Vedlegg
3
§ 1.
Kontrollorganet og kontrollområdet
Stortinget velger et
utvalg til å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
som utføres av den offentlige forvaltning eller under styring av
eller på oppdrag fra denne.
Kontrollen omfatter
ikke overordnet påtalemyndighet.
Forvaltningsloven og
offentlighetsloven gjelder ikke for utvalgets virksomhet. Unntatt
herfra er forvaltningslovens regler om ugildhet.
Stortinget gir en alminnelig
instruks om virksomheten til kontrollutvalget innen rammen av denne
lov og fastsetter bestemmelser om dets sammensetning, funksjonsperiode
og sekretariat.
Innenfor rammen av
lov og instruks utfører utvalget sitt verv selvstendig og uavhengig
av Stortinget. Stortinget kan likevel ved vanlig plenarvedtak (stortingsvedtak)
pålegge utvalget å foreta nærmere definerte undersøkelser innenfor
utvalgets kontrollmandat, og under iakttakelse av de regler og innen
de rammer som for øvrig ligger til grunn for utvalgets virksomhet.
§ 2.
Formål
Formålet med kontrollen
er:
-
1. å klarlegge om og
forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke
nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene,
og at tjenestene respekterer menneskerettighetene,
-
2. å påse at virksomheten
ikke utilbørlig skader samfunnslivet,
-
3. å påse at virksomheten
holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver
og ulovfestet rett.
Utvalget
skal iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede
makter.
Formålet er rent kontrollerende.
Utvalget kan ikke instruere de kontrollerte organer eller nyttes
av disse til konsultasjoner.
§ 3.
Kontrollutvalgets oppgaver
Utvalget skal føre
regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
som utøves i den sivile og militære forvaltning.
Utvalget skal undersøke
alle klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Av eget tiltak
skal utvalget ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner
riktig å behandle, og særlig slike som har vært gjenstand for offentlig
kritikk. Med forhold menes også regelverk, direktiver og praksis.
Utvalgets undersøkelser
kan gå utover de rammer som følger av § 1 første ledd, jfr. § 2
når det tjener til å klarlegge saker eller forhold som det undersøker
i kraft av sitt mandat.
§ 4.
Innsynsrett m.v.
For å utføre sitt verv,
kan utvalget kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver
og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art. Like
med forvaltningen regnes virksomhet m.v. som eies med mer enn en
halvdel av det offentlige. Utvalgets rett til innsyn og adgang etter
første punktum gjelder tilsvarende overfor virksomheter som bistår
ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Enhver som tjenestegjør
i forvaltningen plikter på anmodning å tilveiebringe alt materiale,
utstyr m.v. som kan ha betydning for gjennomføring av kontrollen.
Andre har samme plikt med hensyn til materiale, utstyr m.v. som
de har mottatt fra offentlige organer.
§ 5.
Forklaringer og møteplikt m.v.
Enhver plikter etter
innkalling å møte for utvalget.
Klagere og andre privatpersoner
i partsliknende stilling kan på ethvert trinn i saken la seg bistå
av advokat eller annen fullmektig i den utstrekning det kan skje
uten at graderte opplysninger derved blir kjent for fullmektigen.
Samme rett har ansatte og tidligere ansatte i forvaltningen i saker
som kan munne ut i kritikk mot dem.
Alle som er eller har
vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt for utvalget
om alt de har erfart i tjenesten.
Pliktmessig avgitt
forklaring må ikke foreholdes noen eller fremlegges i retten i straffesak
mot avgiveren uten dennes samtykke.
Utvalget kan begjære
bevisopptak etter domstolloven § 43 annet ledd. Tvisteloven §§ 22-1
og 22-3 gjelder ikke. Rettsmøtene skal være lukket og forhandlingene
holdes hemmelige. Forhandlingene holdes hemmelige inntil utvalget
eller vedkommende departement bestemmer annet, jfr. §§ 8 og 9.
§ 6.
Om statsrådene og departementene
Reglene i §§ 4 og 5
gjelder ikke statsrådene, departementene og deres embets- og tjenestemenn, unntatt
i forbindelse med klarering og autorisasjon av personer og bedrifter
for behandling av graderte opplysninger.
§ 7.
(Opphevet ved lov 3
des 1999 nr. 82 (i kraft 15 okt 2000 iflg. res 22 sep 2000 nr. 958).)
§ 8.
Uttalelser og meldinger
-
1. Uttalelser til klagere
skal være ugraderte. Opplysning om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet
eller ikke, anses som gradert hvis annet ikke blir bestemt. Uttalelser
til forvaltningen graderes etter sitt innhold.
Utvalget avgjør i hvilken
utstrekning dets ugraderte uttalelser eller ugraderte deler av disse
skal offentliggjøres. Hvis offentliggjøring må antas å medføre at
en klagers identitet vil bli avdekket, skal dennes samtykke foreligge.
-
2. Utvalget avgir årlig
melding til Stortinget om sin virksomhet. Slik melding kan også
gis hvis det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne
til. Meldingene og deres vedlegg skal være ugraderte.
§ 9.
Taushetsplikt m.v.
Med de unntak som følger
av § 8, har utvalget og dets sekretariat taushetsplikt hvis annet
ikke blir bestemt.
Utvalgets medlemmer
og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter m.v.
som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner. De skal være sikkerhetsklarert
for høyeste beskyttelsesgrader nasjonalt og etter traktat Norge
er tilsluttet. Stortingets presidentskap er klareringsmyndighet
for utvalgets medlemmer. Personkontroll utføres av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Hvis utvalget er i
tvil om graderingen av opplysninger i uttalelse eller meldinger,
eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger det spørsmålet
for vedkommende etat eller departement. Forvaltningens avgjørelse
er bindende for utvalget.
§ 10.
Bistand m.v.
Utvalget kan anta bistand.
Lovens regler gjelder
tilsvarende for bistandspersoner. Bistandspersoner skal likevel
bare autoriseres for slik beskyttelsesgrad som oppdraget krever.
§ 11.
Straff
Forsettlig eller grov
uaktsom overtredelse av §§ 4, 5 første og tredje ledd, 9 første
og annet ledd og 10 annet ledd i denne lov straffes med bøter eller fengsel
inntil 1 år, hvis ikke strengere straffebestemmelse får anvendelse.
§ 12.
Ikrafttreden
Denne lov trer i kraft
straks.