EUs Green Deal presenterer tiltak og strategier som er nødvendige for at EU skal nå målet om klimanøytralitet i 2050. Den dekker de fleste politikkområder, blant annet energi, industri, transport, jordbruk og skogbruk. Endringene vil kreve store investeringer. I lys av de økonomiske konsekvensene av pandemien, har enkelte østeuropeiske land stilt spørsmål ved om man bør skru ned tempoet i denne grønne omstillingen.

Siden EU og medlemslandene er fullt opptatt med tiltak for å avhjelpe koronakrisen, settes mange andre saker på vent. Også flere av Green Deal-initiativene kan bli forsinket, opplyser Euractiv, som refererer fra Europakommisjonens foreløpige liste over mulige utsettelser. EUs nye skogstrategi er blant de initiativene som mest sannsynlig blir utsatt (rød liste), og først legges fram i 2021. Også de to initiativene knyttet til bærekraftig drivstoff (fly og skipsfart) er på den røde listen. Farm to Fork-strategien, som allerede har blitt utsatt til slutten av april, er det imidlertid mindre sannsynlig at utsettes lenge (gul liste). Det samme gjelder biomangfoldstrategien og kjemikaliestrategien. 

Tyskland overtar EU-formannskapet 1. juli. Den tyske utenriksministeren har sagt at «We will make it a ‘corona presidency’ to overcome corona and its consequences». Ifølge Kommisjonens oversikt er det sannsynlig at Tyskland vil prioritere offshore vindkraft-strategien, og at den vil bli lagt fram som ventet i oktober. Hydrogen er et annet område som Tyskland mest sannsynlig vil prioritere. Her er den kommende strategien om smart sektorintegrering viktig. Den skal etter planen legges fram i juni, men ifølge Kommisjonens oversikt kan den bli utsatt til oktober. Et foreløpig veikart for smart sektorintegrering ble lagt fram denne uken. Veikartet er utarbeidet av Europakommisjonen og er på høring fram til 6. mai. Strategien handler om å bedre integrasjonen mellom energiprodusenter og energikrevende sektorer, som industri, transport og bygninger. Kraft-til-gass er sentralt, for eksempel produksjon av hydrogen. Veikartet legger opp til å fase ut naturgass: «fossil-based gases and fuels can be replaced by renewable and decarbonised gases and fuels, especially in hard-to-decarbonise sectors such as air transport or certain industrial processes. Hydrogen produced from renewable electricity will play a key role in this context, together with the replacement of natural gas by biomethane produced from agricultural wastes, achieving thus a progressive decarbonisation of the gas sector. Such a process will require supportive market rules».

Europakommisjonen vil prioritere noen av initiativene i Green Deal (grønn liste). Det gjelder blant annet tiltaket «Renovation Wave», og en ny strategi for bærekraftig finans. Nylig ba Kommisjonen om innspill til strategien for bærekraftig finans. Den er en oppfølging av handlingsplanen for finansering av bærekraftig vekst som Kommisjonen la frem i mars 2018. Høringsfristen er 15. juli.

Europakommisjonens veikart for utfasing av koronatiltakene, som ble lagt fram i går, omhandler hvordan EU skal komme tilbake til en normal hverdag på en koordinert måte. Det legges vekt på helsefaglige råd og solidaritet mellom EU-landene, sammen med rapportering, sporing (se egen sak), testing og økt beredskap. En strategi for gjenoppretting er ventet på et senere tidspunkt. I gårsdagens veikart står det at for å «puste nytt liv i økonomien og vende tilbake til bærekraftig vekst», vil det legges vekt på en dobbelt omstilling til et grønnere og digitalt samfunn. Det er det samme som står i erklæringen fra EU-toppmøtet 26. mars.

Tidligere denne uken ble oppropet GreenRecovery publisert. Det er underskrevet av 79 EU-parlamentarikere, 11 ministre, en rekke industriledere, fagforeninger, NGOer og tenketanker. De forplikter seg til å jobbe sammen for en grønn omstart etter pandemien, hvor Green Deal skal være kjernen i gjenopprettingen. «We therefore consider that we need to prepare Europe for the future, and design recovery plans, both at the local, national and at the EU level, enshrining the fight against climate change as the core of the economic strategy. The time has come to turn these plans into actions and investments that will change the life of citizens and contribute to the quick recovery of our economies and our societies», står det i oppropet. Det er lederen av miljøkomiteen i Europaparlamentet, Pascal Canfin (Frankrike, Renew Europe), som har tatt initiativ til oppropet.

Det er ventet at Europaparlamentet vil vedta en resolusjon på dagens plenumssamling hvor de ber Kommisjonen om å legge fram en omfattende gjenreisingspakke. Utkastet til resolusjon er utarbeidet av lederne i fire av partigruppene (EPP, S&D, De Grønne og Renew Europe). Ifølge Agence Europe har det vært tøffe forhandlinger, blant annet om rollen til Green Deal i gjenreisingsplanen. I utkastet til resolusjon står det at «recovery and reconstruction package should have at its core the Green Deal and the digital transformation». Det legges også vekt på å gjennomføre EUs industristrategi. Pakken knyttes opp mot EUs langtidsbudsjett, og det foreslås at dette økes og gjøres mer fleksibelt, samtidig som det er behov for endringer slik at EU kan få økte egne inntekter.

Før påske sendte 10 EU-land et brev til Kommisjonen hvor de oppfordrer til at Green Deal brukes som et rammeverk for EUs gjenreisingsplan, og at man på den måten opprettholder tidsplanen for gjennomføringen av initiativene. Det var Danmark som tok initiativ til brevet og fikk støtte fra Sverige, Finland, Østerrike, Italia, Latvia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Spania. I ettertid har også Frankrike, Tyskland og Hellas underskrevet.

Norges foreløpige innspill om Green Deal ble sendt til EU i begynnelsen av mars. Regjeringen understreker at Norge «fully supports the European Commission’s comprehensive vision for a European Green Deal, and we want to contribute to its implementation». Det vises til at en betydelig andel av lovforslagene knyttet til Green Deal vil være EØS-relevante, og at Norge vil bidra til utviklingen av disse initiativene. Naturgass, kombinert med karbonfangst og lagring (CCS), omtales som en bærekraftig langsiktig energikilde. I den sammenhengen vises det til storskala produksjon av hydrogen, bruk av gassinfrastruktur i verdikjeden for hydrogen, samt behovet for ekstern finansiering, inkludert EU-programmer, for å finansiere CCS-prosjekter. Norge ønsker også å være med i dialogen om den foreslåtte CO2-grensetilpasningsmekanismen, også kalt klimatoll eller grenseskatt.