Regjeringen fremmer forslag til stortingsvedtak
om avgift på arv og gaver for året 1999.
Det foreslås å øke
fribeløpet fra 100000 kroner til 200000 kroner. Gjeldende
fribeløp har stått uendret siden 1983. Oppjusteringen
er i overkant av konsumprisveksten siden 1983. Innslagspunktet for
den høyere avgiftssatsen øker også med
100000 kroner (fra 400000 kroner til 500000 kroner).
På usikkert grunnlag anslås
dette å gi en påløpt lettelse i arveavgiften på om
lag 330 mill. kroner.
Det foreslås for øvrig samme
avgiftssatser i vedtaket §§4 og 5 og samme fradragsbeløp
i vedtaket §2 for 1999 som for 1998. Også for øvrig
foreslås likelydende vedtak for 1999.
Det vises til forslag til vedtak om avgift til
statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Avgift til statskassen på arv
og gaver for budsjetterminen 1999
§4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr
200 000 | intet |
Av de neste kr 300 000
| 9 pst. |
Av overskytende beløp
| 22,5 pst.» |
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr1210000000,
som er kr 60000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener arveavgiften er spesielt tyngende
ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Disse medlemmer er
av den oppfatning at generasjonsskifte i familieeide bedrifter ikke
skal medføre urimelige kostnader. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere
endringer i arveavgiftsreglene og at utvalget skal levere sin innstilling
innen 1. desember 1999. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen kommer med forslag om hvordan vilkårene
ved generasjonsskifter for familieeide bedrifter kan forbedres i neste års
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til omtale, og slutter seg til Regjeringens forslag til avgift til
statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning. Midlene
som utsettes for arveavgift er vanligvis beskattet flere ganger,
først med inntektsskatt og så med formueskatt.
Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til
boliger og andre verdier.
I tilfeller der enkeltpersoner og bedrifter
arver verdier i form av boliger, eiendommer eller løsøre
er det ikke uvanlig at den enkelte må ta opp lån,
eller i verste fall må selge det de har arvet for å betale
arveavgift. Det kan faktisk være slik at enkelte ikke har «råd» til å arve.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
denne avgiften over 4 år. Disse medlemmer foreslår
at arv opp til kr300000 skal være skattefri og at innslagspunktet
for høyeste avgiftssats skal være kr600000. Disse
medlemmer anslår et provenytap på 300mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det har vært
umulig å få Regjeringen til å beregne
ekstakt provenytap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Avgift til statskassen på arv
og gaver for budsjetterminen 1999
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr300000
| intet |
Av de neste kr300000 | 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under §4
svares:
Av de første kr300000
| intet |
Av de neste kr300000 | 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst.» |
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5506 post 70 på kr850000000,
som er kr300000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at gjeldende fribeløp har stått uendret siden
1983 og slutter seg til økningen som Regjeringen foreslår,
jf. vedtaket om avgift til statskassen på arv og gaver
for budsjetterminen 1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til sine respektive merknader foran og fremmer følgende forslag:
«Avgift til statskassen på arv
og gaver for budsjetterminen 1999
§4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr
200 000 | intet |
Av de neste kr 300 000
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst.» |
I St.meld. nr. 40 (1997-98) Eierskap i næringslivet legger
Regjeringen vekt på at generasjonsskifte i bedriftene ikke
skal medføre urimelige kostnader for familiebedriftene.
Regjeringen varslet at den ville vurdere tiltak som innebærer
visse lempninger i det samlede omfanget av arveavgift og dokumentavgift ved generasjonsskifte
i forbindelse med budsjettforslaget for 1999.
På denne bakgrunn tar Regjeringen sikte
på å innføre en ordning der innbetalt
dokumentavgift kommer til fradrag i arveavgiften ved arveavgiftsoppgjøret
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Dette innebærer
at dokumentavgiften trekkes inn i et oppgjør som skjer
mellom arvingene og arveavgiftsmyndighetene i forbindelse med skifte.
Dette vil ha samme virkning som et fritak for dokumentavgift ved
generasjonsskifte i familieeide bedrifter, men er vesentlig enklere å gjennomføre
rent administrativt. Det er imidlertid behov for å vurdere
den konkrete utformingen av et slikt forslag nærmere, og
Regjeringen tar derfor sikte på å komme tilbake
med et konkret forslag til en slik ordning i Revidert nasjonalbudsjett
1999. På usikkert grunnlag anslås et slikt fritak å gi
en påløpt lettelse på om lag 30 mill.
kroner.
Regjeringen har satt ned et utvalg, ledet av
professor Frederik Zimmer, som skal vurdere endringer i arveavgiftsreglene.
Utvalget skal levere sin innstilling innen 1.desember 1999. Ytterligere
endringer i arveavgiftsreglene vil bli vurdert etter at utvalget
har levert sin innstilling.
Komiteen tar Regjeringens
orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag under avsnitt 3 om avgift på arv
og gaver og avsnitt 6.18 om dokumentavgift, og tar for øvrig
Regjeringens orientering til etterretning.