Til Stortinget
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er alkoholbruk én av de
tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død i Europa.
I Norge er den nasjonale strategien for arbeidet med alkohol nedfelt
i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.
Målet i den nedfelte strategien er å bremse økningen i alkoholforbruket,
redusere forekomst av alkoholrelatert sykdom og øke befolkningens
kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse. Gjennomsnittsforbruket
i Norge ligger nå på nærmere åtte liter ren alkohol i året. Dette
er en økning på 40 prosent i løpet av de siste 20 årene (ifølge
Folkehelseinstituttet 2014).
Forslagsstillerne synes det er viktig å øke befolkningens kunnskap
om sammenhengen mellom alkohol og helse. Næringsmidler som selges
i Norge må ha en innholdsdeklarasjon, men alkohol er i dag unntatt
dette kravet. Alkoholholdig drikk kan dermed selges i Norge uten
krav til at produsent eller importør gir informasjon om produktet
til forbrukerne. Forbrukerne sikres dermed ikke tilgang til helt
basal produktinformasjon slik som ingredienser og kaloriinnhold.
Merking av næringsmiddel er i dag regulert av «Forskrift om merking
mv. av næringsmiddel» (Lovdata 1993). I § 14 Unntak fra krav om
å merke ingrediensliste, er drikkevarer med mer enn 1,2 volumprosent
alkohol inkludert. Alkohol er også unndratt regulering på matvaremerking
fra EU (EU Regulation 1169/2011). Regulering fra EU er kun et minimumskrav,
slik at enkeltland kan gå ut over denne reguleringen dersom det
er et nasjonalt ønske.
Forslagsstillerne mener at unntaket fra merkeordningen for næringsmidler
som alkoholindustrien har, svekker forbrukerrettighetene. Forbrukerne
må sikres retten til å vite innholdet i mat- og drikkevarer. Det
må også gjelde for alkoholholdig drikk. EU har i ulike direktiver
tillatt mer enn 50 ulike tilsetningsstoffer i vin (jf. Actis-notat
3:2014, Rett til å vite – merking av alkohol). Disse tilsetningsstoffene
kan også være allergiutløsende (allergener). Egg, melk, gluten,
sulfitter og aminer er noen av de vanligste allergenene som kan
finnes i ulike alkoholholdige drikker. For enkelte grupper, slik
som personer med allergi og personer med diabetes, er det ekstra
viktig å kjenne innholdet i alkoholholdig drikk. Ifølge Verdens
helseorganisasjon er ikke-smittsomme sykdommer den største årsaken
til for tidlig død i verden. Overvekt er en risikofaktor i denne
sammenheng. Alkoholholdig drikk har et betydelig kaloriinnhold,
og informasjon om energiinnhold og alkoholenheter er viktig dersom
forbrukerne skal kunne ta kunnskapsbaserte valg.
Forslagsstillerne viser til Meld. St. 30 (2011–2012) der den
rød-grønne regjeringen skriver følgende:
«I løpet av de siste 10–15 årene er det utviklet felles
krav til merking av innhold i næringsmidler i EU- og EØS-området.
Det er forbrukerorganisasjonene og helsemyndighetene som har drevet
fram merkeregler for næringsmidler. Innføring av merking av alkoholholdige
drikkevarer er utsatt i EUs organer flere ganger. Det er derfor
i dag ikke krav til merking av ingrediens- og energiinnhold av alkoholholdig
drikk, slik det er for andre næringsmidler. Det er særlig vinprodusentene
som ikke har ønsket slik merking. Vinmonopolet har registrert økende
forespørsel fra kunder om innholdsinformasjon, særlig gjelder det
for vin.
Forbrukerne bør kunne forvente informasjon om innholdet i alle
varer, det gjelder også alkoholholdige drikkevarer. Innholdsmerking
bør derfor vurderes som et forbrukerpolitisk tiltak. Innholdsmerking
kan blant annet også vise at de alkoholholdige drikkene inneholder
mye sukker. Regjeringen mener at det bør arbeides for å innføre
krav til slik merking også av alkoholholdig drikk.»
Regjeringens beslutning om å arbeide for å innføre krav om innholdsmerking
av alkoholholdig drikk, fikk tverrpolitisk tilslutning av en samlet
helse- og omsorgskomité i Innst. 207 S (2012–2013):
«Komiteen viser til at regjeringen mener det bør arbeides for
å innføre krav til innholdsmerking av alkoholholdig drikk. Komiteen
er enig i dette.»
Forslagsstillerne etterlyser en mer offensiv holdning og snarlig
oppfølging av dette kravet. Innholdsmerking er allerede innført
i mange andre land. Det bør så snart som mulig innføres krav om
innholdsmerking av alkoholholdig drikk også i Norge. Krav om innholdsmerking
må, etter forslagsstillernes syn, omhandle både merking av alkoholinnhold
(prosent og antall glass/enheter per flaske) og opplysning om ingrediens-
og kalorimerking. Norge har gått foran i folkehelsearbeidet på mange
områder. Norge bør også være med på å sette en ny standard for forbrukerinformasjon
på alkohol, slik at forbrukerne kan gjøre kunnskapsbaserte helsevalg.
I stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikk ble advarselsmerking
av alkohol også vurdert, men ikke innført da Stortinget viste til
utviklingen på EU-nivå og at informasjon om helseskader av alkohol
inntil videre skulle skje på andre måter. Forslagsstillerne tar
ikke opp spørsmålet om advarselsmerking i dette forslaget, men ser
det som naturlig at dette spørsmålet blir vurdert i den varslede
folkehelsemeldingen fra regjeringen.
Forslagsstillerne merker seg at regjeringen har sendt på høring
utkast til forslag om endring i reklameforbudet for alkohol. I høringsnotatet
argumenteres det med behovet for å imøtekomme forbrukernes behov
og forventninger til faktainformasjon om alkoholholdig drikk. Forslagsstillerne
mener det viktigste grepet for å forbedre forbrukerinformasjonen
om alkoholholdig drikk, ikke er å endre reklameforbudet, men å gå
vekk fra dagens unntaksordning og sette samme krav til innholdsdeklarasjon
til alkoholholdig drikk som til andre mat- og drikkevarer som blir
solgt i Norge.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 innføre krav
om innholdsmerking av alkoholholdig drikk i Norge.
11. november 2014