På EØS-rådsmøtet 28. mai deltok de tre utenriksministrene fra EØS EFTA-landene, utenriksministeren i Portugal, som representerte Rådet, og representanter fra Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EASA). Sentralt var en er overordnet politisk diskusjon om hvordan EØS-avtalen fungerer og utvikler seg.

I forbindelse med EØS-rådsmøtet publiseres det tre dokumenter:

• en felles uttalelse som dekker faste tema som utviklingen av det indre marked, inkorporering av EU-rettsakter i EØS-avtalen, EU-programmer, finansieringsmekanismen (EØS-midlene) og handel med landbruksvarer
• referatet fra forrige møtet i EØS-rådet (18. november 2020)
• en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet (denne publiseres i forkant av møtet)

Med utgangspunkt i disse tre dokumentene omtaler vi noen av de faste temaene i den felles uttalelsen. I tillegg omtaler vi hva uttalelsen sier om EUs grønne giv og kort om orienteringsdebatten om strategisk autonomi.

EØS-samarbeidet og effekten av pandemien på samarbeidet
Den felles uttalelsen framhever spesielt det nære samarbeidet mellom EU og EØS EFTA-landene under pandemien. Det er fortsatt behov for et tett samarbeid og det er viktig å vurdere hvordan man kan bidra for å lindre den alvorlige samfunnsøkonomiske effekten av covid-19. Ifølge pressemeldingen fra utenriksdepartementet viste Norge til nytten av å bli inkludert som en partner i håndteringen av pandemien, og la vekt på at Norge arbeider for globale løsninger som støtter EUs ambisjon om økt samarbeid om helseberedskap i Europa.

Inkorporering av EU-rettsakter (etterslepet)
Framdriftsrapporten inneholder informasjon om det såkalte etterslepet (antall rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som allerede er trådt i kraft i EU). Det er nå på 557 rettsakter. Det er omtrent det samme antallet som for et halvt år siden. Da hadde det gått opp igjen etter at man tok et krafttak og inkorporerte et stort antall rettsakter på finansområdet. Det må settes av nødvendige ressurser for å få ned etterslepet og øke farten i inkorporeringen av rettsakter, står det i den felles uttalelsen. I referatet fra forrige møtet viser EØS EFTA-landene til de administrative flaskehalsene: «We therefore renew our call on the EU side to implement necessary measures to address these capacity limitations – both short-term and long-term». EU-siden mente at etterslepet delvis skyldes pandemien, og oppfordret begge parter til å øke innsatsen.

Deltakelse i EU-programmer
Deltakelse fra EØS EFTA-landene i mange av EUs programmer i perioden 2021-27 ønskes velkommen, og begge sidene oppfordres til en rask prosess for å få gjennomført nødvendige rettsakter. Målet er å fatte vedtak i EØS-komiteen 10. juli i år. I mellomtiden er det viktig å sikre at aktører fra EØS EFTA-landene kan delta i de tidlige stadiene og forberedelsene til programmene, står det i den felles uttalelsen. Ifølge EFTAs pressemelding har EUs utenrikstjeneste sendt en skriftlig merknad (written note) til relevante deler av Europakommisjonen for å sikre dette.

EØS-midlene (finansieringsmekanismen)
Forhandlinger om en ny periode med EØS-midler er under forberedelse. I den felles uttalelsen vises det til at det på det kommende møtet i EØS-komiteen skal legges fram konklusjoner fra en gjennomgang i henhold til artikkel 11 i protokoll 38c i EØS-avtalen. Protokoll 38c gjelder EØS-finansieringsordningen i 2014–2021, og artikkel 11 sier at ved utløpet av perioden så skal avtalepartene på nytt vurdere behovet for å se på de økonomiske og sosiale forskjellene innenfor EØS. På det forrige møtet i EØS-rådet brukte utenriksminister Ine Eriksen Søreide en stor del av sitt innlegg til å understreke partenes forpliktelser knyttet til rettsstatsprinsipper og demokratiske prosesser. «Norway remains committed to the principle that funding for civil society under the EEA and Norway Grants must remain politically independent – in other words that the funds are managed by organisations independent from government», står det i referatet.

Handel med landbruksvarer
Handel med landbruksvarer har vært en gjenganger på EØS-rådsmøtene. Det gjelder både artikkel 19 i EØS-avtalen om videre liberalisering av handel med landbruksvarer og protokoll 3 om bearbeidede landbruksprodukter. Teksten i den felles uttalelsen er helt lik teksten i uttalelsen fra forrige EØS-rådsmøte: «We recall the commitment of the Contracting Parties in accordance with Article 19 of the EEA Agreement and call on the parties to pursue the dialogue with a view to reviewing the conditions of trade in agricultural products. We note Contracting Parties' intention of conducting a new review of the trade regime for processed agricultural products within the framework of Article 2(2) and Article 6 of Protocol 3 to the EEA Agreement, in order to further promote trade in this area». I det forrige møtet i EØS-rådet tok både representanten for EU-landene og den islandske utenriksministeren opp spørmål knyttet til endringer i de bilaterale avtalene.

EUs grønne giv
I uttalelsens kapittel om EUs grønne giv finner man de største endringene sammenlignet med uttalelsen fra forrige EØS-rådsmøte. Dette er naturlig, siden det fra EUs side legges fram handlingsplaner, strategier og lovgivning i et stort tempo. I den felles uttalelsen omtales blant annet den kommende Fit-for-55-pakken, taksonomiregelverket, havvind-strategien og farm-to-fork-strategien. Det er et eget punkt om dekarbonisering av transportsektoren. Her understrekes blant annet behovet for innovative løsninger «while ensuring a level playing field for Europe with the objective to take the global lead to reduce greenhouse gas emissions from transport».

Orienteringsdebatt og uformell politisk dialog
På EØS-rådsmøtene er det alltid en orienteringsdebatt og en uformell politisk dialog. Temaet for orienteringsdebatten var strategisk autonomi, mens den politiske dialogen omhandlet klima og sikkerhet, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Russland og Ukraina.

EU har på flere områder tatt steg mot det som omtales som strategisk autonomi. Det inngår blant annet i strategier knyttet til sikkerhetspolitikk, handel, digital utvikling, industri og helse. Diskusjonen i EØS-rådet tok utgangspunkt i en innledning fra representanter fra Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa i debatten at Norge støtter EUs ambisjoner om å være rustet til å møte nye utfordringer og geopolitiske realiteter, og løse framtidige kriser: «En økt evne til å handle autonomt når det er nødvendig, kan styrke Europas fotavtrykk og påvirkning globalt, når det brukes med forsiktighet og realisme». Eriksen Søreide framhevet EØS EFTA-landenes bidrag i det indre markedet, og at det er «viktig for oss at en større vekt på strategisk autonomi ikke skaper skillelinjer innenfor EØS».