2009: Dagens Industri, 28. januar 2010): Regelrådet har uttalt seg
222 ganger om forslag til nye eller endrede regler. I 43 prosent
av tilfellene har regelrådet avvist forslagene fordi regelgiveren
ikke har kunnet rettferdiggjøre at den enkleste administrative løsningen
er valgt. Konsekvensutredningene som har fulgt forslagene, har i 53
prosent av tilfellene blitt bedømt som mangelfulle og har i 7 prosent
av tilfellene ikke vært utført i det hele tatt.
I årsrapporten heter det videre at:
«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle og ufullstendige
lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som
nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er imidlertid
at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder
høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året.»
Forslagsstillerne tror neppe at dette er et særsvensk fenomen
og vil ikke bli overrasket over en tilsvarende analyse og konklusjon
over det norske regelverket, selv om svensk næringsliv er underlagt
et betydelig sett EU-regelverk på en annen og mer omfattende måte
enn norsk næringsliv.
Forslagsstillerne viser videre til at daværende næringsminister
Sylvia Brustad den 16. juni 2009 sendte ut en pressemelding hvor
det ble lovet at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere
på hvordan forenklinger i det norske lovverket kan gjennomføres.
Innspill fra Revisorforeningen og arbeidet i EU og andre land er
bakgrunnen for dette utvalget. Ifølge pressemeldingen ville Næringsdepartementet
komme tilbake til mandat og sammensetning for et slikt utvalg.
Etter 237 dager har det skjedd absolutt ingenting med lovnaden
fra daværende næringsminister Sylvia Brustad. Det oppsummerer etter
forslagsstillernes syn på en god måte med hvilket manglende alvor
regjeringen tar det nødvendige arbeidet med å gjøre hverdagen enklere
for landets bedrifter.
Etter forslagsstillernes syn er det avgjørende at det blir fortgang
i arbeidet med forenkling overfor næringslivet. Forslagsstillerne
har registrert at næringsminister Trond Giske på NHOs årskonferanse lovet
at han: «vil jobbe for konkrete mål for å fastsette de viktigste
konkrete tiltakene og ikke minst konkret gjennomføring» når det
gjelder forenklingsarbeidet. Dette er i og for seg velmenende nok,
men neppe tilstrekkelig.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest etablere et eget «regelråd»
etter modell av tilsvarende organ i Sverige.
10. februar 2010