3.1 Hovuddrag i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Samandrag frå Gul bok

Det finanspolitiske opplegget innebærer en innstramming på opp mot 1 pst. målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 3,4 mrd. kroner som følge av skatte- og avgiftsopplegget. Det skjer videre en inndragning gjennom at statens netto renteinntekter øker med vel 2 mrd. kroner. Hovedforklaringen er økte renter fra statsbankene. Disse motsvares imidlertid dels av høyere renteutgifter på innenlandsk statsgjeld. Med en innstramning på opp mot 1 pst. er det med dette utgangspunkt rom for en underliggende utgiftsvekst fra anslag på regnskap 1998 til 1999 på 1 pst. Sammenlignet med vedtatt budsjett 1998 blir utgiftsveksten 1 I pst.

Innenfor et budsjett med moderat utgiftsvekst har Regjeringen prioritert blant annet følgende i 1999 i forhold til vedtatt budsjett for 1998:

• – Kreftplan (135 mill. kroner)

• – Psykiatriplan (400 mill. kroner)

• – Utstyrsplan for sykehus (130 mill. kroner)

• – Innsatsstyrt finansiering til sykehusbehandling (300 mill. kroner)

• – Eldreomsorgen (1453 mill. kroner)

• – Distriktspolitiske tiltak ( 620 mill. kroner)

• – Kontantstøtte for 1- og 2-åringer (2060 mill. kroner)

• – Barnehager (360 mill. kroner)

• – Jernbaneverket (260 mill. kroner)

• – ENØK-tiltak (77 mill. kroner)

• – Næringslivssatsing, inkl. jordbruksavtalen og handlingsplanen for små bedrifter

• – Oppfølging av Jødebo-saken (101,5 mill. kroner)

• – Handlingsplan for funksjonshemmede (66 mill. kroner)

• – Tusenårsmarkeringen (73 mill. kroner)

• – Økt bevilgning til Norges Forskningsråd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett (55 mill. kroner).

Disse prioriteringene tilsvarer alene en utgiftsøkning på om lag 6,8 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998. En stor del av utgiftsøkningene gjelder økte overføringer til kommuneforvaltningen.

I tillegg kommer økning i innvilgningsrammene for SNDs grunnfinansieringsordning (300 mill. kroner), SNDs lavrisikolåneordning (400 mill. kroner) og i Husbanken (fra 8 til 9 mrd. kroner). Det er også foreslått betydelige økninger i rammene for Landbruksbanken (150 mill. kroner) og SNDs distriktsrettede risikolåneordning (170 mill. kroner).

Statsbudsjettets profil preges også av store utgiftsøkninger som skyldes tidligere fattede vedtak og endringer i blant annet demografiske og makroøkonomiske forhold. De største utgiftsøkningene av denne typen, sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for 1998, er:

• – Økte utbetalinger til alderspensjonister og uførepensjonister som følge av den demografiske utviklingen, uføretilgang, G-regulering og økt særtillegg våren 1998 og økt gjennomsnittlig opptjening av tilleggspensjon (10334 mill. kroner)

• – Økte utgifter til medisinsk rehabilitering og tekniske hjelpemidler som blant annet følger av den tekniske utviklingen (1327 mill. kroner)

• – Økte utgifter til fødselspenger (558 mill. kroner)

• – Økte utgifter for folketrygden til kjøp av legemidler (580 mill. kroner)

• – Utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere (355 mill. kroner)

• – Avgiftskompensasjon til rutebiler (380 mill. kroner)

• – Merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner (113 mill. kroner)

• – Tilskudd til Statens Pensjonskasse (419 mill. kroner)

I tillegg kommer økte sykepengeutbetalinger som følge av økt fraværstilbøyelighet og økt sysselsetting med om lag 1,4 mrd. kroner.

Sammenlignet med vedtatt budsjett for 1998, bidrar disse forholdene til at statsbudsjettets utgifter øker nominelt med over 15 mrd. kroner. Enkelte foreslåtte innsparingstiltak i denne proposisjonen vil dempe noe av veksten fra 1998 til 1999.

Utgiftsøkningene som er bundet opp, og utgiftsøkningene som følger av Regjeringens satsing på prioriterte områder, utgjør til sammen betydelige beløp. Volumveksten innenfor disse omtalte utgiftsområdene vil samlet sett innebære en høyere utgiftsvekst enn Regjeringen kan anbefale. Budsjettforslaget er basert på en reell underliggende utgiftsvekst på 1 I pst. fra vedtatt budsjett 1998. Derfor er det nødvendig å foreslå utgiftsreduksjoner på en rekke andre områder.

Regjeringen foreslår bl.a. i statsbudsjettet å endre ferieloven for å redusere ferien med en dag. Dette vil øke den årlige arbeidstiden og dermed bidra til å redusere presset i arbeidsmarkedet og øke verdiskapingen.

Kommunal- og regionaldepartementet vil i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet fremme en odelstingsproposisjon med forslag om å endre ferieloven på en slik måte at man reduserer antall feriedager med en dag, fra 25 til 24 virkedagers ferie (ferielovens §5). Som følge av reduksjonen i antall feriedager vil prosentsatsen for feriepenger bli foreslått nedjustert med 0,4 prosentpoeng, fra 10,2 til 9,8 pst. av arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret. Det forventes at forslaget til endringer i ferieloven blir behandlet slik at endringene kan gjennomføres fra 1.januar 1999. Det innebærer at feriens lengde reduseres med en dag fra og med ferieåret 1.januar - 31.desember 1999. Videre endres prosentsatsen for feriepenger med virkning fra og med opptjeningsåret 1.januar til 31.desember 1999.

Forslaget om utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykelønn fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1.april 1999 må ses i sammenheng med forslaget om å redusere ferien med en dag. Budsjettmessig innsparing av dette tiltaket er anslått til om lag 680 mill. kroner i 1999.

Redusert ferie i kombinasjon med redusert sats for feriepenger innebærer at lønnstakere må arbeide en dag mer i året uten at dette gir økt inntekt, når en ser lønn og opptjening av feriepenger under ett. En del av den samlede inntektsveksten fra 1998 til 1999 vil derfor skyldes at lønnstakere må arbeide en dag mer i året. For å få en rimelig grad av likebehandling mellom pensjonister og lønnstakere har en som en budsjettmessig forutsetning lagt til grunn en regulering av grunnbeløpet våren 1999 som gir 0,3 prosentpoeng lavere vekst fra 1998 til 1999 enn den anslåtte lønnsveksten for arbeidstakerne. Dette gir reduserte utbetalinger på 300 mill. kroner.

Stortingets retningslinjer for regulering av grunn-beløpet er:

«Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling om lag på linje med venta utvikling for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.»

En anser at forslaget er i tråd med de retningslinjer Stortinget har vedtatt for regulering av grunnbeløpet.

Utvidelsen av kontantstøtten er en av de største satsingene på budsjettet. Småbarnstillegget ble i sin tid innført som et ekstra tilskudd til familiene med de yngste barna. Kontantstøtten kommer som et nytt og bedre tilbud til de som velger andre omsorgsformer enn barnehage. Regjeringen foreslår derfor bortfall av småbarnstillegget i barnetrygden for mottakerne av kontantstøtten. Den budsjettmessige innsparingen er anslått til 660 mill. kroner.

I lys av utviklingen på arbeidsmarkedet reduseres gjennomsnittlig antall tiltaksplasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak til 8000. Andre større innstrammingsforslag er:

• – Ingen igangsettelse av nye statlige bygg under Statsbygg. Bevilgningene til igangsetting av nye bygg under Statsbygg foreslås satt ned til 0 fra 162 mill. kroner i vedtatt budsjett for 1998.

• – Økte egenbetalinger i helse- og omsorgssektoren blant annet gjennom økt brukerbetaling ved korttidsopphold i institusjoner (40 mill. kroner), barn over 7 år og pensjonister må betale samme prosentvise andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning (335 mill. kroner), utgiftstaket for egenandeler økes fra 1290 til 1550 kroner (105 mill. kroner) og egenandelen for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi økes med 7 pst. fra januar 1999 (175 mill. kroner).

• – Referanseprissystemet foreslås utvidet til nye sykdomsgrupper og utvidet ved å la flere former for legemidler (f.eks. legemidler både i kapsel og tablettform) bli regnet som medisinsk likeverdige. Forslaget anslås å gi en innsparing på om lag 75 mill. kroner.

• – Ordningen med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk foreslås avviklet fra 1.januar 1999 som følge av bedre generelle rammebetingelser og gode økonomiske vilkår for skipsfartsnæringen de siste årene. Forslaget vil gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 1998.

• – Kravet til minsteinntekt for å få rett til sykepenger økes fra 0,5 G til 1,25 G. Forslaget anslås å gi en innsparing på 265 mill. kroner.

• – Refusjonsordningen for dokumentavgift på kraftverk foreslås fjernet. Forslaget anslås å gi en netto innsparing på 125 mill. kroner.

• – Stabilt samboende (dvs. samboende 12 av de 18 siste månedene) uten felles barn, men med særkullsbarn, gis samme rettigheter vedrørende overgangsstønad som ektepar og stabilt samboende med felles barn. Forslaget anslås å gi en innsparing på 85 mill. kroner.

• – Forsvarsbudsjettet holdes nominelt på om lag dagens nivå, noe som tilsvarer en reell reduksjon i forsvarsrammen eksklusiv internasjonale freds-operasjoner på i underkant av 600 mill. kroner. Gjennom omdisponeringer innenfor forsvarsrammen vil det bli foreslått å ytterligere tilføre inter-nasjonale operasjoner (fredsoperasjoner) inntil 220 mill. kroner for 2. kvartal 1999. Midler til eventuelle fredsoperasjoner i 2. halvår 1999 vil bli foreslått bevilget som tillegg og utenfor forsvarsrammen.

• – Det foreslås at barnetrygden ikke prisjusteres og at satsstrukturen for søskengraderingen forenkles. Forslagene vil gi en innsparing på 865 mill. kroner.

De større utgiftsreduksjonene, som er omtalt i dette kapitlet, utgjør i alt om lag 5 mrd. kroner.

Endringer i arbeidslivet og samfunnsutviklingen for øvrig gjør at det er behov for å vurdere ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet arbeidstidsbestemmelsene. Både hensynet til arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan tilsi behov for større fleksibilitet. På denne bakgrunn vil Regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg. Mangelen på arbeidskraft i mange bransjer kan tilsi at arbeidsmiljølovens grenser for overtidsarbeid pr. uke og pr. fire uker mykes opp. Utvalget vil derfor bli bedt om å avgi en delinnstilling om dette spørsmålet i løpet av kort tid, slik at et eventuelt forslag om slik oppmyking innenfor de gjeldende grenser for overtidsarbeid pr. år kan fremmes raskt.

3.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen viser når det gjeld det finanspolitiske opplegget for 1999 til avsnitt 2.1 i denne innstillinga. Komiteen viser vidare til at Stortinget 20. oktober 1998 fordelte statsbudsjettet på rammeområde, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99) og vedlegg 1 til denne innstillinga.

Regjeringa la 30. oktober og 5. november 1998 fram til saman 13 tilleggsproposisjonar til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. vedlegg 6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse tilleggsproposisjonane til St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. vedlegg 6 til denne innstillinga. Stortinget fordelte desse tilleggsproposisjonane på komitear og rammeområder i møte 13. november 1998, jf. vedlegg 7 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at justisministeren i brev til Stortingets presidentskap 3. november 1998 har opplyst at nye prognosar syner at kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon Post 80 Utbytte kan førast opp med 6,8 mill. kroner for 1999 i staden for 4,9 mill. kroner, som det står i St.prp. nr. 1 (1998-99). Brevet følgjer som trykt vedlegg 5 til denne innstillinga.

Komiteen viser til at det i tabell 3.49 under avsnitt 3.3 er gitt oversyn over framlegget til statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1-13, fordelt på rammeområde.

3.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og formuende ta en større del av innstramningen. Disse medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de nærmeste årene.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene i samarbeid med Regjeringen har lagt fram ert justert budsjettopplegg. Regjeringen har dermed ikke lenger støtte fra noe parti på Stortinget for sitt økonomiske opplegg i forslaget til statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmers viser til kap. 2.1.2 for kommentarer til det justerte budsjettopplegget.

Disse medlemmer viser til at utgiftssiden i Regjeringens budsjettforslag kort kan karakteriseres ved at barnefamiliene skal betale for kontantstøtten og at syke og eldre skal betale for helsesatsingene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens kutteforslag har en dårlig sosial profil. Det foreslås kraftige reduksjoner i barnetrygden og familier med barn i barnehage og foreldre med mange barn rammes hardest. Eldrereformen følges ikke opp. Utbyggingen reduseres med 2100 plasser og investeringsprogrammet forskyves i to år. Egenandelene for helsetjenester økes kraftig, spesielt for barn og pensjonister. Det skal bygges radikalt færre barnehager. En halvering av antall tiltaksplasser vil svekke kompetansehevingen og jobbmulighetene for de dårligst stilte i arbeidsmarkedet. På toppen av det hele ønsker Regjeringen å ta bort en lovfestet rett ved å fjerne en feriedag.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartienes tidligere løfter om kommuneøkonomien ikke følges opp. Kommuneøkonomien vil ha en realvekst på 1G pst. eller 2,6 mrd. kroner. Opptrappingen av eldrereformen, helseplanene og økte ressurser til sykehusbehandling legger beslag på hele realveksten. Store deler av «den økte innsatsen» til sykehusbehandling er endog ment å gå til dekking av merforbruk i år. Økte utgifter til egenandeler må kommunene dekke innenfor de øvrige rammer. Kommunesektoren vil også bli rammet hardt av forslagene om økt el-avgift, ny grunnavgift på fyringsolje og utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.

Disse medlemmer mener at budsjettopplegget for 1999 må innrettes mot mest mulig stabilitet for næringsliv og husholdninger. For næringslivet har disse medlemmer i tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som er større enn det som er nødvendig for å kompensere for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.

Disse medlemmer mener finanspolitikken må innrettes slik at tilliten til norsk økonomi gjenreises raskest mulig så vi får de høye rentene ned mot europeisk nivå. Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte- og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare hull i skattesystemet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets budsjettopplegg vil gjøre det lettere å gjenreise og forsterke Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. Både den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en etter- og videreutdanningsreform. Dette må det legges til rette for i et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I en tid med økt usikkerhet er det viktig med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser. Dette vil gjøre det lettere å videreføre og forsterke samarbeidet om Solidaritetsalternativet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet legger fram et budsjettforslag som er like stramt som Regjeringens opplegg. Innretningen med større kutt på utgiftssiden og mindre skatte- og avgiftsøkninger gir lavere pris- og kostnadsvekst samtidig som det vil øke tilliten til norsk økonomi og gjøre det mulig å få de høye rentene raskere ned mot europeisk nivå. For en nærmere gjennomgang av de økonomiske virkningene av Arbeiderpartiets alternative opplegg viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets fraksjonsmerknad, hvor vårt alternative budsjett er gjengitt i sin helhet.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt budsjettforslag har funnet det riktig å kutte utgiftssiden med 1,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. En rekke av de større utgiftskuttene er kommentert under de enkelte rammeområder. Når det gjelder en rekke av småkuttene under det enkelte rammeområdet er disse ikke kommentert i innstillingen. Disse kuttene skyldes i all hovedsak det generelle behovet for å kutte på utgiftssiden.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har presentert 13 tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet. Arbeiderpartiets forslag i denne innstillingen er justert på samtlige punkter i henhold til bevilgningsforslagene i disse proposisjonen. Forslagene på de enkelte rammer er tilsvarende justert. Disse medlemmer forutsetter derimot at den enkelte proposisjon skal realitetsbehandles i den enkelte fagkomite.

3.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser disse partienes merknader i kap. 2.1.2 i Budsjett-innst. S. I. (1998-99), og til det justerte budsjettforslaget fra disse partiene og omtalen av dette i kap. 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens budsjettforslag har en innstramming på opp mot 1 pst. målt ved utviklingen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet, og at innstrammingen fortsatt er på omlag 8 mrd. kroner i det justerte opplegget fra sentrum. Målsetningen om en stram finanspolitikk som kan bidra til å få ned rentenivået ligger fast. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag til statsbudsjett med noen små endringer.

Til tross for et stramt budsjettforslag har Regjeringen funnet plass til viktige fordelingspolitiske tiltak, og vil spesielt framheve den sterke satsingen på helsesektoren, ved en igangsetting av flere reformer. Psy-kiatriplanen, kreftplanen og utstyrsplanen for syke-husene.

Disse medlemmer vil videre peke på Regjeringens prioritering rettet mot barnefamiliene både ved innføring av kontantstøtte for 1- og 2-åringer, og fortsatt utbygging av barnehager. Disse medlemmer viser videre til det justerte sentrumsforslaget som inneholder en videreføring av småbarnstillegget.

Disse medlemmer vil også peke på Regjeringens satsing i regional- og distriktspolitikken, for slik å motvirke økt sentralisering og fraflytting fra distriktene.

Disse medlemmer viser til sin merknad under rammeområde 17, og vil spesielt understreke Regjeringens prioritering av forskning og kompetanse i distriktene gjennom økte midler til regionale forskningsinstitutt.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at Regjeringen vil legge til rette for at system for dokumentasjon av realkompetanse for voksne som ønsker å heve sin kompetanse, og at de statlige høyskolene, og ressurssentrene i den videregående skolen blir viktige miljø i arbeidet med å realisere en etter- og videreutdanningsreform.

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens arbeidsmål om å styrke kvaliteten i all utdanning og forskning, samt å fornye det tekniske utstyret til forsk-ningsbasert undervisning.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp målsetningen om at Norge skal være selvforsynt med elektrisk kraft gjennom økt satsing på enøk-tiltak og nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser videre til det justerte budsjettforslaget og avgiftsendringene slik de er presentert i kap. 1.1 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), med en mindre økning i el-avgiften. Økningen i el-avgiften vil likefullt være et incentiv til redusert forbruk av elektrisk kraft, og vil gjøre både enøktiltak og nye fornybare energikilder mer lønnsomme.

Disse medlemmer vil også peke på satsingen på ulike trafikksikkerhetstiltak og rassikring innenfor vegbudsjettet, tilrettelegging for krengetog og vedlikehold innenfor jernbanesektoren.

Disse medlemmer ser positivt på at bistandsbudsjettet er opprettholdt i en stram budsjettsituasjon. Samtidig gjennomføres en plan for gjeldslette som vil ha store positive ringvirkninger for de angjeldende landene.

Disse medlemmer viser til at det i det justerte sentrumsbudsjettet ikke legges opp til at en fridag omgjøres til en arbeidsdag. Dette følges opp med at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen beholdes uendret. Disse medlemmer vil også videreføre nåværende refusjonsordning for sjøfolk. Disse tiltakene, i tillegg til Regjeringens forslag, er viktige rammevilkår for utviklingen av små og mellomstore bedrifter.

3.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder, redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag på 25,829mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79 pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst på -4,88 pst., sammenlignet med Regjeringens forslag som innebærer en økning på 1 pst. korrigert for prisstigning.

Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt på 0,79 pst., målt ved den olje,- rente- og aktivititetskorrigerte budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89pst.

Regjeringens forslag til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H pst. Sammen med forslag til skatteøkninger kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år. Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære at prisstigningen neste år blir 2,2pst. lavere enn Regjeringens forslag på 3Ipst.

På budsjettets utgiftsside foreslår Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.

Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg, justissektoren og barnefamiliene.

Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv Norge skal leve av i fremtiden.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.

3.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre med sitt alternative forslag til statsbudsjett viser at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag. Det er imidlertid avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet. Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5 pst, sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1 pst.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag har samme innstrammingseffekt som Regjeringens forslag, på 0,9 pst målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Disse medlemmer mener det er avgjørende at finanspolitikken er stram i dagens situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten vil avta neste år. Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år. Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere, med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset i norsk økonomi.

Disse medlemmer er enige i Norges Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien, men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår en innstramming på nær 1 pst. som en rimelig avveining mellom ulike hensyn.

Disse medlemmer vil peke på at det er betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene av en finanspolitikk som viser seg ikke å være stram nok, enn det er å løsne opp på en finanspolitikk som viser seg å være i strammeste laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det for Høyre er avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir alene en økning i prisstigningen neste år på H pst.poeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i en ny lønns- og prisspiral.

Disse medlemmer viser til at det høye rentenivået allerede har påført mange husholdninger og bedrifter kraftige utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i dagens situasjon, er det for disse medlemmer opplagt at husholdningene og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres, må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt opp, med både økte renteutgifter og høyere skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til at Høyre derfor går mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan komme ned mot 2 H - 2 I pst, mot 3 G pst med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Høyre på lengre sikt ønsker et vesentlig lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis. De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger må gis tid til omstilling. Det må også tas høyde for at det tar tid å gjennomføre tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.

På budsjettets utgiftsside foreslår disse medlemmer en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd. kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5 pst. i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet med Regjeringens forslag på +1 pst.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer funnet rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar. Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.

Disse medlemmer går mot Regjeringens næ-ringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.

Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag får ikke Høyres støtte. Det er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet. Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.

3.1.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg medfører en svekkelse av budsjett-balansen med om lag 4, 5mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag i Gul bok. Dette tilsvarer det beløp som Sosialistisk Venstreparti vil bevilge ekstra til Kommune-Norge for at kommunene skal være i stand til å opprettholde tjenestetilbudet til sine innbyggere, samt til å kunne gjennomføre de mange nye reformer som Stortingets flertall har pålagt dem.

For øvrig får Sosialistisk Venstreparti rom til sine satsinger ved omprioriteringer, hvorav de viktigste reduksjonene i offentlige utgifter er skrinlegging av kontantstøtten, utsetting av militære investeringer, reduserte oljeinvesteringer og reduksjon i støtten til private skoler.

På skatte- og avgiftssiden reduserer Sosialistisk Venstreparti avgiftsnivået, men øker skattenivået i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom økt beskatning av høye inntekter og formuer gis det rom for skattelettelser for lavere og middels inntekter og satsing på fellesskapsoppgaver.

Dette medlem viser til følgende hovedsatsingsområder for Sosialistisk Venstreparti i budsjettet for 1999:

• – Et løft for skole og utdanning Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å investerer i bedre inneklima i grunnskolen, IT-utstyr i grunnskole og videregående skole, bedre teknisk utstyr i videregående skole og 1000 nye studentboliger. Økte midler til etterutdanning/kompetanseheving av lærere både i grunnskolen og videregående skole, reduksjon av elevtallet i klassene, økte midler til høyere utdanning og bedringer i studiefinansieringen er andre viktige tiltak.

• – Økt bistand Sosialistisk Venstreparti legger opp til å nå målet om å gi 1 pst. av BNI til utviklingslandene innen 4 år. Det er ikke verdens fattigste som skal ofres for behovet for innstramminger i norsk økonomi.

• – Tiltak for trygghet og rettferdighetSosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til politi- og lensmannsetaten for å få mer synlig politi ut i gatene i byene. Større satsing på kriminalomsorg for å hindre tilbakefall til kriminalitet er nødvendig. Sosialistisk Venstreparti går også imot hevingen av rettsgebyrene som gjør det vanskeligere for mennesker uten god økonomi å reise sin sak i rettssystemet.

• – Aktiv kulturpolitikkSosialistisk Venstreparti vil gi bedre kår for kunsten og kulturen i samfunnet. Utøvelse og opplevelse av kunst og kultur er også verdiskapning.

• – Gjennomføring av reformen for psykisk helsevernSosialistisk Venstreparti vil foreslå å bevilge de midler som er nødvendig for å gjennomføre denne viktige reformen innen den fristen som Stortinget har vedtatt.

• – Økt satsing på barnehager Sosialistisk Venstreparti vil øke farten i barne-hageutbygginga for å nå målet om full barnehagedekning innen år 2000. Foreldrebetalingen har økt kraftig de siste årene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å sette av midler til å redusere denne.

• – Selvstendige rettigheter til fødselspenger for fedreSosialistisk Venstreparti foreslår å starte denne viktige familiereformen neste år for å gi familien bedre økonomisk mulighet til å la far ta ut fødselspermisjon.

• – Sterkere miljøinnsats og satsing på alternativ energiSosialistisk Venstreparti ønsker å styrke miljøinnsatsen nasjonalt, internasjonalt og i kommunene. Sosialistisk Venstreparti legger inn en storsatsing til forskning på alternativ, fornybar energi.

• – Flere tiltaksplasser og satsing overfor yrkeshemmedeI en situasjon hvor ingen venter ytterligere nedgang i ledigheten, vil Sosialistisk Venstreparti holde tiltaksnivået oppe. Sosialistisk Venstreparti satser også ekstra på tiltak overfor yrkeshemmede. Opplæring og yrkestrening er nødvendig for at folk ikke skal bli varig utstøtt av arbeidsmarkedet.

• – Redusert skatt på sykdomSosialistisk Venstreparti går imot sentrumsregjeringens forslag om omfattende økte egenbetalinger i helsevesenet. Skatt skal betales etter økonomisk evne, ikke etter behovet for helsetjenester.

Dette medlem viser for øvrig til sin fraksjonsmerknad.

3.1.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Hovedsatsingsområdene i den økonomiske politikken til Tverrpolitisk Folkevalgte er justis, forsvar, utdanning, kystkultur, samferdsel, kommunesektoren, helsesektoren, maritim næring, fiskerinæringen og sikkerheten til sjøs.

I forhold til Regjeringens forslag øker komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte bevilgningene til rettsvesenet, politiet og Politihøyskolen.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at den reelle stagnasjonen eller nedgangen i bevilgningene til Forsvaret som Regjeringen legger opp til er å spille hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære utfordringer i fremtiden. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til Forsvaret. I tillegg ønsker dette medlem å komme i gang med byggingen av K/S «Svalbard», da Norge har store interesser i nordområdene og i farvann som i store deler av året er islagt.

Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å styrke kirke- og utdanningssektoren ved økte bevilgninger til drift, nyanskaffelser/nybygg, bygging av studentboliger, rentestøtte i Lånekassen, ekstrastipend til studenter i utkantkommuner, Nordland Kunst- og Filmskole og kirkelig virksomhet i kommunene.

Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å bevare kystkulturen og øker bevilgningene til vern av fredede og bevaringsverdige kulturminner og -miljø og fartøyvern.

Tverrpolitisk Folkevalgte vil øke bevilgningene til riksveier og fylkesveier da dette medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet.

En god økonomi i kommuner og fylkeskommuner er avgjørende for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn. Ut ifra dette vil Tverrpolitisk Folkevalgte øke bevilgningene til innbyggertilskudd/inntektsutjevning, regionaltilskudd, skjønns-tilskudd og Nord-Norge-tilskudd.

Dette medlem ønsker også å styrke helsesektoren med ekstra bevilgninger som skal gå til innsatsstyrt finansiering av sykehusene.

Tverrpolitisk Folkevalgte er bekymret over at Regjeringen vil nedprioritere den maritime næringen ved å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk og å senke verftsstøtten. Tverrpolitisk Folkevalgte vil derfor gå inn for å beholde refusjonsordningen og, i forhold til Regjeringens forslag, øke verftsstøtten med 2 pst.

Tverrpolitisk Folkevalgte peker på at fiskerinæringen er den nest største eksportnæringen i Norge. Dette medlem mener at det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur. I tråd med dette går dette medlem inn for å øke bevilgningene til fiskerihavneanlegg og farleder. Dette medlem ønsker også at de som velger en utdanning rettet mot næringen, skal få en mest mulig realistisk opplæring og vil bevilge midler til et nytt opplæringsfartøy ved Nordland Fiskerifagskole.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det ikke gis et tilfredsstillende tilbud om redningshjelp for de næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Dette medlem vil derfor øke midlene til Redningstjenesten slik at tjenesten kan utvides i en del av landet uten å måtte redusere i en annen. Redningsselskapets innsats er også uvurderlig, og dette medlem ønsker å opprettholde den tjenesten som det gir.

Men uansett hvor god redningstjenesten er, vil vi nok måtte regne med ulykker der hjelpen kommer for sent. Da er det viktig at de etterlatte føler at alt er gjort for å finne dem som omkommer. Dette medlem vil derfor bevilge midler til fond for søk etter omkomne på havet.

Tverrpolitisk Folkevalgte mener at nivået på skatter og avgifter er for høyt og at det med dagens overskudd på statsbudsjettet er rom for både å opprettholde dagens tjenestetilbud og senking av nivået på skatter og avgifter. Dette medlem vil derfor redusere skatter og avgifter i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem fremholder at, til tross for både skattereduksjoner og økte bevilgninger for å opprettholde dagens tjenestetilbud, ligger det en innstrammingseffekt i dette medlems budsjettforslag på 0,1 pst. i forhold til statsbudsjettet for 1998.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 1999 etter den vedtekne inndelinga i rammeområde

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Samandrag

Tabell 3.1

Budsjettkapittel i rammeområde 1 (Statsforvaltning) med framlegg til løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg 4 og 8. Tal i tusen kroner.

Utgifter

Inntekter

3.2.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak lagt til grunn at kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier økes med 10mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, mot en tilsvarende reduksjon i rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter.

3.2.1.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11816686000 kroner. Dette er en reduksjon på om lag 148 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i Gul bok med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 og 8.

3.2.1.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre merker seg at Regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke grunnlaget for økt verdiskaping, effektiv ressursbruk og rettferdig velferdsfordeling i samfunnet. Disse medlemmer ser at Norge har behov for en offentlig forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og er tilfreds med at Regjeringen har som målsetting å ha en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har satt ned et brett sammensatt slottsutvalg, under ledelse av AAD, til å føre tilsyn med vedlikeholdssituasjonen og restaureringsbehovene ved de statseide kongelige eiendommene (Slottet, Bygdøy kongsgård, Oscarshall, Gamlehaugen og Stiftsgården). Disse medlemmer er av den oppfatning at disse eiendommene har vært forsømt over lengre tid, og at det trengs en grundig gjennomgang og tiltaksplan for å forhindre ytterligere forfall.

Disse medlemmer har også merket seg at arbeidet i kongeleiligheten er blitt stoppet inntil videre, i forståelse med kongeparet, og at AAD vil komme tilbake til spørsmålet om videreføring av slottsprosjektet i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Disse medlemmer er kjent med at det foregår en intern organisasjonsprosess i Statsbygg, og at AAD i 1999 vil se på om det skal gjennomføres endringer i Statsbyggs rammevilkår. Disse medlemmer ser behovet for å vurdere styring og organisering av Statsbygg i sammenheng med endringene i de ytre rammevilkårene, og ser det fremdeles som strategisk viktig og ønskelig at staten, gjennom Statsbygg, har råderett over en viktig aktør i bygge- og eiendomsmarkedet der statlige virksomheter vil være store kunder. Men disse medlemmer er enig med departementet i at det er naturlig å vurdere nærmere hva slags eiendomskategorier som det vil være viktig for staten å eie og forvalte selv.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11819350000 kroner, som er en reduksjon på 145 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 1 settes til 11257963000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 706mill. kroner.

Innenfor ramme 1 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1380976000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1719000 kroner, og at utgiftene skal settes til 12638939000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 704668000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har programfestet å fjerne partistøtten og foreslår derfor dette.

Disse medlemmer vil i størst mulig grad redusere pensjonene i AFP-ordningen. AFP er en avtale mellom partene i næringslivet og bør således finan-sieres av disse. En statlig oppmuntring av disse ordninger i perioder med et stramt arbeidsmarked kan virke svært negativt.

3.2.1.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 1 settes til netto 11750450000 kroner, som er om lag 214 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 1 vil Høyre at inntektene skal være 1379257000 kroner og at utgiftene skal settes til 13119707000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til innenfor ramme 1 vil innebære en viss reduksjon i bevilgningene til administrasjon m.v., herunder reduserte bevilgninger til AAD, fylkesmannsembetene, Statskonsult og konkurransetilsynet på til sammen 46,4 mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå reduserte tilskudd til kompetanseutvikling og tjenestemannsorganisasjonene på til sammen 77,5 mill. kroner, og reduserte bevilgninger til ventelønn på 100 mill. kroner. Samlet vil Høyres forslag innebære en reduksjon på 1,9 pst. i ramme 1.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 1.

3.2.1.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at rammeområde 1 bevilges med 11974350000 kroner, som er en økning på 10 mill. kroner i forhold til det beløp som følges av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4 og 8.

3.2.1.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at netto rammesum settes til 11974350000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 1 (Statsforvaltning)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbrukar), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Samandrag

Tabell 3.3

Budsjettkapittel i rammeområde 2 (Familie og forbrukar) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg 7. Tal i tusen kroner.

Utgifter

Inntekter

3.2.2.2 Merknader frå komiteen

3.2.2.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret over forslaget om svekkelser i utbyggingen av tjenestetilbudet for barn, og en utvikling mot stadig økt foreldrebetaling for disse tjenestene. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at hovedtyngden av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være yrkesaktive, samtidig med at de bruker mer tid sammen med barna.

Disse medlemmer mener det må være et mål å legge til rette for en yrkestilknytning som både er praktisk og økonomisk forenlig med å ha omsorg for barn. Disse medlemmer står fast ved målet om gode, rimelige barnehager med full behovsdekning innen år 2000. Disse medlemmer vil arbeide mot at barnehager blir nedlagt og vi vil bidra til at kommunene igjen satser på å bygge flere barnehageplasser, samt at foreldrebetalingen reduseres. Disse medlemmer går inn for at det bygges 12500 nye barnehageplasser i 1999, og viser samtidig til at dette er en økning på 10000 i forhold til regjeringen Bondeviks opplegg.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør, og mener at barne- og ungdomsorganisasjonene må ha gode arbeidsmuligheter. Disse medlemmer mener at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud, og for at dette skal skje er offentlig støtte bærebjelken for det frivillige barne og ungdomsarbeidet.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 2 bevilges med 25844681000 kroner. Dette er en reduksjon på om lag 2064 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1, med Tillegg nr. 7.

3.2.2.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og den økning for ramme 2 følger av det som er foreslått. Disse medlemmer merker seg at økningen i hovedsak skyldes innføring av kontantstøtte, men merker seg også de økte bevilgninger til barnehagene og økt avsetning til fødsels- og adopsjonspenger.

Disse medlemmer mener dette er en svært viktig familiepolitisk reform som sikrer større valgfrihet, og mer tid til familien og større likhet i overføringene til barnefamiliene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten representerer en oppvurdering og anerkjennelse av familiens egen omsorgsinnsats. Disse medlemmer vil understreke at en politikk som styrker familiens situasjon vil bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i og vil medvirke til å sikre de som vokser opp et trygt oppvekstmiljø. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har gjort dette ved å legge til rette for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene gjennom kontantstøtte og økt barnehagedekning.

Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om barnehager i 1999, der det vil bli drøftet hvordan kommunale og private barnehager kan sikres gode og stabile rammebetingelser, både økonomisk, juridisk og pedagogisk. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det skal tilbys barnehageplass til alle som ønsker det, og at barnehagetilbudet skal dekke barnets og familiens behov for både kvalitet og fleksibilitet.

Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen forslår å øke den øvre rammen for fradrag av dokumenterte utgifter til pass og stell av barn som kan trekkes fra på den alminnelige inntekt i selvangivelsen, med 4 300 kroner til 25 000 kroner for ett barn, og med 5 300 kroner til 30 000 kroner for to eller flere barn.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 28538181000 kroner, som er en økning på 630 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til barnetrygd i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 640 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og dermed innebærer opprettholdelse av småbarnstillegget.

3.2.2.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til 28598211000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 690mill. kroner.

Innenfor ramme 2 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 18064000 kroner, som Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 28616275000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 690 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil foreslå at utgiftene til barnetrygd settes 826mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag, hvilket innebærer opprettholdelse av småbarnstillegget og gjeldende søskengradering.

3.2.2.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til netto 28406181000 kroner, som er 498 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 2 mener Høyre at inntektene skal settes til 18064000 kroner og at utgiftene skal settes til 28424245000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går mot Regjeringens forslag om å fjerne småbarnstillegget for barn som mottar kontantstøtte. Regjeringens forslag er ikke noe annet enn en utspekulert måte å redusere kontantstøtten fra 36000 kroner pr. år, slik familiene er forespeilet, til 28000 kroner pr. år. Dette innebærer en styrking av bevilgningen til barnetrygd på 660 mill. kroner. Samtidig viser disse medlemmer til at Høyres modell for kontantstøtte, der utdelingen skjer gjennom dagens barnetrygdsystem. Denne modellen er langt enklere å administrere, og Regjeringen eget anslag for merkostnadene til administrasjon for sin modell er 65 mill. kroner. Disse medlemmer har lagt til grunn at man går over til Høyres kontantstøttemodell, slik at det spares 65 mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger til BFD, foreldreveiledning og samlivstiltak, kompetansesenter for likestilling, Forbrukerrådet og barne- og ungdomstiltak, på til sammen 15 mill. kroner. Det vil også bli foreslått redusert bevilgning til morsmålstrenere i barnehager på 82 mill. kroner. Dette forslaget må ses i sammenheng med at Høyre ønsker å legge forholdene bedre til rette for integrering gjennom styrket norskopplæring. Samlet vil Høyres forslag innebære en styrking av ramme 2 på 1,8 pst.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 2.

3.2.2.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har følgende hovedprioriteringer innenfor rammeområde 2:

Barnevern og barne- og ungdomsarbeid

Barnevernet har sterkt behov for en styrking, både ressurs- og personellmessig, for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste. Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene, sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er hjelpetrengende og må aldri faller mellom to stoler grunnet ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette tiltak. Den satsing det legges opp til i forhold til barne- og ungdomsvernet i statsbudsjettet for 1999 er på ingen måte tilstrekkelig for å møte de problemer vi i dag skal sette innsats inn i forhold til. Det bør bevilges 30mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet.

Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet, og med det få større innflytelse må vi også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive og bruker av fritiden sin. Det bør bevilges 7mill. kroner til tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene. Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus gir en slik muligheten og kan også bidra til å minske vold, mobbing og rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta del i og selv bidra til. I de større bysamfunnene har det vært påpekt viktigheten av å styrke tiltak for barn og unge.

Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette kan også føre til en styrking i samarbeid mellom barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn og unge i de større byene er det viktig å styrke ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig tydelig i de større bysamfunnene, og det må en større satsing til enn det man til nå har hatt. All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene må gis. Det bør bevilges 6mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i større bysamfunn.

Barn, barnehager - økt valgfrihet for småbarnsforeldre

Kontantstøtteordningen gir ikke først og fremst foreldre større valgfrihet til å være hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener man må gjøre mer for å bidra til å gjøre barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en strek økonomisk byrde.

Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private barnehager står i fare for å måtte stenge på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen. Med den progresjon i barnehageutbyggingen man nå har og kommunenes tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse av nye prosjekter vil man ikke nå målsettingen om full barnehageutbygging innen år 2000.

Sosialistisk Venstreparti mener det må en betydelig styrking til med større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at driftstilskuddet økes med til sammen 553,5mill. kroner for å øke utbyggingen av barnehageplasser, for at oppholdsbetalingen skal kunne reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene. Sosialistisk Venstreparti vil også foreslå å gi fedre egne permisjonsrettigheter med en kostnad på 250mill. kroner, med en første års kostnad på 45 mill. kroner. Småbarnstillegget bør beholdes i den form det i dag har.

Likestillingspolitisk arbeid

Sosialistisk Venstreparti ønsker en sterkere satsing på ulike likestillingspolitiske tiltak. Det betyr blant annet en styrking av det viktige arbeidet Kompetansesenter for likestilling og Likestillingsombudet gjør. Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er mulig å gjøre et godt og utviklende arbeidet på dette området, både i forhold til kvinner og menn, med bevilgninger til de etatene som skal stå for slik arbeid som er gitt ut fra meget stramme rammer. Likestillingspolitikk må hele tiden foregå og utvikles og det kan sikres ved å vise at dette arbeidet og dette feltet fremdeles prioriteres. I tillegg er det viktig at man får utvidet forsøk med ordning med 6-timersdag, og at man kan få flere erfaringer utover de man har fått fra prosjektet i Oslo kommune. Det vil også gi et videre og bedre grunnlag for evaluering og utvidelse til mer permanente ordninger. De kvinnene som deltok i prosjektet i Oslo var i stor grad fornøyd med de mulighetene det fikk i forhold til arbeidstid.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 2 settes til netto 26363181000 kroner, som er 1545 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.2.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i hovedsak Regjeringens rammeforslag. Dette medlem ønsker likevel en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide.

Dette medlem vil derfor senere foreslå at det avsettes 2,5mill. kroner mer til ungdomssatsing under kap. 857 post 74 Ungdomssatsing i distriktene.

Dette medlem mener at utgifter i rammeområde 2 skal være på 27928745000 kroner og inntekter på 18064000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 27910681000 kroner.

3.2.2.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 2 (Familie og forbrukar)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Samandrag

Tabell 3.5

Budsjettkapittel i rammeområde 3 (Kultur) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.3.2 Merknader frå komiteen

3.2.3.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å føre en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte. Disse medlemmer ønsker å gi barn og unge større utfoldelsesmuligheter og rom for skapende utvikling. I særlig grad vil det være en utfordring å gi ungdommen bedre muligheter for utvikling og utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.

Disse medlemmer ser at formidling av kunnskap, informasjon og kultur er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling. Disse medlemmer viser også til at medieutviklingen og informasjonsteknologien i økende grad vil prege samhandling og kulturelle uttrykksformer, noe som også vil påvirke virksomheten i etablerte institusjoner innenfor kultur og utdanning.

Disse medlemmer vil understreke hvor viktig de frivillige organisasjonenes rolle er som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.

Disse medlemmer viser til at hovedutfordringen i mediepolitikken fremover vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og gi allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet. Disse medlemmer er av den oppfatning at mediene også har en viktig kulturpolitisk rolle. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at det opprettholdes et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt støtte opp om film- og fjernsynsproduksjon, da særlig rettet mot barn og unge.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 3 bevilges med 1830477000 kroner. Dette er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 4.

3.2.3.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens budsjettforslag for 1999 der en til tross for en stram økonomisk situasjon finner rom for en økning av kulturbudsjettet, noe som viser denne Regjeringens prioriteringer og kulturelle profil.

Disse medlemmer støtter innretningen på bevilgningen til tusenårsskiftet slik Regjeringen har foreslått. Dette er viktig for å realisere målsettingen i St.meld. nr. 55 (1997-98) og Stortingets vedtak om at tusenårsskiftet skal medvirke til et kulturelt løft for hele landet.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen at det i dagens økonomiske situasjon er riktig å prioritere det å sikre driftsgrunnlaget for de etablerte kulturinstitusjonene framfor å etablere mange nye tiltak.

Disse medlemmer mener en videreføring nivået på pressestøtten er nødvendig for å sikre meningsmangfoldet i norsk presse og vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens forslag om å øke denne bevilgningen med 6,4 mill. kroner i forhold til 1998.

Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til de museer som mottar støtte via fylkeskommunen, vil etter disse medlemmers syn være et viktig bidrag til støtte for det lokale kulturarbeidet og således i tråd med denne Regjeringens kulturpolitiske målsetninger. Likeledes vil disse medlemmer uttrykke støtte til forslaget om å la 10 mill. kroner av Regjeringens pott for særlige distriktspolitiske tiltak, inngå i Kulturdepartementets samlede satsing på kunst og kultur over hele landet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 1820477000 kroner, som er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til 893968000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 936 mill.kroner.

Innenfor ramme 3 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1637000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2531208000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 936 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn et fritt og selvstendig kulturliv basert på et minimum av politikerstyring og mer frivillighet og personlig engasjement. Fremskrittspartiet har øremerket store deler av budsjettet til barn og ungdom, og har heller redusert der folk i større grad bør betale det tilbudet koster, eksempelvis opera, teater, ballett m.m.

En markering av 1000-års jubileet med de kostnader og senere forpliktelser dette innebærer, er også gal bruk av skattebetalernes penger.

Disse medlemmer mener at de som er kunstnere av yrke bør kunne leve av dette, og har derfor redusert stipend/garanti-inntekter betraktelig.

Film- og mediaformål er redusert da det ikke er en statlig oppgave å subsidiere blant annet produksjon av populær- og underholdningsfilmer.

Pressestøtten vil bli foreslått fjernet fordi Fremskrittspartiet ønsker en fri og uavhengig presse.

3.2.3.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til netto 1488177000 kroner, som er om lag 342 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 3 mener Høyre at inntektene skal settes til 1637240000 kroner og at utgiftene skal settes til 3125417000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne pressestøtten, noe som gir en innsparing på 251,7 mill. kroner. Videre vil det bli foreslått reduserte bevilgninger på 108,5 mill. kroner til Kulturdepartementet, kultur- og kunstnerformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, samt film- og mediaformål. Samtidig foreslås økte bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk og design, musikkformål, teater- og operaformål og museums- og andre kulturvernformål. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i ramme 3 på 18,7 pst., der fjerningen av pressestøtten utgjør hovedtyngden.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 2 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 3.

3.2.3.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. For dette medlem er det derfor en sentral målsetting at det satses på kunst og kultur for barn og unge. Særlig er det en utfordring å sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.

Dette medlem vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Det er viktig å gi rom for nyskaping, nyetablering og samarbeid mellom flere kunst- og kulturområder og sjangre. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping. Dette medlem vil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større arm-slag, og dermed bidra til at kunst og kultur kan ha en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning.

Dette medlem mener det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser og til å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem mener det bør satses mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kultur i Norge og norsk kultur i utlandet.

Kunst og kultur har, etter dette medlems mening, en egenverdi. Kunst og kultur fremmer livskvalitet og er derfor også helsefremmende og forebyggende arbeid. Kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Satsing på kunst og kultur er derfor viktig for bevaring og gjenskaping av livskraftige bygder. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til kulturell nyskaping og at kunstnere kan bo i distriktene. Levende kunstnermiljøer over hele landet er den beste forutsetning for levedyktige distrikter.

Dette medlem vil gjennom å øke kulturbudsjettet med 223mill. kroner bedre rammene for kulturlivet.

Dette medlem vil trekke fram følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti tilhørende denne rammen:

Allmenne kulturformål

Dette medlem mener at de frie sceniske grupper har betydd mye for nyskaping innen teater og dans. De frie sceniske gruppene må få bedre muligheter gjennom økte midler både til drift og prosjekt.

Dette medlem mener at det er behov for styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særlig til innkjøp av oversatt skjønnlitteratur til barne- og unge.

Dette medlem mener at det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra våre nye landsmenns hjemland.

Dette medlem vil peke på at det er behov for å bygge og rehabilitere/ombygge nasjonale, lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 246 (1997-98) der det blir slått fast at tusenårsstedene i fylkene skal finansieres under kap. 320, nasjonale kulturbygg. Dette medlem mener at både Troms (Hålogaland teater) og Møre og Romsdal (Jugendsenteret) må få sine tusenårssteder i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå at:

• – Det bevilges 20mill. kroner ekstra til tiltak i regi av Norsk kulturfond/Norsk Kulturråd.

• – Det bevilges 10mill. kroner ekstra til lokale og regionale kulturbygg.

• – Det bevilges 60,2mill. kroner ekstra til nasjonale kulturbygg.

Stipend og garantiinntekter

Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-97) om Kunstnerne ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend og garantiinntektsordninger for kunstnere.

Dette medlem der ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i det framlagte budsjettet og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke den frie kunstens plass

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå at:

• – Det bevilges 25mill. kroner ekstra til stipend og garantiordninger.

Billedkunst, kunsthåndverk og design

Dette medlem vil peke på at betydningen av at bevilgningene til utsmykking av fylkeskommunale og kommunale bygg, som for det meste går til utsmykking av skoler, blir opprettholdt på 1998- nivå.

Dette medlem mener at Jugendsenteret i Ålesund må få økte midler til drift , og

at midlene under post 322/70 Design, arkitektur og bygningsmiljø.

Musikkformål

Dette medlem mener det er spesielt viktig å satse på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en opptrappingsplan for symfoniorkestrene.

Dette medlem vil sikre orkestre som Oslo Sinfonietta og TrondheimSolistene fast drift og dermed langsiktighet og forutsigbarhet.

Dette medlem mener at det for å stimulere til plateproduksjon av norsk musikk og norske artister må innføres en ny og bedre innkjøpsordning for musikk.

Dette medlem mener at Flaxmidlene til musikklivet på grunnplanet må videreføres i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjør en rekke påplusninger til musikkformål. Bl.a. vil Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen foreslå at:

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra festivaler.

• – Det bevilges 1,4mill. kroner ekstra til symfoniorkestre.

• – Det bevilges 1mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta.

• – Det bevilges 1mill. kroner ekstra til TrondheimSolistene.

• – Det bevilge 5mill. kroner ekstra til innkjøpsordning.

Teater- og operaformål

Dette medlem mener at det er av stor viktighet at teatrene har muligheter til nyoppsetninger og utvik-lingsarbeid. Dansens stilling må, etter dette medlems mening styrkes. Dette kan skje ved økte bevilgninger til Nye Carte Blanche og ved å få etablert Dansens Hus i Oslo.

Språk,- litteratur- og bibliotekformål

Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, særlig den mobile bibliotektjenesten og spesialbibliotek, som fengselsbibliotek og det flerspråklige bibliotek.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå:

• – Det bevilges 6mill. kroner ekstra til biblioteklokaler/mobil bibliotektjeneste.

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra til IT.

• – Det bevilges 3mill. kroner ekstra til spesialbibliotek.

Museums- og andre kulturvernformål

Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i hele landet.

Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identiteten.

Dette medlem mener at det nå må settes i gang et REVITA-prosjekt til å registrere, bevare og revitalisere museumssamlingene. Dette medlem har merket seg forslaget fra Norges Museumsforbund om et prøveprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune («Dra te Salhus»)

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå :

• – Det bevilges 10 mill. kroner til fellestjenester til museene (Salhus)

• – Det bevilges 9 mill. kroner til tekniske- og industrielle kulturminner

• – Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Norsk Arkitekturmuseum

Film- og medieformål

Dette medlem mener det er viktig å støtte utviklingen av norsk filmproduksjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå følgende:

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd

• – Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Norsk Film AS

Pressestøtte

Dette medlem vil peke på lokalavisenes, nr. 2-avisenes og de riksdekkende meningsbærende avisenes betydning for en levende samfunnsdebatt , som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjon om lokalt og nasjonalt kulturliv. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå å øke pressestøtten og tilskuddet til ymse publikasjoner.

Idrettsformål

Dette medlem er uenig i at statlige tilskudd skal til idrettsformål skal avvikles. Idrettsbevegelsen er under sterkt kommersielt press, og der er derfor viktig at det offentlige gjennom statlige og kommunale tilskudd sikrer utvikling av mosjonsidretten og idrett for barn og unge Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstrepart under budsjettbehandlingen bl.a. vil foreslå:

• – Det bevilges 7 mill. kroner til Norges Idrettsforbund, øremerket breddeidrettstiltak

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 3 settes til netto 2053477000 kroner, som er 223mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.3.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem viser til komiteens merknad til fjorårets statsbudsjett og mener at Det norske Samlaget og Noregs Mållag bør få egne poster under kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål og at nesten tilsvarende sum reduseres i post 78 Ymse faste tiltak i det samme kapittel.

Dette medlem vil senere foreslå at det under kap. 329 Arkivformål opprettes en ny post 22 Midler til Riksarkivet -privatarkivavdelingen og at det bevilges 2,5mill. kroner til denne posten.

Dette medlem vil komme tilbake med forslag om at det under kap. 3326 opprettes to nye poster. En post 73 Tilskudd Noregs Mållag med 1,5mill. kroner og en post 74 Tilskudd Det norske Samlag med 5,5mill. kroner og at post 78 reduseres med 6494000 kroner til 56212000 kroner.

Dette medlem mener at utgiftene i ramme-område 3 skal være på 3470723000 kroner og inntektene på 1637240000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 1833483000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 3 (Kultur)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utanriks), under utanrikskomiteen

3.2.4.1 Samandrag

Tabell 3.7

Budsjettkapittel i rammeområde 4 (Utanriks) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 2. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.4.2 Merknader frå komiteen

3.2.4.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at flere land i våre nærområder har opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store befolkningsgrupper. I en slik situasjon mener disse medlemmer at det er viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det sivile samfunn i våre nærområder. Spesielt er situasjonen vanskelig for mange i Russland. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det på rammeområde 4 bevilges 32 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen bør særlig brukes til å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen i Russland.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 12085308000 kroner. Dette er en økning på 32 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 2.

3.2.4.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen der Regjeringen legger opp til fortsatt arbeid og innsats når det gjelder bekjempelse av fattigdom i den tredje verden gjennom å øke utviklingshjelpen med 138mill. kroner. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å bevilge 10211mill. kroner til ODA-godkjent bistand. Dette er det høyeste nivået på utviklingshjelpen noen gang.

De frivillige organisasjonene representerer en viktig ressurs og utfører et viktig arbeid når det gjelder utvikling og demokratibygging. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til de frivillige organisasjonenes bistands- og informasjonsarbeid med 44mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til tiltak for å bedre gjeldssituasjonene for de fattigste og mest gjeldstyngende landene slik det er presentert i forslaget til en samlet gjeldsplan.

På bakgrunn av at Norge i 1999 vil inneha formannskapet i OSSE, ser disse medlemmer det som naturlig at Norge opprettholder en fortsatt høy profil med hensyn til vår innsats i det tidligere Jugoslavia, samt bidra til fremveksten av demokratiske institusjoner og respekt for menneskerettigheter i de nye OSSE-landene. Disse medlemmer støtter forslaget om å øke bevilgningene til det tidligere Jugoslavia og ODA-godkjente OSSE-land med 36,5mill. kroner sammenlignet med 1998.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2, og vil samtidig trekke frem at det er besluttet å tilrettelegge for norsk deltakelse i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond som har sitt utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det polske Ecofund vil støtte opp om våre nærområder i Øst-Europa, og samtidig gi norsk næringsliv mulighet til å bidra med miljøteknologi i Polen. Ved norsk deltakelse kan også vi være med på å redusere forurensningen som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse i det polske Ecofund være gunstig med tanke på fremtidig kvotehandel.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 11926208000 kroner, som er en reduksjon på 127,1 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til 4487730000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 7566 mill. kroner.

Innenfor ramme 4 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 46568000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 4534298000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på om lag 7566 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår vesentlige reduksjoner når det gjelder de offentlige utgifter til utviklingshjelp, og mener at u-hjelp i første rekke bør være en oppgave for den enkelte nordmann som selv bør kunne bestemme hvor pengene skal gå ut fra den kjennskap og den tillit vedkommende har til det enkelte prosjekt, person eller organisasjon.

Disse medlemmer er oppmerksomme på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en priviligert maktelite som støtter seg til militæret, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert med u-hjelpsmidler. Utviklingslandene har sentralisert styringsmodell som ikke er forenlig med en markedsøkonomisk produksjonsprosess som stimulerer den enkelte til innsats som resulterer i vekst for nasjonene som helhet.

3.2.4.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til netto 10896242000 kroner, som er om lag 1157 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 4 legger Høyre til grunn at inntektene settes til 46568000 kroner og at utgiftene settes til 10942810000 kroner.

Disse medlemmer mener Norge må konsentrere den utenrikspolitiske innsatsen om å:

• – motarbeide en marginalisering av Norge i Europa for bedre å ivareta landets interesser

• – ha en aktiv nærområdepolitikk

• – styrke de atlantiske båndene som fortsatt er svært viktige for norsk sikkerhet.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å styrke Norges innsats i Nordvest-Russland, med økt satsing på atomsikkerhetstiltak, demokratibygging og bistand til å avhjelpe sosial nød. Bistandspakken til området på 80 mill. kroner formidlet gjennom humanitære organisasjoner i Nordvest-Russland vil også bli foreslått i år. I tillegg mener Høyre at Norge må bidra til utvidelsesprosessen i EU gjennom ulike prosjekter som kan forberede søkerlandene på medlemskap i EU. Høyre ønsker også å opprettholde et høyere nivå på bevilgningene til demokratitiltak i Sentral- og Øst-Europa i regi av ulike frivillige organisasjoner. Disse medlemmer går mot den foreslåtte nedleggelsen av Europaprogrammet. I en tid da EU gjennomgår gjennomgripende og omfattende endringer som vil prege hele kontinentet og Norges rammebetingelser, bør forsk-ningsprogrammet videreføres. For å bøte på det demokratiske underskuddet i EØS-avtalen ønsker Høyre å bevilge midler til partienes, frivillige organisasjoners og arbeidslivsorganisasjoners kontaktarbeid overfor ulike EU-organer. Samlet vil det bli foreslått økte bevilgninger på 215 mill. kroner til disse tiltakene.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil effektivisere norsk bistand og øke fokuset på måloppnåelse og kvalitet i utviklingshjelpen. I dag er det for dårlig resultatoppnåelse i norske bistandsprosjekter og prosjekter gjennom FN. En stor del av bistanden går til land med dårlig styring, hvor u-hjelpen ikke bidrar til varig reduksjon i fattigdommen. Høyre mener også at bistanden har større sjanse for å lykkes dersom vi konsentrer innsatsen om færre samarbeidsland. På denne bakgrunn vil Høyre foreslå reduserte bistandsbevilgninger.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 3 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 4.

3.2.4.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til nettoramme er rettet inn mot målsettingen å nå FNs målsetning om 1pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgningene til bistand med i overkant av 500mill. kroner i forhold til det budsjett sentrumsregjeringen la frem. Sosialistisk Venstreparti utfordrer de andre partiene til å støtte en slik økning, for ved en slik årlig bevilgning til bistand vil Norge komme opp i 1pst. av BNI etter fire år.

Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti særlig ønsker å øke den ubundne bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti redusere bevilgningene til næringslivet ved å halvere støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte all støtte til blandede kreditter.

Dette medlem mener det er viktig at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke den direkte støtten til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til forslagene i Regjeringens opplegg.

Dette medlem legger stor vekt på et aktivt arbeid for å trygge reformprosessen i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Europas sikkerhet avhenger av et godt samarbeid mellom gamle fiender. Samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland er av stor betydning og Sosialistisk Venstreparti mener det kan bidra til å gjøre NATO til et av de viktigste foraene for alleuropeisk samarbeid. Det langsiktige målet må være å trekke Russland med i det europeiske sikkerhetssamarbeid på alle plan. De to overordnede utfordringer for reformene i Øst-Europa er etter dette medlems vurdering knyttet til demokrati og miljø. Demokratiseringsprosessene går godt, men det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge holder et høyt nivå på sin støtte. Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen er etter dette medlems syn av vital betydning for disse landenes videre utvikling.

Dette medlem vil påpeke de store kuttene sentrumsregjeringen har foreslått i midlene til Øst-Europa. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å øke støtten til Øst-Europa med 151,3mill. kroner.

Dette medlem viser til at Afrika er fortsatt et kontinent som trenger internasjonal oppmerksomhet og støtte. Det er viktig at Afrika ikke «glemmes» når Norge de siste par år har vendt sitt internasjonale fokus mot Midtøsten og Asia. Dette medlem vil påpeke at konflikter som krigen i Kongo er et eksempel på at vår egen oppmerksomhet ikke gir rom for store kriser på det afrikanske kontinent. Dette medlem går inn for å øke den direkte støtten til landene Zambia, Mosambik, Zimbabwe, Uganda og Malawi.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har protestert kraftig på at en stadig større del av u-hjelpsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å halvere støtten ved bruk av parallellfinansiering og å kutte all støtte gjennom blanda kreditter.

Dette medlem er imot å bruke penger over bistandsbudsjettet til å dekke utgifter for flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse til hjemlandet. Dette er utgifter som Sosialistisk Venstreparti mener skal dekkes over Kommunaldepartementets budsjett i sin helhet. Dette medlem er skuffet over at regjeringspartiene ikke har gjennomført en slik reform, som de selv har vært enige i tidligere, hvor pengene til disse tiltakene over på budsjettet til Kommunaldepartementet. Dette medlem foreslår derfor å flytte de pengene som gis til bruk for flyktninger i Norge, fra bistandsbudsjettet og over til Kommunaldepartementets budsjett uten at dette går utover målet om at over 1pst. av BNI skal gå til u-hjelp.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 4 settes til netto 12227408 000 kroner, som er 174mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.4.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i all hovedsak Regjeringens rammeforslag, men slutter seg til Høyres synspunkter når det gjelder nivået på bevilgningene til bistanden og satsingen på atomsikkerhetstiltak i Sentral- og Øst-Europa og bevilgningen til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.

Dette medlem mener at når den økonomiske situasjonen i landet må føre til reduksjoner i det offentlige tilbudet, må også hjelpen til u-landene reduseres.

Dette medlem vil etter hvert foreslå at bistanden reduseres med 1320mill. kroner og at det bevilges 110mill. kroner til atomsikkerhetstiltak i samsvar med Høyres forslag og at det bevilges 80mill. kroner til humanitær hjelp til Nordvest-Russland.

Dette medlem mener at utgiftene i rammeområde 4 skal være på 10969876000 kroner og inntektene på 46568000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 10923308000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 4 (Utanriks)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Samandrag

Tabell 3.9

Budsjettkapittel i rammeområde 5 (Justis) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.5.2 Merknader frå komiteen

3.2.5.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde som må videreføres. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Disse medlemmer mener at en god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi må slå ned på kriminelle handlinger, men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren rår over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er viktig.

Disse medlemmer viser til at politi- og lensmannsetaten har fått betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene. Dette gir et godt grunnlag for at etaten blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Arbeiderpartiet vil videreføre denne innsatsen. Disse medlemmer vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på førstegangsdømte. Disse medlemmer mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres bedre.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen viderefører et høyt nivå på innsatsen innen justissektoren.

Disse medlemmer viser til at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. For å nå fram til de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener disse medlemmer det må foretas en gjennomgang av dagens ordning med sikte på en styrking av denne.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 7670034000 kroner. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.5.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og målsettingen for justispolitikken om å sørge for grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, samt at enkeltmenneskers og samfunnets trygghet sikres. Videre er det viktig med en helhetlig justispolitikk som sikrer individets rettssikkerhet, rettferdighet og ivaretar fellesskapets interesser slik at overgrep og kriminalitet kan forebygges. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er fellesskapet som har et ansvar for å sikre individet mot overgrep, og det er dette som ligger til grunn for Regjeringens kriminalforebyggende arbeid. Disse medlemmer er derfor enig med hovedsatsingsområdene for justispolitikken som vektlegger redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati samt en human asyl- og flyktningepolitikk.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 7737034000 kroner, som er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til politi- og lensmannsetaten i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til 8031534000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 345 mill. kroner.

Innenfor ramme 5 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1852950000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 40mill. kroner, og at utgiftene skal settes til 9884484000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 304,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta et krafttak for å bekjempe kriminaliteten og de midlene som stilles til rådighet for politi- og lensmannsetaten, domstolene og fengselsvesenet.

En effektiv kriminalitetsbekjempelse fordrer en kraftig opprustning av hele strafferettskjeden. Fremskrittspartiet stiller seg på linje med politiorganisasjonene og vil styrke etaten med 250 nye politi- og lensmannsstillinger, 50 stillinger med påtalekompetanse samt 100 administrative stillinger som kan frigjøre polititjenestemenn til politifaglig arbeid eksempelvis patruljering. Videre trengs det en kraftig oppjustering av bilparken, og Fremskrittspartiet vil foreslå 130 mill. kroner til dette formålet.

Til sammen ønsker disse medlemmer å styrke politiets budsjettet med 280 mill. kroner. Fremskrittspartiet vil opprettholde opptaket på Politihøgskolen på dagens nivå, i motsetning til Regjeringens forslag om å redusere inntaket med 182 studenter. Fremskrittspartiet vil også opprettholde fengselsvesenets aktivitetsnivå og vil foreslå en økning på 50 mill. kroner samt 10 mill. kroner til fengselsskolen, slik at studentopptaket kan økes.

Disse medlemmer mener det er viktig at soning starter umiddelbart etter at en dom er rettsgyldig. I forbindelse med kriminalomsorgsmeldingen sikret Fremskrittspartiet flertall for å bygge et nytt fengsel i Østfold. Det bør derfor settes av midler til dette formålet. For å hindre flaskehalser ved domstolene og sikre rekrutteringen av dommere gjennom økte lønninger vil Fremskrittspartiet foreslå å styrke domstolene med 43 mill. kroner. Regjeringen har foreslått 61,5 mill. kroner i erstatning til norske jøder på grunn av de økonomiske tapene mange jøder led under og etter siste verdenskrig. Stortingsproposisjonen om denne saken vil ikke bli ferdigbehandlet før ut på nyåret 1999. Fremskrittspartiet mener at Stortinget bør avvente denne behandlingen før pengene eventuelt bevilges i forbindelse med statsbudsjettet for år 2000, og vil derfor ikke bevilge midler til dette i årets budsjett.

Disse medlemmer mener at rettsgebyrene i dag er så høye at det utgjør en fare for rettssikkerheten. Fremskrittspartiet vil derfor redusere rettsgebyret. For å styrke rettssikkerheten ønsker Fremskrittspartiet også å styrke ordningen med fri rettshjelp gjennom å øke bevilgningene til studentrettshjelpsordningen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å etablere en ny redningshelikopterordning på Østlandet samtidig som ordningen med redningshelikopter på Vigra blir nedlagt. Disse medlemmer finner dette uansvarlig og bevilger midler slik at redningshelikopterordningen på Vigra opprettholdes.

3.2.5.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til netto 7832034000 kroner, som er 145 mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 5 mener Høyre at inntektene bør settes til 1892950 000 kroner og at utgiftene bør settes til 9724984000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er en urovekkende økning av flere typer kriminalitet i Norge, blant annet vold, narkotika og sedelighetskriminalitet. Samtidig ser vi en begynnende innflytelse fra organiserte kriminelle miljøer i Norge. Dette fører til at mange føler seg utrygge i hverdagen, fordi man ikke føler seg sikre på at politi og rettsvesen kan tilby nødvendig beskyttelse. Den beste kriminalpolitikken er forebygging gjennom satsing på familier og skole, for å skape et varmt samfunn hvor ingen faller utenfor og som sikrer respekt for mennesker og verdier. Men situasjonen krever også økt satsing på politi og rettsvesen. Høyre mener det er avgjørende at forbrytelser blir møtt med en rask og kontant reaksjon fra samfunnet.

Høyre vil foreslå å styrke politiets kjerneoppgaver med 160 mill. kroner, slik at politiet kan komme på offensiven i forhold til bekjempelsen av kriminelle miljøer og forebygge ved å være synlige i nærmiljøene. Høyre ønsker å frigjøre politifaglig kompetanse gjennom ansettelse av administrativt personale og ved å sette ut oppgaver som for eksempel fangetransport til andre. Samtidig vil Høyre foreslå å styrke bevilgningen til Politihøgskolen med 11 mill. kroner, for å utdanne flere politifolk.

Disse medlemmer vil styrke det forebyggende arbeidet og oppfølgingen av dem som slipper ut fra fengsel, og har lagt til grunn økte bevilgninger til disse formålene med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at det fortsatt er flaskehalser i rettsapparatet, spesielt i Lagmannsretten, og har lagt til grunn økte bevilgninger på 20 mill. kroner til styrking av rettsapparatet.

Disse medlemmer ønsker reduserte bevilgninger på til sammen 34 mill. kroner til Justisdepartementet, sivile tjenestepliktige og statens innkrevingssentral.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst S. nr. 4 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 5.

3.2.5.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener den innsatsen det legges opp til å statsbudsjettet for 1999 når det gjelder kriminalomsorgen, både i anstalt og i frihet, er for svak. Det legges opp til et budsjett som, etter fagorganisasjonenes syn, ikke en gang dekker nødvendig vedlikehold og utstyrsanskaffelser. Hvis vi ønsker et system hvor straff skal gis og soning skal skje og rehabilitering er et klart mål, må det også investeres i kriminalomsorgen. Det er sagt tydelig også i forbindelse med behandlingen av Kriminalomsorgsmeldingen høsten 1998. Det må legges opp til et variert soningstilbud hvor den innsatte skal ha mulighet til å sone i ulike typer anstalter. Dette betyr også at man ikke kan legge ned hjelpefengsler som Kongsberg og Vik i Sogn, men i stedet bør ruste opp og bruke på annen måte. Det er fremsatt forslag om å omgjøre Kongsberg hjelpefengsel til soningsanstalt for kvinner.

Dette medlem mener det er et sterkt behov for mer midler til politi- og lensmannsetaten. Det er av stor viktighet å få mer synlig politi ut i gatene i byene, og resultater fra Oslo viser at det virker. Det må settes inn midler for å bekjempe den grove volden og også den store andel vinningsforbrytelser som finner sted. For å gjøre dette må det en betydelig satsning til utover det Regjeringen legger opp til for 1999. Sosialistisk Venstreparti ønsker en ytterligere påplussing på 100mill. kroner. I tillegg ønsker dette medlem midler til en ny politistasjon i Oslo.

Regjeringen må også prioritere at man nå får en egen spesifisering i Justisdepartementets budsjett hva gjelder Oslo-politiet. Oslo politidistrikt pålegges en rekke oppgaver utover det som er vanlig for et politidistrikt, fordi det er i landets hovedstad. Man har vakthold for kongefamilien, vaktoppgaver ved statsbesøk, store idrettsarrangementer, samt en rekke andre oppgaver. For å gi Oslo politidistrikt tilstrekkelige midler og synliggjøre hva dette innebærer må det skilles ut som egen post i budsjettet.

Dette medlem vil påpeke at man hvert år i statsbudsjettet setter opp satsene på rettsgebyr, og på denne måten bidrar til å gjøre det problematisk for mennesker uten god økonomi å reise saker for rettssystemet. Det er ikke ønskelig med en slik økning, men et system som er tilgjengelig for alle som har behov for det.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 5 settes til netto 7920684000 kroner, som er 234mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.5.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Høyres og Fremskrittspartiets merknader om større satsing innenfor politi- og justissektoren.

Dette medlem foreslår derfor at rammen utvides med til sammen 191 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem vil senere foreslå at det bevilges 20mill. kroner mer til domstolene, 140mill. kroner mer til politi- og lensmannsetaten og 11mill. kroner mer til Politihøgskolen enn Regjeringens forslag til bevilgning.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende søk etter omkomne og granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at det derfor at det under kap. 455 Redningstjenesten opprettes en ny post 22 Søk etter omkomne på havet og at det bevilges 20mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil videre komme tilbake med forslag om at Regjeringen gis de nødvendige fullmakter til å fastsette retningslinjene for bruken av midlene.

Dette medlem mener at utgiftene i rammeområde 5 skal være på 9770984000 kroner og inntektene på 1892950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 7878034000 kroner.

3.2.5.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 5 (Justis)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Samandrag

Tabell 3.11

Budsjettkapittel i rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.6.2 Merknader frå komiteen

3.2.6.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter store deler av Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 6, men har avvikende forslag på noen punkter. Disse medlemmer vil gå inn for å redusere driftsutgiftene ved statlige mottak med 15mill. kroner. Disse medlemmer legger vekt på at en hurtigere asylbehandling i UDI og Justisdepartementet kan redusere driftsutgiftene til statlige asylmottak. Disse medlemmer viser til at det er forholdsvis store variasjoner knyttet til driften av asylmottak, og en mener det bør være mulig å effektivisere driften av disse. Disse medlemmer viser i tillegg til at det er stor usikkerhet knyttet til antallet personer som vil søke asyl til neste år.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på områdene Arbeidsmiljø og sikkerhet og samiske formål.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger til lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer ønsker å redusere tilskuddet til regionale samordningstiltak med 154mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er en ny post, og at kuttforslaget ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter.

Disse medlemmer mener det er ønskelig å redusere tilskuddet til næringshager (fond) og profilering av distriktene (fond) med til sammen 39mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette er nye poster, og at kuttforslagene ikke vil ramme eksisterende aktiviteter og virksomheter.

Disse medlemmer mener det er viktigere å satse på en bedre kommuneøkonomi og på tiltak i distriktene som vi vet virker, framfor å opprette flere nye budsjettposter. Disse medlemmer mener at en heller bør satse på eksisterende aktiviteter og institusjoner, eksempelvis SND, i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer mener derfor det er en feil prioritering når sentrumspartiene reduserer Regjeringens forslag til SND med 50 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag innebærer at den nominelle økningen til distrikts- og næringsutvikling under rammeområde 6 fortsatt kan bli på over 200mill. kroner for 1999.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på området Bolig og bomiljø, med unntak av kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Disse medlemmer ønsker ikke å bryte et enstemmig Stortingsvedtak vedrørende handlingsplanen for eldreomsorg. Disse medlemmer går inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt, dvs. innenfor en periode på fire år. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å øke det øremerkede oppstartingstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153mill. kroner til neste år. Dette innebærer at Arbeiderpartiet går inn for å bygge 2100 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger til neste år enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer mener det er riktig å øke driftsutgiftene under Arbeidsmarkedsetaten med 12mill. kroner. Budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer at arbeidsmarkedsetaten må redusere antall årsverk med om lag 143. Forslaget fra Arbeiderpartiet innebærer at Arbeidsmarkedsetaten ikke behøver å redusere antall årsverk i det omfanget Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer går inn for å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i A-etaten med 30mill. kroner. Disse medlemmer viser til at denne bevilgningen av Regjeringen er foreslått til 237mill. kroner og at hoveddelen av bevilgningsforslaget (187mill. kroner) under denne posten er til etatens investering i nytt økonomi- og saksbehandlingssystem. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ønske om en reduksjon på 30mill. kroner innebærer at deler av datainvesteringen eller at andre av etatens investeringer skyves noe ut i tid.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 6417415000 kroner. Dette er en økning på om lag 318 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.

3.2.6.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig at Regjeringen foreslår 25 pst. økning i bevilgningene til de særskilte distriktspolitiske tiltak. Disse medlemmer ser på denne økte satsningen som viktig ledd i Regjeringens langsiktige distriktspolitiske politikk.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til samiske formål for å gi Sametinget bedre innflytelse over saker som er viktige for samene. Disse medlemmer vil understreke på at det er viktig å sikre og utvikle samiske bosettinger.

Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ved å øke Husbankens ramme med 1 milliard kroner stimulerer til boligbygging med god og nøktern kvalitet. Disse medlemmer ser det som viktig for å utjevne levekår at Regjeringen foreslår en forbedring av bostøttens regelverk blant annet for barnefamiliene.

Disse medlemmer viser til at det har vært en betydelig vekst i antall asylsøkere som kommer til Norge og støtter derfor Regjeringen forslag om å økte bevilgninger til statlig mottak for asylsøkere. Disse medlemmer vil også vise til at Regjeringen foreslår å øke det kommunale integreringstilskuddet til kommunene med 10000 kroner over fem år for å stimulere til raskere bosetting ute i kommunene.

Disse medlemmer vil vise til at presset på arbeidsmarkedet også vil bli stort i 1999. Disse medlemmer vil understreke at hovedoppgaven for arbeidsmarkedsetaten vil være formidling til arbeid. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om et gjennomsnittsnivå på 8000 plasser i ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer ser det som viktig å videreføre 19700 plasser for yrkeshemmede som er samme som i 1998. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bedre tilbudet til yrkeshemmede med alvorlige psykiske lidelser ved å opprette nye tiltaksplasser øremerket denne gruppen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 6036015000 kroner, som er en reduksjon på 63 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til 4229515000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 1870 mill. kroner.

Innenfor ramme 6 mener Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 5883757000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på om lag 116 mill. kroner, og at utgiftene skal settes til 10113272000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens opplegg på 1754mill. kroner.

3.2.6.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til netto 5069815000 kroner, som er om lag 1029 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 6 mener Høyre at inntektene skal settes til 5767651000 kroner og at utgiftene skal settes til 10837466000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en satsing som styrker grunn-laget for bosettingen og et levedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som distriktenes avhengighet av særskilte offentlige støtteordninger reduseres. Dette er den eneste oppskriften på å opprettholde et robust og mangfoldig Distrikts-Norge. Det er ingen god løsning å basere bosettingen i distriktene på «kunstig åndedrett» gjennom støtte til utvalgte bedrifter og næringer, og bevilgninger til tilfeldige distriktstiltak i kommunal regi.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å omprioritere bruken av ressurser fra særskilte støttetiltak til generelle tiltak som gjør det lettere for næringslivet i distriktene å stå på egne ben. Høyre foreslår derfor mindre til direkte distriktsstøtte, men mer til generelt bedrede rammevilkår for næringslivet i hele landet. Dette gjelder særlig satsing på en effektiv infrastruktur og bedre rammevilkår gjennom lavere skatter og avgifter. Et lønnsomt næringsliv er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder i høyeste grad også i distriktene. Derfor vil Høyre foreslå å redusere bevilgningene til lokal og regional næringsutvikling innenfor ramme 6 med 587mill. kroner, for å finansiere en kraftig satsing på veiutbygging.

Videre vil disse medlemmer gå inn for at bevilgningene til KRD, Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsforskningsinstituttet, Arbeidsmiljøtiltak, Produkt- og elektrisitetstilsynet, Sametinget, Arbeidsmarkedsetaten og Husbanken reduseres med til sammen 219mill. kroner. Videre vil Høyre foreslå å redusere bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 225mill. kroner, og å styrke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 5mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 6.

3.2.6.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Innenfor Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 1999 har komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti prioritert bolig- og bomiljøtiltak, i tillegg til kommuneøkonomien, innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

I tillegg til de forslag som fremmes under rammeområde 6, viser dette medlem til forslaget under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett om bygging av ytterligere 1000 studentboliger. Dette vil bidra til å lette presset på boligmarkedet, særlig for ungdom som i stor grad er henvist til leiemarkedet, eller som ikke ønsker å etablere seg i eiet bolig. Under rammeområde 6 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke bevilgningen på kap. 581 post 75, Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, med 98mill. kroner til økt utbygging av utleieboliger.

Dette medlem vil gå inn for å øke tilskuddet til byfornyelse og boligkvalitet med 29mill. kroner, og videre å øke tilskuddet til handlingsprogrammet for Oslo indre øst til 68mill. kroner.

Dette medlem har videre merket seg at Regjeringen ikke oppfyller egen målsetting om ikke å rapportere tiltak for flyktninger i Norge som utviklingshjelp. Tvert i mot øker forslaget til overføring fra Utenriksdepartementets til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett fra 217mill. kroner i 1998 (etter finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett) til 340mill. kroner i 1999. Dette medlem går inn for at disse midlene brukes til reell bistand, og viser i den sammenheng til forslag under rammeområde 4. Dette innebærer ikke endret aktivitet under dette programområdet, men derimot under bistandstiltak, men de forslag dette medlem går inn for medfører høgererammesum for rammeområde 6.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti finner det uforsvarlig å redusere arbeidsmarkedsetaten og arbeidsmarkedstiltakene som foreslått av Regjeringen. I forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1998-99) ønsker dette medlem å styrke etaten med 10mill. kroner, samtidig som tiltakssida styrkes med 402mill. kroner fordelt med 212mill. kroner på kap. 1591 og 190mill. kroner på kap. 1592.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 6 settes til netto 6998059 000 kroner, som er 899mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 med tilleggsproposisjon.

3.2.6.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte støtter i all hovedsak Regjeringens rammeforslag slik det ble presentert i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 5.

Dette medlem ønsker likevel at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem foreslår derfor en utviding av rammen med 4mill. kroner. Det bør bevilges 27mill. kroner til kap. 550 Lokal næringsutvikling post 60 Tilskudd til utkantkommuner. Dette forslaget er 4mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag til bevilgning under samme kapittel/post.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 6 skal være på 11870666000 kroner og inntektene på 5767651000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 6103015000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 6 (Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpengar m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Samandrag

Tabell 3.13

Budsjettkapittel i rammeområde 7 (Dagpengar m.m.) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 11. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.7.2 Merknader frå komiteen

3.2.7.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil foreslå å øke antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 4000 i forhold til Regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag for om lag 12000 tiltaksplasser i 1999 og bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak må økes med 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser til brev fra finansministeren hvor det går fram at en slik økning i antall tiltaksplasser isolert sett bidrar til et mindreforbruk på dagpenger med om lag 100 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 9694000000 kroner. Dette er en reduksjon på 100mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 11.

3.2.7.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at nedgangen i arbeidsløshet fører til redusert behov for dagpenger. Anslaget for dagpenger har blitt redusert over flere år. Disse medlemmer slutter seg til forslaget til overslagsbevilgning fra Regjeringen.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2.

3.2.7.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg ikke foreslår å endre ramme 7 i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ikke foreslår endringer i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett ikke foreslå endringer i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1.

3.2.7.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 7 (Dagpengar m.m.)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Samandrag

Tabell 3.15

Budsjettkapittel i rammeområde 8 (Forsvar) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.8.2 Merknader frå komiteen

3.2.8.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det helt nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret utover regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999.

Disse medlemmer vil i sitt alternative opplegg til statsbudsjett for 1999 tilføre Forsvaret 300mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen. Et hovedelement i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil disse medlemmer understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som blant annet møtes gjennom Forsvarets miljøinnsats både i Norge og våre nærområder ikke må rammes av nedskjæringene på budsjettet for 1999. For disse medlemmer er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmenn verneplikt gjøres til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet. Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar og grunnlag for å sikre forsvarets forankring i det norske samfunnet.

Disse medlemmervil i sitt budsjettopplegg også sikre Kystvakten tilstrekkelige ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver, blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter disse medlemmers mening nødvendig å videreføre ressursbrukene på minst samme nivå som i inneværende år. Dette innebærer en styrking av Kystvakten med 31mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 8 bevilges med 23745078000 kroner. Dette er en økning på 300 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 1.

3.2.8.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for den sittende Regjeringen har lagt vekt på at forsvarspolitikken skal baseres på Norges sikkerhetspolitiske forankring i NATO, samtidig som Norge opprettholder et troverdig invasjonsforsvar som er til-strekkelig for å hindre politisk og eller militært press utenfra. Disse medlemmer er kjent med den vanskelige budsjettsituasjonen og konstaterer at Forsvaret i budsjettet for 1999 vil bli gjenstand for en reell nedskjæring i forhold til vedtatt budsjett for 1998.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 23765078000 kroner, som er en økning på 320 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene på forsvarsbudsjettet i samråd med Regjeringen vil bli foreslått økt med 320 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 8 settes til 24531078000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1 086 mill. kroner.

Innenfor ramme 8 mener Fremskrittspartiet at inntektene bør settes til 821280000 kroner i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 25352358000 kroner, som er en økning i netto rammesum i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 1086mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker et sterkt og troverdig forsvar som er utstyrt og øvet for å møte utfordringene i et moderne stridsmiljø. Et forsvar må bygge på langsiktig planlegging og forutsigbar økonomisk ressurstilgang.

Regjeringen har lagt frem et budsjett som sterkt brister med de forutsetninger som Stortinget la til grunn for langtidsperioden. Disse medlemmer ønsker ikke et budsjetteringssystem der verneplikt og vedtatt forsvarsstruktur blir gjort til salderingsposter ved den årlige budsjettbehandlingen. Det registreres at Regjeringen har brutt med forutsetningen i sitt langtidsbudsjett og reelt redusert budsjettforslaget for 1999 med ca. 3,1 pst. eller 815 mill. kroner. Disse medlemmer vil gå mot at tjenestetiden reduseres med inntil 3 måneder.

Disse medlemmer vil rette opp de skadelige reduksjoner som Regjeringen har foreslått, og vil legge opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet i tråd med langtidsbudsjettet. På denne bakgrunn foreslås å øke driftsbudsjettet for hæren, sjøforsvaret, luftforsvaret og heimevernet slik at øving og trening kan gjennomføres på forsvarlig måte. Videre må utenlandsoperasjoner finansieres i tillegg til forsvarsbudsjettet i tråd med Stortingets forutsetninger. Kystvakt og redningstjeneste må tilføres tilstrekkelige ressurser. Materiellanskaffelser må styrkes for å motvirke den negative utviklingen som har funnet sted, og som også er en konsekvens av Regjeringens budsjettforslag.

3.2.8.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 8 settes til netto 24522078000 kroner, som er 1077mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 8 mener Høyre at inntektene skal settes til 821280000 kroner og at utgiftene skal settes til 25343358000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det ikke går å improvisere et effektivt og troverdig forsvar. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 1999 er sammenlignet med tallene i Langtidsmeldingen for Forsvaret reelt redusert med 815mill kroner. Regjeringen bryter med andre ord med sin egen langtidsplan allerede tre og en halv måned etter at den ble vedtatt av Stortinget. Internasjonale operasjoner ble i Langtidsmeldingen forutsatt dekket utenfor den ordinære forsvarsrammen, en forutsetning som også brytes i Regjeringens budsjettfremlegg. Verneplikten er blitt en salderingspost og tjenestetiden foreslås redusert med opptil 3 måneder. Det grunnleggende prinsippet om lik tjenestetid brytes.

Disse medlemmer ønsker både å rette opp de skadelige reduksjonene som Regjeringen nå foreslår, og å sørge for tilstrekkelig samsvar mellom målene fastsatt i Langtidsmeldingen og midlene forsvaret har til disposisjon. På bakgrunn av Forsvarsstudien 1996 ønsker disse medlemmer å legge opp til en årlig vekst i forsvarsbudsjettet på 1,5 pst, eller 345mill. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene innrømmer at vi nå står overfor en reell «nedskjæring» i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Dette er alvorlig og meget skuffende fra sentrum.

Disse medlemmer foreslår å øke Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets driftsmidler for å avhjelpe personellsituasjonen, opprettholde verneplikten på vedtatt nivå, sørge for budsjettmessig dekning utenom rammen til internasjonale operasjoner og midler til tilstrekkelig øvingsaktivitet. Kystvakten og redningstjenesten tilføres tilstrekkelige ressurser slik at aktiviteten kan opprettholdes. Samlet vil Høyre foreslå økte bevilgninger til drift på 435mill. kroner, samt 220mill. kroner til å finansiere internasjonale operasjoner. I tillegg ønsker Høyre å øke bevilgningene til nødvendige materiellanskaffelser med 505mill. kroner.

For å konsentrere innsatsen om den «spisse enden» av Forsvaret vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger på 83mill. kroner på enkelte andre poster.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 8.

3.2.8.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Norge i dag ikke står ovenfor en militær trussel. Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa og økt skille mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføringa av kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står ovenfor kan ikke bare møtes med militære midler.

Dette medlem mener det i år er rom for å redusere Forsvarsbudsjettet nominelt med ca. 12pst. i forhold til 1998, noe som gir 2,9mrd. til andre viktige områder i samfunnet. Dette vil gi Forsvaret en total ramme på 21mrd. kroner. I løpet av fireårsperioden ønsker Sosialistisk Venstreparti å kutte til sammen 25pst. i forsvarsbudsjettet fra dagens situasjon.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å oppgi strategien for invasjonsforsvar i en landsdel og en reduksjon i investeringer i tungt høyteknologisk materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.

Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli redusert på følgende felt: Avtaler som knytter Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette innebærer at det ikke bevilges midler til forhåndslagring, reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre vil Sosialistisk Venstreparti foreslå betydelig kutt i materiellinvesteringer og nyanlegg. Her vil Sosialistisk Venstreparti omdisponere om lag 2,5mrd. kroner fra Forsvarsbudsjettet til andre viktige samfunnsformål. Sosialistisk Venstreparti vil også foreslå moderate kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse disse et lavere aktivitetsnivå.

Dette medlem mener det er viktig at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer. På denne bakgrunn ser dette medlem behov for å øke enkelte av forsvarsbudsjettets poster:

• – Øke investeringene til spesialkjøretøy og annet utstyr som brukes i minerydding.

• – Bevilgningene til kommuner som rammes av Forsvarets nedbygging økes med 50mill. kroner.

• – Kystvaktens nye og viktige oppgaver innen ressursovervåkning og miljøvernarbeid prioriteres og bevilgningene økes med 41mill. kroner.

3.2.8.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener det bør satses mer på Forsvaret enn det legges opp til i St.prp. nr. 1. Dette medlem mener at satsingen på Forsvaret må ha et langsiktig perspektiv. Den reelle stagnasjonen eller nedgangen i løyvingene til Forsvaret som det i Regjeringens forslag legges opp til vil være å spille hasard med mulighetene til å møte eventuelle militære utfordringer i framtida. Dette medlem viser også til at Norge har store interesser i nordområdene og i farvann som i store deler av året er islagt. Det bør derfor etter dette medlems mening også avspeile seg i løyvingene til bl.a. nyanskaffelser til Kystvakta. Løyvingene til Heimevernet bør være såpass høye at det gir rom for årlige øvelser og et skikkelig luft- og panservernutstyr til det personellet som eventuelt skal møte en militær utfordring. Dette medlem vil videre at redningshelikoptertjenesten utvides slik at det ikke er nødvendig å redusere tjenestetilbudet i en landsdel for å styrke det i en annen.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingen til kap. 1731 Hæren blir økt med 50 mill. kroner til 4603,5 mill. kroner.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at løyvingen til kap. 1732 Sjøforsvaret blir økt med 50 mill. kroner til 2783,4 mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at løyvingen til kap. 1733 Luftforsvaret blir økt med 25mill. kroner til 3570 mill. kroner.

Dette medlem kommer senere med forslag om at løyvingen til kap. 1734 Heimevernet blir økt med 75mill. kroner til 784,7 mill. kroner.

Dette medlem kommer tilbake med forslag om at løyvingen til kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell m.m. post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold økes med 100mill. kroner til 5725mill. kroner for å gi rom får å starte byggingen av ett kystvaktskip i Svalbardklassen.

Dette medlem vil senere foreslå at løyvingene til kap. 1790 Kystvakta økes med 25mill. kroner til 545,1 mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten økes med 50mill. kroner til 239,3 mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 8 skal være på 24641358000 kroner og inntektene på 821280000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 23820078000 kroner.

3.2.8.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 8 (Forsvar)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Samandrag

Tabell 3.17

Budsjettkapittel i rammeområde 9 (Næring) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.9.2 Merknader frå komiteen

3.2.9.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det overskyggende problem i næringspolitikken er vårt høye rentenivå og at vi har en pris- og kostnadsvekst som er om lag dobbelt så høy som hos våre handelspartnere. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett forsterker denne tendensen. Regjeringens budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere rammebetingelser. Forslag om konjunkturavgift på investeringer i nybygg og anlegg, økt elavgift og mineraloljeavgift, og utvidet sykelønnsperiode for bedriftene vil samlet sett ramme bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli svekket og arbeidsledigheten kan skyte fart igjen.

Disse medlemmer mener at på kort sikt er det viktigste å få ned de høye rentene, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke investeringslysten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot den varslete konjunkturavgiften og mot økningen i el-avgift og ny avgift på mineralolje. Disse medlemmer støtter utvidelse av bedriftenes sykelønnsperiode, men vil samtidig gå inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng. To tredeler av den reduserte arbeidsgiveravgiften vil kompensere for økt sykelønnsansvar, resten er en netto lettelse for bedriftene, en lettelse som utgjør flere 100 mill. kroner for næringslivet. Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det samtidig et incitament til bedriftene om å redusere sykefraværet.

Arbeiderpartiets samlete økonomiske opplegg vil gi H prosentpoeng lavere prisvekst. Dette gir næringslivet reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.

Disse medlemmer vil peke på den betydning verftsindustrien har som en viktig distriktsnæring med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene er derfor et langt viktigere distriktspolitisk tiltak enn å etablere nye uprøvde ordninger. Verftstøtten ble redusert i 1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca. 50pst. sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i investeringer i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer i Fastlands-Norge ramme verftsindustrien ytterligere. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å øke verftstøtten opp på linje med støttenivået i EU; henholdsvis 9pst. for nybygg over 10mill. ecu og 4,5pst. for nybygg under 10mill. ecu samt vesentlige ombygninger. Markedet for den type skip som har vært norsk spesialitet har nærmest tørket inn i løpet av 1998. Norske verft må inn på nye markeder og konkurrere med verft som allerede har etablert seg og som har høyere støttesatser enn det Regjeringen foreslår. Markedsutviklingen i 1999 er derfor vanskelig å forutse. Fortsetter den svake økonomiske utviklingen med derpå lavere transportvolum, vil redere være avventende til kontrahering. Utviklingen i Nordsjøen vil også ha betydning for behovet for offshorerelaterte fartøyer.

Disse medlemmer mener at kontraktsvolum ved satser på henholdsvis 9 og 4,5pst. vil ligge på ca. 7mrd. kroner. Dette vil medføre en bevilgningen til verftene på 637mill. kroner, som er en økning på 125mill. kroner for 1999. Dersom det i løpet av første halvår 1999 viser seg at ordreinngangen blir større enn forventet vil disse medlemmer komme tilbake til bevilgningsspørsmålet i forbindelse med revidert budsjett.

Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag til kutt på næringsforskning og internasjonal markedsføring er lite framtidsrettet. Skal Norge være med i den raske teknologisk utvikling, må norsk næringsliv møte utfordringen med kompetanse, omstilling og nyskaping. Satsing på forskning og utvikling er grunnleggende viktig for at norske bedrifter skal være i stand til å møte utfordringene og ta mulighetene. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 50mill. kroner, til vitenskapelig utstyr med 50mill. kroner, til Eksportrådet med 8mill. kroner og til Teknologisk Institutt med 5mill. kroner. Videre vil disse medlemmer foreslå å etablere Norsk Forskningsfond for å styrke marin-, medisinsk- og miljøforskning.

Disse medlemmer vil styrke SIVA. Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer, går disse medlemmer inn for at 50 mill. kroner fra et slikt salg tilføres SIVA som økt egenkapital. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.»

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner. Dette er en økning på 120 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.9.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålene for den økonomiske politikken, med vekt på gode og stabile rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer understreker at dette er en viktig forutsetning for å skape de verdiene som er nødvendige for å opprettholde et høyt nivå på velferdssamfunnet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at Regjeringens satsing på småbedrifter, forskning og IT-utvikling, aktivt eierskap og på nyskaping i næringslivet er svært viktig.

Disse medlemmer viser til Regjeringens handlingsplan for småbedrifter, og vil særlig peke på det positive i en aktiv innsats mot skjemaveldet, økning av såkornfondene med 160 mill. kroner, en ny prosjektutviklingsordning med 25 mill. kroner for 1999, og økningen i rammen for SND, bl.a. dobling av lavrisikoordningen til 800 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter også Regjeringens satsing på forskning og utvikling, og vil spesielt peke på 25 mill. kroner til ny satsing på mikroteknologi, og øremerking av midler til Norges forskningsråd og SND i tilknytning til IT-utvikling. Disse medlemmer er også fornøyd med Regjeringens satsing for å møte år 2000-problematikken.

Disse medlemmer støtter videreføringen av støtten til skipsbygging på samme nivå som i 1998.

Disse medlemmer støtter Regjeringens politikk for styrking og samordning av det næringsrettede arbeidet i utlandet. Det vises spesielt til opprettelse av integrerte handels- og teknologikontorer, og på Norges deltagelse under EXPO 2000.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 3254975000 kroner, som er en økning på 120 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til tilskudd for sysselsetting av sjøfolk i samråd med Regjeringen vil bli foreslått øket med 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, noe som innebærer at refusjonsordningen kan beholdes.

3.2.9.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 9 settes til 2217575000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 917mill. kroner kroner.

Innenfor ramme 9 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 603950000 kroner, som i Regjeringens opplegg, og at utgiftene skal settes til 2821525000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 917 mill. kroner.

Disse medlemmer ser det som meget viktig for den maritime næringen at refusjonsordningen for norske sjøfolk opprettholdes på det nivå som ble lagt til grunn ifjor høst, altså 20 pst. Fjerning av denne ordningen vil gjøre det umulig for næringen å overleve dagens konkurranse uten at man samtidig må «kaste norske sjøfolk over bord». Disse medlemmer vil derfor gå inn for at man øker bevilgningen til dette formål med 470 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 9 settes til netto 2978975000 kroner, som er om lag 156mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 9 vil Høyre at inntektene settes til 623950000 kroner og at utgiftene settes til 3602925000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil legge forholdene til rette for mennesker som har pågangsmot, skaperevne og ønske om å lykkes. Det skal lønne seg å jobbe og skape en fremtid for seg selv og sin familie. Gode arbeidsbetingelser for næringslivet er grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn. Det må derfor være attraktivt for flest mulig å starte egen bedrift. For å gi småbedrifter og etablerere best mulige livsvilkår må kostbare reguleringer fjernes og skatter og avgifter reduseres. Satsing på samferdsel og utdanning øker verdiskapingen og bedrer næringslivets konkurranseevne over hele landet.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag om skatte og avgiftsøkninger, og foreslår isteden skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. For å stimulere til økt verdiskaping i næringslivet vil disse medlemmer gå inn for 10 mill. kroner i økte bevilgninger til næringsrettet forskning og ytterligere 10 mill. kroner i økte bevilgninger til internasjonal markedsføring (NORTRA). Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 for en nærmere gjennomgang av Høyres skatte- og avgiftsforslag. Forslagene vil gi klart bedre rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde refusjonsordningen for sjøfolk, og vil øke bevilgningen til dette med 250mill. kroner. Ordningen er viktig for fortsatt rekrutteringen til sjømannsyrket. Utviklingen i hele det maritime næringsmiljøet er avhengig av de kunnskapene og erfaringene som norske sjøfolk opparbeider seg.

Disse medlemmer har lagt til grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med 365mill. kroner. Høyre vil i stedet bruke pengene på veiinvesteringer. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmer ønsker å styrke de regionale såkornfondene med 600mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter, og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter i næringslivet, særlig i distriktene. Det vil bli foreslått reduserte bevilgninger til NHD, styret for det industrielle rettsvern, Sjøfartsdirektoratet, Svalbard Samfunnsdrift og næringsutvikling med til sammen 27mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 9.

3.2.9.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener norsk økonomi og næringspolitikk er preget av kortsiktighet. I stedet for å satse på omstilling og forberedelse til en ny og mer miljøvennlig kunnskapsøkonomi, satser vi fortsatt betydelige ressurser på den svarte oljeøkonomien. Norsk næringsliv er stadig oljeavhengig, på tross av at avhengigheten til en næring skaper betydelige økonomiske og økologiske problemer for nasjonen. Målsettingen må være å vri investeringer og kunnskapsinnsats til næringer som har et lenger perspektiv enn å få oljen opp av sjøen fortest mulig. Dette medlem vil understreke at de vegvalg om FoU innsats og investeringer vi gjør i dag, danner grunnlaget for næringsstruktur og sysselsetting i framtida. Dette medlem mener denne utfordring må møtes offensivt ved å satse mer på «grønn» omstilling - indirekte gjennom den generelle økonomiske politikken og skatte- og avgiftspolitikken, og direkte ved tiltak over de respektive departementers budsjetter. Dette medlem viser i så måte til den betydelige satsing Sosialistisk Venstreparti prioriterer i å forske og å utvikle alternative energikilder som er ikke-forurensende, og de tiltak Sosialistisk Venstreparti foreslår overfor petroleumsindustrien for en mer langsiktig og økologisk bærekraftig oljeutvinning.

Dette medlem viser videre til de problemer det høye rentenivået medfører for næringslivet, i form av svekket konkurranseevne og usikkerhet med hensyn til sysselsetting. Dette medlem viser til at på tross av forslag om betydelig innstramming i statens budsjetter, som det eneste saliggjørende for å få renta ned, er usikkerheten i økonomien like stor og renta like høy. Sosialistisk Venstreparti vil understreke at sammenhengen mellom innstramming og lavt rentenivå er høyst usikker, og har derfor ikke foreslått en større innstramming enn 4,5 mrd. kroner for å ivareta viktige prioriteringer i budsjettet. For næringslivet innebærer dette en betydelig styrking.

Dette medlem vil gå inn for:

• – 0,5 prosentpoeng lavere arbeidsgiveravgift.

• – Opprettholde støtten til skipsbyggingsindustrien på et nivå med våre handelspartnere med en økning på 150 mill. kroner.

• – Opprettholde aktiviteten i kommunene, som er næringslivets største kunde.

• – Gå imot økt arbeidsgiveransvar for sykepenger.

• – Stimulering av bygg- og anleggsvirksomheten ved å gå imot konjunkturavgiften og ved igangsetting av offentlige byggeoppdrag.

• – Økt risikosprofil i SND, med større satsing på høyrisikolån.

• – Styrking av bedriftsrådgivning

• – Økt satsing på forskning og utdanning.

3.2.9.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99). Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram også i 1999. Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske tilskuddsrammer som industrien i EU nyter godt av.

Dette medlem kommer senere med forslag om at kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk post 70 økes med 250mill. kroner til 300mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at kap. 966 Støtte til skipsbygging post 50 økes med 125mill. kroner til 632,5 mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 9 skal være på 4113925000 kroner og inntektene på 603950000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 3509975000 kroner.

3.2.9.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 9 (Næring)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Samandrag

Tabell 3.19

Budsjettkapittel i rammeområde 10 (Fiskeri) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.10.2 Merknader frå komiteen

3.2.10.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 10 bevilges med 452360000 kroner. Dette er en nedsettelse med 6mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13.

3.2.10.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for en sentrumsregjering har understreket viktigheten av å ha en robust fiskerinæring for å kunne sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til at fiskerinæringen er Norges største eksportnæring etter olje, og at en i år antar at eksportverdien fra fiskeriene vil ligge på nærmere 30 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at det fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen på en tilfredsstillende måte bidrar til å finne løsninger på de utfordringene fiskerinæringen står overfor. Disse medlemmer finner særlig grunn til å understreke betydningen av Regjeringens satsing på forskning og utvikling, og på kystforvaltningen som begge har fått betydelige påplusninger i forhold til vedtatt budsjett for 1998. Næringens betydning for norsk økonomi innebærer etter disse medlemmers oppfatning at en slik satsing er riktig, og at den bør videreføres i kommende budsjettproposisjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 456360000 kroner, som er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 10 settes til 259860000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 198 mill. kroner.

Innenfor ramme 10 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 33070000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 292930000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 198 mill. kroner.

3.2.10.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 10 settes til netto 424360000 kroner, som er om lag 34mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 10 vil Høyre at inntektene settes til 33070000 kroner og at utgiftene settes til 457430000 kroner.

Disse medlemmer har lagt til grunn reduserte bevilgninger på til sammen 34mill. kroner til Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og kvinnerettede og kompetansehevende tiltak i fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser samtidig til at Høyres budsjettforslag for fiskerinæringen betyr økt satsing på utbygging av fiskerihavner og utbedring av farleier under ramme 18, samferdsel. Økt satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. I tillegg støtter Høyre Regjeringens forslag om en utvidelse av SNDs ramme til fiskeriformål og omlegging av tilskuddsordningene for fiskefartøy.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 10.

3.2.10.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke utbyggingen av infrastruktur i fiskeriene. Dette medlem vil derfor gå inn for å bevilge 20 mill. kroner til fiskerihavneanlegg, og viser til forslag under rammeområde 18.

Dette medlem foreslår at rammeområde 10 bevilges med 458360000, som er identisk med det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til det beløp som følger av Regjeringens forslag med rammesum på 458360000 kroner.

3.2.10.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 10 (Fiskeri)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Samandrag

Tabell 3.21

Budsjettkapittel i rammeområde 11 (Landbruk) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.11.2 Merknader frå komiteen

3.2.11.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13397463000 kroner. Dette er en reduksjon på 29 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

Disse medlemmer vil framheve betydningen av rentenedgang for landbruket. Landbruket har en samlet næringsrelatert gjeld på nærmere 24 mrd. kroner. 1 pst. rentevekst utgjør omlag 240 mill. kroner. Fordelt på årsverk utgjør dette 3000 kroner pr. årsverk. Renteøkningen i år på omlag 4 pst., har medført økte kostnader for landbruket på omlag 960 mill. kroner. Pr. årsverk innebærer renteøkningen 12000 kroner.

Årets jordbruksoppgjør økte inntektsmulighetene for jordbruket med 11600 kroner pr. årsverk for 1997-98. Dette viser at renteøkningen har vært større for gjennomsnittsbonden enn økningen i inntektsmulighetene. Det viktigste nå er å få ned rentenivået. I tillegg til næringsrelatert gjeld har også mange bønder privat gjeld, som påvirker familiens totale økonomi.

Arbeiderpartiet går imot bortfall av investeringsavgiften i jord- og skogbruk. Disse medlemmer viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innstilling S. nr. 235, hvor disse medlemmer valgte ikke å ta stilling til forslaget om å fjerne investeringsavgiften, men ville komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av statsbudsjettet.

Å opprettholde investeringsavgiften vil medføre at en kostnad på 400 mill. kroner vil bli videreført for 1999. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at Arbeiderpartiets budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrums-regjeringens forslag.

Dette gjelder:

I tillegg kommer skattelette med Arbeiderpartiets skatteopplegg. Selvstendige næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske får en skattelette på omlag 40 mill. kroner i forhold til regjeringens skatteforslag.

I tillegg kommer også en eventuell raskere og/eller større rentereduksjon enn etter regjeringens opplegg. 1 prosentpoengs rentereduksjon utgjør 240 mill. kroner pr. år for landbruket.

3.2.11.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålsettingen for den økonomiske politikken som skal tilrettelegge for langsiktig forsvarlig ressursforvaltning og arbeid til alle. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikkens hovedhensikt er å fremme viktige samfunnshensyn som trygger matvaresystemet fra produksjon og fram til forbruker, styrker og legger til rette for en god forvaltning av landbruket, sikrer bosettingsmønsteret i alle deler av landet samt at landbrukspolitikken skal stimulere til økt miljøbevissthet og langsiktige investeringer.

Disse medlemmer viser til de viktige forutsetningene for å sikre et levedyktig landbruk som ble oppnådd i jordbruksoppgjøret, og vil understreke viktigheten av at Regjeringa nå styrker dokumentasjon og kontroll av dyre- og plantehelse, samt at Regjeringa vil stimulere til en sikker og kostnadseffektiv kjøttkontroll. Disse medlemmer vil derfor støtte Regjeringa sine økte bevilgninger til disse områdene. Videre er disse medlemmer enig med Regjeringa i at gode sosiale ordninger og trygge rammevilkår er viktige virkemidler for å sikre langsiktig rekruttering og likestilling i landbruket. Disse medlemmer er også enig i Regjeringa sin vektlegging av miljøarbeidet i landbruket, bl.a. gjennom mer intensivert kontroll og inkludering av bl.a forurensning og kulturlandskap i denne kontrollen. Det må også presiseres at disse medlemmer mener prioritering av økologisk landbruk og styrking av arbeidet med planlegging og forvaltning, er særdeles viktig.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13416463000 kroner, som er en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.11.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 11 settes til 6540463000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 6886 mill. kroner.

Innenfor ramme 11 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 750214000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 7290677000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 6886 mill. kroner.

Disse medlemmer vil gjennomføre en landbrukspolitikk som gjenvinner den norske bondes tapte frihet, som avvikler behovet for ressursødende subsidier, og som sikrer norske bønder forbrukernes tillit og støtte. Disse medlemmer vil derfor prioritere deregulering av landbruksnæringen. Innføring av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukerne rimeligere og bedre matvarer, samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet. Disse medlemmer vil derfor avvikle alle særfordeler for samvirkeorganisasjonene, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogbrukseiendommer, oppheve bo- og driveplikten og oppheve omsetningsloven. Med dagens gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede norske landbruk må en omlegging skje over tid. Derfor er det i Fremskrittspartiets budsjettforslag, til tross for forslag om store reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

3.2.11.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 11 settes til netto 12498963000 kroner, som er om lag 927mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 11 vil Høyre at inntektene settes til 750214000 kroner og at utgiftene settes til 13249177000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag for landbruksnæringen bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å gjøre disse driftsenhetene mer økonomisk robuste, og for å sikre en fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. Dette forutsetter en fortsatt strukturutvikling for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og redusere det samlede kostnadsnivået i næringen. Høyre foreslår derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. En slik omlegging er særlig aktuell i grovfôrbaserte produksjoner som melk og sauekjøtt.

Høyre vil foreslå å heve bunnfradraget for støtteordningene i landbruket fra 5000 til 10000 kroner. Disse medlemmer vil dessuten avvikle kunstgjødselavgiften. Et slikt forslag vil redusere utgiftene og øke lønnsomheten i jordbruket. I dagens økonomiske situasjon kan ikke landbruket skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen. Høyres forslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er lagt til grunn reduserte bevilgninger på 72,5mill. kroner til Landbruksdepartementet, Fylkesmannens landbruksavdeling, miljø- og næringstiltak i skogbruket, Jordskifteverket og Statens Landbruksbank. Videre foreslås å redusere bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen med 855mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 11.

3.2.11.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil fremme utviklingen av et økologisk landbruk i Norge. Derfor vil dette medlem gå inn for en økning av miljøavgiftene i landbruket på i alt 40 mill. kroner. Det beløp mener dette medlem at i sin helhet bør sette av til miljø- og næringstiltak i landbruket. Beløpet fordeles av partene i landbruksoppgjøret.

3.2.11.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til rammeforslaget på 13426463000 kroner som det legges opp til i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

3.2.11.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 11 (Landbruk)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Samandrag

Tabell 3.23

Budsjettkapittel i rammeområde 12 (Olje og energi) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.12.2 Merknader frå komiteen

3.2.12.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at norsk energipolitikk handler om å forvalte en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet for å sikre sysselsetting og velferd.

Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Disse medlemmer går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.

Refusjonsordningen for dokumentavgiften har vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i kraftsektoren.

Disse medlemmer mener at det fortsatt bør legges til rette for sammenslåing av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap, men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør være tidsavgrensede. Disse medlemmer vil derfor foreslå å omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak. Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1. juli 1999.

Disse medlemmer ønsker et høyt skattenivå for olje- og gassnæringen. Desto viktigere er det å sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regjeringen fører i stedet en politikk som gir uforutsigbarhet og vilkårlighet. Økningen i CO2-avgiften på sokkelen som Regjeringen fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har ingen miljøpolitisk begrunnelse og bidrar bare til å skape usikkerhet om rammevilkårene i petroleumsnæringen. Regjeringen foreslår i tillegg å øke selskapsskatten for oljeselskapene samt å senke grensen kraftig for hvilke utbyggingsprosjekter som kan ha forenklet saksbehandling, noe som vil føre til økt tidsbruk, større kostnader og uforutsigbar behandling av mindre utbygginger.

Disse forslagene bidrar til å skape usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen som allerede i utgangspunktet står overfor store utfordringer knyttet til lav oljepris og store kostnadsoverskridelser ved flere utbyggingsprosjekter. Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter. Uforutsigbare rammebetingelser vil også kunne true sysselsettingen i petroleumsnæringen og leverandørindustrien.

Disse medlemmer avviser derfor Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen. Å la være å øke CO2-avgiften vil innebære lavere avgiftsinntekter fra oljeselskapene og vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid vil en lavere sats for CO2-avgiften ikke ha betydning for tilstrammingen på 9 mrd. kroner. Dette skyldes at CO2-avgiften på olje- og gassvirksomheten er en del av petroleumsinntektene og derfor korrigeres bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Disse medlemmer vil også gå imot forslagene om å øke selskapsskatten for oljeselskapene og å endre grensen for forenklet godkjenning av petroleumsinvesteringer. Disse medlemmer vil i stedet vurdere å heve grensen for forenklet godkjenning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å øke tilskuddet til ledningsnettet. Disse medlemmer vil peke på at utgiftene til forsterkninger i nettet i stor grad bør finansieres av nettselskapene selv. I mange tilfeller vil også økt behov for tilførsel av kraft bedre kunne løses gjennom andre tiltak, som for eksempel investeringer i alternativ energi. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere de foreslåtte bevilgningene til denne tilskuddsordningen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med -30179000000 kroner. Dette er en økning i inntektene på 25 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

3.2.12.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har økt satsingen på enøk og alternativ energi fra 192 mill. kroner til 270 mill. kroner, en økning på 40 pst. Dette er viktig for å bidra til et lavere forbruk av elektrisk kraft og for å støtte opp om fornybar kraftproduksjon. Midlene vil omfatte enøktiltak og satsing på vindkraft, bioenergi og varmepumper. Samtidig vil den foreslåtte økningen av elavgiften samt innføringen av en grunnavgift på mineralolje bidra til økte kostnader ved energiforbruk og således stimulere til energisparing. Stortinget har sluttet seg til målet om at Norge skal være selvforsynt med kraft fra fornybare energikilder i normalår. Både el-avgiften og økt satsing på enøk og nye fornybare energiformer er viktige virkemidler for å oppnå denne målsetningen.

Disse medlemmer har merket seg at refusjonen for dokumentavgift ved sammenslåing av kraftselskaper er foreslått fjernet og slutter seg til dette.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 bevilges med -30194000000 kroner, som er en reduksjon i inntektene på 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 12 settes til  30180000000 kroner, som medfører økte inntekter i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 26 mill. kroner.

Innenfor ramme 12 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 56854000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 26674 000000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 26 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom energikilder. Prismekanismen vil da stimulere til forskning på alternative energikilder og til bedre utnyttelse av de eksisterende. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens økte satsninger på vindkraft.

Disse medlemmer ønsker et samfunn bygget på mest mulig frivillighet og færrest mulig reguleringer. I et slikt samfunn skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom. Disse medlemmer vil gjøre dette syn gjeldende også i miljøpolitikken. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

3.2.12.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 12 settes til netto -30007500000 kroner. Dette gir 146 mill. kroner i lavere inntekter enn det som følger av St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 12. Innenfor ramme 12 vil Høyre at inntektene skal settes til 56854000000 kroner og at utgiftene skal settes til 26846500000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag sikrer stabile og forutsigbare rammebetingelser for petroleumsindustrien og kraftsektoren. Dette er avgjørende for at Norge skal utvikle seg som energinasjon i fremtiden. Høyre fremmer forslag som vil påskynde moderniseringen i kraftbransjen, bidra til billigere strøm og opprettholde norsk sokkels konkurranseevne. Høyre går blant annet mot Regjeringens forslag om høyere bedriftsskatt, høyere kraftskatt, økt el-avgift og en mer byråkratisk prosess for godkjenning av petroleumsinvesteringer. Disse medlemmer vil i stedet vurdere å heve grensen for forenklet godkjenning av petroleumsprosjekter.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen for dokumentavgift ved omdanning av kraftselskaper. Forslaget vil hindre omdanning av kommunale kraftverk til aksjeselskaper og stoppe den viktige omstruktureringen av kraftbransjen. Sluttresultatet av Regjeringens forslag blir dyrere strøm for forbrukerne og mindre økonomisk handlefrihet for kommuner som planlegger å selge andeler i kommunale kraftselskaper. Disse medlemmer vil derfor gå inn for å bevilge 250mill. kroner for å beholde dagens refusjonsordning ved omdanning av kraftselskaper.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil stimulere til ENØK, økt bruk av nye energikilder og bioenergi og Høyre vil derfor foreslå en økning fra 1998 på 12 pst. til dette formålet. Dette er likevel en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til. I forhold til Regjeringens forslag vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger på til sammen 103,5mill. kroner til OED, Oljedirektoratet, NVE og ENØK-tiltak.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 12.

3.2.12.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er en feil prioritering å pumpe oljen opp hurtigst mulig, for så å plassere pengene i utenlandske aksjer eller andre verdipapirer. Dette medlem mener både økonomiske og miljøpolitiske hensyn taler for å skru ned utvinningstempoet. Ved å la en større del av oljen ligge under havbunnen, vil utvinningen kunne skje mer effektivt i framtiden som en følge av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Miljøpolitisk er det helt nødvendig å tilpasse oss et lavere utvinningstempo - ikke minst på bakgrunn av Kyoto-avtalen og oppfølging av denne. Skal Norge klare sine forpliktelser i Kyoto-avtalen må så vel tempo, som utslipp ned på norsk sokkel.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går inn for redusert oljeutvinning gjennom å skru ned investeringstempoet, og således spare en større andel av oljeformuen på havbunnen. Den temponedgang som prisnivået på olja nå tvinger fram, må brukes til å legge om politikken.

Petroleumssektoren legger i dag beslag på store økonomiske ressurser. Ved å opprettholde et svært høyt investeringsnivå i oljevirksomheten, blir det mindre rom for å kanalisere ressurser dit de virkelig trengs: I helsesektoren, utdanningssektoren og til en mer bærekraftig og fornybar energisektor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti under budsjettbehandlingen vil foreslå redusert oljeutvinning ved å kutte:

• – 680mill. kroner i investeringene for 1999.

• – 1,5mrd. kroner i lete- og feltutvikling.

Som et motstykke til dette vil Sosialistisk Venstreparti foreslå betydelige investeringer i utdanningssektoren og i fornybar energi og energiøkonomisering.

Dette medlem viser til at 2/3 av Norges nasjonalformue er menneskelig kapital. Vår samlede kompetanse og kunnskap er avgjørende for norsk økonomis konkurransekraft i framtiden. Derfor er det lite framtidsrettet å "legge alle egg i aksjekurven", samtidig som dårlig inneklima i skolen gir et dårligere læringsmiljø, læremidlene ikke er moderne og oppdaterte og framtidas arbeidskraft som skal håndtere raske omskiftninger og datarevolusjon ikke har nødvendig tilgang på informasjonsteknologi i skolen. Dette medlem mener at å satse bevisst på kunnskap og kompetanse handler om å oppdatere vår viktigste nasjonalformue.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti legger opp til en betydelig satsing på ny, ren energi og energiøkonomisering. Under budsjett-behandlingen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å:

• – Bevilge 45 mill. kroner til å oppruste ledningsnettet.

• – Bevilge 123 mill. kroner til energiøkonomisering.

• – Satse 300 mill. kroner på energiforskning.

Dette medlem mener at det avgjørende for kommende generasjoner er at de ikke pålegges store og meningsløse utgifter fordi dagens generasjon har utsatt nødvendig omstilling fra ikke-fornybar til fornybar energi og fordi nødvendige miljøinvesteringer ikke er gjennomført. Det er etter dette medlems vurdering ikke ansvarlig å utsette omstilling og investeringer som kan spare utgifter og miljø i framtiden. Derimot er det ansvarlig politikk å satse på energiøkonomisering og alternativ energi som også kan bygge opp kompetanse og kommersiell virksomhet i privat sektor. Dette gir i kombinasjon med et lavere oljeutvinningstempo etter dette medlems vurdering en tryggere framtid enn å plassere alle oljekronene i utenlandske verdipapirer, noe som konjunktursvingningene den siste tiden illu-strerer meget godt. Sosialistisk Venstreparti vil fortsatt utfordre flertallet til å nedsette et tempoutvalg som kan gjennomgå petroleumsvirksomheten.

Dette medlem viser til at Norge har et stort potensiale når det gjelder enøk og fornybar energi. Det er eksempelvis ingen grunn til at Norge ikke skal kunne bygge opp flere vindmølleparker, satse mer på varmepumper, bio- og solenergi. Regjeringens forslag på dette området er derfor positivt, men alt for beskjedent. Sosialistisk Venstreparti legger opp til å øke tilskuddene til konkrete enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem det er nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak faktisk skal bli gjennomført.

Dette medlem ser positivt på den avgiftsøkningen som Regjeringen foreslår for fyringsolje, men vil påpeke at den i større grad må harmoniseres me svensk og dansk nivå, om det skal vær mulig å fase den ut, noe som vil være et viktig bidrag i arbeidet med å oppfylle kravene fra Kyoto-avtalen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår også i dette budsjettet å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det er gledelig at et flertall i energi- og miljøkomiteen, nå har sluttet seg til dette i ord, men Sosialistisk Venstreparti savner fortsatt tilslutning til å avsette midler til formålet. Det er i denne sammenhengen et paradoks at flertallet fortsatt velger å bruke betydelige midler på atomforskning, samt godtar at Statkraft er medeier i atomkraftverket i Barsebäck.

3.2.12.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til rammeforslaget på -30154000000 kroner som det legges opp til i St.prp. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 12.

3.2.12.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 12 (Olje og energi)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Samandrag

Tabell 3.25

Budsjettkapittel i rammeområde 13 (Miljø) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.13.2 Merknader frå komiteen

3.2.13.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at en av de største miljøutfordringene vi står overfor er å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjør det nødvendig å øke bruken av fornybare energikilder og bedre effektiviteten i bruken av dem. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Arbeiderpartiet vil foreslå å opprette et forskningsfond som skal øke Norges innsats på forskning blant annet på miljøområdet. Disse medlemmer går også inn for en betydelig styrking av tilskuddene til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener allmennhetens adgang til natur og friluftsliv er et viktig mål i miljøpolitikken. Disse medlemmer vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.

Disse medlemmer er også opptatt av å ta vare på mangfoldet i naturen. For å sikre levedyktige rovdyr-stammer og samtidig opprettholde sauedriften i de mest utsatte områdene vil disse medlemmer derfor øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2189212000kroner. Dette er en reduksjon på 39 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.13.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at Regjeringen har funnet rom for å videreføre satsingen på kalking på samme nivå som i 1998. Dette gir mulighet for å videreføre viktige igangsatte prosjekt som sikrer det biologiske mangfoldet og fiskebestanden i vassdragene.

Disse medlemmer viser til at midlene til rovdyrtiltak økes. Det satses på forebyggende tiltak mot rovdyrskader, bestandskartlegging og støtte til omstilling. Tiltak som kan redusere konflikten mellom en god og bærekraftig utnyttelse av utmarksressursene og behovet for å verne om de store rovdyrene er en prioritert og viktig oppgave.

Disse medlemmer har merket seg at midlene til oppryddingstiltak er økt. Opprydding etter tidligere utslipp og miljøskader er en stor og viktig oppgave. Hovedprinsippet må være at forurenser skal betale, men statlige myndigheter har et ansvar for undersøkelser og kartlegging og må i noen tilfeller også foreta oppryddingen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen intensiverer satsingen på lokal Agenda 21 med spesielt fokus på biologisk mangfold, energi og klima, materielt forbruksmønster, avfall og gjenvinning og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget under 3.1.2.2. I denne sammenheng vil disse medlemmene vise til at det under utenriksdepartementet område for internasjonale miljøtiltak er tilrettelagt for norsk deltakelse i det polske Ecofund. Dette er et miljøfond som har sitt utgangspunkt i Polens gjeldsavtaler til Norge. Det polske Ecofund vil støtte opp om nærområdene i Øst-Europa, og samtidig gi norsk næringsliv mulighet til å bidra med miljøteknologi i Polen. Ved norske deltakelse kan også vi være med på å redusere forurensingen som også rammer oss. Samtidig vil norsk deltakelse i det polske Ecofund, være gunstig med tanke på fremtidig kvotehandel.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2223212000 kroner, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 13 settes til 1941833000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 286 mill. kroner.

Innenfor ramme 13 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 170874000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 2112707000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 286 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det vil være nødvendig å redusere de negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør, samt styrke og bevare naturlige fiskedammer, blant annet som basis for fritidsfiske. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til dette formål.

3.2.13.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 13 settes til netto 2101512000 kroner, som er om lag 126mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag. Innenfor ramme 13 vil Høyre at inntektene settes til 170874000 kroner og at utgiftene settes til 2272386000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett betyr en kraftig satsing på miljøtiltak i nordområdene. Høyre mener Norge som naboland har et ansvar for og interesse av å bidra til å løse de store miljøproblemene i Nordvest-Russland. Satsing på miljøtiltak i Russland gir også mest miljø for pengene. En krone brukt på miljøtiltak på Kola-halvøya gir større miljøeffekt enn om den samme kronen brukes i Norge. Siden regjeringen Syses tid er det avsatt mer enn 300mill. kroner for å redusere svovelutslippene i industribyen Nikkel, like ved den norske grensen. Disse midlene står fortsatt ubenyttet. Det er usikkert om og når prosjektet kan komme igang. Dersom det ikke blir fortgang i arbeidet mener Høyre at myndighetene må vurdere om noen av midlene bør brukes til andre miljøtiltak på Kola-halvøya. Høyre vil foreslå 200mill. kroner mer enn Regjeringen til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa over Utenriksdepartements budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker en omlegging av aktiviteten i de ulike natur- og miljøetatene mot mer utadrettet virksomhet. Høyre foreslår derfor økt satsing på tiltak i nordområdene, naturoppsyn, kalking og lokale fiskeformål. Samtidig foreslås besparelser i byråkrati og administrative utgifter. Høyres budsjettopplegg betyr også økt satsing på friluftsliv. Bedre tilgang til naturopplevelser og turer i kystområder, skog og vidde er viktig for å øke folks naturforståelse og miljøengasjement.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres budsjett er lagt opp til en økning på om lag 20mill. kroner til kalking og lokale fiskeformål, friluftsliv og naturoppsyn. Videre foreslås en reduksjon i bevilgningene til byråkrati og administrative utgifter på om lag 135mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 13.

3.2.13.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at vi alle har et ansvar for å sikre et framtidig godt miljø for våre barn og barnebarn.Dette medlem er bekymret for den utvikling vi har sett de siste årene hvor miljøtiltak er blitt nedprioritert.

Dette medlem er vil utnytte det potensialet Norge har når det gjelder enøk og fornybar energi. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag til økte bevilgninger på disse områdene. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som følge av verdens energiforbruk, er det nødt til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over til fornybare energikilder. I et klimaperspektiv er det mest interessant hvor raskt en slik overgang til fornybar energi må komme for å unngå uopprettelige skader på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet til å «vise vei».

Dette medlem vil i dette budsjettet foreslå å opprette et nasjonalt forskningsprogram for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og 1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått å øke tilskudd til konkrete enøkinvesteringer. Slike investeringer er lønnsomme, og kostnadene er spart inn etter ganske få år. Tiltakene innebærer likevel en enkeltinvestering som både privatpersoner og andre kvier seg for å ta. Derfor mener dette medlem at det er nødvendig med offentlig innsats for at enøktiltak faktisk skal bli gjennomført. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå at det settes av 200mill. kroner til finansiering av konkrete enøktiltak i husholdninger, næringsliv og offentlige bygg.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere fremmet forslag i Stortinget om å finansiere enøktiltak i private husholdninger etter det såkalte «mobiltelefonprinsippet». Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med priser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene. Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra selskapenes side. Tvert i mot har det vært basert på vissheten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen. Dette prinsippet kan også brukes for å sette fortgang i enøkinvesteringer. Det kan gjøres ved at kunden får finansiering til enøktiltak i hjemmet gjennom et statlig enøkfond. Finansieringen har form som et rentefritt lån som nedbetales over strømregningen. På denne måten vil private husholdninger få råd til å gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidig som regnestykket vil gå i pluss både for kunden og samfunnet.

Dette medlem viser til sentrumregjeringens budsjettforslag hvor det er foreslått å bevilge 230 mill. kroner til Statens miljøfond, med en tilsagnsfullmakt over post 90 på 150 mill. kroner. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått et liknende fond, men med en annen organisering. Dette medlem vil øke bevilgningen med 220 mill. kroner til 1998-nivå som var 600 mill. kroner til et miljøfond. Det bør vurdere en omorganisering av fondet der bevilgningene i utgangspunktet skal være tilskudd. En praktisk organisering av fondet kan etter dette medlems oppfatning være at det utarbeides klare retningslinjer for tildeling med avtalefestet tilbakeføring om tiltaket blir bærekraftig økonomisk. Søknader til klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført til forskningsprogrammet.

Dette medlem vil understreke at miljøpolitikk skapes lokalt. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke bevilgninger til miljøbyer innunder Lokal Agenda 21. Det er etter dette medlems oppfatning et feil signal å gi et slikt med en forventning om at kommunene skal bidra med egenandeler. Det vil bety at miljøvernarbeidet må konkurrere med andre prioriterte sektorer i kommunebudsjettene.

Dette medlem er bekymret for de små tilskudd til avløps- og avfallstiltak i kommunene som det er lagt opp til i budsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke tilskuddet til dette formålet med 100mill. kroner, og vil øke bevilgningen på 30mill. kroner til oppryddingstiltak på avfallssiden og avfallsreduksjonstiltak.

Dette medlem vil understreke betydning av internasjonalt samarbeid på miljøsiden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil forslå å øke bevilgningen med 75mill. kroner til internasjonalt arbeid innenfor miljøområdet. Miljøverntiltak i nordområdene står her sentralt.

3.2.13.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Dette medlem vil senere komme med forslag om at kap. 1429 Riksantikvaren post 72 utvides med 5 mill. kroner til om lag 63 mill. kroner og vil foreslå at det under samme kapittel opprettes en egen post 76 Fartøyvern - som det bevilges 5 mill. kroner til.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 13 bør være på2409086000 kroner og inntektene på 170874000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 2238212000 kroner.

3.2.13.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 13 (Miljø)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Samandrag

Tabell 3.27

Budsjettkapittel i rammeområde 14 (Stortinget) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.14.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at fleirtalet i sine respektive opplegg har lagt til grunn same nettosum som etter Regjeringa sitt opplegg i St.prp. nr. 1 (1998-99) under rammeområde 14.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 14 settes til 730559000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 5mill. kroner.

Innenfor ramme 14 ønsker Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 5609000 kroner, som i det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 736168000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 5mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 14 settes til netto 720 559000 kroner, som er 5mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 14 vil Høyre at inntektene settes til 5609000 kroner og at utgiftene settes til 726168000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en noe mindre økning i bevilgningen til Riksrevisjonen enn foreslått av Regjeringen.

3.2.14.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 14 (Stortinget)

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Samandrag

Tabell 3.29

Budsjettkapittel i rammeområde 15 (Sosial og helse) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 3. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.15.2 Merknader frå komiteen

3.2.15.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker målet om at alle innbyggere skal sikres et godt og likeverdig tilbud om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, bosted, inntekt og sosial bakgrunn. Disse medlemmer mener målsettingene om effektivitet og likeverdighet best sikres gjennom et sterkt offentlig helsevesen. Disse medlemmer vil særlig trekke fram nødvendigheten av å utvikle bedre samarbeid og funksjonsfordeling i helseregionene og bedre organisering av sykehusene.

Disse medlemmer har merket seg at ulike modeller for fristilling av sykehus er til utredning i et offentlig oppnevnt utvalg som skal avgi innstilling på vårparten. Disse medlemmer ser positivt på en slik omfattende utredning. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at ingen sykehus i Norge eksperimenterer med aksjeselskapsformen før alle sider av en slik organisering er grundig utredet. Disse medlemmer vil vise til at styring av sykehus kun basert på markedstenkning vil kunne svekke grunnlaget for et solidarisk helsevesen og vil særlig kunne ramme syke mennesker i Distrikts-Norge.

Disse medlemmer legger vekt på en velfungerende og solid primærhelsetjeneste, og ser fram til innføring av fastlegeordningen. Disse medlemmer ser med bekymring på det store gjennomtrekk av leger i utkantkommuner og ber Regjeringen prioritere arbeidet med å sikre en mer stabil legedekning i distriktene.

Disse medlemmer vil understreke sin støtte til den foreslåtte gjennomføring av reformer og handlingsplaner innenfor bl.a kreft, psykiatri, sykehusutstyr, fastlegeordning og rekruttering av pleie- og omsorgspersonell.

Disse medlemmer følger opp den satsningen på eldreomsorg og helse som regjeringen Jagland la opp til. Disse medlemmer motsetter seg flere av forslagene til innstramming av usosial karakter som regjeringen Bondevik foreslår. Dette gjelder bl.a forslaget om å frata de som tjener minst sykepenger fra Folketrygden, noe som kan sette disse menneskene i en meget vanskelig situasjon ved langvarig sykdom.

Disse medlemmer vil bruke over en halv milliard kroner mer på eldre og syke mennesker enn regjeringen Bondevik.

Disse medlemmers opplegg for sosial- og helsesektoren innebærer både tilførsel av friske midler, og en vridning av ressursene fra administrasjon til økt aktivitet og tilbud innenfor sektoren.

Disse medlemmer vil videre vise til at Arbeiderpartiet vil foreslå et kommuneøkonomisk opplegg som setter kommunene og fylkeskommunene i bedre stand til å møte de krav til tjenestetilbud innen eldreomsorg og helsevesen som Regjeringen har stilt opp, og som den ikke har fulgt opp med nødvendige forslag til bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utsette eldreomsorgsreformen med to år, noe som innebærer at 2100 eldre må vente på en verdig omsorgsplass. Disse medlemmer støtter ikke forsinkelsen i utbyggingen av eldreomsorgen som regjeringen Bondevik foreslår. Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier etter disse medlemmers mening at Stortinget må følge opp den handlingsplanen for eldreomsorg som det enstemmig vedtok etter forslag fra regjeringen Jagland. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til utbygging av eldreomsorgen med 153 mill. kroner, noe som gir 2100 flere plasser i omsorg.

Disse medlemmer viser til at av Regjeringens forslag om øke sykehussatsingen med 300 mill. kroner gjennom den innsatsstyrte finansieringen, må 175 mill. kroner avsettes til å dekke allerede påløpte utgifter i 1998. Disse medlemmer mener det er lite trolig at fylkene vil kunne gjennomføre nevneverdig aktivitetsøkning ved sykehusene i 1999 med det svake kommuneøkonomiske opplegget Regjeringen har lagt fram.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt kommuneøkonomiske opplegg vil foreslå å styrke kommuneøkonomien med om lag 1 mrd. kroner, og i tillegg utjevne et tilsvarende beløp mellom skatte-sterke- og skattesvake kommuner. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiets kommuneøkonomiske opplegg vil sette fylkeskommunene bedre i stand til å dekke sine andeler til utstyrsplanen og den innsatsstyrte finansieringen, og dermed gi økt pasientbehandling ved sykehusene.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med 23749119000kroner. Dette er en reduksjon på om lag 59 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 3.

3.2.15.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringen har prioritert helse- og sosialsektoren. I budsjettet for neste år øker innsatsen til helsetiltak med om lag 1 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at opptrappingsplanene for psykiatri, kreftomsorg og behandling og utstyrsanskaffelse i sykehus er den største helsesatsning noensinne, som stortingsflertallet står samlet om. I tillegg kommer en ytterligere satsning på eldreomsorg på ca. 1,5 mrd. kroner. Videre vil disse medlemmer henvise til at utbyggingen av eldreomsorgen, psykiatrien, allmennlegetjenesten og behandlingskapasiteten på sykehus stiller store krav til tilgangen på kvalifisert personell. Disse medlemmer ser positivt på at det sammen med budsjettet er lagt fram en ny handlingsplan for funksjonshemmede som vil gi mange bedre mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Disse medlemmer støtter en offensiv rusmiddelpolitikk med en styrking av budsjettet med 42 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 bevilges med 23753521000 kroner, som er en reduksjon på 54,242 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 15 settes til 27416763000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 3609 mill. kroner.

Innenfor ramme 15 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 1080072000 kroner, som i det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 28496835000 kroner, som er en økning i rammesummen i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 3609 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at helse- og omsorgsoppgaver skal prioriteres foran andre samfunnsoppgaver og være et enhetlig statlig ansvarsområde finansiert av vårt felles helseforsikringsselskap Folketrygden. Den praktiske gjennomføringen av helsetilbud og omsorgsoppgaver skal ta utgangspunkt i Stortingets vedtak i Nasjonal Helseplan for 1986, der Stortinget slo fast at målsetningen for norsk helsepolitikk skulle være at alle borgere av landet skulle få nødvendig helsehjelp og omsorg uavhengig av bosted, kjønn og personlig økonomi. Disse medlemmer mener at her står det mye igjen å gjøre både på behandlingssiden og omsorgssiden.

3.2.15.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 15 settes til netto 23786513000 kroner. Innenfor ramme 15 ønsker Høyre at inntektene settes til 1080072000 kroner og at utgiftene settes til 24866585000 kroner.

Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for gjennomgripende reformer i helsevesenet. Problemene i helsevesenet løses ikke med økte bevilgninger alene. For å behandle flere, og heve kvaliteten, trengs nye virkemidler og ny organisering. Høyre vil slippe til frivillige og private, for å få et større og bedre totalt helsetilbud. Dessverre legger heller ikke sentrumsregjeringen opp til den omorganisering som er avgjørende for å bedre ressursutnyttelsen i norsk helsevesen.

Disse medlemmer viser til at i Høyres budsjettopplegg kombineres økt ressurstilgang med en omlegging til et helsevesen på pasientenes premisser: Økt satsing på innsatsstyrt finansiering med 200mill. kroner, der pengene følger pasientens valg, en nasjonal sykehusplan med bedre funksjonsfordeling mellom sykehusene og en avvikling av fylkeskommunen som sykehuseier.

Disse medlemmer viser til at Høyre fastholder det offentliges ansvar for finansiering av helsetjenester, slik at alle sikres et godt og likeverdig pleie- og behandlingstilbud, uansett alder, økonomi og bosted. Vi vil gi folk muligheter til å velge private alternativer til det offentlige, dersom de ønsker det. Samtidig vil vi gi private aktører muligheten til å konkurrere om å levere helsetjenester til det offentlige, for eksempel utbygging og drift av sykehus. Slik konkurranse vil gi bedre ressursutnyttelse og tjenester av bedre kvalitet.

Disse medlemmer mener ordningen med behand-lingsreiser til utlandet for visse kronikergrupper bør utvides til også å omfatte visse grupper muskelsyke.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om å utvide referanseprissystemet for legemidler. Forslaget vil gjøre det vanskeligere og mer kostbart for pasienter å få tilgang til nye og innovative medisiner, noe som særlig rammer kronikere. Erfaringer fra andre land viser at slike innsparinger på legemiddelområdet fører til langt større økninger av andre helseutgifter.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 15.

3.2.15.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har følgende hovedprioriteringer innenfor rammeområde 15:

Helse og sosiale saker

I statsbudsjettet for 1999 ser vi begynnelsen på oppfølgingen av en rekke av de store reformene Stortinget har vedtatt de siste årene på helse- og sosialsektoren. Det gjelder, eldre, psykiatri, narkotikaforebygging, kreftplan og sykehussatsning. Slik satsning på følges opp med bevilgninger som gjør at reformene lar seg konkret gjennomføre.

Psykisk helse

Dette er et av de satsningsområdene innen helsevesenet Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres en enda større innsats enn det nå legges opp til. Det vises til ytterligere begrunnelse i kapittelet om barn og unge, hvor dette er lagt inn. Totalt vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en ekstrabevilgning på 200mill. kroner.

Med en økt satsning på psykiatrien som en konsekvens av St.meld. nr. 25 (1996-97) om psykiatrien er det viktig å satse på barne- og ungdomspsykiatrien. Hver femte legestilling står ubesatt og i større byer står det fremdeles til enhver tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50000 barn under 18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling. I distriktene er det mange steder mangel på kvalifisert personell.

Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å styrke arbeidet spesielt i forhold til barn og unge og generelt i forhold til tilskudd til fylke og kommune. Det bør bevilges 50mill. kroner ekstra til psykisk helsevern for barn og unge. Det bør bevilges 150mill. kroner ekstra til psykisk helsevern i fylker og kommuner.

Mammografiscreening

Stortinget vedtok i 1998 en utbygging av mammografiscreeningstilbudet til omfatte alle landets fylker. Sosialistisk Venstreparti ønsker, i tråd med vedtak i Stortinget, at denne utbyggingen skal skje så raskt som mulig, og ønsker en økning i utbyggingstakten slik at fem nye fylker i stedet for kun to fylker får tilrettelagt tilbud i 1999. De siste fem fylkene forutsettes tatt i år 2000. Det vil medføre en økning på 9mill. kroner.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det er viktig å gi unge voksne, som allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet. Dette er helt i tråd med videreføringen av St.meld. nr. 16 (1996-97) om narkotikapolitikken i Norge, hvor det ble påpekt at dette er et område det må satses ytterligere på. Sosialistisk Venstreparti ønsker en styrking og vil øke tilskuddet med 50mill. kroner, samt øremerker det til dette tiltaket.

Hiv/aids

Forebyggende arbeid i forhold til hiv/aids har til nå vært drevet meget vellykket i Norge. Tidligere fikk ungdom informasjon om hiv/aids via store, landsomfattende kampanjer og informasjon ut til skolene. Nå er dette arbeidet i all hovedsak overlatt til de organisasjoner som driver forebyggende arbeid. Informasjon i skolen er meget tilfeldig, og for å styrke dette må man nå også snu trenden med å tro at epidemien er over. Vi har fått bedre medisiner som gjør at mange lever lengre, men viruset er der fremdeles og må tas på alvor. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå en økning i innsatsen med 4mill. kroner.

3.2.15.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til ønsket om bedre vilkår for sykehusene og vil at bevilgningene til kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus økes.

Dette medlem vil komme tilbake med forslag om at det til kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjeneste post 60 Innsatsstyrt finansiering bevilges 200mill. kroner mer enn budsjettforslaget fra Regjeringen og at det totalt bevilges 9489mill. kroner.

Dette medlem vil senere foreslå at det ikke innføres en utvidet arbeidsgiverperiode. Dette medfører at inntektene fra folketrygden økes med 20mill. kroner.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at bevilgningen under kap. 3661 post 55 refusjon fra folketrygden økes med 20mill. kroner til 712,2 mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 15 skal være på 25087835000 kroner og inntektene på 1100072000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 23987763000 kroner.

3.2.15.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 15

Tabell 3.30

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 15 (Sosial og helse)

3.2.16 Rammeområde 16 (Folketrygda, sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.16.1 Samandrag

Tabell 3.31

Budsjettkapittel i rammeområde 16 (Folketrygda, sosial og helse) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99). Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.16.2 Merknader frå komiteen

3.2.16.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke målet om rettferdig fordeling av godene og utjevning av levekår. Disse medlemmer vil bruke både sosialpolitiske og økonomiske virkemidler for å nå målsettingen. Disse medlemmer mener kombinasjonen av generell offentlig tjenesteyting og målrettede tiltak i forhold til de som har dårligst levekår, er best egnet til å oppnå rettferdig fordeling.

Disse medlemmer viser til at Folketrygden er en grunnstein i det norske velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at Folketrygden er slik innrettet at den sikrer alle økonomisk grunntrygghet samtidig som den skal sikre arbeidstakere en framtidig pensjon som gjør det mulig å opprettholde tidligere levestandard. Disse medlemmer mener det er viktig at begge målsettingene også for framtiden ivaretas gjennom Folketrygden, da dette er en vesentlig forutsetning for folks oppslutning og tillit. Disse medlemmer vil derfor advare f.eks. mot tiltak som reduserer verdien av tilleggspensjoner opparbeidet gjennom yrkesaktivitet.

Disse medlemmer viser til at utgiftene for 1999 til programområdene 29 og 30 under Folketrygden utgjør 141 mrd. kroner, en økning på 14,5 mrd. kroner fra 1998. Disse medlemmer mener denne situasjonen tilsier at det må utvises forsiktighet med å vedta nye kontantoverføringer som i stor grad øker statens utgifter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår å heve inntektsgrensen for rett til sykepenger fra Folketrygden fra 22685 kroner til 56700kroner. Forslaget vil medføre at 200000 arbeidstakere mister retten til sykepenger fra Folketrygden, hvorav et stort flertall er deltidsarbeidende kvinner. Disse medlemmer mener at forslaget, i likhet med kontantstøtten, svekker arbeidsmotivasjonen til viktig innsatspersonell i helse- og omsorgsyrkene, og kan medføre at «svart» arbeid øker.

Disse medlemmer kan ikke være med på den foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres sykepengerettigheter, og Arbeiderpartiet vil derfor forslå å bevilge 265 mill. kroner til å sikre arbeidstakere som har inntekt mellom 22685 kroner og 56700 kroner fortsatt rett til sykepenger fra Folketrygden ved sykdom.

Disse medlemmer konstaterer at en stor del av det Regjeringen omtaler som satsning på helsevesenet, i realiteten blir finansiert av de syke selv gjennom egenandeløkninger. Disse medlemmer mener forslagene om å heve utgiftstaket for egenandeler og øke barns andel av kostnadene til legemidler og sykepleieartikler er usosiale forslag med en uheldig fordelingsprofil.

Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1290 kroner til 1550 kroner. Disse medlemmer motsetter seg også forslaget om at barn skal betale den samme andel av kostnadene for legemidler og sykepleieartikler som den øvrige befolkning. For å redusere regjeringen Bondeviks forslag til egenandeler vil Arbeiderpartiet derfor foreslå å bevilge 125 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 bevilges med 139458721000kroner. Dette er en økning på om lag 278 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

3.2.16.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peke på at Regjeringen i sitt budsjett har prioritert sikring av det norske velferdssamfunnet slik at man oppnår likeverdige helse- og sosialtjenester for alle uansett bosted og økonomiske forutsetninger. Disse medlemmer vil understreke at folketrygden er det bærende elementet i det offentlige velferdssamfunn. Den må være forutsigbar, men dette utelukker ikke at de eksisterende ordninger må tåle å bli vurdert slik at folketrygden kan tilpasses endringer i befolkningens behov.

Disse medlemmer vil vise til at det er store økonomiske ulikheter mellom dagens pensjonister både når det gjelder inntekt og formue. Disse medlemmer vil peke på at man gjennom å øke minstepensjonen med 1000 kroner har gjort et løft for å bedre økonomien til de pensjonistene som har de laveste inntektene.

Disse medlemmer vil peke på at sykefraværet har hatt en sterk vekst de siste årene og vil vise til at det er viktig med et fortsatt samarbeid med partene i arbeidslivet for å redusere dette. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen på bakgrunn av utviklingen i sykefraværet og økningene i folketrygdens utgifter i budsjettet har fremmet forslag om å utvide arbeidsgiverperioden innen sykelønnsordningen til 3 uker.

Disse medlemmer vil peke på at sosial- og helsedepartementets budsjett innebærer en styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom form en slik sats-ning har det vært nødvendig å oppjustere egenbetalingssatser på enkelte helsetjenester.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 bevilges med 139729600000 kroner, som er en økning på 549,2 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.16.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 16 settes til 136638400000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2542mill. kroner.

Innenfor ramme 16 vil Fremskrittspartiet at inntektene skal settes til 2393000000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene skal settes til 139031400000 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 2542mill. kroner.

Disse medlemmer viser spesielt til den foreslåtte økning av grunnpensjon og særtillegg, samt reduksjoner i sykelønnsordningen.

3.2.16.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 16 settes til netto 136356400000 kroner, som er om lag 2824mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 16 vil Høyre at inntektene settes til 2393000000 kroner og at utgiftene settes til 138749400000 kroner.

Disse medlemmer vil trygge Folketrygdens fremtid gjennom fondsbasering av tilleggspensjonene. For folk i yrkesaktiv alder er det viktig å sikre en balanse når det gjelder stønads- og trygdeordningene slik at disse kan gi trygghet i overgangsfaser, men samtidig oppfordrer folk til å komme tilbake til yrkeslivet.

Disse medlemmer viser til at hovedelementet i endringen i forhold til Regjeringens forslag er reduserte utgifter til sykelønn, ved at det bl.a. innføres en egenandel i sykelønnsordningen. Det vises til Innst. S. nr. 252 (1997-98) kap. 24.2.54 for en detaljert redegjørelse for Høyres sykelønnsforslag.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 16.

3.2.16.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom, de såkalte egenandelene, økt og grunnlaget er utvidet. Egenbetalingssystemet og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov for å bli skjermet fra denne økonomiske byrden. I sentrumregjeringens budsjett legges det igjen opp til å øke egenbetalingene, samt også å innføre nye. Sosialistisk Venstreparti går imot følgende forslag til økte egenandeler:

• – Økt egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon

• – Referanseprissystemet for legemidler

• – Økt egenbetaling på legemidler

• – Økt egenbetaling på sykepleieartikler

• – Økt egenbetaling på ortopediske hjelpemidler

• – Økt utgiftstak på egenandeler.

Arbeidsgiverperiode og endring av inntektsgrunnlag

Dette medlem ønsker ikke en utvidelse av arbeidsgiverperioden ved sykdom og en slik utvidelse kan medføre at personer med et økt sykefravær får vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet. Forslaget kan også dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven, gjennom en forsterket utstøting av fra arbeidslivet for særlig utsatte grupper. En endring i inntektsgrunnlaget for rett til sykepenger fra HG til 1HG vil spesielt ramme kvinner i lavtlønnsyrker og innen pleie og omsorg, og vil bidra til å øke forskjellene istedenfor å utjamne dem. 2 ukers arbeidsgiverperiode opprettholdes. Dette betyr 600 mill. kroner i budsjettet for 1999. Opprettholdelse av inntektsgrunnlaget ved sykdom betyr 265 mill. kroner.

3.2.16.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at en utvidelse av arbeidsgiverperioden sammenholdt med det allerede høye skatte- og avgiftsnivået her i landet vil føre til at norsk næringsliv får enda flere ulemper enn det næringslivet opplever i land vi konkurrerer med og som vi kan sammenligne oss med.

Dette medlem vil komme tilbake med forslag om at lengden på arbeidsgiverperioden holdes på dagens nivå, og dette vil innebære en anslått økning på 680 mill. kroner.

Dette medlem er uenig med Regjeringens forslag om å heve grensen for minsteinntekt for å opparbeide rettighet til sykepenger, fra en minsteinntekt på 0,5 G til 1,25 G. Dette medlem mener at Regjeringens forslag vil ramme mange grupper som alt i dag har stram økonomi, særskilt rammes studenter og deltidsansatte. Dette forslaget vil medføre en anslått økning av sykepengeutgiftene med 265 mill. kroner.

I samsvar med disse merknadene vil dette medlem senere foreslå at bevilgningene til kap. 2650 Sykepenger post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. økes med 875mill. kroner til 16030mill. kroner og post 72 Sykepenger for statsansatte økes med 20mill. kroner til 675mill. kroner.

Dette medlem mener at Regjeringens forslag om å øke både enkeltsatsene og frikortgrensen for helsetjenester vil føre til ytterligere belastning for grupper som alt i dag har det vanskelig. Derfor vil dette medlem senere foreslå at dagens frikortgrense på 1290 kroner opprettholdes også i 1999.

Dette medlem vil etterhvert komme med forslag om at kap. 2752 Refusjon av egenbetaling post 70 økes med 105mill. kroner til 1105mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene innen rammeområde 16 bør være på 142573400000 kroner og inntektene på 2393000000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 140180400000 kroner.

3.2.16.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 16

Tabell 3.32

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 16 (Folketrygda, sosial og helse)

3.2.17 Rammeområde 17 (Utdanning og forsking), under kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen

3.2.17.1 Samandrag

Tabell 3.33

Budsjettkapittel i rammeområde 17 (Utdanning og forsking) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 10. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.17.2 Merknader frå komiteen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til viktigheten av forskning for fremtidig vekst i verdiskapningen. Det er viktig å styrke både grunnforskningen, som ofte skjer i offentlig regi, og den forskning som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land. Samtidig vil det ved forskning i bedriftene ofte være såkalte positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier etter disse medlemmers syn at forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet bør stimuleres spesielt, ved siden av økt satsing på forskning generelt. Disse medlemmer viser også til forslag i Buer-utvalget om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.»

3.2.17.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om et samfunn der alle skal ha de samme muligheter ut fra egne forutsetninger og uavhengig av bosted, til å lære og utvikle seg. Dette gjelder fra grunnskole til universitet. Utdanning fremmer selvfølelse for den enkelte og vil være nøkkelen til at Norge fortsatt skal være et rettferdig velferdssamfunn. Studie- stipend og lånesystemet må utvikles slik at det virker sosialt rettferdig. Likeledes må det stimulere til livslang læring.

Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse enn tidligere. For å hindre at noen utestenges, mener disse medlemmer at utdanningsinstitusjonene må være åpne for å tilrettelegge utdanningsløp, også for de som trenger særlige tiltak for å lykkes i sin utdanning.

Disse medlemmer vil videreføre skole- og fritidsordningen uten reduksjoner i statstilskuddet. Posten bør økes med 7 mill. kroner.

For å sikre videregående skoler bedre teknisk undervisningsutstyr, slik at Reform 94 kan følges videre opp, vil disse medlemmer gå inn for å øke bevilgningen med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer vil dessuten innføre en utlånsordning av skolebøker for elever i videregående skole. Til dette bør det i første omgang bevilges 50 mill. kroner som er ment å skulle benyttes til norskbøker og elektroniske læremidler.

Videre vil disse medlemmer at voksne som ikke har fått mulighet til utdanning skal gis en individuell juridisk rett til grunnskole, videregående- eller fagopplæring. Men utdanning foregår ikke bare i de offentlige utdanningssystemet. Den viktigste kilden til ny kunnskap for voksne er i arbeidslivet. Derfor må den kunnskapen som den enkelte allerede har og som er ervervet - realkompetansen - anerkjennes og dokumenteres. Det er dessuten av stor betydning at voksne får formell kompetanse gjennom dagens §20 ordning. Denne må derfor videreføres.

Høyere utdanning og forskning skal prioriteres for å sikre velferd så vel som sysselsetting i kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer legger vekt på at innsatsen innenfor høyere utdanning må rettes mot de prioriterte utdanningene og viser til behovet for å følge opp handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell og IT.

Endringene i samfunnet og arbeidslivet skjer raskere enn noen gang tidligere. Kontinuerlig oppdatering av alle blir derfor viktig. Utdanning er en kilde til egenutvikling og styrker selvtilliten hos menneskene som slik forandrer og forbedrer sin egen og andres hverdag. Derfor er en bred satsing på etter- og videreutdanning for voksne både en motor i den økonomiske utviklingen og et virkemiddel for å videreutvikle vårt demokrati. Derfor må utdanningen tilbys i nye og fleksible former.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet systematisk har endret den tradisjonelle distrikts- og næringspolitikk i retning av å sikre kompetanse og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen. Den sittende regjerings distriktspolitikk viser at den ønsker å gå tilbake til kontantoverføringer fremfor tjenester og kompetansesatsinger. Disse medlemmer vil derfor understreke at Arbeiderpartiet vil fortsette sitt arbeid mot å sikre hele landet kompetanseoppbyggingstiltak.

Disse medlemmer vil øke innsatsen til desentraliserte høyskoletilbud.

For å sikre alle barn og unge et godt fysisk ute- og innemiljø vil Disse medlemmer etablere et uavhengig nasjonalt fagråd som skal kunne bistå kommunene i deres arbeid med å forbedre innemiljøet i skolene.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for å bevilge 29 mill. kroner til disse formål, som fordeler seg slik: etter- og videreutdanning (15 mill. kroner), desentralisert høyskoleutdanning (12 mill. kroner) og til å forbedre innemiljøet i skolene (2 mill. kroner).

Næringsforskning har under den sittende regjering systematisk blitt utsatt for kutt. Norge består i dag for det meste av små bedrifter med mindre enn fem ansatte. Disse har bare i liten grad anledning til selv å prioritere forskning.

Arbeiderpartiet vil derfor foreslå å bevilge 100 mill. kroner til Norges forskningsråd slik at det kan settes inn i næringsforskning og vitenskapelig utstyr.

Disse medlemmer mener at kunnskaps- og forskningspolitikken må styrkes. Det må være en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det etter disse medlemmers mening nødvendig med en bred satsing på kompetanse. Kvaliteten i grunnskole og videregående skole må økes. Distriktshøyskolene og universitetene må få økte ressurser, og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.

Disse medlemmer viser til at forskningen er basisen for kunnskapsutvikling og næringsutvikling. Det er nødvendig å sikre at forskningen får stabile og økte ressurser i årene framover.

Disse medlemmer mener derfor at det må etableres et Norges Forskningsfond. Fondet bør tilføres midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet og ikke går med til forbruk. Disse medlemmer mener Stortinget må vedta overordnede retningslinjer for fondet. Tre områder bør pekes ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning og miljøforskning.

Disse medlemmer ønsker at Den norske kirke skal være en folkekirke som har rom for alle mennesker uavhengig av alder, kjønn og livssituasjon. Alle må kunne kjenne tilhørighet til kirken og ta del i dens forkynnelse, opplæring, omsorg og fellesskap.

Disse medlemmer viser til at kirken har opparbeidet fonds som gir avkastning, noe av dette benyttes allerede til kirkens virksomhet. Disse medlemmer mener at en noe større andel av dette vil kunne nyttiggjøres til kirkens virksomhet.

Disse medlemmer mener det er ønskelig å redusere de statlige overføringene til private skoler. I en tid der det er viktig å prioritere enhetsskolen, mener disse medlemmer at reduksjonen er i tråd med de forslag som Arbeiderpartiet fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av tilskuddsordningene til privatskolene. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 3 (1998-99).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 bevilges med 24722206000kroner. Dette er en reduksjon på om lag 95 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 10.

3.2.17.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til proposisjonen og den foreslåtte økningen i forhold til budsjettet for 1998, noe som viser denne Regjeringens vilje til å prioritere disse områdene selv i en ellers stram økonomisk situasjon.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer en økning i bevilgningene til grunnforsk-ning ved at bevilgningene til Norges Forskningsråd økes. Budsjettforslaget innebærer også en styrking av de frittstående forskningsinstituttene, herunder økte midler til regionale forskningsinstitutter. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning være et viktig bidrag for å styrke og videreutvikle forskning- og kompetansemiljøene i distriktene. Dette vil kunne gi positive ringvirkninger for næringsliv og bosetning ved at distriktskommuner kan tilby interessante arbeidsplasser for høyt utdannet arbeidskraft.

Disse medlemmer er fornøyd med at det i proposisjonen for 1999 legges opp til en videreføring av opptakskapasiteten innen de prioriterte studiene IT-, helsefag- og lærerutdanning.

Når det gjelder bevilgningene til kirka, vil disse medlemmer påpeke behovet for økte midler til vikartjenesten for prestene, noe Regjeringen følger opp i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om en bevilgning for 1999 til utviklingen av et system for dokumentasjon av realkompetanse for voksne som ønsker å heve sin kompetanse. Dette vil være et viktig virkemiddel i realiseringen av kompetansereformen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 bevilges med 24623746000 kroner, som er en reduksjon på 193mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.17.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 17 settes til 23912783500 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på om lag 904 mill. kroner.

Innenfor ramme 17 vil Fremskrittspartiet at inntektene settes til 7480003000 kroner, som i det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 31392786500 kroner, som er en reduksjon i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på 904 mill. kroner.

Disse medlemmers skolepolitikk baserer seg på et høyt kunnskapsnivå både for lærere og elever. Kunnskapsskolen er et faktum fra seksåringer til doktorgrader, og for å få dette til må undervisningstilbudet være basert på mangfold, fleksibilitet og respekt for det enkelte menneskes unike evner.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at den norske skole tilrettelegges som et sted for læring og ikke som man i dag kan få inntrykk av, et sted å være. Det er derfor viktig at den norske skole tilrettelegger utdanningen slik at elevenes evner og anlegg blir stående i sentrum.

Disse medlemmer viser til sine forslag i innstillingen til St.meld. nr. 45 (1997-98) og vil på den bakgrunn gå inn for å øke bevilgningen til de private skolene med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Fremskrittspartiet mener det er viktig at man viderefører det omfattende arbeidet med å utvikle læremidler for funksjonshemmede elever. Fremskrittspartiet vil derfor øke disse bevilgningene.

Videregående opplæring står overfor nye store utfordringer ved gjennomføring av reform for kompetansehevning. Det foreligger ikke faste planer eller endelige avtaler som regulerer kostnadsfordelingen. Reform94 er heller ikke evaluert. Fremskrittspartiet er prinsipiell motstander av å reformere før det foreligger en evaluering og har derfor ikke gitt ekstrabevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.17.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 17 settes til netto 24932746000 kroner, som er om 116mill. kroner mer enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 17 vil Høyre at inntektene settes til 7480003000 kroner og at utgiftene settes til 32412749000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og vekst i verdiskapningen. Kunnskaper og forskning er avgjørende for landets utvikling. Høyre legger derfor i sitt alternative statsbudsjett stor vekt på å utvikle og prioritere en målrettet kunnskapspolitikk, med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling i alle ledd av utdannelsessystemet, fra grunnskolen til høyere utdannelse.

Disse medlemmer viser til at skole og utdannelse er blant de prioriterte områder i Høyres budsjettforslag, og partiet går inn for en økning i bevilgningene på 100mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ønsker Høyre å omprioritere vel 350mill. kroner innenfor Regjeringens forslag, slik at Høyre kan foreslå å øke spesielt prioriterte områder med 485,5mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre har valgt å gi særlig prioritet til høyere utdannelse og forskning, og vil fremme forslag om å styrke dette området med vel 300mill. kroner. Høyres forslag tilgodeser både universiteter og høyskoler, samtidig som det er lagt inn midler til forbedring av studiefinansieringen og økt satsing på studentboliger. Forslaget vil innebære bedre forhold for grunnforskningen, som i betydelig grad skjer på universitetene.

Disse medlemmer ønsker å styrke kjernefagene i grunnskolen, og Høyre vil igjen foreslå å øke antallet undervisningstimer i grunnskolen med en uketime på småskoletrinnet og mellomtrinnet (1.-7. klasse). Denne økningen vil redusere behovet for skolefritidsordninger, og forslaget om økt timetall vil derfor også i år bli kombinert med forslag om reduksjon i den statlige støtten til skolefritidsordninger. Kvaliteten i skolen er i høy grad avhengig av lærernes kompetanse. Behovet for øket kompetanse gjelder imidlertid ikke bare nye lærere - behovet for faglig oppdatering er også stort hos lærere som allerede er i funksjon. Høyre mener derfor at det er nødvendig å satse sterkere på etterutdannelse av lærere, både i grunnskolen og videregående skole. Høyre vil foreslå å øke bevilgningen til etterutdannelse for lærere med 40mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 17.

Disse medlemmer viser til viktigheten av forsk-ning for fremtidig vekst i verdiskapningen. Det er viktig å styrke både grunnforskningen, som ofte skjer i offentlig regi, og den forskning som foregår i næringslivet. FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger lavt sammenlignet med andre land. Samtidig vil det ved forsk-ning i bedriftene ofte være såkalte positive eksterne effekter. Disse forholdene tilsier etter disse medlemmers syn at forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet bør stimuleres spesielt, ved siden av økt satsing på forskning generelt. Disse medlemmer viser også til forslag i Buer-utvalget om et eget fond i SND for utviklingsarbeid.

3.2.17.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at den menneskelige kapitalen, den kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss, er Norges viktigste ressurs. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Dette medlem mener derfor at nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.

Grunnskolen - og spesielt ungdomsskolen - har sakket akterut når det gjelder tilføring av ressurser. Det har ført til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud. Dette medlem vil peke på det store paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg - bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for de som arbeider der, mens mange skoler, spesielt ungdomsskoler, er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og kritikkverdige arbeidsforhold. Dette medlem vil vise til de statlige forskriftene som pålegger kommunene å sørge for forsvarlig inneklima i skolene innen 1998. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har påpekt at det er nødvendig med omfattende statlig medansvar for å bygge ut et forsvarlig inneklimamiljø i skolene. Dette medlem legger derfor opp til å kompensere kommunene for lån i Kommunalbanken til investeringer i inneklima. For neste år vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å sette av 75mill. kroner til kompensasjon for inneklimatiltak.

Dette medlem mener at et av de aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen. Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti på sikt har en målsetning på et elevtak på 20. De første skritt i denne retning bør etter dette medlems oppfatning begynne nå. For budsjettåret 1999 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å bevilge 295mill. kroner til å bl a senke elevtallet i klassene fra 30 til 28.

Dette medlem vil bedre lærernes arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist læreren som er viktigst. Dette medlem ønsker på sikt å gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå å bevilge 635mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet for 1999.

Kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være helt sentralt framover. Dette medlem vil derfor framheve viktigheten av at elevene gjennom utdanningssystemet blir vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Dette medlem mener at alle elever må ha tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttet til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være medfinansierer til dette, derfor trengs det økte bevilgninger på området. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke bevilgningen til IT-utstyr med 190mill. kroner.

Videregående skole

Dette medlem vil vise til at for mange i videregående skole beløper utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til 4000-5000 kroner i året. Den økonomiske belastningen blir stor for mange familier. Gjennomføring av Reform 94 har gitt alle 16-19 åringer en lovfestet rett til videregående utdanning. Dette medlem vil understreke det viktige prinsipp at alle skal ha rett til å benytte seg av tilbudet til videregående utdanning, uavhengig av foreldrenes økonomi og inntekt. Dette medlem har lagt til grunn en økt bevilgning på 310mill. kroner til innføring av en utlånsordning av skolebøker for elever i den videregående skole i sitt rammeforslag.

Høyere utdanning

Dette medlem vil peke at det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter. Antallet søkere til studentboliger har økt kraftig den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å øke den statlige andelen av bevilgingen med 100mill. kroner, slik at det kan bygges 1000 studentboliger neste år.

Dette medlem viser til at stortingsflertallet har vedtatt markedsstyrt rente. Da vedtaket ble gjort i fjor høst var vi inne i en periode hvor det generelle rentenivået var svært lavt. I dag har vi et høyt rentenivå, og dette rammer folk med studielån dobbelt. Dette medlem mener at utdanning er en ressurs og samfunnet trenger utdannede mennesker. Derfor må også betingelsene, etter dette medlems oppfatning, være tilstede for at flest mulig skal få mulighet til å ta høyere utdanning. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis mål som er en politisk styrt rente. Et steg på denne veien er å sette et tak på studierenta på. Dette medlem mener at studielånsrenta bør fryses på 4,8 pst.

3.2.17.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å heve bevilgningene til utdannings- og forskningsformål. Dette medlem slutter seg i store trekk til merknaden fra Høyres medlemmer om økte bevilgninger til drift og investeringer til universitets- og høgskoleformål, rentesubsidier på studielån, til bygging av studentboliger og reduserte tilskudd til opplæring av voksne innvandrere. Det bør etter dette medlems oppfatning være en politisk styrt studierente, hvilket sikrer studentene mer forutsigelige renteutgifter etter avsluttet studium.

Dette medlem vil senere foreslå at bevilgningen under kap. 250 post 60 Tilskudd til opplæring av voksne innvandrere reduseres med 75mill. kroner til 283mill. kroner.

Dette medlem kommer tilbake med forslag om at det bevilges 180mill. kroner mer til driftsutgifter ved universitetene og høgskolene og 40mill. kroner mer til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold enn det som fremmes i St.prp. 1 (1998-99)

Dette medlem vil etterhvert foreslå at det bevilges 20mill. kroner mer under kap. 291 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger. Denne posten vil således bli på om lag 100,3 mill. kroner.

Dette medlem vil senere foreslå at kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad økes med 74mill. kroner til 1862mill. kroner.

Dette medlem mener det er et stort problem for fiskerinæringen at det ikke finnes skolefartøy ved alle fiskerifagskolene, som gir elevene mulighet til praktisk trening i det yrket som elevene har valgt.

Dette medlem vil komme tilbake med forslag om bevilgning til kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring post 66 Øremerket tilskudd til anskaffelse av skolefartøy på 7,5 mill. kroner.

Dette medlem ønsker også en ordning som sikrer distriktene og særskilt Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet for leger og annet helsepersonell har sviktet i forhold til de målsetninger disse ordninger hadde. Det bør etter dette medlems mening prøves ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrøkene til å ta utdanning innen fagområder som det er svak dekning av i utkantkommunene. Dette medlem vil foreslå at det derfor opprettes en ekstrastipendordning for å stimulere utkantungdom til å velge utdanning innen enkelte helsefag. Dette medlem vil senere foreslå at det settes av 5mill. kroner til ei prøveordning med ekstrastipend til ungdom fra utkantstrøk som velger særskilt etterspurte yrker, og som forplikter seg til å bosette seg i områder med mangel på yrkesutøvere med spesialutdanning. Det bør også være et vilkår at utdanningen tas så nært målområdet som mulig.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at det under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning opprettes en egen post 76 Ekstrastipend til studenter fra utkantkommuner og at det bevilges 5mill. kroner til denne posten.

Dette medlem vil etterhvert foreslå at Regjeringen gis i oppgave å foreslå retningslinjer for prøveordningen med ekstrastipend til den nevnte gruppe studenter.

Dette medlem har i flere av sine merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde bosetningsmønsteret og ønsket om et bedre og mer variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres tilfredsstillende vilkår.

Dette medlem vil, på dette grunnlag, senere foreslå at bevilgningen under kap. 249 Andre tiltak i utdanningen post 61 Tilskudd til Nordland kunst og filmskole økes med 2mill. kroner til 4mill. kroner.

Dette medlem er misfornøyd med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål, og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler til å hjelpe personer som søker kirken med sine problem og sorger.

Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen under kap. 294 Kirkelig administrasjon økes med 40mill. kroner til 150mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene på rammeområde 17 bør være på 32590249000 kroner og inntektene på 7480003000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 25110246000 kroner.

3.2.17.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 17

Tabell 3.34

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 17 (Utdanning og forsking)

3.2.18 Rammeområde 18 (Samferdsel), under samferdselskomiteen

3.2.18.1 Samandrag

Tabell 3.35

Budsjettkapittel i rammeområde 18 (Samferdsel) med framlegg om løyvingar i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 8 og 11. Tal i tusen kroner

Utgifter

Inntekter

3.2.18.2 Merknader frå komiteen

3.2.18.2.1 Merknader frå medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at gode samferdselsløsninger er viktig for å styrke næringslivets konkurranseevne og øke verdiskapningen. Samtidig er gode samferdselsløsninger avgjørende for å skape velfungerende by- og lokalsamfunn og styrket bosetting i distriktene.

Disse medlemmer legger til grunn de langtidsplaner for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og havner som ble lagt fram av regjeringen Jagland våren 1997. Arbeiderpartiet er bekymret for at Regjeringens forslag til rammer for riksveginvesteringer vil føre til urasjonell framdrift og store statlige forpliktelser overfor bompengeselskapene de kommende år.

Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget vil disse medlemmer fordele statens gjenstående bevilgningsforpliktelse for tilskudd til restrukturering ved etablering av Posten Norge BA over to år. Utgiften i 1999 bør derfor reduseres med 100mill. kroner.

Disse medlemmer går inn for at seteavgiften for flyreiser skal avvikles og omgjøres til en passasjeravgift i samsvar med tidligere ordning. Da flyselskapene har utlignet flyseteavgiften på flyreiser over hele landet, innebærer Arbeiderpartiets opplegg lavere pris på flyreiser over hele landet i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet går inn for at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skal gis kompensasjon for autodieselavgift. Arbeiderpartiet vil bevilge 20 mill. kroner til dette formål under kap. 1330 post 60 avgiftskompensasjon rutebiler.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 bevilges med 16000280000kroner. Dette er en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 8 og nr. 11.

3.2.18.2.2 Merknader frå medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er opptatt av gode kommunikasjonsårer i alle deler av landet. Samferdselspolitikken har store konsekvenser for distriktenes konkurranseevne og mulighet for fortsatt verdiskapning og den har store konsekvenser for luftkvalitet og dermed også livskvalitet og helsetilstanden i byene. Disse medlemmer vil prioritere trafikksikkerhet og rassikring, vegvedlikehold, viktige samferdselstiltak i distriktene, miljøvennlig samferdsel i byområdene og fortsatt satsing på krengetog og styrking av vedlikeholdet av jernbanen.

Vegvedlikehold er avgjørende for trafikksikkerheten og nødvendig for å opprettholde vegkapitalen. For dårlig vedlikehold gir redusert trafikksikkerhet og kan føre til store kostnader til opprusting på et senere tidspunkt. Vegvedlikehold innebærer også satsing på brøyting og legger på den måten til rette for økt bruk av piggfrie vinterdekk i byområdene som er sterkt plaget av svevestøv.

Disse medlemmer prioriterer trafikksikkerhet og rassikring. Rassikring bør tilføres 75 mill. kroner over en egen post, i tillegg til ordinære riksveginvesteringer som i en del tilfeller reduserer rasfaren.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre gode kommunikasjoner i distriktene. Godt vedlikehold er viktig også i denne sammenheng. Samtidig har en funnet plass for å starte opp 8 nye prosjekter på øvrig riksvegnett/fylkesvegnettet som alle har stor lokal og regional betydning.

Jernbanevedlikehold er avgjørende for å sikre regularitet i reisetilbudet. Godt vedlikehold er også en forutsetning for at nytt materiell og satsingen på krengetog skal gi den positive effekt i form av kortere reisetid og flere passasjerer. Disse medlemmer er opptatt av oppfølgingen av det vedtak Stortinget har gjort om satsing på krengetog, og viser til at det er satt av 310 mill. kroner til denne satsingen i 1999.

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for transport av gods med båt. Gode havner er en viktig del av infrastrukturen, og rammene for havnetjenesten er økt til 192 mill. kroner i 1999.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre alle et godt og tjenlig tilbud av posttjenester, og mener at rammene for kjøp av posttjenester i 1999 bør videreføres på samme nivå som i 1998.

Disse medlemmer viser til at post 1371.70 Tilskudd til restruktureringen av Posten Norge BA er redusert med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen legger denne bevilgningen inn igjen i forslaget til statsbudsjett for år 2000.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 bevilges med 15843280000 kroner, som er en reduksjon på 237 mill. kroner i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til tilskudd til Redningsselskapet, i samråd med Regjeringen, vil bli økt med 8mill. kroner ut over Regjeringens forslag (sjømannsfradraget) og at det til ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med løyve bevilges 20mill. kroner som kompensasjon for autodieselavgift.

3.2.18.2.3 Merknader frå medlemene i komiteen frå Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 18 settes til 16287780000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 207 mill. kroner.

Innenfor ramme 18 ønsker Fremskrittspartiet at inntektene settes til 1821880000 kroner, som det beløp som følger av Regjeringens forslag, og at utgiftene settes til 18109660000 kroner, som er en økning i forhold til det beløp som følger av Regjeringens forslag på om lag 207 mill. kroner.

Disse medlemmer er bekymret for at det norske transportnettet ikke holder tritt med økningen i trafikkmengdene. Statlig samferdselsplanlegging har i mange år vært preget av en urealistisk tro på at fremtidig trafikkvekst skal skje på jernbanenettet. Disse medlemmer viser til at veksten likevel er kommet på veinettet. Det er grunn til å tro at denne tendensen vil holde seg. Fremskrittspartiet vil foreslå til sammen 1,7 mrd. kroner mer til veier, men reduserte bevilgninger til jernbaneformål. NSB utfører nå bare 4,2 pst. av passasjertrafikken og 4,4 pst. av godstransporten.

Tabellen viser prosentvis fordeling av transportarbeid på veitrafikk, jernbane og andre transportgrener i 1996.

Kilde: SSB

Disse medlemmer savner en helhetsstrategi for hvordan samferdselen i Norge skal organiseres. Selv en dramatisk økning av jernbanetrafikken vil knapt merkes på veitrafikken, selv om jernbanetransporten i dag beslaglegger store deler av samferdselsbudsjettet. Når veitrafikken samtidig innbringer nærmere 30 mrd. kroner i avgifter, mener disse medlemmer at innsatsen først og fremst må settes inn på veinettet.

Disse medlemmer etterlyser en grundigere gjennomgang av postfilialstrukturen, og mener postens underskudd kan reduseres ved å samordne flere av tjenestene med varehandelen og bankene.

3.2.18.2.4 Merknader frå medlemene i komiteen frå Høgre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjettopplegg i tabell 3.49 foreslår at ramme 18 settes til netto 16645480000 kroner, som er om lag 565mill. kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag. Innenfor ramme 18 vil Høyre at inntektene settes til 1871880000 kroner og at utgiftene settes til 18517360000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at store avstander og spredt bosetting gjør Norge avhengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruktur er avgjørende for at det skal være mulig for bedrifter i Distrikts-Norge å være konkurransedyktige. Høyre satser på veiutbygging fordi gode kommunikasjoner knytter landsdelene sammen og gir effektive transport-årer ut av landet. Dette er god distriktspolitikk og god næringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil øke bevilgningene til stamveier og øvrige riksveier, slik at flest mulig påbegynte veianlegg kan ferdigstilles i 1999. Dette vil være god transportøkonomi og samfunnsøkonomi, og forhindre de problemene departementet peker på med økte kostnader p.g.a. redusert fremdrift. Da Norsk Vei- og Veitrafikkplan for perioden 1997-2001 ble behandlet i Stortinget våren 1997, dannet Høyre sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet flertall for en økt satsing. Regjeringen har imidlertid i sitt budsjettforslag lagt til side sine forpliktelser både for inneværende år og for 1999. På grunn av presset i norsk økonomi og behovet for innstramninger har Høyre derfor funnet det nødvendig å foreslå en reduksjon på 5,85 pst. i forhold til vårt forslag til i Veiplanen. Det er likevel verdt å merke seg at Høyre i forhold til Regjeringens budsjettforslag vil øke bevilgningene til vegutbygging m.v. med 968mill. kroner.

Disse medlemmer anser ekspressbussene som et viktig kollektivtilbud for distriktene. For enkelte fylker er disse det viktigste kollektivtilbudet til innbyggerne. Derfor kan ikke Høyre godta at sentrumsregjeringen unnlater å følge opp Stortingets vedtak om å kompensere ekspressbussene for dieselavgift på lik linje med den tilskuddsberettigede bussdriften, og vil foreslå å bevilge 20mill. kroner på kap. 1330 post 60. Høyre vil også foreslå å bevilge 12mill. kroner ekstra til fiskerihavner og utbedring av farleier.

Som et bidrag til å dekke inn disse satsingene vil Høyre foreslå reduserte bevilgninger til Jernbaneverket og NSB med 150mill. kroner, til kjøp av ulønnsomme posttjenester og Posten med 260mill. kroner samt til kystadministrasjon med 5mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) for en nærmere gjennomgang av Høyres prioriteringer innenfor ramme 18.

3.2.18.2.5 Merknader frå medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forslaget til statsbudsjett for 1999 ikke innebærer noen endring av samferdselspolitikken i mer miljøvennlig retning. Heller ikke innebærer budsjettet noen styrking av arbeidet med sikring av barns skoleveg i forhold til det opplegget som ble presentert i NVVP. Budsjettet innebærer dessuten en videreføring av løftebruddene i forhold til rassikringstiltak i Indre Hardanger.

Selv om det er foreslått å sette i gang få nye, store vegprosjekter, videreføres en rekke større prosjekter med betydelige miljøkonsekvenser, som Sosialistisk Venstreparti tidligere har stemt i mot. Dette gjelder bl.a. ny E18 i Nordre Vestfold, Trekantsambandet Stord-Sveio-Bømlo og Oslofjord-forbindelsen mellom Drøbak og Hurum. Dette medlem vil peke på at en betydelig del av bevilgningene i 1999 gjelder bindinger på prosjekter som Sosialistisk Venstreparti har gått i mot tidligere, eller har foreslått betydelig redusert.

Sosialistisk Venstreparti vil videre foreslå å øke bevilgningene til fylkesveger med 50mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Økningen skal i all hovedsak gå til tiltak for bedret trafikksikkerhet på de kommunale og fylkeskommunale skolevegene. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke bevilgningene til rassikring på riksvegene med til sammen 180mill. kroner, midler som også i stor grad forutsettes kanalisert til skoleveger. Disse midlene vil fordele seg slik:

• – Generelle rassikringstiltak under kap. 1320 post 30 økes med 60mill. kroner.

• – Rassikring i Indre Hardanger økes med 40mill. kroner for å bringe bevilgningen opp mot det nivå befolkningen i Hardanger har blitt lovet.

• – Kap. 1320 post 31, Tilskudd til rassikring, økes med 80mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen foreslår en betydelig økning i drift og vedlikehold av riksveger. Sosialistisk Venstreparti vil foreslå å redusere denne økningen noe, og i stedet la en del av den foreslåtte økningen gå til høyst nødvendige tiltak innenfor gang- og sykkelvegnettet og til miljø- og kollektivtiltak. Til sammen vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å omprioritere 100mill. kroner fra drift til miljøinvesteringer.

Innenfor stam- og riksvegbudsjettet vil Sosialistisk Venstreparti foreslå omprioriteringer fra store stamvegprosjekter til kollektiv- og miljøtiltak og til mindre riksveger i distriktene, i tråd med partiets opplegg i Innst. S. nr. 273 (1996-97) om NVVP. Tilskuddet til kollektivtiltak i storbyene vil bl.a. bli foreslått økt med 100mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre å øke kompensasjonen for autodieselavgift til rutegående transport. Rapporter Sosialistisk Venstreparti har hentet inn fra fylkeskommunene viser en betydelig underkompensering i Regjeringens forslag. Når det gjelder fylkeskommunenes ansvar for kollektivtrafikk for øvrig, viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår betydelig styrking av fylkeskommunenes økonomi bl.a. for å kunne bidra til en styrking av kollektivtrafikken, og ikke en reduksjon i overføringene på 54mill. kroner som forutsatt av Regjeringen.

Dette medlem viser til at det i innstillingen om Grønne skatter var et flertall som ønsket å kompensere autodieselavgiften for ekspressbusser. Dette medlemkonstaterer at det nå er et flertall for denne bevilgningen på 20mill. kroner i tråd med det dette medlem hele tiden har stått for.

Forslag til budsjett for Jernbaneverket i St.prp. nr. 1 (1998-99) innebærer en gledelig økning i forhold til 1998-bevilgning, men betyr likevel et lavere ambisjonsnivå enn i Innst. S. nr. 253 (1996-97) om Norsk Jernbaneplan 1998-2007 (NJP), som Stortinget behandlet våren 1997. Dette gjelder særlig:

• – Forslaget til vedlikehold av linja ligger om lag 130mill. kroner lavere enn det årlige beløpet Stortinget samlet seg om i NJP.

• – Bevilgningene til tilpasning til bruk av krengetog ligger fortsatt for lavt til å oppfylle Stortingets forutsetning ved behandling av NJP, der rammen ligger på 1,6mrd. kroner over fire år.

Totalt vil Sosialistisk Venstreparti foreslå en økning i investeringene i linja fra 1,35mrd. kroner til 2,0mrd. kroner, i tråd med det som var Jernbaneverkets forslag til rammer i Norsk Jernbaneplan.

De viktigste forslagene i ramme 18 (samferdsel) fra Sosialistisk Venstreparti vil bli følgende:

• – Reduksjoner på stamveger og vegadministrasjon på til sammen om lag 350mill. kroner.

• – Tilskudd til kollektivtrafikk (inkl. storbymidler), gang- og sykkelveger og miljøtiltak økes med til sammen 200mill. kroner, mens bevilgningene til mindre riksvegprosjekter i fylkene økes med om lag 100mill. kroner eksklusive rassikring.

• – Skoleveger, tilskudd til fylkesveger og rassikring på riksveger økes med 230mill. kroner.

• – Bevilgningene til drift og vedlikehold av kjørevegen (Jernbaneverket) økes med 100mill. kroner, mens investeringer i linja økes med 650mill. kroner.

3.2.18.2.6 Merknader frå medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien, ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Dette medlem mener derfor at bevilgningene til redningstjenestene bør heves. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs, og den økonomiske evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende for å opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene og brukerne av kystfarvannene. Det er et problem med Regjeringens opplegg at refusjonsordningen for sjøfolk avvikles uten at en har øket tilskuddet til Redningsselskapet slik at det kompenserer for de økte personalkostnadene som Redningsselskapet får grunnet fjerningen av refusjonstilskuddet til sysselsetting av sjøfolk.

Dette medlem mener det er bedre å investere i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet, i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.

Dette medlem vil etter hvert komme tilbake med forslag om at kap. 1060 Kystadministrasjon post 70 Tilskudd til Redningsselskapet økes med 10mill. kroner til 60mill. kroner.

Dette medlem vil senere foreslå at kap. 1064 Havnetjeneste postene:

30 Fiskerihavneanlegg økes med 5mill. kroner til 135mill. kroner.

33 Farleder økes med 20mill. kroner til 57mill. kroner.

60 Tilskudd til fiskerihavnanlegg økes med 5mill. kroner til 30mill. kroner.

Dette medlem vil etter hvert komme med forslag om at kap. 1320 Statens vegvesen postene:

30 Riksveginvesteringer økes med 906mill. kroner til 4829mill. kroner.

60 Tilskudd til fylkesvegformål økes med 82mill. kroner til 319mill. kroner.

Dette medlem mener at utgiftene på ramme-område 18 bør være på 18960160000 kroner og inntektene på 1851880000 kroner. Netto rammeforslag foreslås til 17108280000 kroner.

3.2.18.3 Oppsummering av framlegga til rammesummar for rammeområde 18

Tabell 3.36

Forslag til netto rammesum for rammeområde nr. 18 (Samferdsel)