Framdriftsrapport om status for EØS-arbeidet

EØS-komiteens halvårlige møte finner sted 28. mai. I forkant av møtet publiseres det alltid en framdriftsrapport som kort oppsummerer status for samarbeidet. Hvor mange og hva er de viktigste rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen siden sist møte? Hvor stort er det såkalte etterslepet og hva er de viktigste utestående rettsaktene? To nye rettsakter er denne gangen føyd til listen over viktige utestående sakter: fjerde jernbanepakke og endringen av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester.

Den halvårlige Progress report of the EEA Joint Committee ble publisert 18. mai, og oppsummerer EØS-komiteens arbeid siden det forrige møtet i EØS-rådet. EØS-komiteen møtes månedlig og fatter vedtak om nye rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen. Framdriftsrapporten inngår som bakgrunnsinformasjon i det kommende møtet i EØS-rådet 28. mai. EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet.

Siden januar 2021 har EØS-komiteen vedtatt å ta inn 271 nye rettsakter i EØS-avtalen, det er 135 flere enn samme periode i 2020. Framdriftsrapporten lister opp de viktigste nye rettsaktene. Her finner man kvikksølvforordningen, EUs nye dyrehelseregelverk og EUs nettkoder/retningslinjer for handel med elektrisitet over landegrensene. Den siste saken er for tiden til behandling i Stortinget. Listen inneholder også fire vedtak knyttet til covid-19 (transport og statsstøtte) og vedtak av 12 rettsakter i forbindelse med at Storbritannia gikk ut av EU.

To vedtak på finansområdet er også på listen over viktige vedtak det siste halvåret: EMIR II-forordningen og fire rettsakter på verdipapirområdet. For tiden gjennomfører Finansdepartementet en høring om implementering av EMIR II i norsk rett.

Norge arbeider for at også EUs bankpakke raskt skal tas inn i EØS-avtalen. Den 18. mai sendte finansminister Jan Tore Sanner et brev til statsministeren i Liechtenstein, hvor han understreker viktigheten av rask innlemmelse av bankpakken, samt EU-regelverket om obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-direktivet). Forslag til lovendringer for å gjennomføre EUs bankpakke i norsk rett er for tiden til behandling i Stortinget, men bankpakken er ikke tatt inn i EØS-avtalen foreløpig.

Framdriftsrapporten inneholder også informasjon om det såkalte etterslepet (antall rettsaker som ikke er tatt inn i EØS-avtalen, men som er allerede er trådt i kraft i EU). Det er nå på 557 rettsakter, omtrent det samme som for et halvt år siden. Den gangen hadde imidlertid etterslepet økt med 30 prosent sammenlignet med ett år før.

Listen over viktige utestående rettsakter inneholder mange av de samme sakene som i forrige framdriftsrapport (i parentes er årstallet for vedtak i EU):

Én rettsakt er fjernet siden siste framdriftsrapport: EUs nettkoder/retningslinjer for elektrisitet. To nye har kommet til: fjerde jernbanepakke og endringen av AMT-direktivet om audiovisuelle mediatjenester. Det kommer ikke fram av regjeringens EØS-notat om det reviderte AMT-direktivet (april 2019) hva som er grunnen til at det ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det står i EØS-notatet at enkelte av innspillene fra EØS EFTA-landene synes å ha blitt tatt hensyn til i det vedtatte direktivet. Dette gjelder blant annet handlingsrommet til å iverksette tiltak mot pengespillreklame i audiovisuelle medietjenester etablert i andre medlemsland. EØS EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning ble sendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 8. januar 2020.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 21.05.2021 09:19