Bakgrunn

I Norge kastes det årlig flere hundre tusen tonn spiselig mat. Tall fra ForMat-prosjektet viser at det i 2013 ble kastet 350 000 tonn mat i Norge som burde vært spist. Av dette sto butikkleddet for 68 000 tonn matavfall, mens hele 231 000 tonn mat ble kastet av forbrukerne.

I Norge har etableringen av Matsentralen i Oslo vært et viktig første steg for å redusere mengden spiselig mat som kastes, samtidig som Matsentralen har bidratt til at økonomisk og sosialt vanskeligstilte personer har kunnet få nyte godt av mat som ellers ville ha gått til spille. Matsentralen ble etablert i samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, NorgesGruppen og frivillige organisasjoner. Erfaringene fra prosjektet har vært vellykket. Evalueringsrapporten «Food Redistribution in the Nordic Region» viser til at Matsentralen i Oslo redistribuerer 346 000 måltider i året og at det er potensial for å øke kapasiteten i prosjektet. Også i Danmark og Sverige har etableringen av lignende sentre for redistribusjon av mat som ellers ville ha blitt kastet, vist seg å være vellykket.

Andre land har tatt enda kraftigere grep for å redusere mengden spiselig mat som kastes. I Frankrike er det nylig blitt innført en lov som pålegger store supermarkeder å donere spiselig mat som ellers ville ha blitt kastet, til frivillige organisasjoner eller til dyrefôr. I Frankrike kastes mellom 20 og 30 kilo mat per person i året, og målet med den franske ’matkastloven’ er å halvere mengden mat som kastes årlig. Dersom supermarkedene unnlater å donere bort maten og fortsetter å kaste den, kan de etter nytt fransk lovverk risikere å bli bøtelagt. I Norge kastes nesten dobbelt så mye spiselig mat per person som i Frankrike, som har vedtatt et nasjonalt halveringsmål for kasting av mat innen ti år.

Matkasting er både et etisk og et miljømessig problem. Det er ønskelig å redusere mengden mat som kastes i Norge i alle ledd av verdikjeden. I 2004 ble det satt et nasjonalt halveringsmål for nedbygging av dyrka mark. I etterkant av at målet ble satt ble det diskutert lovendringer, men erfaringene ti år etter er at lovregulering ikke har vært nødvendig for å oppnå en kraftig reduksjon i mengden omdisponert matjord. Gjennom større bevissthet og tydelige styringssignaler fra regjeringen har Norge klart å nå målet om å halvere nedbyggingen av dyrket mark. Det er grunn til å tro at Norge kan oppnå en kraftig reduksjon i matkasting med tydelige politiske signaler og større bevissthet rundt hvilket etisk og miljømessig problem matkasting utgjør. Lovregulering kan imidlertid være et hensiktsmessig virkemiddel dersom andre tiltak ikke gir stor nok reduksjon av matkasting.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget setter som mål at matkastingen i Norge blir halvert fra dagens nivå innen 2026.

• 2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan det nasjonale halveringsmålet for kasting av mat kan nås.