Til Stortinget
I Norge kastes det årlig flere hundre tusen tonn spiselig mat.
Tall fra ForMat-prosjektet viser at det i 2013 ble kastet 350 000
tonn mat i Norge som burde vært spist. Av dette sto butikkleddet
for 68 000 tonn matavfall, mens hele 231 000 tonn mat ble kastet
av forbrukerne.
I Norge har etableringen av Matsentralen i Oslo vært et viktig
første steg for å redusere mengden spiselig mat som kastes, samtidig
som Matsentralen har bidratt til at økonomisk og sosialt vanskeligstilte
personer har kunnet få nyte godt av mat som ellers ville ha gått
til spille. Matsentralen ble etablert i samarbeid mellom Landbruks-
og matdepartementet, NorgesGruppen og frivillige organisasjoner.
Erfaringene fra prosjektet har vært vellykket. Evalueringsrapporten «Food
Redistribution in the Nordic Region» viser til at Matsentralen i
Oslo redistribuerer 346 000 måltider i året og at det er potensial
for å øke kapasiteten i prosjektet. Også i Danmark og Sverige har
etableringen av lignende sentre for redistribusjon av mat som ellers
ville ha blitt kastet, vist seg å være vellykket.
Andre land har tatt enda kraftigere grep for å redusere mengden
spiselig mat som kastes. I Frankrike er det nylig blitt innført
en lov som pålegger store supermarkeder å donere spiselig mat som
ellers ville ha blitt kastet, til frivillige organisasjoner eller
til dyrefôr. I Frankrike kastes mellom 20 og 30 kilo mat per person
i året, og målet med den franske ’matkastloven’ er å halvere mengden
mat som kastes årlig. Dersom supermarkedene unnlater å donere bort
maten og fortsetter å kaste den, kan de etter nytt fransk lovverk risikere
å bli bøtelagt. I Norge kastes nesten dobbelt så mye spiselig mat
per person som i Frankrike, som har vedtatt et nasjonalt halveringsmål
for kasting av mat innen ti år.
Matkasting er både et etisk og et miljømessig problem. Det er
ønskelig å redusere mengden mat som kastes i Norge i alle ledd av
verdikjeden. I 2004 ble det satt et nasjonalt halveringsmål for
nedbygging av dyrka mark. I etterkant av at målet ble satt ble det
diskutert lovendringer, men erfaringene ti år etter er at lovregulering
ikke har vært nødvendig for å oppnå en kraftig reduksjon i mengden
omdisponert matjord. Gjennom større bevissthet og tydelige styringssignaler
fra regjeringen har Norge klart å nå målet om å halvere nedbyggingen
av dyrket mark. Det er grunn til å tro at Norge kan oppnå en kraftig
reduksjon i matkasting med tydelige politiske signaler og større bevissthet
rundt hvilket etisk og miljømessig problem matkasting utgjør. Lovregulering
kan imidlertid være et hensiktsmessig virkemiddel dersom andre tiltak
ikke gir stor nok reduksjon av matkasting.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget setter som mål at
matkastingen i Norge blir halvert fra dagens nivå innen 2026.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan
det nasjonale halveringsmålet for kasting av mat kan nås.
19. juni 2015