Til Stortinget
Preikestolen og området rundt er et unikt område med en variert
topografi. Området ligger nord for Lysefjorden og har et areal på
ca. 215 km2. Området strekker seg nordover til Tysdalsvatnet og
riksvei 13. Grensa i øst følger veien til Songesand. Mot vest følger
man grensa til fylkesplanen for Preikestolområdet, går videre via
Øykjafjellet, Guromyrfjellet, Litla Tibergfjellet og opp til utløpet
av Tysdalsvatnet. Mot sør er Lysefjorden grensa. Området blir i
rapporten «Vakre landskap i Rogaland» omtalt som Preikestolområdet.
Karakteristisk for landskapet er at det er sterkt oppskåret med
en rekke små og store vann. Variasjonen er stor fra Preikestolens
loddrette stup, via ulike skogtyper, til kystlynghei og snaufjell.
Viktige lokaliteter som rikberg og myr med kalkkrevende arter er med
på å komplettere den store variasjonen i området. Mange sjeldne
planter og fugler er registrert, og flere av disse står oppført
på den nasjonale rødlista. Området danner en korridor som forbinder
fjell og hav. Dette gjenspeiler seg i flora og fauna. Mange alpine
arter har sin vestligste utbredelse i dette området.
Området går fra havnivå og opp mot 900 moh., men størsteparten
ligger mellom 400–600 moh. Berggrunnen i området består i hovedsak
av middels til grovkornet granitt. Fjellmassene er generelt mest oppsprukket
i områdene vest for Longavatn. Ett spennende trekk med berggrunnen
er at det går kalkårer i fjellet. Disse kommer til syne der sigevann
trenger seg fram og gir små områder med «rikberg». Her finner man
en spennende flora med mange kalkkrevende planter, flere meget sjeldne
for Rogaland. Topografien er variert, og karakteristisk for landskapet er
at det er sterkt oppskåret med en rekke små og store vann. Vekslingen
mellom nakne fjelltopper, furukledte åser, bjørkekledte lier, lyngheier,
myrer, bekker og vann gjør at landskapet ikke virker ensformig og
kjedelig, til tross for liten variasjon i bergartstypen. Området
har kystklima med milde vintrer, kjølige somrer og mye nedbør.
Den varierte topografien og de betydelige høydeforskjellene gjør
at området får en ganske variert vegetasjon, fra skog til snaufjell.
Klimaet gjør at det er oseaniske vegetasjonstyper som går igjen,
og innslaget av oseaniske arter er ofte dominerende i de ulike vegetasjonstypene.
Ett annet interessant trekk ved området, som man også kan finne
igjen på store deler av Vestlandet, er at fjellplanter trekker ut
mot kysten og dels inngår i oseanisk lavlandsvegetasjon.
I området finnes alle de fire hjortedyra. Hjort, rådyr og elg
holder seg helst i den vestlige enden. Fuglefaunaen er middels
variert og relativt typisk for den naturgeografiske regionen. Særlig
rike lokaliteter er Skurvedalen og Småsildalen. Området har en god
bestand av hønsefugl. Området inneholder også forholdsvis store
forekomster av rovfugl, og spesielt interessant er mangfoldet av
spetter. I tillegg er smålom og storlom godt representert. Fjellheia
har forekomster av en alpin fuglefauna.
Området mot Lysefjorden er gitt høyeste verdi (4 stjerner) i
rapporten «Vakre landskap i Rogaland», som er utarbeidet av Rogaland
fylkeskommune. Her finner vi blant annet Preikestolen som er kjent
langt utover landegrensene, og som blir mye brukt i markedsføringen
av Lysefjorden som turistmål. Landskapet er dramatisk med sine loddrette
stup ned i fjorden, i stor kontrast til landskapet innenfor. Det
er registrert mange arter rovfugler og spetter i området. Flere
står oppført på den norske rødlista, og her finnes også rødlistearter
som teist, vandrefalk, barlind, sølvasal og buntsivaks.
Helt i øst (Skurvedalen) og i vest (Ulvaskogvatn) er det områder
med gammel kystfuruskog. Begge disse områdene er vurdert vernet
tidligere. Flere plasser langs fjorden og oppe på platået er det
rester etter gamle fjellgårder og stølsdrift.
Størsteparten av den vestlige delen er skogkledd. Skogbildet
er variert, med innslag av mange treslag. I sør og nord er det bra
bestander av furuskog. Høyereliggende områder er dominert av bjørk,
men i sørhellinger kan man også finne en del ospeholt. I de lavereliggende
og soleksponerte områdene finnes det en del områder med edelløvskog.
Langs bekker og elever vokser det svartor. Området er kupert med mange
små og store vann, bekker og myrer. Her er det registrert en rekke
rødlistearter, både av fugler, karplanter, sopp, moser og lav. Flere
plasser kan man finne rester etter tidligere bruk: kvernhus, husmannsplasser
og stølsbuer. Av rødlistearter finner man for eksempel hvitryggspett,
brudespore, brun-kvitkjuke, kløftegrimemose og hodeskoddelav.
Det østlige området skiller seg ut fra de to andre områdene.
Her har vi store områder som ligger over skoggrensa, og topper som
strekker seg opp mot 800 m. Bare i de nordlige og østlige områdene
finner vi igjen skogen. Den østre delen er «fattigere» på arter enn
de to andre områdene, men inneholder en ny dimensjon som kompletterer
området og gir det et enda større spenn i vegetasjonstyper og landskapsformer. Her
finner vi òg de mest uberørte områdene som ligger lengst unna menneskelig
påvirkning. Denne østlige delen er definert som villreinområde,
men inngår ikke i det nåværende verneområdet, Ryfylke–Setesdal–Vesthei.
En videre oppstykking og fragmentering av området vil være med på
å innskrenke villreinens leveområder. I dette området finner vi
òg en alpin fuglefauna. Bestanden av blåstrupe representerer en
vestlig utbredelsesgrense for arten. Det er også blitt observert
spillende boltit, noe som kan indikere hekking (vil også representere
en vestlig utbredelsesgrense). To store vann i området er fortsatt
ikke regulerte, Sandvatn og Krokavatnet. Av rødlistearter finner
man fjellvåk, steinskvett og brunskjene.
Fylkesmannen i Rogaland har uttalt seg positivt til nasjonalparken:
«Det faglege grunnlaget for oppretting av nasjonalpark på nordsida
av Lysefjorden er tilstades», sier Fylkesmannen i Rogaland i sin
vurdering.
12 frivillige organisasjoner med over 300 000 medlemmer stiller
seg bak kravet om Preikestolen nasjonalpark – NÅ!
Leder Kristin Krohn Devold i Den norske Turistforening har uttalt:
«Preikestolen og Lysefjorden er uten sidestykke i norsk natur
og fortjener nasjonalparkstatus.»
Trusselbildet består i hovedsak av ønske om mer kraftutbygging,
skogsbilveier og utvidelse av eksisterende hytteområder. Forslagsstillerne
mener derfor det er ønskelig med et varig vern av dette unike området
for å unngå en bit-for-bit-fragmentering, som til slutt vil føre
til at området med dets kvaliteter er tapt for alltid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med mål om
å etablere Preikestolen nasjonalpark.
9. februar 2011