Anna Rogstad møtte første gang som vararepresentant i 1911, to år før kvinner fikk allmenn stemmerett. Rogstad ble dermed den første kvinnen som møtte på Stortinget.
Stortingsrepresentanter i salen, oktober 1965. Foran sitter Norges første kvinnelige justisminister, Elisabeth Schweigaard Selmer. Foto: Johan Brun / Norsk Folkemuseum.
Kvinner i politiske maktposisjoner
Historien om kvinnelig representasjon på Stortinget handler om små skritt mot store endringer. Ved stortingsvalget i 2021 ble 76 kvinner valgt inn på Stortinget. Dette gir en kvinneandel på oppunder 45 %, noe som er det høyeste noensinne.
Den første kvinnen som møtte på Stortinget var Anna Rogstad. Hun ble innkalt som vararepresentant for Frisinnede Venstre i 1911. Noen år tidligere, i 1907, hadde kvinner som oppfylte visse krav, fått rett til å stemme ved stortingsvalg. Dermed kunne de også velges til Stortinget. Slik hang det sammen at Rogstad kunne møte på Stortinget to år før allmenn stemmerett for kvinner ble enstemmig vedtatt i 1913. Deretter gikk det 11 år før arkitekten Karen Platou fra Høyre ble første, fast innvalgte kvinnelige representant.
Les mer om kampen for kvinners stemmerett.
Etter 1945 økte i kvinneandelen på Stortinget gradvis, men det var først på 1970-tallet at utviklingen skjøt fart. I etterkrigstiden kom kvinnene gradvis inn i viktige parlamentariske verv. Fra midten av 1970-tallet inntok kvinner også lederposisjoner i partiene på Stortinget.
Sist oppdatert: 30.01.2023 17:19
I 1921 ble Karen Platou første fast innvalgte kvinne på Stortinget. Hun representerte Høyre, og var medlem av justiskomiteen. Platou møtte første gang som vararepresentant i 1920.
I 1945 ble den første kvinnelige statsråden utnevnt. Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble en del av Gerhardsens samlingsregjering, og det var først i disse årene, etter krigen, man virkelig fikk en endring i kvinnerepresentasjonens størrelse på Stortinget.
Representanten Claudia Olsen ble i 1945 første kvinnelige komitéleder, og satt som formann av helsekomiteen frem til 1949. Senere var hun nestleder i sosialkomiteen i tre perioder.
Magnhild Hagelia ble som første kvinne valgt til varapresident i 1961. I den forbindelse het det i et brev fra Presidentskapet at hun, og andre kvinnelige presidenter, skulle tituleres «ærede president» eller «vyrde president».
Aase Lionæs ble i 1965 valgt til visepresident i Lagtinget, og ble dermed første kvinne i Stortingets presidentskap.
Fra 1973 til 1977 var Torild Skard lagtingspresident, og dermed første kvinnelige president på Stortinget.
I 1974 ble Eva Kolstad første kvinnelige partileder for et etablert parti.
I 1977 ble Hanna Kvanmo første kvinnelige parlamentariske leder.
Da Gro Harlem Brundtland i 1981 dannet sin regjering, ble hun Norges første kvinnelige statsminister.
Åshild Hauan ble i 1985 den første kvinnelige president i Odelstinget.
I 1993 ble Kirsti Kolle Grøndahl Stortingets første kvinnelige stortingspresident.