Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina. Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?

Det er en reell risiko for at EFTA-domstolen konkluderer med at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen. Hvordan vil regjeringa slå ring om forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft slik de er vedtatt av Stortinget, dersom domstolen konkluderer med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?

EUs energikommisær Kadri Simson har i et brev til regjeringen varslet mottiltak dersom Norge ikke innfører fjerde energimarkedspakke innen midten av august. Utenriksministeren har i Nationen sagt at «I prinsippet kan det komme sanksjoner mot andre deler av avtalen, men jeg tror vi skal finne ut av det.» Kan EU ifølge EØS-avtalen tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om?

Vi ser no eit gryande folkeopprør mot bompengenivået i fleire prosjekt rundt omkring i landet, slik som til dømes Ryfast. I Møre og Romsdal fablar nokon om såkalla «bu- og arbeidsmarknad» som argument for opprettinga av prosjektet Møreaksen til fleire titals milliardar kroner som folket ikkje vil ha, og som kostar 490 kroner tur-retur i bompengar. Kan statsråden forklare korleis det er mogleg å skape ein såkalla «bu- og arbeidsmarknadsregion» med bompengenivå på ca. 2 500 kroner i veka, 10 000 kroner i månaden i prosjektet Møreaksen, og korleis Statens vegvesen har tenkt kring dette?

En del fylkeskommuner har begrenset økonomi. Dette resulterer i kutt i kollektivtransporten. For Buskerud sin del er det snakk om et kutt på 43 millioner kroner årlig. Samtidig mottas det midler gjennom bysamarbeidet i Buskerud, men disse er imidlertid øremerket lavere billettpriser. Vil statsråden legge til rette for at midlene istedet kan brukes for å opprettholde kollektivlinjer som nå blir lagt ned?

Gitt regjeringens stadfesting i Hurdalsplattformen om at man så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke, og at statsråden i september i fjor mottok en utredning fra Jernbanedirektoratet om handlingsrommet for bruk av unntaksbestemmelser i kollektivtransportforordningen, hvilken dialog har regjeringen hatt med EU om hvordan Norge kan få mer nasjonal kontroll over trafikken på norsk jernbane?

En tidligere psykolog forgrep seg seksuelt på en rekke pasienter fra 1960-tallet og frem til 1998. Han ble dømt i det norske rettsvesenet tre ganger. Det er fastslått at den norske stat hadde informasjon og skulle ha stoppet psykologen langt tidligere. I 2021 avslørte VG et mye større omfang og og mye større konsekvenser for ofrene enn det som kommer frem av høyesterettsdommen fra 2003. Ofrene er invalidiserte. Ekspertutvalget nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2022 bekrefter det samme. Staten bør erkjenne sitt ansvar og dekke ofrenes økonomiske tap. Hvordan vil statsråden følge opp?

Adgangen til å reservere til ideelle organisasjoner retten til å delta i konkurranse om helse- og sosialtjenester er avklart i anskaffelsesforskriften § 30-2a. Likevel valgte Helse Sør-Øst RHF å la kommersielle aktører konkurrere mot ideelle rusinstitusjoner. Helse Sør-Øst RHF skriver i sitt saksfremlegg at det er uklart hvilket rettslig handlingsrom som eksisterer. Handlingsrommet for reservasjon av anskaffelser til ideelle organisasjoner er tidligere avklart gjennom flere dommer i EU-retten. Står EØS-avtalen i veien for at sykehus i Norge kan reserverer retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner?

På spørsmål fra avisen Nationen om innføringen av fjerde energimarkedspakke, etter fremleggelsen av EØS-utredningen, svarte utenriksministeren: "Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette, men ja, det er intensjonen." Tidligere har regjeringens svar på spørsmål om fjerde energimarkedspakke vært at den er til vurdering. Nå ser det ut til at regjeringen har bestemt seg. Deler statsråden denne oppfatningen?

Nye tall fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget for Huseierne, viser at kommunale vanngebyrer i snitt vil øke med 60 prosent og avløpsgebyrene med 57 prosent de fire neste årene. På toppen av dette kommer EUs fornyede avløpsdirektiv. Hvis det innføres i Norge, risikerer vi en eksplosjon i avgifter. Dette er nemlig et direktiv som ikke er tilpasset norske forhold, med spredt bosetning. Hva gjør regjeringa konkret for å forhindre en slik avgiftseksplosjon?

Det meste av norsk sjømat eksporteres ubearbeidet ut av Norge, uten å skape aktivitet langs fiskemottak og anlegg langs kysten. Man anslår samtidig at norsk rå fisk skaper rundt 20 000 arbeidsplasser innen videreforedling i EU-land. En ubearbeidet laks møter en toll på 2 pst. inn til EU, mens man må betale 13 pst. hvis man røyker den først. Mener statsråden at EØS-avtalen står i veien for eller styrker muligheten til å skape flere arbeidsplasser innen bearbeiding av fisk i Norge?