Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

ESA og norske skatte- og avgiftsregler

Norske skatte- og avgiftsregler kan ikke være i strid med EØS-avtalens generelle prinsipper om de fire friheter og forbudet mot statsstøtte. I oversikten Sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen 2020 omtales flere skattesaker, hvor de fleste er knyttet til statsstøtte: differensiert arbeidsgiveravgift, skatte- og avgiftsfordeler for elbiler, sukkeravgift og skattefritak for økonomisk aktivitet i stat og kommune. Det er også en rekke andre saker på skatteområdet som for tiden diskuteres mellom Norge og EFTAs overvåkingsorgan ESA.

Utenriksdepartementet publiserte forrige uke Sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen 2020. Det er et vedlegg til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020, og omtaler EU/EØS-saker av interesse for Norge – sortert på departement. Under Finansdepartementet finner man en rekke skattesaker. Alle sakene er knyttet til EFTAs overvåkingsorgan ESA og de fleste gjelder statsstøtte. Nedenfor gir vi en oversikt over sakene, med lenker til nyere korrespondanse, rapporter og artikler. 

Differensiert arbeidsgiveravgift
Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. Dagens ordning er godkjent av ESA ut 2020. Europakommisjonen planlegger imidlertid å forlenge statsstøtteregelverket med to år, det vil si ut 2022, for å få tid til å gjennomgå og eventuelt endre regelverket. Dette vil i tilfelle også bety at ESAs godkjenning av den differensierte arbeidsgiveravgiften vil bli forlenget til ut 2022.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble evaluert i 2018 av konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk analyse. Konklusjonen er at den bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene og at det ikke er andre virkemidler som er bedre egnet. Det anbefales likevel at soneinndelingen vurderes fra tid til annen, siden befolkningsutviklingen endrer seg over tid. I en ny doktoravhandling fra UiT, viser rettsforsker Stig Eidissen til at ordningen over tid gradvis har blitt utvidet, og at 80 prosent av Norges fastlandsareal har en redusert arbeidsgiveravgift av ulik grad. Han mener den differensiert arbeidsgiveravgiften bør konsentreres til områder med mest behov for og nytte av ordningen, og at det først og fremst er Nord-Norge som innfrir disse kriteriene. 

Skatte- og avgiftsfordeler for elbiler
ESA godkjente i desember 2017 flere lempinger i skatte- og avgiftssystemet for elbiler, blant annet momsfritak ved salg og leasing av elbiler, redusert firmabilbeskatning og fritak fra trafikkforsikring- og omregistreringsavgiften. Tiltakene omfatter både batteribaserte og brenselcellebaserte elbiler. For de batteribaserte bilene gjelder ESA-godkjenningen av momsfritak ut 2020. Det foregår for tiden en evaluering av tiltakene, og regjeringen tar sikte på en notifikasjon til ESA av forlengelsen av momsfritaket utover 1. januar 2021. Underdirektør Christian Jordal i ESA sier til Elbil24 at grunnen til at momsfritaket bare gjaldt for tre år er at markedet, teknologien og prisene endrer seg raskt: «Vi må vurdere om markedet har endret seg på en sånn måte at det er naturlig å justere på virkemidlene, for å få miljø for hver krone». 

Sukkeravgift
ESA har tatt opp igjen en klage fra NHO og Hval sjokoladefabrikk om at Stortingets vedtak om å øke særavgiften på sjokolade og sukkervarer er ulovlig statsstøtte. ESA skal i den sammenhengen også vurdere om avgiften er en ny eller eksisterende støtte. I et brev til ESA 19. desember 2019 fastholder Finansdepartementet at avgiften ikke utgjør ulovlig statsstøtte. Det vises i den forbindelse til at avgiften eksisterte før EØS-avtalen trådte i kraft, og at endringene i avgiften i 1998 og satsøkningen i 2018 ikke innebærer endringer av en slik karakter at avgiften har blitt ny støtte. 

Skattefritak for økonomisk aktivitet i stat og kommune
ESA åpnet en sak mot Norge i 2015, og kom med en foreløpig konklusjon om at manglende skatteplikt og konkursimmunitet for offentlige aktører kan være ulovlig statsstøtte. Regjeringen oppnevnte Hjelmengutvalget for å utrede spørsmålet. Norske myndigheter er i dialog med ESA for å avklare om utvalgets anbefalinger vil løse statsstøtteproblemene. I januar i år la Oslo Economics fram en rapport med samfunnsøkonomiske analyser av tiltakene som Hjelmeng-utvalget foreslo. De anbefaler at offentlig økonomisk virksomhet med årlig omsetning over 12 millioner kroner skilles ut som egne selskap, mens de med en årlig omsetning mellom 5 og 12 millioner skal ha krav til adskilte regnskap. Det foreslås ingen tiltak for de med årlig omsetning under 5 millioner kroner.

Andre skattesaker
I oversikten omtales to skattesaker hvor man har eller er i ferd med å finne løsninger. Det gjelder en sak om rapporteringsplikt ved bruk av utenlandske oppdragstakere, hvor ESA og Norge har blitt enige, og en sak om konsernbidrag over landegrensene, hvor Norge tapte i EFTA-domstolen og hvor det skal legges fram en lovendring i 2020. 

I tillegg listes det opp en rekke saker hvor det for tiden er diskusjoner mellom Norge og ESA:

  • redusert verdsettelse for hoteller i formuesskatten
  • pensjonsbeskatning
  • fradragsrett for barnebidrag til utlandet
  • bunnfradrag ved formuesfastsettelsen for bosatte i andre EØS-stater
  • ordning for investeringer i oppstartsselskaper
  • ordning for ansatteopsjoner i små oppstartselskaper
  • skatt på online spillgevinster
  • skatteregler for non-profit forsikringsselskap med sjeldne og høye skadeutbetalinger (gjensidige sjøforsikringsforetak mv.)
  • ordinær elavgift på kraft til utvinning av kryptovaluta
  • visse andre særavgifts- og merverdiavgiftsregler

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 04.03.2020 10:58
: