Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Europakommisjonens arbeidsprogram for 2019

Arbeidsprogrammet er prega av at mandatperioden nærmar seg slutten. Kommisjonen ber om at 45 rettsakter blir prioritert. På lengre sikt ønsker Kommisjonen auka bruk av kvalifiserte fleirtalsvedtak for visse skatte-, sosial-, klima- og energisaker.

Europakommisjonen la denne veka fram sitt arbeidsprogram for 2019. Kommisjonen har tre hovudprioriteringar:

  • Raskt oppnå semje med Rådet og Parlamentet om sentrale rettsakter som ligg på bordet
  • Fremje nokre nye initiativ på område der det er nødvendig for å nå måla knytt til Kommisjonens prioriteringar for denne mandatperioden
  • Fremje nokre nye initiativ for å sikre eit sterkt, sameint og sjølvstendig EU etter brexit

Programmet er prega av at mandatperioden til Juncker-kommisjonen nærmar seg slutten. Det blir ikkje varsla nokon nye rettsakter, med unnatak av rettsakter som knyter seg til å førebu brexit. Derimot oppmodar Kommisjonen medlemslanda og Europaparlamentet om å prioritere 45 konkrete rettsakter som alt er lagt fram. Dette omfattar ikkje minst langtidsbudsjettet for perioden 2021-2027. Kommisjonen trekker også attende 17 framlegg som ligg på bordet.

Kommisjonen tek til orde for auka bruk av kvalifiserte fleirtalsvedtak for visse skatte-, sosial-, klima- og energisaker. I sin årstale tok også Kommisjonspresident Juncker til orde for bruk av fleirtalsvedtak knytt til utanrikssaker. Da var problemstillinga knytt til om EU skulle kritisere brot på menneskerettar i Kina, men spørsmålet er aktualisert etter drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi der det har vore sprikande syn hos EU-landa om kva EUs reaksjon bør vere. Kommisjonen ynskjer også å styrke EUs rettsstatsmekanisme og å styrke euroen som ein global valuta. Ein del av framlegga som skal bidra til å styrke EU framover, mellom anna framlegga knytt til fleirtalsvedtak og euroen, har eit 2025-perspektiv.

Kommisjonen la i dag også fram ei melding å om styrke subsidaritets- og proporsjonalitetsprinsippa i EUs lovgjevingsprosess. Målet er å bruke ressursane på færre aktivitetar og dermed oppnå dei politiske prioriteringane meir effektivt. Dette vil involvere alle EUs institusjonar, men også nasjonale, regionale og lokale myndigheiter.

Medlemmane av Europaparlamentet drøfta framlegget til arbeidsprogrammet i Strasbourg denne veka. Visepresident i Kommisjonen, Frans Timmermans, sa EU leverer resultat på område som betyr noko for innbyggjarane før valet til Europaparlamentet neste år. Han sa også det er medlemslanda og ikkje EUs institusjonar som må ta skulda for at det ikkje er oppnådd semje på sentrale område, som til dømes migrasjon.

I debatten fekk Kommisjonen støtte til hovudpunkta i arbeidsprogrammet frå sentrum høgre (EPP), sentrum venstre (S&D), den konservative gruppa (ECR) og den liberale gruppa ALDE. Mange var samde i behovet for ei europeisk løysing knytt til migrasjon. Fleire grupper etterlyste fleire tiltak for å fremje eit meir sosialt rettferdig Europa. Den ytre venstre gruppa (GUE/NGL) sa EU må gå vekk frå ein sparepolitikk som har negative sosiale konsekvensar. Fleire, ikkje minst den grøne gruppa, tok til orde for sterkare innsats knytt til klima. Både den liberale gruppa og grupper på høgresida stilte spørsmål ved om det er fornuftige å ta initiativ til institusjonelle endringar (t.d. knytt til stemmereglar) nå. Kanskje bør fokus vere på å løyse dei konkrete problema som EU har knytt til migrasjon og sikkerheit.

 

Hvor ambisiøse blir kravene til reduksjon av engangsplast?

Mens Europaparlamentet i dag voterer over sin posisjon, er det fortsatt diskusjon blant medlemslandene om Europakommisjonens forslag til tiltak for å redusere engangsplast i havet. Norge har også kommet med innspill om endringer.

Europakommisjonen la 28. mai fram forslag til direktiv om reduksjon av plast i miljøet. Målet er å redusere de negative miljøeffektene fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling på strendene. Også fiskeriutstyr som inneholder plast er en del av direktivet. Kommisjonen mener halvparten av søppel på europeiske strender er engangsplast, og foreslår blant annet: forbud mot salg av enkelte engangsprodukter (bestikk og tallerkener, sugerør, ballongpinner og q-tips), krav til medlemslandene om en «betydelig reduksjon» av plastprodukter som brukes en gang, et utvidet produsentansvar og krav til merking av produkter.

Ifølge et notat fra den danske regjeringen er EU-landene generelt positive til forslaget. Det er likevel uenighet om ambisjonsnivå og utformingen av flere av tiltakene, blant annet:

  • Utvidet produsentansvar: Kommisjonen foreslår at produsent/importør skal dekke kostnadene for håndtering av avfallet og opprydning av forsøpling. Flere medlemsland ønsker større fleksibilitet, og formannskapet har lagt fram et endringsforslag knyttet til at produsentene skal betale en prosentandel av utgiftene til opprydning. Det er også foreslått at kravet til utvidet produsentansvar kan gjennomføres som felles avtaler i stedet for nasjonal lovgivning.
  • Retursystem for plastflasker: Kommisjonen foreslår at 90 prosent av engangs plastflasker skal samles inn innen 2025. En rekke av medlemslandene, som i dag ikke har et retursystem, ønsker et lavere ambisjonsnivå. Formannskapet har foreslått et mål om 75 prosent i 2025 og 90 prosent i 2030.
  • Produkter av papir med mindre andel plast: Enkelte land mener det bør skilles mellom produkter som hovedsakelig er av plast og produkter av papir som kun inneholder mindre deler plast, for eksempel juskartonger med plastforing.

Norge sendte i slutten av september et innspill til EUs institusjoner. Det foreslås blant annet å innføre en substitusjonsplikt. Det vil si at det stilles krav til den som produserer, importerer eller selger et produkt om å vurdere om det finnes mer miljøvennlige alternativer. Norge foreslår også at landene skal overvåke kysten for å få bedre kunnskap om hvilke plastprodukter som havner i havet. I tillegg vil Norge at et land kan innføre forbud mot plastprodukter som utgjør et særlig problem i deres eget miljø, og at plast fra landbruk på sikt også skal bli en del av produsentansvarsordningen.

Europaparlamentet vedtar i dag sine endringer til forslaget. På flere områder vil Parlamentet gå lengre enn Kommisjonen. Blant annet vil Parlamentet ha krav om at EU-landene skal ha kvantitative mål for reduksjon av engangsplast, og at det utarbeides nasjonale handlingsplaner. I tillegg foreslås det at forbudet skal utvides til også å gjelde tynne plastposer, produkter laget av såkalt oxo-nedbrytbar plast og hurtigmatemballasje av isopor. Innen 2025 skal halvparten av alt fiskeutstyret av plast samles inn, og minst 15 prosent skal gjenbrukes.

Det er ventet at EU-landene vedtar sin posisjon på et rådsmøte i desember, og at medlemslandene deretter kan starte trilogforhandlinger med Parlamentet og Kommisjonen. Målet er et endelig vedtak før Europaparlametnsvalget mandatperiode utløper i april.

 

EFTA: nytt innspill til forbrukerrettigheter

EØS EFTA-landene er positive til Europakommisjonens endringsforslag om kontraktsforhold ved salg av varer, men påpeker noen mangler. Både næringen og forbrukerorganisasjonene er kritiske til deler av forslaget.

Kommisjonen la i oktober 2017 frem et endringsforslag, som utvider det opprinnelige direktivforslaget om forbrukerkontrakter for netthandel av fysiske varer til også å omfatte direkte salg i butikk. Bakgrunnen var drøftelser i Europaparlamentet og Rådet som understreket behovet for like regler for ulike salgskanaler. EØS EFTA-landene har to ganger tidligere fremmet sitt syn på det opprinnelige direktivforslaget.

I EØS EFTA-kommentaren til endringsforslaget, støttes Kommisjonens ønske om ikke å differensiere mellom ulike salgskanaler. Som i tidligere uttalelser er EØS EFTA-landene skeptiske til forslaget om en fullharmonisert reklamasjonsfrist, som kan bety at dagens norske reklamasjonsfrist blir redusert fra fem til to år for varer som er ment å ha lengre varighet enn to år: «Therefore, under the new rules it should be possible to regulate at national level access to remedies after the legal guarantee period in EEA legislation has expired».

EØS EFTA-landene etterlyser også insentiver i forslaget for å få forbrukere til å varsle selger innen rimelig tid om mangler ved et produkt, for å unngå at reparasjoner blir unødvendig kompliserte og kostbare. Selger bør også få mulighet til en kompensasjon for den tiden forbruker har benyttet varen før oppsigelsen av salgskontrakten. EØS EFTA-landene mener at en god balanse mellom partene kan hindre et skifte fra salg til leie/leasing av varer, som ikke har det samme nivået av forbrukerbeskyttelse i EU-regelverket.

«Direktivforslaget anses foreløpig som EØS-relevant», skriver regjeringen i EØS-notatet. Ifølge notatet er både forbrukerorganisasjonene og handelsnæringen skeptiske til forslaget. Forbrukersiden er negativ til en fullharmonisering, og en mulig reduksjon av reklamasjonsfristen fra fem til to år. Næringen er gjennomgående positiv til en fullharmonisering, men – som i EØS EFTA-kommentaren - kritisk til at forslaget ikke gir forbrukeren en plikt til å opplyse selger om mangler ved produktet innen en rimelig tid etter at mangelen er oppdaget. De er også kritisk til at «forbrukeren på visse vilkår skal kunne heve kjøpet selv om mangelen er å anse som uvesentlig, og forbrukeren skal ikke måtte betale kompensasjon for den nytten forbrukeren har hatt ved for eksempel å benytte en bil med kun en uvesentlig feil i nesten to år».

Direktivforslaget er blant EU-institusjonenes prioriterte lovsaker for 2018-2019, hvor det ønskes «vedtak eller betydelig fremskritt» innen valget til Europaparlamentet i 2019. Parlamentet vedtok 22.februar i år rapporten fra Indre markeds- og forbrukerkomiteen (IMCO), hvor det blant annet foreslås at medlemslandene skal få beholde reklamasjonsfrister som går lenger en to år når dette er nedfelt i nasjonal lovgivning. 2. mars vedtok Parlamentet å gå inn i trilogforhandlinger med Kommisjonen og Rådet. Rådets posisjon er fortsatt ikke klar. Ifølge halvårsrapporten til EU-delegasjonens IKT og forvaltningsråd, har det Østerrikske formannskapet «satt som mål å oppnå generell tilnærming til forslaget på justisrådsmøtet 6.-7. desember».

 

Cyberangrep og valgpåvirkning på dagsorden

Det Europeiske Råd vil prioritere å ferdigbehandle alle cybersikkerhetsforslag innen Europaparlamentets mandatperiode utløper 18. april 2019. Det bes om nye tiltak for å beskytte kommende EU-valg mot desinformasjon.

Under toppmøtet 17-18. oktober, diskuterte EUs statsledere mange av de nye truslene mot unionen, som cyberangrep, desinformasjonskampanjer, radikalisering og terrorisme. EU-lederne ba om at nye initiativ må prioriteres, og at arbeidet med pågående lovsaker på dette området må påskyndes. I tillegg til indre sikkerhet, sto også brexit og migrasjon på agendaen.

konklusjonene fra møtet fordømmes cyberangrepet tidligere i år mot Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW): «Such threats and attacks strengthen our common resolve to further enhance the EU's internal security and our ability and capabilities to detect, prevent, disrupt and respond to hostile activities of foreign intelligence networks and other malicious actors on our territories as well as online». Det etterlyses tiltak for å bekjempe ulovlige cyberaktiviteter, blant annet et system for EU-sanksjoner: «Work on the capacity to respond to and deter cyber-attacks through EU restrictive measures should be taken forward». EU-lederne ber også om at samtlige pågående cybersikkerhetsforslag forhandles ferdig innen valgperiodens utløp.

Russland blir ikke nevnt med navn, selv om Nederland og Storbritannia hevder at de har bevis for at den russiske etterretningsorganisasjonen GRU sto bak angrepet mot OPCW. Politico omtaler et innspill (non-paper) i forkant av  toppmøtet, hvor åtte land (Nederland, Storbritannia, Danmark, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Romania) ber om at de ansvarlige for slike cyberangrep navngis, og at det iverksettes straffetiltak tilsvarende det nylig vedtatte sanksjonsregelverket mot spredning og bruk av kjemiske våpen.

I konklusjonene fra toppmøtet ber EUs statsledere også om nye tiltak for å beskytte EUs demokratiske systemer, og forhindre desinformasjon i forbindelse med kommende EU-valg. De uttrykker støtte til Kommisjonens nye initiativ på dette området, og ber om at forslagene får en rask gjennomgang og operasjonell oppfølging. De ber også om at Kommisjonens forslag for å forhindre utbredelsen av terrorrelatert innhold online prioriteres, og at det oppnås enighet om de andre pågående forslagene på sikkerhetsområdet. Dette er også konklusjonen i fremdriftsrapporten for sikkerhetsunionen som ble lagt frem 10. oktober.

Konklusjonene fra toppmøtet står på dagsorden for dagens møte i Europaparlamentet.

 

EFTA-dom gir EU-landene økt handlingsrom 

Norges «miljøseier» i EFTA-domstolen i 2017, har ført til at Europakommisjonen nå åpner for at EU-land kan innføre midlertidige nasjonale begrensninger for et kjemisk stoff. 

Den danske regjeringen har fått svar fra Kommisjonen på et spørsmål knyttet til EFTA-domstolens avgjørelse i 2017 (E-9/16), som slo fast at Norge har rett til å forby bruk av det helse- og miljøskadelige stoffet PFOA. Den danske regjeringen mente i utgangspunktet at avgjørelsen bare gjaldt de tre EØS EFTA-landene, noe som tilbakevises av Kommisjonen.

Som følge av EFTA-dommen har Kommisjonen endret oppfatning. EU-landene kan nå innføre midlertidige nasjonale begrensninger for et kjemisk stoff, under forutsetning av at en tilsvarende begrensning er til behandling i EU. Behandlingen omtales som begrensningsprosedyren, og er en del av REACH-forordningen.

Landene kan imidlertid innføre en nasjonal begrensning selv om begrensningsprosedyren ikke er satt i gang. Det forutsetter at landet straks melder fra at det har til hensikt å utarbeide et tilsvarende forslag til begrensning i EU. Dersom forslaget ikke får flertall i EU, skal den nasjonale begrensningen straks opphøre.

Det understrekes videre at nasjonale begrensninger må overholde EUs forbud mot restriksjoner på samhandelen, og at de må notifiseres til Kommisjonen etter den vanlige prosedyren. Kommisjonen kan dermed stadig ha innsigelser, og i siste instans ta et land inn for EU-domstolen for å oppheve den nasjonale begrensningen.

Den danske regjeringen understreker at en begrensning på EU-nivå vil ha større effekt enn en nasjonal begrensning, og at kjemikalier derfor som hovedregel bør reguleres i EU. Likevel mener regjeringen at det i spesielle tilfeller bør overveies å innføre en midlertidig nasjonal begrensning. Kommisjonens nye tolkning skal diskuteres med partiene på Folketinget i høst, som en del av at alle partiene i november 2017 ble enige om Kemiindsadsen 2018-2021.

 

EUs CCS-innsats var mislykket

EUs revisjonsrett slår fast at EUs innsats for å støtte karbonfangst og -lagring (CCS) har vært mislykket. For å lære av feilene, kommer Revisjonsretten med anbefalinger i forkant av lanseringen av et nytt investeringsfond i 2021.

«For å nå målene må man lære av tidligere mislykkede prosjekter, utforme bedre støttemekanismer for innovative lavutslippsteknologier og sikre full ansvarlighet for de offentlige midlene som anvendes for å takle denne utfordringen», sa Samo Jereb i EUs revisjonsrett da rapporten ble lagt fram 23. oktober.

Rapporten tar for seg støtte til både demonstrasjonsanlegg for CCS og innovative fornybare energikilder i perioden 2008-2017. Den dekker to av EUs finansieringsprogrammer: European Energy Programme for Recovery (EEPR) med et budsjett på 1,6 milliarder euro og NER300 som ble finansiert av salget av 300 millioner klimakvoter. Rapporten konkluderer med at ingen av programmene lyktes med å utbre CSS i EU. EEPR bidro imidlertid til utviklingen av sektoren for offshore vindkraft.

Det er flere grunner til at til man feilet, blant annet politisk og regulatorisk usikkerhet, og at kvoteprisen har vært lav. Valg av prosjekter og beslutningsprosessen var for komplisert. «The whole system needs to be redesigned», sa Jereb på pressekonferansen, og mente at ideelt skulle støtten vært inkludert i EUs framtidige budsjett.

EU arbeider for tiden med å lansere et nytt innovasjonsfond for å støtte omstillingen til en lavutslippsøkonomi. I rapporten kommer EUs revisjonsrett med en rekke anbefalinger til Europakommisjonen:

  • Øk muligheten for effektiv støtte til denne typen prosjekter
  • Bedre prosjektutvelgelse og beslutningsprosess, samt økt fleksibilitet for å reagere på eksterne forhold
  • Bedre den interne koordineringen for at EU-støtten skal bli mer målrettet
  • Sikre ansvarlighet ved bruk av offentlige midler

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2019 å dekke industriaktørenes kostnader knyttet til forprosjektering av fangst, transport og lagring av CO2. Når forprosjektering er fullført og ekstern kvalitetssikring er gjennomført, vil regjeringen vurdere om prosjektene bør realiseres. Det legges opp til en investeringsbeslutning i 2020/2021. Arbeiderpartiet og SV har nylig fremmet et representantforslag hvor det blant annet foreslås at Stortinget skal be regjeringen utrede ulike finansieringsmodeller for karbonfangst, og legge fram forslag til prinsipper for finansieringsmodell våren 2019.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

The Nordic-Baltic Region in the EU : a Loose Club of Friends – notat fra Swedish Institute for European Policy Studies (Sieps): «The departure of the UK and re-activation of the Franco-German tandem have pushed the six Nordic-Baltic member states (NB6) to seek closer cooperation in the EU framework. In addition, the NB6 together with the Netherlands and Ireland have come forward with shared positions regarding the reform of the eurozone, counterbalancing the southern European positions. However, regional cooperation behind the flashy label of “Hanseatic League 2.0” is informal and selective, while important differences remain among the EU policies of the NB6 countries».

The Franco-German axis prompts new Danish strategy : Danish security and defence cooperation in a changing world – notat fra Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS): «The key for Denmark will be to balance the two approaches while ensuring that the institutional arrangements do not leave Denmark outside influence because of the national defence opt-out. Within the framework of EU-led security cooperation, Denmark could further intensify its contribution to civilian aspects within the boundaries of the opt-out. Outside the EU framework, Denmark should participate in new French-led security partnerships like the EI2. Yet, beyond just being a willing and able partner, Denmark could strategically enhance its power by adhering to its traditional values of good governance and rule of law». ansk Institut for Internationale StudierDansk Institut for Internationale Studier

Evaluering av den differensierte arbeidsgiveravgiften – rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse AS som konkluderer med at ordningen virker etter hensikten og bør bli videreført. En videreføring vil kreve godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Kampen om snøkrabben – en politisk hodepine for Norge og EU – frokostmøte 30. oktober: «Samme dag som saken kommer opp for Høyesterett, tirsdag 30. oktober, inviterer Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til frokostmøte: Hva dreier snøkrabbestriden seg egentlig om? Hva er bakteppet for konflikten, hvem er hovedaktørene og hva er deres interesser?».

Snøkrabben som «sedentær art» etter FNs havrettstraktat : et tilsvar – artikkel i Lov og rett 8/2018 av Robin Churchill, Jan Sundet og Geir Ulfstein. Den er et tilsvar til en artikkel av Eirik Bjørge: «vi er uenige i hans konklusjon om at snøkrabben ikke er en sedentær art i henhold til artikkel 77(4) i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS)».

Forslag om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå – seminar arrangert av Fafo 12. november: «EUs forslag om et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA) har ført til splittelse i norsk politikk og fagbevegelse. Er ELA et suverent tiltak mot akrim eller overprøving av norsk suverenitet?».

Protokoll for allmenngjøringsvedtak i industri – protokollen fra Tariffnemndas møter 11. og 12. oktober er nå publisert. Saken gjelder om dekning av utgifter til reise, kost og losji skal allmenngjøres, og er knyttet til utstasjoneringsdirektivet og Høyesteretts avgjørelse i den såkalte verftssaken.

Grenseløse helsetjenester – Perspektiv nr 3/18, Stortingets utredningsseksjon, basert på Lotte Tvedts masteroppgave i rettsvitenskap. Notatet omhandler EØS-avtalens regler om at pasienter fritt kan motta helsetjenester i andre EØS-land. Det legges vekt på to områder hvor det kan være aktuelt for Norge å begrense pasienters rettigheter: medvirkning til eutanasi og kjøp av seksuelle tjenester hvor tjenestemottakeren er en pasient.

The cost of non-Europe in asylum policy – rapport fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS): «Beyond the tragic loss of lives, this study estimates both the individual impact in terms of fundamental rights protection as well as the economic costs of those gaps and... barriers. Furthermore, it identifies seven policy options for further EU action in the field, together with an estimation of their potential costs and benefits».

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Brexit reading list : economic, business and transport policy issues – oversikt fra House of Commons Library med informasjon og lenker til et utvalg analyser, kommentarer og statistikk.

Case for a Referendum on the Outcome of EU Withdrawal Negotiations – House of Lords Library Briefing: «This briefing presents arguments put forward by the People’s Vote campaign, and others, for a second referendum and outlines the positions of the Conservative, Labour, Liberal Democrat, Scottish National and Democratic Unionist parties in the UK Parliament. It then summarises the legal requirements for holding a referendum and presents an assessment by academics, who have studied the issue of the practical considerations associated with holding a second referendum». 

The Future Relationship between the UK and the EU following the UK’s withdrawal from the EU in the field of family law – rapport utarbeidet på oppdrag fra Europaparlamentet: «explores the possible legal scenarios of judicial cooperation between the EU and the UK at both the stage of the withdrawal and of the future relationship in the area of family law».

Brexit and Common Frameworks : comparison with and lesson-drawing from Norway – bidrag fra John Erik Fossum and Jan Edøy i en større utredning fra det skotske parlamentet om common frameworks («a reference to the regulatory convergence and harmonisation provided for by EU law, including in areas where EU competence corresponds with devolved competence»).


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen), og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 24.10.2018 11:07

Motta EU/EØS-nytt

: