Den progressive statsskatten på nettoinntekt
falt bort som et ledd i skattereformen i 1992. I stedet ble det
innført en to-trinns toppskatt på personinntekt.
Regjeringen foreslår å erstatte de to trinnene
i toppskatten med ett nytt trinn.
Skattesatsen for det nye trinnet i toppskatten settes
til 13,2 pst., dvs. 0,5 prosentpoeng lavere enn satsen i gjeldende
2. trinn. Grensene for det nye trinnet settes til 267000 kroner
i klasse 1 og 316500 i klasse 2. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder
en toppskattesats på 9,5 pst., mens innslagspunktene settes
som i det nye trinnet.
Det vises til §3-1 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår
at dagens toppskattesatser videreføres, og at grensene
justeres med anslått lønnsvekst fra 1998 til 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til
staten med 9,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr260400
i klasse 0 og 1 og kr315000 i klasse 2, og 13,7 pst. for den del
av inntekten som overstiger kr285600 i klasse 0 og 1 og kr320250
i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr 17092000000,
som er kr 892000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget
fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om formueskatt. Disse
medlemmer foreslår å videreføre
gjeldende skattesats på alminnelig inntekt på 28
pst. Det er derfor nødvendig å justere toppskattesatsen
i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår
derfor at toppskattesatsen videreføres på 13,7
pst. Innslagspunktet settes som i Regjeringens forslag på 267000
kroner i klasse 1 og 316500 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til
staten med 13,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr
267000 i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16536000000,
som er kr336000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om å erstatte to-trinns toppskatten med
en sats på 13,2 pst., samtidig som grensene oppjusteres.
Disse medlemmer vil på sikt
fjerne formuesskatten. Skatt på formue
er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere
er betalt skatt for, og vil virke spesielt urettferdig for de som
har vært sparsommelige. Disse medlemmer foreslår
derfor å heve fribeløpet for beskatning til kr250000,
samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte
det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under avsnitt 1.1 foran og i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) avsnitt 2.7.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§2-1 skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger kr250000 i klasse 0,1 og 2. Skattepliktig
i klasse 1 som får særfradrag etter skatteloven §§76
og 77 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven §16 fjerde ledd.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
0,2 pst. av overskytende beløp.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr13928000000,
som er kr2272000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget
om en omlegging av strukturen i toppskatten, med høyere
innslagspunkt og lavere sats enn i dag for høye inntekter.
Det er imidlertid fortsatt slik at alt for mange rammes av toppskatten. Disse
medlemmer foreslår å heve innslagspunktet
i toppskatten til 275000 kroner i klasse 1 og 326000 kroner i klasse 2.
Sammen med forslaget om en videreføring av 28-prosenten,
innebærer dette at marginalskatten reduseres til 49 pst. Disse
medlemmer foreslår også å heve
bunnfradragene i formuesskatten til 150000/180000.
Samlet gir Høyres skatteopplegg for
personer skattelette for alle inntektsnivåer, både
i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring
av skattesystemet i 1998. Høyre hever fribeløpet
i formuesskatten fra 120000 i klasse 1 og 150000 i klasse 2 til
150000 kroner i klasse 1 og 180000 kroner i klasse 2. Formuesskatten
i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp
og høye satser. Det land som kommer nærmest oss
i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man tross
alt med et fribeløp på 880000 kroner, sammenlignet
med det norske fribeløpet på 120000 kroner. De
fleste land det er naturlig å sammenligne seg med har ikke
formuesskatt overhodet. Høyres forslag er et skritt i retning
av å fase ut formuesskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§2-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Personlig skattepliktig og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede
antatte formue som overstiger kr150000 i klasse 0 og 1 og kr180000
i klasse 2.
§3-1 første og annet ledd
skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til
staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr275000
i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.
Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel
bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første
ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger
kr275000 i klasse 0 og 1 og kr326000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr15376000000,
som er kr824000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i
dette foreslår dette medlem å innføre
et nytt 2. trinn i toppskatten. Skattesatsen for det nye 2. trinnet
i toppskatten settes til 16pst. Grensene for det nye trinnet settes
til 400000 kroner i klasse 1 og 450000 kroner i klasse 2. For øvrig
støtter dette medlem Regjeringens endringer i
toppskatten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til staten
med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000
i klasse 0 og 1 og kr316500 i klasse 2, og med 16 pst. for den delen
av inntekten som overstiger kr400000 i klasse 0 og 1 og kr450000
i klasse 2.»
Dette medlem vil videre tette
hullene i formuesskatten. Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen
er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte
på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen
tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet. Dette
medlem vil derfor fjerne aksjerabatten på ikke-børsnoterte
aksjer og aksjer notert på SMB-lista som setter verdien
av disse aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre
fordelingen og likestille forskjellige typer sparing. Dette
medlem viser for øvrig til sine forslag vedrørende
dette i Innst. O. nr. 11 (1998-99). Videre foreslår dette
medlem å oppheve 80pst-regelen som i dag gir betydelig
skattelette til de som har store formuer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
Kapittel 5 oppheves.
Nåværende kapittel 6 til 9
blir 5 til 8.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 70 på kr16200000000,
som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør
framlegget frå Regjeringa om opplegget for toppskatt og
formueskatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader
foran og fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personlig skattepliktig skal av personinntekt
fastsatt i medhold av skatteloven §55, svare toppskatt til
staten med 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger kr267000
i klasse 0 og 1 og kr 316500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive
forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på hhv.
kr13928000000 og kr16200000000.
For inntektsåret 1998 ble normalrentesatsen for rimelig
lån i arbeidsforhold satt til 4 pst., som er det samme
som for 1997. Regjeringen foreslår at normalrentesatsen
for inntektsåret 1999 settes opp til 5 pst.
Det vises til §8-2 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å sette opp normalrentesatsen for
1999 til 5 pst., jf. Stortingets skattevedtak §8-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen foreta
en vurdering i Revidert nasjonalbudsjett om normalrentesatsen bør
justeres to ganger i året for å få en
bedre tilpasning til svingningene i det generelle rentenivået.
I lov av 28.juni 1996 nr. 41 om endringer i
lov av 18.august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
vedtok Stortinget nye regler om skattlegging av kraftforetak.
Regjeringen foreslår at skattesatsen på grunnrenteinntekt økes
fra 27 pst. i 1998 til 32 pst. i 1999. Det vises til §3-3
i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets skattevedtak §3-3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det brede forliket i Stortinget om skatteopplegget for kraftkommuner
og kraftverk. I dette skatteforliket var de ulike elementene, grunnrenteskatt, naturressursskatt
og eiendomsskatt, sett i sammenheng og «avstemt» i
forhold hverandre. Disse medlemmer vil påpeke
det uheldige i å utsette gjennomføringen av eiendomsskatten,
som var et vesentlig element i forliket. Disse medlemmer finner
likevel å slutte seg til Regjeringens forslag om skatt på grunnrenteinntekt i
kraftforetak, og legger til grunn at de nye reglene for formuesverdsettelse
av kraftverk iverksettes neste år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre går imot å øke
skattesatsen på grunnrenteinntekter fra 27 pst. til 32
pst. og viser for øvrig til sine merknader under avsnitt
1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 3-3 skal lyde:
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven §19 A-4 svares grunnrenteskatt med
27 pst.»
Selskaper som lignes etter de særskilte
reglene for beskatning av skipsaksjeselskaper i skatteloven §51 A,
skal svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet av
fartøyets nettotonnasje, jf. skatteloven §51 A-7.
For inntektsåret 1998 foreslår
Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt dobles i forhold til det
gjeldende vedtaket. Det vises til forslag til endring i kap. 6 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
For inntektsåret 1999 foreslår
Regjeringen at satsene for tonnasjeskatt opprettholdes på samme
nivå som foreslått for inntektsåret 1998.
Det vises til forslag til kap. 6 i Stortingets skattevedtak for
inntektsåret 1999, samt omtale av forslaget i Ot.prp. nr.
1 (1998-99) kap. 3.5.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk
Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. Stortingets
skattevedtak for inntektsårene 1998 og 1999 kap. 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at rederibeskatningen innebærer
at selskapet ikke betaler skatt av overskuddet, men rederen skal
betale 28pst. skatt når det betales utbytte. Disse
medlemmer viser til at dette bidrar til svært store
skattelettelser for næringen og eierne. Disse medlemmer viser
for øvrig til fraksjonenes alternative forslag til budsjett,
jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8.1 i Budsjett-innst. S. I (1998-99).
Disse medlemmer viser videre
til brev av 4. november fra finansministeren til representanten
Tore Nordtun, og til sentrumspartienes forslag om å avstå fra
speilvending av utbytteskatten. I brevet framgår det at
regnskapsmessig overskudd for aksjeselskaper i ordningen var 5,9mrd.
kroner i 1997, mens skattepliktig utbytte utbetalt i 1998 var på 138mill.
kroner. Videre heter det i brevet at:
«Det er eksempler på at noen selskaper
har delt ut relativt høyt utbytte fra beskattet kapital
i 1998, bl.a. ved å sette ned aksjekapitalen med tilbakebetaling
til aksjonærene. ... Det skattepliktige utbyttet for inntektsåret
1997, jf. ovenfor, illustrerer at tilbøyeligheten til å ta
ut skattepliktig utbytte er lav, regnet i forhold til det regnskapsmessige
overskuddet».
Videre heter det i brevet at:
«Forslaget innebærer ikke at det
innføres skatt på allerede beskattet kapital,
men at tidsprofilen for beskatning av ubeskattet utbytte endres.»
I brevet refereres et eksempel som viser hvordan utbytteskatten øker
noe de to første årene, men blir tilsvarende redusert
i år 9 og 10. I brevet heter det videre at:
«Den reelle skattebelastning for rederiene
som følge av forslaget vil imidlertid avhenge av selskapets
utbyttepolitikk. ... Rederiselskapene vil fortsatt være
fritatt fra løpende inntektsbeskatning av skipsfartsoverskudd. I
den grad kapitalen beholdes i selskapet og benyttes til skipsfartsvirksomhet,
vil det ikke utløse skatteplikt. ... Departementet kan
ikke se at en omlegging av prinsippet i skatteloven §51A-6
nr 4 tredje punktum vil stride mot det bærende hensyn bak
det særskilte rederiskattesystemet.»
Disse medlemmer mener brevet
illustrerer hvordan rederiselskapene i sterk grad tilpasser seg skattereglene,
og hvilke konsekvenser et så liberalt skatteregime for
en enkeltnæring kan få. Innstrammingen Regjeringen foreslår
vil innebære at eierne ikke lenger skal kunne ta ut utbytte fra
selskapet uten å betale utbytteskatt for det. Når
Regjeringen har foreslått tiltak som vil bidra til å begrense
adgangen til slik skattetilpasning, går regjeringspartiene
i Stortinget mot forslaget. Disse medlemmer finner
det underlig at det var nettopp dette innstrammingsforslaget fra Regjeringen
som sentrumspartiene ikke vil støtte. Disse medlemmer mener
at denne saken illustrerer at hensikten med særregler for
rederiene ikke var å sikre rederiselskapene, men å sikre
eiernes inntekter gjennom omfattende skattelettelser. Disse
medlemmer mener videre at det valgte skatteregime for rederiene,
og manglende vilje til å stramme inn på åpenbare
svakheter, vil føre til at stadig flere næringsvirksomheter
vil søke seg inn under ordningen. Saken har derfor ikke
bare fordelingspolitiske konsekvenser, men også konsekvenser
for fordelingen av ressurser i økonomien og medfører
følgelig større samfunnsøkonomiske kostnader
enn den isolerte virkningen av skattesubsidier til rederier og redere.
Disse medlemmer viser til forslag
under pkt. 26.1 om å avvikle de særskilte reglene
for å begunstige rederiselskapene med nullskatt. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunnen støtte
tonnasjeskatten som et subsidiært standpunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte ser det som svært
viktig for det maritime miljøet at rederinæringen
har en sterk posisjon i Norge. For Fremskrittspartiet er det et
mål å ta vare på den tradisjon Norge
har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest
mulig til rette for at norske skip bemannes med nordmenn.
Disse medlemmer ønsker
ikke å skjerpe hverken tonnasjeskatten eller den øvrige
rederibeskatningen, og mener at næringslivet må ha
et minimum av forutsigbarhet. Det kan ikke sies at dette er tilfelle
for rederinæringen, når man nå i tillegg
til utfasingen av refusjonsordningen for sjøfolk foreslår å fordoble
tonnasjeskatten.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om en dobling av tonnasjeskatten og viser
til sine merknader under avsnitt 1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets skattevedtak av 27.
november 1997 for inntektsåret 1998 gjøres følgende
endringer:
§ 6-1 skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet
etter skatteloven § 51 A skal svare tonnasjeskatt, jf.
skatteloven § 51 A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1 000 nettotonn,
deretter
kr 18 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10
000 nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25
000 nettotonn, deretter
kr 6 pr. dag pr. 1 000 nettotonn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive
forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000
og kr82850000000, som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere
enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§6-1 skal lyde:
Aksjeselskap som får inntekten beregnet
etter skatteloven §51 A skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven §51
A-7, etter følgende satser:
Kr 0 for de første 1000 nettotonn, deretter
kr 18 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 10000 nettotonn, deretter
kr 12 pr. dag pr. 1000 nettotonn opp til 25000 nettotonn, deretter
kr 6 pr. dag pr. 1000 nettotonn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive
forslag til bevilgning under kap. 5501 på hhv. kr78476000000
og kr82850000000 som er hhv. kr8324000000 og kr3950000000 lavere
enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er ønskelig med en omlegging av tonnasjeskatten slik at
det sikres et bedre forhold mellom skipenes verdi og nivået
på tonnasjeskatten. Dette kan gjøres ved å utvide
beregningsgrunnlaget for tonnasjeskatten til å omfatte
skip m.v. som ikke er omfattet av dagens ordning, f.eks. ved å oppheve
dagens fritak for tonnasje under 1000 nettotonn. Disse medlemmer mener en
omlegging som skissert, kombinerte med reduserte satser, vil være
hensiktsmessig og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest
mulig legge frem forslag om endring av tonnasjeskatten innenfor
en provenynøytral ramme, med bredere beregningsgrunnlag og
lavere satser, slik at de nye reglene gjøres gjeldende for
1999.»
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde gjer
framlegg om at dagens regelverk for skatteleggjing av reidarlaga
og tonnasjeskatten ikkje vert endra korkje for skatteåret
1998 eller 1999.
Denne medlemen har i samsvar
med detta framlegget gjort framlegg om at løyvinga under
kap. 5501 Skatter på formue og inntekt post 72 Fellesskatt vert minka
med 70mill. kroner ut i frå framlegget frå Regjeringa.
Regjeringen foreslår for inntektsåret
1999 en betydelig økning av øvre grense i minstefradraget fra
32600 kroner i 1998 til 39100 kroner i 1999. Det foreslås videre å øke
nedre grense i minstefradraget fra 3700 kroner i 1998 til 4000 kroner
i 1999. Satsen foreslås økt fra 20 pst. til 21
pst.
Det vises til §8-3 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår
at minstefradraget økes i samsvar med omleggingen til grønn
skatt. Dette innebærer at satsen for minstefradraget øker
fra 20 til 21 pst., og at øvre grense i minstefradraget økes
fra kr32600 til kr34890. Nedre grense i minstefradraget lønnsjusteres
fra kr3700 til kr3 885.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd, skal ikke settes
lavere enn kr3885 og ikke høyere enn kr34890. Fradraget kan
ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000,
som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget
fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens
av videreføring av skattesatsen på alminnelig
inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere
grensene for minstefradraget.
Disse medlemmer foreslår
at den nedre grensen for minstefradraget settes til 3900 kroner
og at øvre grense settes til 34900 kroner. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes
lavere enn kr3900 og ikke høyere enn kr34900. Fradraget kan
ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000
som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1 og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette
for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens
forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet
i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig
inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere
med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse
medlemmer foreslår at øvre grense i minstefradraget
settes til 37500 kroner. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes
lavere enn kr4000 og ikke høyere enn kr37500. Fradraget kan
ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67236000000
som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. tabell i avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget, og som et element i
dette foreslår dette medlem å redusere
skatten for lave og middels inntekter. Dette medlem vil øke øvre
grense i minstefradraget til 40000 kroner, og støtter for øvrig
Regjeringens økning av nedre grense til 4000 kroner. Satsen
foreslås økt til 25 pst.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-3 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes
lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 40000. Fradraget
kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør
framlegget frå Regjeringa om opplegget for minstefrådraget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader
foran og fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-3 skal lyde
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal ikke settes
lavere enn kr 4000 og ikke høyere enn kr 39100. Fradraget
kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.»
Det vises til at det i forbindelse med Stortingets behandling
av St.prp. nr. 53 (1997-98) Innføring av kontantstøtte til
småbarnsforeldre, var flertall for å øke de
maksimale grensene for foreldrefradrag fra 20700 kroner til 25000
for ett barn og fra 24700 kroner til 30000 kroner for to eller flere
barn, jf. Innst. S. nr. 200 (1997-98). Regjeringen foreslår å øke
foreldrefradraget i 1999 i tråd med dette.
Det vises til §8-4 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-4. Flertallet fremmer
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 8-4 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr25000 for ett
barn og kr 30000 for to eller flere barn.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer går
mot Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget som
følge av innføring av kontantstøtte til
småbarnsforeldre. Disse medlemmer foreslår
at foreldrefradraget justeres med anslått lønnsvekst
fra 1998 til 1999. Dette innebære at foreldrefradraget
for ett barn settes til 21700 kroner, og for to eller flere barn
til 25900 kroner i 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-4 skal lyde:
Fradrag beregnet etter skatteloven §44
sjette ledd skal ikke settes høyere enn kr21700 for ett
barn og kr 25900 for to eller flere barn.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000,
som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør
framlegget frå Regjeringa om opplegget for foreldrefrådrag.
For inntektsåret 1999 foreslår
Regjeringen å øke klassefradraget for personlige
skattytere. Det foreslås at klassefradraget økes
fra 25000 kroner til 28100 kroner i klasse 1, og fra 50000 kroner
til 56200 i klasse 2.
Det vises til §8-5 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under avsnitt 1.1. Disse medlemmer foreslår
at klassefradragene justeres med anslått lønnsvekst
fra 1998 til 1999, og settes til 26250 kroner i klasse 1 og 52500
kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr
26250 i klasse 1 og kr 52500 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050 000000,
som er kr 1450 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget
fra sentrumspartiene og omtale av dette i avsnitt 1.1. Som en konsekvens
av videreføring av skattesatsen på alminnelig
inntekt på 28 pst. er det nødvendig å justere
grensene for klassefradraget i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår
derfor i samråd med Regjeringen at klassefradraget settes
til 26300 kroner i klasse 1 og 52600 kroner i klasse 2. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr26300
i klasse 1 og kr52600 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr69654000000
som er kr946000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prinsipielle
holdning til inntektsbeskatningen er gjort rede for under avsnitt
1.1. Fremskrittspartiet har i de siste årene vært
med på å senke maksimalskatten, og erkjenner at
dette i første rekke har kommet høytlønnsgruppene
til gode. Disse medlemmer ønsker at også lavtlønnede
skal få ta del i en reduksjon i skattenivået. Disse
medlemmer foreslår derfor i sitt budsjett å øke
klassefradraget til kr35000 i klasse 1 og til kr70000 i klasse 2
dette vil gi en generell skattelette ut over Regjeringens forslag
med et likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr1932
i klasse 1 og kr3864 i klasse 2.
Disse medlemmer mener at det
er bedre at befolkningen får beholde en større
del av sine inntekter, enn at det offentlige først beslaglegger
dem gjennom skatter og avgifter, for så å gi dem
tilbake i form av sosialhjelp og lignende tilskudd.
Disse medlemmer er motstander
av det progressive skattesystemet, men ser at det ikke lar seg fjerne over
ett år. Det er likevel et langsiktig mål for Fremskrittspartiet å flate
ut inntektsbeskatningen til staten i overgangen til fjerning av
denne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 75 er kr35
000 i klasse 1 og kr70 000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548 000000,
som er kr 6052 000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette
for alle inntektsnivåer, både i forhold til Regjeringens
forslag og i forhold til en videreføring av skattesystemet
i 1998. Siden Høyre vil beholde skatten på alminnelig
inntekt på 28pst., er behovet for å kompensere
med økte klassefradrag og minstefradrag mindre. Disse
medlemmer foreslår derfor å sette klassefradraget
til 27500 kroner i klasse 1 og 55000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr27500
i klasse 1 og kr55000 i klasse 2.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap.5501 post 72 på kr 67 236 000
000 som er kr 3 364 000 000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens
opprinnelige forslag, jf. Stortingets skattevedtak §8-5.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 8-5 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven §75 er kr
28100 i klasse 1 og kr 56200 i klasse 2.»
Regjeringen foreslår at beløpsgrensene for
skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1 økes.
De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt fra
69700 kroner i 1998 til 71800 kroner i 1999 for enslige, og fra
108500 kroner til 117500 for ektepar.
Det vises til §8-6 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om regulering av beløpsgrensene for
skattefrie nettoinntekter etter skatteloven §78 nr. 1,
jf. Stortingets skattevedtak §8-6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens forslag om å overregulere beløpsgrensene i
skattebegrensningsregelen for pensjonist ektepar. Regjeringen foreslår
derimot en underregulering av de samme ytelsene for enslige pensjonister.
Dette kan ikke disse medlemmer støtte, og
foreslår derfor at en også overregulerer beløpsgrensene
for denne gruppen. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under avsnitt 1.1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§8-6 skal lyde:
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven §78
nr. 1 første punktum skal være kr73 650 for enslige
og kr117500 for ektepar og samboere som går inn under skatteloven §16
tolvte ledd.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 64548000000,
som er kr 6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Disse medlemmer viser til at
endring i beløpsgrenser som nevnt i skattelovens §1
første punktum alene gir et provenytap på kr 128000000.
Når det gjelder satsene for fellesskatt foreslås
disse endret fra 1998 til 1999 som en følge av at det skjer endringer
i de kommunale og fylkeskommunale skattørene og at skattesatsen på alminnelig
inntekt foreslås hevet til 29 pst. for 1999, jf. kap. 2.4
i proposisjonen. Det vises til §3-2 i forslag til Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 1999.
Det foreslås også endringer
i satsene for fellesskatt for inntektsåret 1998 som en
følge av at det skjer endring i den kommunale og fylkeskommunale
skattøren for 1998, jf. kap. 2.3 i proposisjonen. Det vises
til forslag til endring i §3-2 i Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1998.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk
Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår en økning
av nettoskatten fra 28 pst. til 29 pst., noe som vil gi en kraftig
skatteskjerpelse.
Disse medlemmer går
imot denne økningen og foreslår at nettoskatten
settes til 28 pst og viser for øvrig til sine merknader
under avsnitt 1.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 6,8 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 10,3 pst.
– For andre skattepliktige: 28
pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 72050000000,
som er kr 1450000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 7,5 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 11.0 pst.
For andre skattepliktige: 21,25 pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers respektive
forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på hhv.
kr64548000000 og kr 67236000000, som er hhv. kr6052000000 og kr3364000000
lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99),
jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til det justerte budsjettforslagene fra sentrumspartiene, og omtale
av dette kap. 1.1. Som en konsekvens av at nettoskatten foreslås
videreført på 28 pst. er det nødvendig å justere fellesskatten.
Videreføring av nettoskatten på 28 pst. får
også konsekvenser for klassefradraget, se kap. 2.7, og
grensene for minstefradraget, se kap. 2.5. Endringene i klassefradraget
og grensene for minstefradraget får konsekvenser for den
kommunale og fylkeskommunale skattøren, se kap. 2.13. Dette
krever en justering av fellesskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 9,9 pst.
– For andre skattepliktige: 28
pst.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 69654000000,
som er kr 946 000 000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens forslag om å oppjustere satsen for
fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte reduksjonen
i kommunale og fylkeskommunale skattører, jf. §3-2
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 7,0 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 10,5 pst.
– For andre skattepliktige: 29
pst.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr66650000000
som er kr3950000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1998-99) kap. 10.2.2
der det er foreslått at upersonlige skattytere som i dag
svarer kommunal formuesskatt, isteden skal bli pliktig til å svare
statlig formuesskatt med 0,3 pst. av formue over 10000 kroner. Endringen
skal ha virkning fra og med inntektsåret 1998.
Dette gjør det nødvendig å endre
det gjeldende skattevedtaket for inntektsåret 1998, slik
at det framgår at den statlige formuesskatten også skal
gjelde for upersonlige skattytere som tidligere har vært
formuesskattepliktige til kommunen. Det vises til forslag til endring
av §2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998.
For inntektsåret 1999 foreslår Regjeringen ingen endringer
i den statlige formuesskatten for upersonlige skattytere i forhold
til det som er foreslått for 1998. Det vises til §2-2
i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag til endring i Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1998 §2-2. Flertallet slutter
seg videre til Regjeringens forslag til §2-2 i Stortinget skattevedtak
for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt
til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten
statlig. Som en del av dette forslår disse medlemmer at
upersonlige skatteytere fremdeles skal svare formueskatt til kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§ 2-2 skal lyde:
Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven § 1-2
siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue
under kr 10000 er skattefri.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr64548000000,
som er kr6052000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 11 (1998-99) samt
til merknader og forslag i denne innstilling. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å gjøre selskapsskatten
statlig. Som en del av dette foreslår disse medlemmer at
upersonlige skattytere fremdeles skal svare formuesskatt til kommunene. Disse
medlemmer støtter derfor ikke forslaget til endring
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1998 §2-2.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Endring i Stortingets skattevedtak
av 27. november 1997 for inntektsåret 1998
§2-2 utgår.»
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
«Stortingets skattevedtak for inntektsåret
1999
§2-2 skal lyde:
Selskap og sammenslutninger som nevnt i selskapsskatteloven §1-2
siste punktum svarer formueskatt til staten med 0,3 pst. Formue
under kr10000 er skattefri.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5501 post 72 på kr 67236000000,
som er kr 3364000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 1999
er for øvrig uendret fra inntektsåret 1998.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader og forslag foran, og slutter
seg til øvrige deler av forslaget til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 1999.
Komiteen viser ellers til de
respektive fraksjoners øvrige skatteforslag som det er
gitt en oversikt over i avsnitt 1.1.
Regjeringen foreslår nå som
varslet at skatt fra etterskuddspliktige skattytere i sin helhet
skal gå til staten. Forslaget gjøres gjeldende
fra inntektsåret 1998 (endringsvedtak), slik at det får
budsjettvirkning for 1999.
For å opprettholde en skattesats på 28
pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere
satsen for fellesskatten til staten tilsvarende den foreslåtte
reduksjonen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren.
Forslag til stortingsvedtak er utformet slik
at det ikke anses formelt nødvendig for de ulike kommunestyrene å treffe
nye vedtak, selv om disse organene tidligere har vedtatt høyere
satser enn de nye maksimumssatsene. De nye maksimumsatsene vil gjelde
også i disse tilfellene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
støtter Regjeringens forslag om at skatt fra etterskuddspliktige
skatteytere i sin helhet skal gå til staten. Flertallet støtter
således at forslaget gjøres gjeldende fra inntektsåret
1998, slik at det får budsjettvirkning for 1999.
Flertallet støtter forslaget
om å oppjustere satsen for fellesskatten til staten tilsvarende
den foreslåtte reduksjonen i kommunale og fylkeskommunale
skattører, jf. avsnitt 2.9 ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst.
S. nr. I (1998-99) og vil gå mot den endring i de kommunale
skattører som Regjeringen foreslår og som er en
konsekvens av at etterskuddsskattene foreslås avviklet
som kommunal inntektskilde fra 1998. Tilsvarende gjelder for andre
justeringer for å tilpasse dette forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Nytt stortingsvedtak om
fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren
for inntektsåret 1998 utgår.»
Regjeringen foreslår at skattørene fra
personlige skattytere til kommuner og fylkeskommuner økes.
Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere
for inntektsåret 1999 foreslås økt med
1 prosentenhet til 11,75 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren
for personlige skattytere foreslås økt med 0,5 prosentenheter
til 6,75 pst. Forslaget må ses i sammenheng med at etterskuddsskattene
foreslås avviklet som kommunal inntektskilde fra og med
inntektsåret 1998.
For at skattesatsen på alminnelig inntekt samlet
sett skal bli 29 pst., er det nødvendig å redusere
satsen for fellesskatten til staten med 0,5 prosentenheter til 10,5pst.
For en nærmere redegjørelse
for bakgrunnen for forslaget til nye skattører, vises det
til kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 1999.
Det vises ellers til forslag til vedtak om fastsettelse av
de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret
1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til sitt forslag om å beholde
skattesatsen på alminnelig inntekt på 28 pst.
Dette reduserer isolert sett behovet for å øke
skattørene i forhold til Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at skatt på alminnelig inntekt for
etterskuddspliktige (selskapsskatten) gjøres statlig fra
og med inntektsåret 1998 og slutter oss forøvrig
til Regjeringens vurdering av skatteanslaget og skattørene i
den forbindelse.
For å få til en bedre fordeling
mellom kommunene enn det som foreslås av Regjeringen, foreslår disse medlemmer at
den maksimale kommunale skattøren i tillegg isolert sett
reduseres med 0,25 prosentpoeng. Et tilsvarende beløp foreslås
bevilget gjennom økning av rammetilskuddene.
I forhold til Regjeringens forslag trekker både
opprettholdelse av «28-prosenten» og et ytterligere ønske om å omfordele
mellom skattesvake og skattesterke kommuner i retning av reduserte
skattører. Disse medlemmer foreslår
at den maksimale kommunale skattøren settes ned med 0,55
pst.poeng i forhold til Regjeringens forslag og at den maksimale
fylkeskommunale skattøren settes ned med 0,25 pst.poeng
i forhold til Regjeringens forslag. Skattørene for kommunene
og fylkeskommunene blir etter dette hhv 11,2 pst. og 6,5 pst., og
fellesskatten 10,3 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens forslag
om at selskapsskatten skal bli en statlig skatt. Disse medlemmer viser
videre til vedtaket ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
om å redusere skattøren og øke rammetilskuddene. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag til fordeling mellom
skatteinntekter og rammetilskudd ivaretar hensynet til en best mulig
inntektsfordeling mellom skattesvake og skattesterke kommuner.
Disse medlemmer viser videre
til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene, og omtale
av dette i kap. 1.1. Dette forslaget innebærer at skattesatsen på alminnelig
inntekt videreføres på 28 pst. samtidig som klassefradraget og
nedre og øvre grense for minstefradraget justeres. For å beholde
samme anslag for kommunal og fylkeskommunal skatteinngang og balansen
mellom skatteinntekter og rammetilskudd er det nødvendig å justere
skattøren for kommunene fra 11,75 pst. til 11,5 pst. og
for fylkeskommunen fra 6,75 pst. til 6,6 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse
medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om
at skatt på alminnelig inntekt for etterskuddspliktige
(selskapsskatten) gjøres statlig fra og med inntektsåret
1998. Disse medlemmer vil derfor gå mot
Regjeringens forslag om kommunale og fylkeskommunale skattører for
1999.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst.
S. I (1997-99). Disse medlemmer foreslår å videreføre
selskapsskatten som kommunal skatt, og beholde skattørene for øvrig
uendret fra 1998 til 1999.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter
seg til Regjeringens opprinnelige forslag til fastsettelse av den
kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret
1999.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde stør
framlegget frå Regjeringa om opplegget for det kommunale
og fylkeskommunale skatteøyre for 1999.
Denne medlemen har reist framlegg
om skattereduksjonar, men i opplegget til Tverrpolitisk Folkevalde
ligg det at staten skal bera heile inntektsfråfallet som
kjem av skattereduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive merknader
foran og fremmer følgende forslag:
«Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale
inntektsskattøren for inntektsåret 1999
Med hjemmel i lov av 18.august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) §73 fastsettes:
I inntektsåret 1999 skal
De høyeste satser skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom
minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.»
For 1999 er det oppført i alt 20,7
mrd. kroner under kap. 5507. Beløpet fordeler seg slik:
| Mill. kroner |
Ordinær skatt | 7 900 |
Særskatt | 9 200 |
Produksjonsavgift | 3 300 |
Arealalvgift
| 300 |
Sum | 20 700 |
Under kap. 5508 er det oppført 4 mrd.
kroner i avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomheten. I forbindelse med behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett 1998 ble avgiften oppjustert fra 89 øre
til 107 øre gjeldende fra 2. halvår 1998. Avgiften
foreslås videreført nominelt i 1999. Beløpet
som er oppført gjelder innbetaling av anslått
påløpt avgift for 2. halvår 1997 og 1. halvår
1998.
Det vises til forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for
budsjetterminen 1999. Øvrige forslag er tatt inn der de etter
sin art hører hjemme.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
fremmer følgende forslag:
«CO2-avgift i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales
CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Dette er i samsvar med flertallets respektive
forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på hhv. kr3930000000
og kr3630000000 som er hhv. kr70000000 og kr 370000000 lavere enn det
Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt
8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Høyre viser til sine merknader til Revidert nasjonalbudsjett,
og går mot Regjeringens forslag om å øke
CO2-avgiften fra 89 til 107 øre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget
fra sentrumspartiene. Dette fører til en forbedring av
de økonomiske vilkårene for oljeselskapene. Disse
medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens
forslag til skatter og avgifter for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer
følgende forslag:
«CO2-avgift i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
1999
Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov
av 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales
CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble
vedtatt å øke CO2-avgiften for
oljeselskapene på sokkelen fra 89 øre til 107 øre gjeldene
for andre halvår 1998. Disse medlemmer var
imot denne økningen og viser til Budsjett-innst. S. II
(1998-99) Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett
1998.
Disse medlemmer ser på denne økningen
som en økt skattlegging av oljeselskapene, og ikke et miljøtiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
stimulere til redusert investeringstakt i oljevirksomheten. Dette
medlem viser derfor til sitt forslag i Innst. O. nr. 11
(1998-99) om å øke avskrivningstiden for installasjoner/anlegg
i oljevirksomheten fra 6 til 8 år. Forslaget vil øke
skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten med 500mill. kroner
neste år. Videre viser dette medlem til
sitt forslag om økt CO2-avgift i
petroleumsvirksomheten med 12øre til 119øre under
kap. 5508.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«CO2-avgift i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov
av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5508 post 70 på kr 4592000000,
som er kr 592000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.