EU/EØS-nytt - 16. desember 2022

Plenumsmøte i Europaparlamentet i Strasbourg | Forslag til mediefrihetslov i strid med nærhetsprinsippet? | Kunstig intelligens: enighet i Rådet | Enighet i Rådet om mikrochipforordningen (Chips Act) | EØS-rådet: Ungarn blokkerte konklusjoner

Plenumsmøte i Europaparlamentet i Strasbourg

Plenumsmøtet i Europaparlamentet denne veka vart overskygga av korrupsjonsskandalen der mellom anna ein av visepresidentane i Parlamentet er arrestert. I ein resolusjon tek Parlamentet til orde for full gransking mellom anna ved etablering av ein granskingskomité. Avtale om visumfridom med Qatar og besøk til landet er sett på vent. Parlamentet er glad for at rettsstatsmekanismen er tatt i bruk overfor Ungarn og seier seg lei for at Bulgaria og Romania ikkje får bli med i Schengen. Parlamentet er klart for forhandlingar om REPowerEU med Rådet og dei to institusjonane har fått ei uformell semje om hovudpunkta i karbongrensejusteringsmekansinen (Cbam). Det er også semje om eit direktiv om innsyn i lønningar for å fremje likelønn og normer for mottak av asylsølkarar. Sakharov-prisen vart tildelt det ukrainske folket.

Forslag til mediefrihetslov i strid med nærhetsprinsippet?

Europakommisjonen la 16. september 2022 fram et forslag til forordning om et felles rammeverk for medietjenester som skal sikre mediefrihet og –pluralisme i det indre marked. Forslaget omfatter blant annet tiltak som skal hindre politisk innblanding i redaksjonelle beslutninger og tiltak mot overvåking. Forslaget fokuserer på stabil finansiering av allmennkringkastere og å sikre at disse er uavhengige. Kommisjonen foreslår krav til tiltak for å beskytte redaktørenes uavhengighet og å avdekke interessekonflikter. I tillegg foreslås et nytt, uavhengig europeisk råd for medietjenester sammensatt av nasjonale mediemyndigheter. Et flertall i det danske Folketinget mener at forslaget på to punkt strider mot nærhetsprinsippet i EU. Prinsippet forplikter EU til å avstå fra å vedta ny EU-lovgivning dersom målet bedre kan nås på regionalt eller nasjonalt nivå. Dette gjelder især regulering av forholdet mellom medlemslandene og allmennkringkastere, og forpliktelser som pålegges medietjenestetilbydere i den hensikt å sikre den redaksjonelle uavhengigheten. Her hjemme har forslaget til forordning nylig vært på høring. Dersom forordningen blir funnet EØS-relevant og akseptabel, vil en innlemmelse i EØS-avtalen kreve Stortingets samtykke etter Grunnloven § 26.

Kunstig intelligens: enighet i Rådet

Medlemslandene har forhandlet seg frem til en felles posisjon på KI-forordningen (AI Act), som skal gi en sikker og lovlig bruk av kunstig intelligens som respekterer grunnleggende rettigheter. Rådet begrenser blant annet definisjonen av KI-systemer for å skille de fra enklere programvaresystemer, og utvider forbudet mot bruk av KI-teknologi til sosiale poengsystemer (social scoring) til også å omfatte private aktører. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er skuffet over Rådets posisjon, blant annet at de ikke adresserer biometrisk fjernidentifisering (som ansiktsgjenkjenning) på offentlige plasser utført av private aktører, og ber Europaparlamentet sørge for en bedre beskyttelse av forbrukerne når de vedtar sin forhandlingsposisjon neste år.

Enighet i Rådet om mikrochipforordningen (Chips Act)

Medlemslandene oppnådde 1. desember enighet om en forhandlingsposisjon til mikrochipforordningen, som skal gi økt produksjon av halvledere i Europa og redusere EUs avhengighet av Kina og USA. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til den budsjettmessige strukturen til initiativet, etter at et flertall av medlemslandene gikk imot Kommisjonens forslag om å bruke deler av budsjettmidlene fra Horisont Europa til kapasitetsbygging.

EØS-rådet: Ungarn blokkerte konklusjoner

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 23. november ble det for tredje gang på rad ikke vedtatt felles konklusjoner, kun en ensidig uttalelse fra EØS EFTA-landene. I Europautvalget 8. desember sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at dette skyldtes at Ungarn blokkerte, og at bakgrunnen trolig er konflikten om EØS-midlene. I sin uttalelse støtter EØS EFTA-landene EUs sanksjonslinje mot Russland, og skriver at det i samarbeidet med EU om EØS-avtalen ligger en sterk forpliktelse til et Europa bygget på fred, demokrati og rettsstaten.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Stortingets Europautvalg 8. desember 2022 – som forberedelse til møtet har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon utarbeidet bakgrunnsinformasjon. Den omhandler følgende saker: Aktuelle spørsmål knyttet til håndtering av energikrisen i Europa, status for aktuelle EØS-prosesser på energiområdet, EØS-rådsmøtet 23. november, klimasamarbeid med EU inkludert grønn allianse, europeisk samarbeid om håndtering av Russlands krig mot Ukraina, norsk tilgang til EUs romprogrammer som har betydning for sikkerhet og forsvar, og EUs forslag til aktsomhetsdirektiv.

Det svenska ordförandeskapets program – Sverige har fire prioriteringer det kommende halvåret: Sikkerhet, konkurransekraft, grønn omstilling og energiomstilling, og demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper.

A wonk’s guide to the Swedish EU presidency policy agenda – oversikt fra Politico over sakene som forventes å dominere den svenske formannskapsperioden.

The State of Health Preparedness Report – ny årlig rapport fra Europakommisjonen om EUs helseberedskap.

Taking Stock of the EU Institutions in the 2019–2024 Term – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps): «I denna Europapolitiska analys utvärderar tre forskare vad EU:s stora institutioner – kommissionen, parlamentet och rådet – har åstadkommit hittills och hur deras samarbete har fungerat».

Should They Stay or Should They Go? Frontex’s fundamental rights dilemma – rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps).

Rapporter/nyhetsbrev fra EU-delegasjonen:
Energinytt uke 47, uke 48, uke 49
Samferdselsnytt uke 46 og 47
EU-nytt: Utdanning, forskning og innovasjon (desember 2022)

Forslag til revision af energibeskatningsdirektivet – EU-note fra Folketinget.

Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS):
Proposal for a Council recommendation on adequate minimum income
Brexit and the reduction in EU fishing quota shares, 2021 to 2023
Combating corruption in the European Union
The Swedish Parliament and EU affairs

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg