Til Stortinget
Forslagsstiller mener det er behov for å sette en «utløpsdato»
på asylavslag, og en grense for hvor lang tid det kan gå før det
må gjøres en oppdatert vurdering før en eventuell tvangsutsendelse.
Utlendingsforskriften krever i dag en slik ny vurdering etter ett år
for utlendinger som utvises på grunn av brudd på straffeloven eller
utlendingsloven, mens denne rettssikkerheten ikke gjelder for eksempel
lengeværende barn.
En del av personene som tvangsreturneres fra Norge, har fått
avslag på sin søknad om asyl. I noen tilfeller har det gått lang
tid fra de fikk endelig avslag på asylsøknaden, og fram til en tvangsretur
faktisk finner sted. Det er i dag ingen mekanismer som sikrer at
det gjøres oppdaterte vurderinger av om det er grunnlag for oppholdstillatelse
før personer tvangssendes ut av landet.
Barn som har bodd mange år i Norge, kan ha grunnlag for oppholdstillatelse
på grunn av sin sterke tilknytning til landet, jf. utlendingsforskriften
§ 8-5. Det er imidlertid ingen ordninger som sikrer at utlendingsmyndighetene
vurderer om familiene kvalifiserer for oppholdstillatelse på dette
grunnlaget før en eventuell tvangsutsendelse.
Dette gjelder familier som tidligere har fått avslag på asylsøknaden,
og som etter norske myndigheters syn ikke har beskyttelsesbehov.
Dette er imidlertid et helt annet spørsmål enn vurderingen av om
det skal gis tillatelse på grunn av barns tilknytning. Dette blir bare
vurdert dersom familien selv sender inn en omgjøringsbegjæring.
Familiene får i utgangspunktet ingen informasjon om regelverket
og hvilken informasjon og dokumentasjon som har betydning for vurderingen
av saken, eller bistand til å utforme juridisk argumentasjon. Grunnlaget
for tillatelsen etableres nettopp ved at det går tid, og det er
et stort behov for oppdaterte vurderinger av om familien oppfyller vilkårene
for opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning.
Også i saker som gjelder beskyttelse er det behov for å vurdere
saken på nytt når det er aktuelt å returnere en person har oppholdt
seg lenge i Norge. Det kan for eksempel være tilfellet for asylsøkere
fra land med en svært vanskelig sikkerhetssituasjon eller hvor menneskerettighetene
i liten grad respekteres, som Somalia, Etiopia, Iran, Afghanistan
og Irak. Forholdene i hjemlandet eller forhold ved personen kan
ha blitt endret dramatisk i løpet av tiden før retur finner sted.
Også norsk asylpraksis kan ha blitt endret etter at utlendingsmyndighetene
vurderte saken sist. Norske myndigheter er forpliktet etter folkeretten
til ikke å returnere personer til et område hvor de risikerer forfølgelse,
det såkalte «non refoulement»-prinsippet.
I dag foretas ingen slik ny vurdering fra utlendingsforvaltningens
side, med mindre personene engasjerer advokat eller andre rettshjelpere
som anmoder om omgjøring av vedtaket, eller på egen hånd utformer
og sender inn en omgjøringsbegjæring. Det gis ikke fri rettshjelp
i disse sakene.
Utlendingsforskriften inneholder allerede en bestemmelse om at
det må gjøres en ny vurdering av saken hvis det har gått mer enn
ett år fra vedtaket ble fattet til det effektueres. Bestemmelsen
omhandler imidlertid kun utlendinger som er utvist på grunn av brudd
på straffeloven eller utlendingsloven. Utlendingsforskriften § 14-3
sier at:
«Dersom vedtak om utvisning ikke er iverksatt ett år etter
at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist har vurdert
saken, skal politiet varsle Utlendingsdirektoratet før iverksetting
finner sted. Direktoratet skal i så fall av eget tiltak vurdere
om grunnlaget for utvisningsvedtaket fortsatt er til stede.»
I Utlendingsdirektoratets rundskriv (RS 2010-024), som omtaler
forskriftsbestemmelsen, er det presisert at det skal vurderes om
det har vært vesentlige endringer i forholdene i hjemlandet som
tilsier at utlendingen er vernet mot retur, og at det skal vurderes
om det er oppstått vesentlige endringer i utlendingens tilknytning
her i landet som har betydning i forholdsmessighetsvurderingen.
Eventuelle opplysninger om andre endrede forhold skal også vurderes.
Forslagsstiller mener en lignende rettssikkerhetsgaranti burde
innføres også for asylsøkere med endelig avslag og hvor vedtaket
ikke har blitt effektuert innen ett år. Når da vedtaket skal effektueres,
må forvaltningen få en plikt til å sjekke at vedkommende ikke blir
returnert til forfølgelse, eller om personen kvalifiserer for oppholdstillatelse
på andre grunnlag. Norsk organisasjon for asylsøkere foreslår for
eksempel at følgende bestemmelse inntas i utlendingsforskriften:
«Dersom vedtak om avslag på søknad om asyl ikke er iverksatt
ett år etter at Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda sist
har vurdert saken, skal politiet varsle Utlendingsnemnda før iverksetting
finner sted. Utlendingsnemnda skal i så fall av eget tiltak gjøre
en ny vurdering av om det er grunnlag for vern etter lovens § 73.
I saker som omfatter barn skal det vurderes om det foreligger grunnlag
for å gi tillatelse etter utlendingslovens § 38 jfr. utlendingsforskriftens
§ 8-5.»
Forslagsstiller understreker at en slik regel bare vil komme
til anvendelse i unntakstilfeller. Hovedregelen er at personer reiser
ut av landet i løpet av kort tid etter endelig vedtak – enten ved
at personene drar ut av landet på egen hånd, eller ved at de tvangsutsendes
av politiet. Det er bare i de tilfellene hvor personer av ulike
grunner blir værende i landet, og det har gått lang tid siden forrige
vurdering av saken, at det skal gjøres en ny vurdering av om vilkårene
for oppholdstillatelse er oppfylt.
18. mars 2015 ble Politiets utlendingsenhet (PU) instruert av
Justis- og beredskapsdepartementet om ikke å iverksette tvangsutsendelser
av enkelte lengeværende barnefamilier. Instruksen hindrer imidlertid ikke
utsendelse av alle familier som kan kvalifisere for opphold på grunn
av barns tilknytning til riket.
For det første gjelder instruksen bare familier med minst 4,5
års oppholdstid. Det kan imidlertid være aktuelt å gi oppholdstillatelse
til familier med kortere oppholdstid, dersom det foreligger andre
forhold, for eksempel knyttet til helse eller omsorgssituasjonen,
som taler for at tillatelse gis. Ikke alle familier som oppfyller
vilkårene for oppholdstillatelse på grunn av barns tilknytning,
er dermed dekket av instruksen.
For det andre gjelder instruksen bare dem som ikke har fått saken
vurdert etter forskriftsbestemmelsene for lengeværende barn som
ble vedtatt i desember 2014. Familier vil kunne ha fått saken sin
vurdert i januar 2015. Hvis de fortsatt er i landet ett år senere, kan
barnas tilknytning da være så sterk at de oppfyller vilkårene for
oppholdstillatelser. Instruksen av 18. mars 2015 vil likevel ikke
sikre at det gjøres en oppdatert vurdering før en eventuell tvangsutsendelse.
Instruksen av 18. mars 2015 vil heller ikke gjelde for andre
tilfeller hvor det er grunnlag for å gi oppholdstillatelse til personer
som tidligere har fått avslag, enten på grunn av endringer knyttet
til personen selv, forhold i hjemlandet, eller i norsk asylpraksis.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen sikre at personer som har fått avslag
på sin asylsøknad, får ny vurdering om grunnlag for vern etter utlendingsloven
§ 73, dersom vedtaket ikke er iverksatt ett år etter at Utlendingsdirektoratet
eller Utlendingsnemnda sist vurderte saken. I saker som omfatter
barn skal det vurderes om det foreligger grunnlag for å gi tillatelse
etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-5.
15. april 2015