Spørjetime

Onsdag 31. januar 2024kl. 10.00

Munnleg spørjetime

Desse regjeringsmedlemmene vil vere til stades:
Bilete av Emilie Mehl
Emilie Mehl (Sp)
Justis- og beredskapsminister
Bilete av Kari Nessa Nordtun
Kari Nessa Nordtun (A)
Kunnskapsminister
Bilete av Oddmund Hoel
Oddmund Hoel (Sp)
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Ordinær spørjetime

Ordinær spørjetime startar rett etter den munnlege
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

    I to runder, i 2015 og i 2019, har Stortinget vedtatt at det skal etableres et register over reelle rettighetshavere, og at dette registeret skal være åpent tilgjengelig for allmennheten, men med hjemmel for unntak fra offentliggjøring under særskilte omstendigheter. Et åpent eierskapsregister er viktig for blant annet å bekjempe skatteunndragelse, motvirke korrupsjon, og vise hvem som eier eiendommer. Til tross for dette, og Stortingets tidligere vedtak, vil regjeringen stramme inn lovverket og lukke det forsinkede eierskapsregisteret. Hva er statsrådens begrunnelse for dette?
  • 2. Fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Før var minstepensjon minstepensjon. I framtiden vil regjeringen at minstepensjonen skal erstattes av en årskullspesifikk garantipensjon som delvis avkortes mot tilleggspensjon. Dette systemet er så komplisert at selv eksperter sliter med å forstå hva framtidens pensjonister vil få utbetalt. Kan statsråden på en enkel og lettfattelig måte forklare hvordan den nye minstepensjonen fungerer?
  • 3. Fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

    Svart på på vegner av utenriksministeren
    Israels brutale krig mot Gaza har eskalert til regionalt nivå. Mest alvorleg ser no situasjonen ut for befolkninga i Jemen. Houthi-militsens gjentekne angrep på båttrafikken gjennom Suez-kanalen har ikkje stoppa etter USA og Storbritannia sine luftangrep. Tvert imot har den militære konflikten sett ein effektiv stoppar for humanitær hjelp til eit av verdas mest kriseramma folk. Kva gjer Noreg for å roa situasjonen, og vil utanriksministeren be USA om å besinna seg og tilby bistand til mekling?
  • 4. Fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

    På nyåret hadde eg gleda av å møte ein norsk-palestinar. Møtet gjorde eit sterkt inntrykk. Norsk-palestinaren har kona si i Gaza. Ho er livredd, og dei siste dagane har han ikkje fått kontakt med henne. Rett før krigen braut ut, søkte dei om familiegjenforeining, men kontoret i Gaza der ein skal møte opp med dokument, er ikkje i drift. Krigen har vart i snart fire månadar, og eg tok dette opp med statsråden allereie i november. Kvifor har statsråden ikkje gitt UDI beskjed om at personar i Noreg kan levere inn dokument på vegner av familiemedlemmer i Gaza?
  • 5. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Merknad: Utsett til neste spørjetime
    Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport. Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?
  • 6. Fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

    Merknad: Utsett til neste spørjetime
    I tingrettens dom over Olje- og energidepartementets vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst for feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil kritiseres regjeringen for beregningene av klimaeffekt av nye oljefelt. Blant annet blir en rapport fra Rystad Energy som regjeringen har brukt, særlig kritisert for ikke å gi en god nok vurdering av nettoutslipp og for å være svært dyr sett i forhold til kvaliteten. Hvilke endringer gjør departementet for å innrette seg etter kravene til utredning av klimaeffekt, som nå er slått fast i flere rettsrunder?
  • 7. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kultur- og likestillingsministeren

    Nynorskhuset i Førde i Vestland er Noregs leiande nynorske medie- og kulturhus. NRK er per i dag ein sentral aktør i Nynorskhuset, med både eit stort og variert redaksjonelt miljø i NRK Vestland og Nynorsk mediesenter, som er NRK sitt viktigaste fagmiljø for å lære opp nynorskbrukande journalistar for radio, TV, nett og sosiale media. Kva vil statsråden gjere for å ta vare på og styrke NRK sitt nynorske fagmiljø i Førde, og er statsråden samd med ordføraren i Sunnfjord om at vi no ser starten på ei nedbygging av dette fagmiljøet?
  • 8. Fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

    Rundt 50 pst. av alle torsketrålkonsesjoner er underlagt noen form for pliktbestemmelser om bearbeiding og levering. En ekspertgruppe nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2016 slo fast at dagens tilbudsplikt for trålere i liten grad bidrar til intensjonen om at fiskeribedriftene skal kunne drive lønnsomt hele året, og i liten grad skaper ringvirkninger i fiskeriavhengige samfunn. Mener statsråden at pliktkvotene i dag fungerer etter hensikten om å skape positive ringvirkninger i fiskeriavhengige kystsamfunn?
  • 9. Fra Himanshu Gulati (FrP) til kunnskapsministeren

    Oskar på 11 år døde på tragisk vis etter å ha fått i seg en hvetebolle på skolekjøkkenet. VG avdekket at viktig informasjon om hans allergi ikke ble lagret. Avdelingsdirektør Bø i Helsedirektoratet har sagt: «Dette bør alle kommuner og virksomheter lære av for å forhindre at noe lignende skjer igjen.» Helse- og omsorgsministeren har på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 669 (2023–2024) svart at «ansvaret for etterlevelsen ligger hos skolen og kommunen som skoleeier». Mener statsråden, som øverste sjef for skolesektoren, at Helsedirektoratets råd om matallergi i barnehager og -skoler bør forskriftsfestes?
  • 10. Fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

    Merknad: Utsett til neste spørjetime
    Det haster med tiltak for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. NRK publiserte nylig en oversikt over 44 000 naturinngrep de siste fem årene, blant annet i spesielt viktig natur som villreinområder, inngrepsfri natur, strandsoner, vassdrag og gammelskog. Det er også godt kjent at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som er lovstridig, blant annet fra undersøkelser gjort av Sivilombudet. Hva vet statsråden om omfanget av ulovlige naturinngrep i Norge, og hva vil han foreta seg for å stanse dette?