Meld feil

EU/EØS-nytt - 6. oktober 2023

Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg | ESA: Åpningsbrev om eneretter i avfallssektoren – åpner sak mot «generell og konsekvent praksis» | EP-posisjon: European Media Freedom Act | Bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021) – formannskapet med fleksibel tilnærming | Nye prosedyrer for behandling av EU-saker i Folketinget | Anbefaling om kritiske teknologier | «Boligbygg-saken» i Høyesterett - Oslo kommunes tilbakebetalingskrav fører ikke fram

Europaparlamentets plenumsmøte i Strasbourg

Europaparlamentets fyrste av to oktobermøte i Strasbourg gjekk føre seg denne veka. Høyringar – og etter kvart godkjenning - av to kandidatar til kommissærjobbar på klima- og miljøområdet fekk mykje merksemd, men det var også debatt om migrasjon, revidert langtidsbudsjett og ein polsk visumskandale. Parlamentet vedtok ein rapport om tilhøvet mellom EU og Sveits og er klare til å forhandle med Rådet om reform av migrasjon- og asylreforma og også om avløpsdirektivet.

ESA: Åpningsbrev om eneretter i avfallssektoren – åpner sak mot «generell og konsekvent praksis»

I en sak som har pågått siden 2015, kom ESA forrige uke med et nytt supplerende åpningsbrev. Saken gjelder norske kommuners praksis med å tildele avfallsselskaper enerett på håndtering av kommunalt næringsavfall. ESA mener dette er kontraktstildelinger som skulle vært konkurranseutsatt etter reglene om offentlige anskaffelser, mens norske myndigheter har vist til ulike hjemler for unntak fra kravet. Tidligere korrespondanse i saken har dreid seg om avtaler inngått mellom navngitte kommuner og et kommunalt eller interkommunalt avfallsselskap, sist avtaler inngått med Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA). Det nye supplerende åpningsbrevet tar opp avtaler inngått med Sunnfjord Miljøverk IKS (SUM), men også det ESA oppfatter som en «generell og konsekvent praksis» i sektoren. ESA mener at verken unntaket for selskap som opererer på grunnlag av en enerett, reglene om egenregi, eller unntaket for delegasjon av myndighet, kan brukes. Dette gjelder både avtalene med SUM og som begrunnelse for en generell praksis. Brevet viser dermed at ESA ønsker å fortsette saken som en sak mot en generell praksis i Norge, uavhengig av om norske myndigheter kan vise at tildelingen er lovlig i enkelte av tilfellene.

EP-posisjon: European Media Freedom Act

Europaparlamentet vedtok den 3. oktober sin holdning til European Media Freedom Act. Vedtaket skjedde med 448 stemmer for, 102 imot og 75 avstående. Med sin posisjon gir Parlamentet uttrykk for at de ønsker å forplikte medlemslandene til å sikre mediepluralisme og beskytte medienes uavhengighet mot statlig, politisk, økonomisk og privat innblanding. Parlamentet ønsker å forby alle former for innblanding i redaksjonelle beslutninger og forhindre at det utøves eksternt press på journalister. Rådet vedtok sin holdning i juni 2023, og forhandlinger med Rådet kan nå begynne. Visepresident og kommissær Věra Jourová uttaler at det nye lovverket vil bli «a major warning signal» for visse EU-land, og at både Frankrike og Ungarn «could learn a thing or two from the upcoming new set of rules for media.» Kommisæren forventer krevende forhandlinger mellom institusjonene.

Bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021) – formannskapet med fleksibel tilnærming

I forkant av neste forhandlingsrunde om bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021), som er berammet 12. oktober, har det spanske formannskapet foreslått en fleksibel tilnærming som avviser en direkte kobling mellom renoveringsmål og energiytelsesklasser. Dette følger av dokumentet «Presidency non-paper on flexibilities» fra 28. september som Politico har fått tilgang til. Politico fremhever at «the Spanish Council presidency has proposed a more flexible approach that rejects any direct link between renovation goals and energy performance classes (…). The proposal also clarifies there should be no obligations on individual homeowners nor any mention of the pace at which countries should progress on renovations.» Rådets generelle posisjon ble vedtatt 25. oktober 2022, og Europaparlamentet vedtok sin generelle holdning til direktivforslaget 14. mars 2023. Direktivforslaget har fått motbør i flere EU-land. Ekstra tydelig er Tysklands finansminister Christian Lindner, som har uttrykt at «I think [the EU buildings plan] is enormously dangerous, (…). The directive (…) could endanger «social peace» because «people might get the impression that the policy makes it harder for them to live in their own homes and be able to pay for it.» Når nytt direktiv er vedtatt vil norske myndigheter gjøre en «en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger», uttalte statssekretær i OED, Elisabeth Sæther, i mars 2023.

Nye prosedyrer for behandling av EU-saker i Folketinget

Folketingets Europaudvalg vedtok den 28. september en ny prosedyre for behandling av EU-saker. Vedtaket skjer med basis i anbefalinger fra EU-reformgruppen som ble nedsatt av Folketingets Europaudvalg i 2020. Reformgruppen undersøkte hvordan Folketinget kan styrke sin kontroll og innflytelse på europapolitikken. Den nye prosedyren gjennomfører reformgruppens anbefalinger på en rekke områder; herunder at (1) Folketingets fagkomiteer må involveres tidligere og i høyere grad, at (2) regjeringens mandat må innhentes tidligere og at (3) Europaudvalget får bedre arbeidsbetingelser.

Anbefaling om kritiske teknologier

Europakommisjonen vedtok 3. oktober en anbefaling som lister opp ti strategisk viktige teknologiområder som er avgjørende for EUs økonomiske sikkerhet. Fire av teknologiområdene anses å utgjøre en særlig risiko og skal nærmere risikovurderes i samarbeid med medlemslandene: Avansert halvlederteknologi, KI-teknologi, kvanteteknologi og bioteknologi. Risikovurderingen skal være klar innen utgangen av året. De resterende seks teknologiområdene vil være gjenstand for diskusjon mellom Kommisjonen og medlemslandene frem til våren 2024, for å avgjøre deres relevans som kritiske teknologier.

«Boligbygg-saken» i Høyesterett - Oslo kommunes tilbakebetalingskrav fører ikke fram

Den såkalte «Boligbygg-saken» i Oslo-kommune gjelder flere eiendomskjøp det kommunale foretaket Boligbygg KF foretok i 2016. Flere personer er dømt for korrupsjon i tilknytning til transaksjonene. Oslo kommune kom også selv til at kommunen hadde betalt overpris for flere av eiendommene, og at denne utgjorde statsstøtte til selgerne, i strid med EØS-avtalen. Høyesterett kom i sin dom 29. september til at avtalen ikke innebar statsstøtte, etter en konkret vurdering av tidspunktet støtten var gitt på og markedsprisen på dette tidspunktet. Høyesterett legger til grunn at det kreves en «klar overpris» for å kunne konstatere at en avtale innebærer statsstøtte i slike tilfeller. Til tross for det ikke var gitt ulovlig statsstøtte i denne saken, uttalte Høyesterett seg likevel om hjemmelen for tilbakeføring. Høyesterett fant at kommunen hadde hjemmel til å kreve tilbakebetaling av overprisen alene. Høyesterett presiserer at konklusjonen på dette punktet blir den samme etter den daværende støtteloven § 5 og den nye støtteprosessloven § 12.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU & arbetsrätt nr 3 2023, 29. september 2023

Istanbul Convention enters into force in respect of the European Union – pressemelding fra Europarådet, 2. oktober 2023

Kunstig Intelligens: The AI Act Must Protect the Rule of Law - Over 60 human rights organizations call on European lawmakers to ensure that the Artificial Intelligence Act is fully coherent with rule of law standards, including transparency, accountability, and access to justice, publisert på LibertiesEU, 28. september 2023. Brevet er tilgjengelig her.

Facebook and Instagram could charge for ad-free services in EU – artikkel i The Guardian, 3. oktober 2023

Kristersson: Otroligt komplicerat ta in nya länder i EU – artikkel på Europaportalen.se, 3. oktober 2023

Norge slutter seg til EUs forsterkede kvotesystem – pressemelding fra Klima- og miljødepartementet, 6. oktober 2023. Omtale i Dagens Næringsliv.

Europe takes climate fight global as carbon border tax goes live – artikkel i Politico, 1. oktober 2023.

EUs karbontoll er i gang – regjeringen taus om norsk deltagelse – artikkel i Energi og klima, 2. oktober 2023

Energisaker

STUDY Requested by the ITRE committee: The design of the European electricity market - Current proposals and ways ahead: «The proposed reform of the electricity market design maintains crucial elements of the existing system to ensure continued efficient operation. The impact that changing the rules on longerterm contracts will have on consumer prices and investment will depend on the concrete language of proposed legislation as well as its ultimate implementation. Overall, neither the expected mode of impact of individual reform elements, let alone their interaction, is clearly spelled out by the legislators. This document was provided by the Policy Department for Economic, Scientific and Quality of Life Policies at the request of the committee on Industry, Research and Energy (ITRE).»

European Commission reiterates its desire to extend and integrate in a more structural way certain emergency measures adopted during energy crisis: «A European Commission report published on Thursday 28 September reviews the “solidarity regulation” implemented last December to tackle the energy crisis following Russia’s invasion of Ukraine. It looks at measures such as joint gas purchases, price controls and a coordinated emergency response to stabilise energy markets and ensure adequate gas supplies.» Rapporten er tilgjengelig her.

Atomkraftallianse: Verden må inkludere atomkraften – artikkel i Energi og Klima, 29. september 2023

ACER-rapport «Security of EU electricity supply», oktober 2023. Rapporten er omtalt av Energi og Klima, 4. oktober 2023.

Pressemeldinger fra Europakommisjonen

Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) starts to apply in its transitional phase
Healthy seas: Commission leads common efforts to improve state of Baltic Sea
Improving the quality of traineeships: Commission launches second-phase consultation of social partners
Commission welcomes agreement on new legislation to prevent 500 million tonnes of emissions from fluorinated gases and ozone depleting substances
Statement on the political agreement in the Council on the Crisis Proposal - New Pact on Migration and Asylum
Commission launches investigation on subsidised electric cars from China. Lenke til notifiseringen er her.
Applications are open for 36,000 young people born in 2005 to receive a free travel pass thanks to DiscoverEU
State aid: Commission adopts amendment to rules on small amounts of aid to the fishery and aquaculture sector

Pressemeldinger fra Europaparlamentet

Ny lov om europæisk mediefrihed: MEP'erne vil beskytte journalister og medier
Europa-Parlamentet godkender et nyt handelsinstrument mod økonomisk afpresning
Exposure to asbestos: MEPs adopt law to protect workers more robustly
European Parliament puts more traffic data in digital format
Parliament pushes for start of EU accession talks with Moldova
Grønne obligationer: MEP'erne godkender standard til bekæmpelse af grønvaskning
A long-term solution for Ukraine’s funding needs
Human trafficking: MEPs want strong focus on victims’ rights
Deal reached on reducing fluorinated gas emissions in the EU
MEPs want to tackle inconsistent rules for airline carry-on luggage

Pressemeldinger fra Rådet

Fluorinated gases and ozone-depleting substances: Council and Parliament reach agreement
Migration policy: Council agrees mandate on EU law dealing with crisis situations: «Today, EU member states’ representatives reached an agreement on the final component of a common European asylum and migration policy. At a meeting of the Council’s permanent representatives committee, member states sealed their negotiating mandate on a regulation on crisis situations, including instrumentalisation of migration, and force majeure in the field of migration and asylum. This position will form the basis of negotiations between the Council presidency and the European Parliament.»

Have your say (høringer)

Energieffektivitet: Høring om planlagt forordning lagt fram av Kommisjonen 28.9.2023 med tilbakemeldingsfrist 21.12.2023, jf. omtale på Europalov.no

Briefinger fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS)

Understanding EU action on pensions
Briefing for a delegation of the Committee on Women’s Rights and Gender Equality to Warsaw, Poland - 2-4 November 2022
Insurance recovery and resolution directive
Proposal amending the Solvency II Directive
Soil monitoring and resilience in the EU
Markets in crypto-assets (MiCA)
'Green claims' directive: Protecting consumers from greenwashing
The concept of 'climate refugee': Towards a possible definition
The future of EU cohesion policy: The emerging debate
Horizon Europe research and innovation missions: State of play
EU energy infrastructure: Boosting energy security
Establishing the Ukraine Facility: Financing Ukraine's recovery and its path to EU accession

EFTA

Record numbers at EFTA’s introductory seminar to the European Economic Area.
(Lenkesamling til presentasjonene som ble holdt på seminaret fremgår nederst på siden).

EFTA-domstolen – nye saker

Anmodning fra Eidsivating lagmannsrett om rådgivende uttalelse (konkurranseloven § 11 – misbruk av dominerende stilling). Spørsmål om EØS-retten krever at et foretak som påstås å ha misbrukt dominerende stilling fremlegger bevis som er forretningshemmeligheter uten nærmere avveiing av partenes interesser, samt om effektivitets- og homogenitetsprinsippet krever at nasjonal rett tolkes i samsvar med erstatningsdirektivet, til tross for at dette ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

EU-domstolen

The consumer’s right to withdraw from an initially free and automatically extended subscription made via distance contract is guaranteed only once (europa.eu): «That is not the case where the consumer has not been sufficiently informed of the total price of the subscription.»

Sak T-367/23 R Amazon Services Europe Sarl v. Europakommisjonen – Amazon får delvis medhold i begjæring om midlertidig suspensjon av pålegg under forordningen om digitale tjenester («DSA» - Digital Services Act). Amazon ble av Europakommisjonen utpekt som en av «de største digitale plattformene» i april i år, og anla i juli søksmål for å få vedtaket kjent ugyldig. Amazon mente imidlertid at de ville lide alvorlig og uopprettelig skade dersom de i påvente av domstolens avgjørelse i hovedsaken måtte etterleve vedtaket. Amazon hadde flere begrunnelser for dette, men fikk kun medhold i anførselen som gjaldt pliktene etter artikkel 39. Denne bestemmelsen pålegger utpekte plattformer å gjøre tilgjengelig en database med opplysninger om de reklamene som vises til deres brukere, som blant annet skal omfatte opplysninger om hvem reklamen vises til, hvem den vises på vegne av, hvilket tidsrom den vises i og hva som var hensikten med at reklamen vises til en eller flere grupper av tjenestemottakere. Amazon mente vedtaket på dette punktet påla dem å offentliggjøre forretningssensitiv informasjon, og at det ville gjøre uopprettelig skade på deres virksomhet dersom de måtte etterleve dette i påvente av avgjørelsen i hovedsaken. Domstolen var enig i dette, og fant videre at Amazons anførsel om ugyldighet på dette punktet ikke var åpenbart ugrunnet. Domstolen suspenderte derfor Amazons plikt til å gjøre databasen offentlig tilgjengelig. Øvrige deler av vedtaket forblir i kraft. DSA er ett av EUs flaggskipinitiativer for digitale tjenester, og utfallet av hovedsaken vil derfor kunne ha stor betydning for videre poltikkutvikling på dette området.

Advocate General Szpunar: the retention of, and access to, civil identity data linked to the IP address used should be allowed in cases where those data are the only means of investigation that make it possible to identify the perpetrators of copyright infringements committed exclusively on the internet (europa.eu): «According to the Advocate General, the graduated response mechanism ensured by the administrative authority responsible for protecting copyright in France is compatible with the EU-law requirements in the field of personal data protection.»

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Vilde Høvik Røberg, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Hanne Camilla Zimmer (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Stortinget.no