Under WTOs Ministerkonferanse i 1996 ble det
oppnådd enighet blant 28 WTO-medlemsland om hovedlinjene
i en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter
(ITA-1). Arbeid med revisjon av produktlistene for å oppnå enighet
om en utvidelse av vareomfanget (ITA-2) ble påbegynt i oktober
1997. Hittil har det imidlertid ikke vært mulig å oppnå enighet
om utvidelse av produktdekningen. For det tilfellet at man skulle
bli enige om iverksettelse av tollreduksjoner for et utvidet vareomfang
i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner som måtte følge av en slik avtale,
jf. forslag til vedtak IV. Regjeringen vil så fremme forslag
til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen for år
2000.
Under forhandlingene i Uruguay-runden, jf. St.prp. nr.
3 (1994-95), ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst
om tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter. I
WTO foregår nå forhandlinger om revisjon av overenskomsten,
med sikte på å utvide produktlisten med farmasøytiske
produkter som kan innrømmes tollfrihet. Siktemålet
er å avslutte forhandlingene 31.oktober 1998, slik at avtalen
får virkning fra 1.juli 1999. Forutsatt at tidsplanen holdes,
vil det være ønskelig at forhandlingsresultatet
følges opp fra norsk side allerede i budsjetterminen. Finansdepartementet
vil på denne bakgrunn be om fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner som måtte følge av avtalen,
jf. forslag til vedtak V. Regjeringen vil på vanlig måte
fremme forslag til gjennomføring av avtalen i budsjettproposisjonen
for budsjetterminen år 2000. Provenyvirkningene antas å være
beskjedne, men dette kan først vurderes nærmere
når produktdekningen i avtalen er klar.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994,
samt Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter
av 1996, forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer fra
1.januar 1999. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi
et provenytap på 250 mill. kroner. Det vises til forslag
til vedtak I bokstav C.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter
for budsjetterminen 1999 I bokstavC.
Det foreslås tollfrihet for fem varenumre
i tolltariffen hvor det nå er gitt generelle administrative
tollnedsettelser. I tillegg til hensynet til oversiktlighet om gjeldende
tollsatser og administrativ forenkling er forslaget også begrunnet
med mer enhetlig tollbelastning for beslektede produkter.
Det foreslås tollfrihet for varenumre
i tolltariffen som omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand
for tollnedsettelse overfor enkeltbedrifter. Slik tollfrihet vil innebære
en administrativ forenkling både for det offentlige og
for tekobedriftene ved at behovet for årlige søknader
om tollnedsettelser vil opphøre.
Det foreslås også tollfrihet
for en del varer som er typiske innsatsvarer for norsk industri.
Ved siden av forenkling ved at behovet for mange administrative tollnedsettelser
til enkeltbedrifter faller bort, gir forslaget økt likebehandling
av bedrifter som nytter disse varene som innsatsfaktorer. Tiltaket
bidrar også til likebehandling av beslektede varer. Tiltaket
vil være positivt for norske produsenter som bruker de
aktuelle varene som innsatsvarer. Det er ikke registrert at eventuelle
norske produsenter av samme type innsatsvarer vil oppleve negative
effekter av økt importkonkurranse. Samlet sett vil de foreslåtte
tollnedsettelsene gi et provenytap på om lag 40 mill. kroner
for 1999 og om lag 44 mill. kroner på årsbasis.
Det vises til forslag til vedtak I bokstav D.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot Regjeringens forslag om tollfrihet for varenumre i tolltariffen som
omfatter tekstilvarer som nå er gjenstand for tollnedsettelse
overfor enkeltbedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Tollavgifter for budsjetterminen 1999
I bokstav D skal lyde:
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre
i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 til St.prp. nr.
1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2213000000,
som er kr13000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter
for budsjetterminen 1999 Ibokstav D.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre støtter Regjeringens begrunnelse
for å foreslå tollfrihet for fem varenumre i tolltariffen hvor
det nå er gitt generelle administrative tollnedsettelser,
og viser samtidig til at dette også gir andre ønskede
virkninger som større oversiktlighet over gjeldende tollsatser,
administrativ forenkling og enhetlig tollbelastning for beslektede
produkter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vi ikke er forpliktet til å sette ned tolltariffene på tekstilvarer
og enkelte innsatsfaktorer til industrien, og at disse skal være
gjenstand for kommende forhandlinger i WTO. Dette medlem vil
på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte
lettelsene i forslag til vedtak I bokstav D vedlegg 5 og 6.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Tollavgifter for budsjetterminen 1999
I bokstav D skal lyde:
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre
i tolltariffen som er angitt i vedlegg 4 til St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5511 post 70 på kr2239000000
som er kr39000000 høyere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til sine respektive merknader foran og fremmer følgende
forslag:
«Tollavgifter for budsjetterminen 1999
I bokstav D skal lyde:
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre
i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4, 5 og 6 til St.prp.
nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.»
Forhandlingene på landbruksområdet
vil ta utgangspunkt i artikkel 20 i WTO-avtalens særlige
avtale om landbruk. Det langsiktige målet er å foreta
betydelige gradvise reduksjoner i støtte- og vernetiltakene.
Artikkel 20 viser til at dette vil føre til en grunnleggende reform,
at dette vil være en kontinuerlig prosess. Det er enighet
om å innlede forhandlinger for å videreføre prosessen
ett år før gjennomføringsperioden utløper, det
vil si i 1999.
Fra norsk side er importvernet en viktig del
av landbrukspolitikken. Et stabilt tollvern kan begrense behovet
for budsjettoverføringer og gi næringsutøverne
forutsigbare rammebetingelser. Tollvernet er en forutsetning for
dagens system med målpriser i de norske markedsordningene
for jordbruksprodukter. Dette innebærer imidlertid at tollvernet
bidrar til høyere matvarepriser i Norge enn i utlandet.
Regjeringen har varslet at den vil komme med
en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999,
jf. omtale i St.prp. nr. 67 (1997-98) Om jordbruksoppgjøret
1998 m.v. Tollvernet og internasjonale forhold vil også bli
omtalt nærmere der.
Komiteen har merket
seg at departementet vil komme tilbake til disse spørsmål
i en egen stortingsmelding i løpet av 1999. Komiteen tar
departementets redegjørelse til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at importvernet bidrar til at
matvareprisene i Norge blir høyere enn i utlandet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen må intensivere
arbeidet for å bringe norske matvarepriser mer i overensstemmelse
med utlandet. Økt konkurranse vil føre til produktutvikling
og flere spesialprodukter i butikkhyllene og forhåpentlig
lavere matvarepriser, noe som vil komme forbrukeren til gode. Disse
medlemmer viser til at fortsatt ikke er gjennomført
endringer i tollvernet for blomster, frukt, grønnsaker
og fjørfekjøtt. Disse medlemmer viser til
betydningen av at norsk grøntproduksjons rammebetingelser
blir avklart og den betydning dette vil ha for forbrukerprisene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8
(1997-98) avsnitt 3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig
Regjeringens redegjørelse til orientering.
Importvernet er en sentral del av den nasjonale
landbrukspolitikken. I arbeidet med utformingen av og tilpasninger
i tollvernet har det derfor hele tiden vært lagt stor vekt
på den rolle importvernet har for jordbruket fra primærleddet
til forbruker. Hensynet til norske interesser i forhandlingene med
EU var en av årsakene til at de varslede tilpasningene
i tollvernet for blomster, frukt, grønt og fjørfekjøtt
ikke er gjennomført. Det er Regjeringens oppfatning at
hensynet til slike interesser må veie tungt også framover.
Forhandlingene med EU er fortsatt ikke sluttført. Samtidig
skal det starte viktige forhandlinger om landbruk i WTO mot slutten
av 1999. Ut fra en samlet vurdering der særlig de norske
forhandlingsinteressene i forhold til EU og WTO vektlegges, anser
ikke Regjeringen det aktuelt å foreslå generelle
tollreduksjoner uten at det inngår som ledd i en forhandlingsløsning.
Det praktiseres i dag et system med administrative tollnedsettelser
innenfor rammen av det tollbaserte importvernet. De administrative
tollnedsettelsene er av mer permanent karakter for enkelte produkter.
For andre produkter gjennomføres administrative tollnedsettelser
når spesielle forhold oppstår knyttet til markedsforhold,
prisutvikling og lignende. Det vil kunne være nødvendig å tilpasse
systemet med administrative tollnedsettelser i tiden som kommer
ut fra de behov som måtte oppstå av administrativ
og annen art.
Komiteen har merket
seg at den varslede tilpassing til tollvernet for blomster, frukt,
grønnsaker og fjørfekjøtt ikke er gjennomført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er enig i departementets vurdering av at dette ikke er aktuelt uten
som et ledd i en forhandlingsløsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt
3.4.3 og avsnitt 5.4.3 og tar for øvrig Regjeringens redegjørelse
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under avsnitt 4.2.1 og tar for øvrig Regjeringens
redegjørelse til orientering.
EØS-avtalens artikkel 19 fastslår
at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene
for handelen med landbruksvarer. Innenfor rammen av den enkelte
avtaleparts landbrukspolitikk tas det sikte på en gjensidig
gradvis liberalisering. De pågående forhandlingene
startet i 1995, og omfatter handel med såkalte ubearbeidede
landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt
vekt på å oppnå bedre markedsadgang for
produkter hvor vi har spesielle eksportinteresser. Det er særlig
lagt vekt på å oppnå løsninger som
kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes.
Av forskjellige grunner, herunder andre forhandlingsoppgaver og
godkjennelse av Kommisjonens forhandlingsmandat, er forhandlingene ennå ikke
avsluttet. Det er usikkert når forhandlingene kan sluttføres.
EØS-avtalens protokoll 3 omhandler
bearbeidede landbruksvarer (landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon,
såkalte RÅK-varer). Varene underlagt protokollen
skal være gjenstand for EØS-avtalens bestemmelser
om fri bevegelse av varer, men avtalepartene kan anvende toll for å beskytte
landbruksråvarer som inngår i ferdigvaren. Forhandlingene om
tollsatsene som skal gjelde i henhold til protokoll 3 har vært
utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes
respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen.
Dette har tatt tid, men er nå avklart. Regjeringen vil
avklare det videre forhandlingsopplegg med hensyn til protokoll
3 i tiden fremover.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt
3.4.3 og avsnitt 5.4.3.
Det er i proposisjonens avsnitt 4.4.4 og 4.4.5
gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt
3.4.3 og avsnitt 5.4.3.
På grunn av endringer i foredlingsteknologien
har det skjedd endringer i hva slags poteter som importeres og omsettes
i Norge.
Som en følge av dette får
det foredlede produktet en relativt lavere tollbelastning enn det
uforedlede. Dette er uheldig både for norsk primærproduksjon
og for norsk næringsmiddelindustri, som på sikt
kan miste et vesentlig marked for sine produkter. Finansdepartementet
foreslår på denne bakgrunn at enkelte oppdelinger
under posisjon 07.01 endres, slik at det innføres verditollsatser
for skrelte poteter. Dette medfører at skrelte poteter
vil få en høyere tollbelastning. For uskrelte
poteter foreslås ingen endringer. Det vises til forslag
til vedtak I bokstav B og vedlegg 3 der det gis en oversikt over
forslaget.
Finansdepartementet ber som i fjor om fullmakt
til å iverksette nye inndelinger som anses nødvendige
i budsjettåret. Det vises til forslag til vedtak II.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering, og slutter seg til forslag
til vedtak I bokstav B og II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) avsnitt
3.4.3 og avsnitt 5.4.3.
Det er enighet om å endre opprinnelsesprotokollen
i frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Tyrkia, slik at Tyrkia
kan delta i det såkalte paneuropeiske kumulasjonssystemet.
EU og EFTA-landene vil i løpet av høsten foreta
nødvendige endringer i alle de berørte frihandelsavtalene
og i EØS-avtalen, slik at Tyrkia kan bli inkludert i kumulasjonssystemet
fra 1. januar 1999.
Norge har ved kongelig resolusjon av 22.mai
1998 ratifisert frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko,
og alle EFTA-landene har nå ratifisert avtalen. Ikrafttredelsen
avhenger av Marokkos ratifikasjon, som trolig vil finne sted i løpet
av høsten. For det tilfelle at ratifikasjon først
kan skje etter årsskiftet, vil det i tråd med
tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter
avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt
er inntatt i utkast til vedtak, jf. forslag til vedtak III.
Forhandlinger om frihandelsavtale pågår
med henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter.
I tilfelle en eller flere av disse avtalene inngås i løpet
av 1999, vil det kunne være ønskelig å iverksette
disse i løpet av 1999. Forslag til særlig fullmakt
for Finansdepartementet er derfor inntatt i utkast til vedtak, jf.
forslag til vedtak III.
Det er enighet blant EFTA-landene om å starte
forhandlinger med Malta, Jordan og Egypt. EFTA-landene forbereder
også forhandlinger om å inngå en frihandelsavtale med
Canada. Det vises også til omtalen i fjorårets
proposisjon kap. 4.5.4.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Retningslinjene for overvåkning av
landbruksvarer fra GSP-land er fastsatt i forskrift. Ordningen medfører at
importører som ønsker å importere varer
som er underlagt overvåkning, må søke
Toll- og avgiftsdirektoratet om innførselslisens før
innførselen finner sted. Det er i utgangspunktet ingen
begrensninger i lisensierte kvanta. Dette innebærer at
alle søkere automatisk får innvilget den mengde
de søker om. For varer som er underlagt såkalte
indikative tak, gis det imidlertid ikke importlisenser utover de
kvanta som er angitt i de indikative takene - før det er
vedtatt å heve disse takene. Toll- og avgiftsdirektoratet
sender hver måned oversikt over innvilgede lisenser og
faktisk import til Statens Kornforretning. For å unngå å måtte
søke flere ganger, søkes det ofte om større
kvanta enn forventet import. Lisensieringssystemet har derfor ikke
så stor informasjonsverdi som ønskelig, med unntak
av de varene som det er etablert indikative tak for. Finansdepartementet vil
løpende vurdere utformingen av og produktdekningen i lisensieringsordningen.
Det har vært registrert en økende
import av enkelte varer fra MUL, blant annet storfekjøtt og
roser. Importen av utbeinet storfekjøtt fra MUL de første
syv månedene i 1998 var på 1169 tonn. I 1997 ble
det i alt importert 1925 tonn utbeinet storfekjøtt fra
MUL, mens MUL-importen i 1996 var 1620 tonn. Regjeringen har vurdert
markedssituasjonen for storfekjøtt og besluttet at dersom
den samlede importen innenfor GSP-ordningen og WTO-kvoten øker
slik at den overskrider 4100 tonn kjøtt med bein i 1998,
skal GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme utløses, jf. St.prp.
nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 m.v. Dette innebærer
at sikkerhetsmekanismen utløses dersom importen fra MUL-land
når opp i 2700 tonn utbeinet kjøtt (tilsvarende
3375 tonn storfekjøtt med bein). Ved en import utover dette
kvantumet utløses en tollsats tilsvarende den som gis til øvrige
GSP-land. Dette gjelder for henholdsvis 1998 og 1999. Samtidig får MUL-landene
tollfrihet innenfor WTO-ordningens minsteadgangskvote. Denne kvoten
er på 728 tonn kjøtt med bein i 1998 og økes
gradvis til 1084 tonn i år 2000.
Stortinget ba i forbindelse med behandlingen
av årets jordbruksoppgjør Regjeringen vurdere
hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for GSP-importen av storfekjøtt.
Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at en slik vurdering
er foretatt. Det kan i den forbindelse være aktuelt å få utredet
nærmere hvordan dagens importordning fungerer og hvordan
et auksjonssystem vil kunne virke. Sentrale spørsmål
vil være hvilke aktører som drar nytte av prisdifferansen mellom
MUL og Norge, og om et auksjonssystem kan virke negativt for MUL
ved at deres komparative fortrinn reduseres.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti er fortsatt
av den oppfatning at handel med de minst utviklede landene er et
godt virkemiddel til å fremme utviklingen i disse landene.
For flere av disse landene er jordbruksprodukter, herunder kjøtt,
blant de få produkter det er realistisk for landene å eksportere
i nevneverdig grad.
Disse medlemmer vil påpeke
at det må være samsvar mellom det Norge står
for i bistandssammenheng, og den handelspolitikken vi fører.
Norge, som et av verdens rikeste land, må kunne strekke
seg langt når det gjelder å tillate tollfri handel
med de minst utviklete landene. De anslåtte kvanta er heller
ikke av en slik størrelsesorden at det er grunn til å regne
med vesentlige markedsforstyrrelser i Norge, selv om importen skulle
komme opp i over 2700 tonn ubeinet kjøtt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om
ikke å utløse GSP-ordningens sikkerhetsmekanisme
i 1999.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8
(1997-98) avsnitt 3.4.3 og 5.4.3.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser dessuten
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-98).
Opprinnelsesreglene i GSP-ordningen har vært under
revisjon, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1997-98) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak. Med virkning fra 1.mars 1998 ble en ny forskrift
iverksatt. Bakgrunnen for de nye reglene var behovet for harmonisering
i forhold til tilsvarende opprinnelsesregler i EU og Sveits.
Den viktigste endringen er at ordningen med
såkalt giverlandsinnhold er etablert.
Et annet nytt element er en bestemmelse som
muliggjør såkalt diagonal kumulasjon i et samarbeid
med EU og Sveits.
Finansdepartementets hjemmel til å kunne
samtykke til såkalt regional kumulasjon for GSP-land tilhørende regionale økonomiske
sammenslutninger er videreført i den nye forskriften.
Tillatelse til regional kumulasjon ble fra 1982
gitt til ASEAN-landene (Association of South-East Asian Nations).
Vietnam og Laos ble tatt opp som nye medlemmer i ASEAN med virkning
fra henholdsvis 28.juli 1995 og 23.juli 1997. Med hjemmel i GSP-forskriften
samtykket Finansdepartementet 20.april 1998 til at regional kumulasjon
kan foretas for varer med opprinnelse i Laos og Vietnam fra henholdsvis 26.november
1997 og 23.januar 1998.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering.
I henhold til EUs Rådsforordning nr.
3118/93 av 25.oktober 1993 opphørte kvotereguleringen
av kabotasje for godstransport på vei fra 1.juli 1998.
Kabotasjeordningen er i dag delvis regulert
i forskrift. Finansdepartementet er kommet til at ordningen bør
fremgå direkte av tolltariffens innledende bestemmelser,
som en tilføyelse til §13 nr. 4. Departementet foreslår
at kabotasjeordningen reguleres i et nytt annet ledd. Det foreslås
dessuten en redaksjonell omarbeidelse av hele §13 nr. 4,
slik at regelen blir lettere å forstå. Det vises
til forslag til vedtak I bokstav A.
Komiteen tar departementets
redegjørelse til orientering og slutter seg til Regjeringens
forslag, jf. forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen
1999 Ibokstav A.
Reisende som ankommer Norge kan, utover den
toll- og avgiftsfrie kvoten, tillates å fortolle mindre
mengder alkoholholdige drikkevarer, tobakkvarer og sjokolade- og
sukkervarer etter de sjablonmessige satsene i reisegodstariffen.
Ordningen er ment som en administrativ forenkling av de ellers gjeldende
fortollingsprosedyrer.
Intensjonen bak satsene da ordningen ble innført
i 1951 var at disse skulle avspeile avgiftsnivået dersom de
aktuelle varene ble kjøpt i Norge. Satsene ble sist justert
i 1990. Som følge av flere avgiftsøkninger har det
blitt betydelig avstand mellom de ordinære avgiftene og
satsene i reisegodstariffen. Departementet varslet derfor i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) en økning i satsene i løpet
av 1998. Det ble gjort oppmerksom på at dette ville medføre
til dels betydelige økninger i forhold til de tidligere
satsene. Finanskomiteen tok departementets orientering til etterretning,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) kap. 7.23. For fremtiden legges
det opp til å justere satsene annet hvert år.
Finansdepartementet har med virkning fra 1.oktober
1998 justert satsene i reisegodstariffen slik det fremgår
av tabellen nedenfor.
Gamle og nye satser i reisegodstariffen
VARE | MENGDE | SATSER TIL
30.SEPTEMBER 1998 | SATSER FRA
1.OKTOBER 1998 |
Svakvin (2,5-14,9
vol pst.) | | 35 kroner
pr. liter 25 kroner pr 1/1 flaske | 60 kroner pr. liter 43 kroner pr. 1/1 flaske |
Sterkvin (15-22
vol pst.) | Til sammen
inntil 4 liter | 95 kroner
pr. liter 70 kroner pr. 1/1 flaske | 175 kroner pr. liter 120 kroner pr. 1/1 flaske |
Brennevin
(22,1-60 vol pst.) | | 260 kroner
pr. liter 190 kroner pr. 1/1 flaske | 340 kroner pr. liter 240 kroner pr. 1/1 flaske |
Øl
(2,5-7 vol pst.) | Inntil 10
liter | 5,50 kroner
pr. 0,35 liter | 11 kroner pr. 0,35 liter |
Røyketobakk | | 35 kroner
pr. 100 g | 115 kroner pr. 100 g |
Snus og skråtobakk | Til sammen
inntil | 10 kroner
pr. 100 g | 55 kroner pr. 100 g |
Sigarer og
sigarillos | 500 gram | 35 kroner
pr. 100 g | 95 kroner pr. 100 g |
Sigaretter | Inntil 400
stk | 70 kroner
pr. 100 stk | 190 kroner pr. 100 stk |
Sigarettpapir
og -hylser | Inntil 400
stk | 1,40 kroner
pr. 100 blad/hylser | 4 kroner pr. 100 blad/hylser |
Sjokolade og
sukkervarer | Inntil 5 kg | 18 kroner
pr. kg. | 30 kroner pr. kg. |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Tverrpolitisk Folkevalgte, registrerer at departementets
justering av satsene for forenklet fortolling innebærer
betydelige oppjusteringer. Flertallet finner det
betenkelig at tollsatsene med dette får en justering vesentlig
ut over prisveksten i perioden. Flertallet viser
til de utfordringer som knytter seg til vårt generelle
avgiftsnivå på alkohol og tobakkvarer og det store
volum som statistisk går utenom fortolling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
i denne sammenheng departementet vurdere en justering av tollsatsene
i tråd med prisstigningen. Når disse medlemmer ikke
fremmer forslag skyldes dette kun prinsipielle forhold knyttet til
gitte fullmakter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til intensjonen bak ordningen
i reisegodstariffen, og viser samtidig til Budsjett-innst. S. nr.
1 (1997-98). Disse medlemmene vil med dette støtte
Regjeringens justering av satsene i reisegodstariffen som ble gjort
gjeldende fra 1.oktober 1998.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen justere
satsene for forenklet fortolling i samsvar med prisstigningen i
perioden.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) der disse medlemmer støttet
Regjeringens forslag om å prisjustere reisegodstariffen.
Selv om det ble gjort oppmerksom på at økningen
i tariffene ville bli betydelig, ble disse økningene langt
høyere enn disse medlemmer hadde kalkulert
med. Disse medlemmer vil peke på den negative
utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av
grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke
på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er
de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse
medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske
smuglingen, å gjeninnføre de satser i reisegodstariffen
som gjaldt før 1.oktober 1998.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen med virkning
fra 1. januar 1999 gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som
gjaldt før 1.oktober 1998, slik det framgår av tabellen
nedenfor.
Reisegodstariffen for følgende varer
skal fra 1.januar 1999 lyde:
Vare | Mengde | Satser |
Svakvin (2,5 - 14,9 vol.
pst.) | Til sammen inntil | Kr 35,- pr. liter |
| 4 liter | Kr 25,- pr. 1/1
flaske |
Sterkvin (15 - 22 vol.
pst.) | Til sammen inntil | Kr 95,- pr. liter |
| 4 liter | Kr 70,- pr. 1/1
flaske |
Brennevin (22,1 - 60 vol.
pst.) | Til sammen inntil | Kr 260,- pr. liter |
| 4 liter | Kr 190,- pr. 1/1
flaske |
Øl (2,5 - 7 vol.
pst.) | Inntil 10 liter | Kr 5,50 pr. 0,35 liter |
Røyketobakk | Til | Kr 35,- pr. 100 gram |
Snus og skråtobakk | sammen | Kr 10,- pr. 100 gram |
Sigarer og sigarillos | Inntil 500 gram | Kr 35,- pr. 100 gram |
Sigaretter | Inntil 400 stk. | Kr 70,- pr. 100 stk. |
Sigarettpapir og hylser
| Inntil 400 stk. | Kr 1,40 pr. 100 blad/hylser |
Sjokolade og sukkervarer | Inntil 5 kg | Kr. 18,- pr. kg.» |