Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at både statsbudsjettet
for 1998 og Revidert nasjonalbudsjett for 1998 ble vedtatt av sentrumspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre.
Disse medlemmer viser til at
budsjettet for 1998 ikke var stramt nok til å dempe presset
i norsk økonomi. Krona er svekket. Rentenivået
er langt over nivået i andre europeiske land. Pris- og
kostnadsveksten er omlag den dobbelte av hva den er hos våre
handelspartnere.
Hovedutfordringen for den økonomiske
politikken for 1999 er etter disse medlemmers syn å gjenreise
tilliten til norsk økonomi, dempe den særnorske pris-
og kostnadsveksten og få de høye norske rentene ned.
Dette vil være den beste måten å trygge
arbeidsplasser og velferd.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett for 1999 har en
svak fordelingsprofil, det bidrar til økt pris- og kostnadsvekst og
det inneholder kun ubetydelige tiltak for å la de rike og
formuende ta en større del av innstramningen. Disse
medlemmer viser vider til at forslaget bryter med samarbeidslinja
i norsk arbeidsliv som har vært vesentlig for styringen
av den økonomiske politikken. Regjeringens egne beregninger
viser at det er stor fare for at ledigheten kan øke de
nærmeste årene.
Disse medlemmer mener det i dagens
situasjon er riktig å legge opp til en innstramning omlag
i den størrelsesorden som Regjeringen har lagt opp til.
På den annen side er sammensetningen av Regjeringens innstramning
dårlig tilpasset dagens økonomiske situa-sjon
og usikkerheten internasjonalt. Regjeringen har lagt for stor vekt
på å stramme inn gjennom økte skatter og
avgifter. Dette bidrar til at den allerede høye pris- og
kostnadsveksten vil skyte ytterligere fart med Regjeringens budsjettopplegg.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å stille spørsmålstegn ved
om Regjeringens opplegg vil ha den ønskede virkning på bl.a.
kronekurs og rentenivået. Videre er det grunn til å frykte
at ledigheten kan komme til å øke med Regjeringens
opplegg, i stedet for å ligge på samme nivå som
i år som anslått i nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene førte forhandlinger med Arbeiderpartiet
etter at forhandlingene med Høyre og Fremskrittspartiet
ikke førte fram. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet var villig til å gå med på et
kompromiss om kontantstøtten, men at sentrumspartiene ikke
var villig til dette. Disse medlemmer konstaterer
videre at de fem partiene som står bak kontantstøtten
ikke har klar å bli enige om hvordan ordningen skal finansieres.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes justerte
budsjettopplegg som ble lagt fram 14. november 1998 i samråd
med Regjeringen. Disse medlemmer viser til at det
justerte forslaget innebærer en samlet svekkelse av statsbudsjettets
balanse på omlag 1,2 mrd. kroner, at den reelle underliggende
utgiftsveksten økes med 366 mill. kroner, at den olje-,
rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren svekkes med i underkant
av 1,3 mrd. kroner og at den finanspolitiske innstramningen etter
dette kan anslås til vel I pst. av BNP for Fastlands-Norge
eller under 8 mrd. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringspartiene og regjeringen Bondevik med dette ikke klarer å holde
den stramhet i budsjettet for 1999 som Regjeringen og statsministeren
gjentatte ganger etter framleggelsen av budsjettet har uttalt seg
om nødvendigheten av for å gjenreise tilliten
til norsk økonomi, styrke den norske krona og få rentenivået
ned.
Disse medlemmer viser til finansministerens brev
av 14. november 1998 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe der finansministeren
bl.a. sier følgende om det justerte budsjettopplegg fra
sentrumspartiene:
«I lys av drøftingene i Stortinget og
situasjonen og utsiktene for norsk økonomi vurderer jeg
dette alt i alt som et forsvarlig budsjettopplegg.»
Disse medlemmer viser videre
til nytt svarbrev fra finansministeren av 16. november 1998 der
finansministeren skriver:
«Ny informasjon om den økonomiske
utviklingen som er framkommet etter framleggelsen av stats- og nasjonalbudsjettet
i høst tilsier etter Finansdepartementets syn ingen vesentlige
endringer av vurderingene av norsk økonomi i forhold til
Nasjonalbudsjettet 1999.»
Finansministeren skriver videre at regjeringspartiene ikke
har klart å samle flertall for et budsjettforslag med samme
innstramning som i Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
dette viser i klartekst at det utelukkende er regjeringspartienes
forhandlingsvilje som har vært til hinder for at det kan
dannes flertall for et budsjettopplegg med samme stramhet som Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer mener at det
justerte budsjettopplegg fra regjeringspartiene, som Regjeringen også står
bak, i enda mindre grad enn Regjeringens opprinnelige forslag vil
bidra til å stabilisere norsk økonomi, i enda
mindre grad vil bidra til å styrke den norske krona og
i enda mindre grad vil bidra til å få de høye
rentene ned mot europeisk nivå.
Disse medlemmer viser til at
sentrumspartiene i utstrakt grad bruker økt utbytte fra
statlige selskap for å finansiere sitt justerte budsjettopplegg.
Dette viser etter disse medlemmerssyn
at sentrumspartiene ikke klarer å finne reell inndekning
for sine utgiftsforslag og at innstramningen i sentrumspartienes
justerte opplegg er enda svakere enn det Regjeringen hevder.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i denne innstillingen har et budsjettalternativ
med en innstramning på 9 mrd. kroner, og at en større
del av innstramningen er tatt på budsjettets utgiftsside. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet avviser Regjeringens
forslag til skatte- og avgiftsøkninger. Dermed blir også pris-
og kostnadsveksten lavere i Arbeiderpartiets opplegg for 1999. Opplegget vil
trygge arbeidsplassene og gi reduserte kostnader for husholdningene,
bedriftene og kommunene. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiets alternative opplegg både vil legge
grunnlaget for en raskere rentenedgang og legge grunnlaget for en
lavere lønnsvekst igjennom 1999.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets budsjettalternativ vil bidra til å gjenreise
tilliten og styrken i norsk økonomi. Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet fremmer konkrete forslag som peker ut over budsjettbehandlingen
og opplegget for 1999:
– Solidaritetsalternativet må forsterkes.
Solidaritetsalternativet har tidligere vist seg å være
en god ramme for utviklingen av et solidarisk samfunn med trygge
arbeidsplasser, god fordeling og velferd for alle. Myndighetene
må bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden
og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage
en ny solidaritetspakt for arbeidslivet der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges.
– En aktiv
Europa-politikk. Norges forhold til EU er avgjørende
for norske arbeidsplasser og velferd i framtida. EU er inne i en
svært dynamisk utvikling som følge av forhandlinger
om utvidelse østover og etableringen av en felles valuta
1. januar 1999. Norge må ta initiativ til en strategisk
dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen
og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. I en
slik dialog også kan undersøkes mulighetene for å knytte
den norske krone nærmere til euroen.
– Holdbar
velferdspolitikk. Statens utgifter må være holdbare
både på kort og lang sikt. Det er derfor det er
nødvendig med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre
mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg,
helse, utdanning og forskning. Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat
må moderniseres. Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares
for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.
Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
En statlig moderniserings-komite der arbeidstakere og brukerinteresser
trekkes inn, skal oppnevnes for å bistå et slikt
arbeid.
– Kunnskap
og forskning. Det må være en hovedoppgave å gjøre
Norge mindre avhengig av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig
med en bred satsing på kompetanse. Det må derfor
etableres et Norges Forskningsfond som tilføres midler
fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den måten
sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet virksomhet
og ikke går med til forbruk. Tre om-råder bør
pekes ut for nasjonal satsing: marin forsk-ning, medisinsk forskning
og miljøforskning.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 1999, «Stabilitet, samarbeid og trygge
arbeidsplasser», som ble lagt fram 4. november 1998:
Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett:
Stabilitet, samarbeid og
trygge arbeidsplasser
– Arbeiderpartiet mener at situasjonen
i norsk og internasjonal økonomi tilsier et stramt finanspolitisk
opplegg for å sikre sysselsettingen og gjenreise tilliten
til norsk økonomi og få rentene ned.
– Arbeiderpartiet vil
kutte 1,5 milliarder mer på budsjettets utgiftsside og
ta mindre på skatte- og avgiftsøkninger for å styrke
tilliten til finanspolitikken og legge bedre til rette for rentenedgang. Den
samlede innstramningen er på 9 milliarder kroner.
– Arbeiderpartiet mener
at stor usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi
tilsier at det utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor
næringslivet og går derfor mot forslaget om å øke
skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 29 prosent.
– Arbeiderpartiets skatteopplegg
har en klar fordelingsprofil som øker skatten for aksjeeiere,
redere og de med de høyeste næringsinntektene.
Forslagene er først og fremst rettet mot å «tette
hull» i skattesystemet og oppnå større
rettferdighet og nøytralitet i beskatningen.
– Arbeiderpartiet mener
at vi må unngå avgiftsøkninger av hensyn
til faren for økende pris- og kostnadsvekst. Vår
hovedinnvending mot regjeringens forslag til statsbudsjett er at
denne faren ikke tas på alvor i en situasjon hvor pris-
og kostnadsveksten allerede er nesten dobbelt så høy
som hos våre handelspartnere.
– Arbeiderpartiets samlede
skatte- og avgiftsopplegg bidrar til å dempe prisveksten
med H prosentpoeng. Det gir grunnlag for et mer moderat lønnsoppgjør
til våren.
– Arbeiderpartiet vil
redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både
for å kompensere for økningen i arbeidsgivers
ansvar for sykepengene (0,2 prosentpoeng) og for å gi næringsliv
og kommuner lavere arbeidskraftkostnader.
– Arbeiderpartiet går
i mot regjeringens forslag om å øke el-avgiften,
den nye grunnavgiften på fyringsolje og konjunkturavgiften.
Arbeiderpartiet går i mot økningen i tobakksavgiften.
– Arbeiderpartiet vil
gjenreise Solidaritetsalternativet og samarbeidet med partene i
arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene. I en tid med økt
usikkerhet kreves en politikk for stabilitet og samarbeid.
– Arbeiderpartiet har
innenfor et stramt opplegg prioritert arbeidsmarkedstiltak, utdanning,
forskning, eldrereformen, bygging av barnehager, skipsbygging, kommuneøkonomi
og forsvar.
– Arbeiderpartiets opplegg
innebærer en styrking av kommunesektorens økonomi
med over 1 milliard kroner bl.a. som følge av forslag om økte
frie midler, redusert arbeidsgiveravgift og uendret el-avgift.
– Arbeiderpartiet går
i mot regjeringens forslag om å heve kravet til minsteinntekt
for rett til sykepenger, økning av egenandelstaket og egenandeler
for barn og å ta bort småbarnstillegget i barnetrygden,
– Arbeiderpartiet er
i mot kontantstøtten, men er villig til å inngå kompromiss
om ordningen innenfor et helhetlig budsjettopplegg.
Utfordringer for norsk økonomi
I en tid med usikkerhet internasjonalt, fare
for økende pris- og kostnadsvekst og økende arbeidsledighet,
er det viktig å mobilisere alle gode krefter for å sikre
sysselsettingen og velferden. Samarbeidet om Solidaritetsaltenativet
har tidligere gitt gode resultater. Dette samarbeidet må videreutvikles
og fornyes for å sikre arbeid og velferd på kort
og lang sikt.
Særnorsk pris-
og kostnadsvekst
Det mest synlige problemet i Norge i dag er
de høye rentene. Det grunnleggende problemet er likevel
den sterke veksten i priser og kostnader. Rentene i Norge er nå dobbelt
så høye som i våre naboland. Minst like alvorlig
er det at Regjeringen nå anslår at inflasjonen og
lønnsveksten vil bli omtrent dobbelt så høy
i Norge som i de landene vi handler med.
Høy inflasjon i Norge skyldes ikke
lave oljepriser eller internasjonale børskriser. Tvert
imot. Dette bidrar til lavere inflasjon. Den høye prisstigningen har
Norge ansvaret for selv. Vi kan ikke skylde på verdensøkonomien.
Det er heller ikke andres skyld at lønnsveksten i Norge
er det dobbelte av hva den er i andre land. Fortsetter det slik
vet vi av erfaring at arbeidsledigheten igjen vil begynne å vokse.
Den økonomiske politikken har bidratt
til at Norge kan rammes unødvendig hardt av problemene
i verdensøkonomien. For det første kan vi, som
alle andre, rammes av tilbakeslaget i internasjonal økonomi.
I tillegg kan vi rammes av at norske bedrifter priser seg ut av
markedene fordi kostnadsveksten er høy og at norske bedrifter
dermed taper konkurransekraft. Vi kan med andre ord få fallende
markedsandeler i et fallende marked.
Regjeringen har et skatte- og avgiftsopplegg
som bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. I regjeringens opplegg
anslås prisstigningen neste år til 3 G prosent, som
er 1 H prosentpoeng høyere enn hos våre handelspartnere.
Økningen i el-avgiften, den nye grunnavgiften på fyringsolje og
andre avgiftsøkninger bidrar til at konsumprisene øker
med H prosentpoeng ekstra neste år. Vi står nå i
fare for å få et særnorsk pris- og kostnadsnivå som
det kan bli vanskelig å få ned.
Lønnsoverhenget inn i 1999 er for alle
grupper under ett anslått til så mye som 3 prosent.
Det innebærer at lønnstillegget i tariffoppgjøret
til våren må være lavt for at årslønnsveksten
ikke skal bli for høy. Regjeringen har lagt til grunn en årslønnsvekst
til neste år på 5 prosent.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at avgiftspolitikken
i det finanspolitiske opplegget for 1999 innrettes slik at den ikke
bidrar til økt pris- og kostnadsvekst. Det vil være
viktig for bedriftenes konkurransesituasjon og et godt signal til
partene i arbeidslivet før neste års lønnsoppgjør.
Det vil også være en god måte å invitere partene
til en videreføring av Solidaritetsalternativet.
Viktig å trygge
arbeidsplassene
Regjeringen legger til grunn at sysselsettingen vil vokse
med 15 000 personer til neste år og at ledigheten vil ligge
på omlag samme nivå som i år. Hovedgrunnen til
at sysselsettingsveksten blir langt lavere neste år enn den
har vært i de siste årene er bl.a. lavere vekstforutsetninger
for fastlandsøkonomien og at vi allerede har en meget høy
kapasitetsutnyttelse. Det er fortsatt stor mangel på kvalifisert
arbeidskraft i flere yrker og bransjer.
Arbeiderpartiet mener at regjeringens budsjettopplegg
svekker grunnlaget for høy sysselsetting på sikt
og kan bidra til at arbeidsledigheten kan øke allerede
neste år. Nedgangen i antall ledige stillinger registrert
i Arbeidsdirektoratets månedsstatistikk for oktober kan indikere
at ledigheten kan øke tidligere og sterkere i 1999 enn
tidligere antatt. Bakgrunnen for Arbeiderpartiets bekymring for
sysselsettingsutviklingen er at:
Det framlagte budsjettopplegget fra regjeringen bidrar
til ytterligere prisvekst, samtidig som den underliggende pris-
og kostnadsveksten er høy. Avgifts-økningene og
den generelle økningen av bedrifts-beskatningen vil svekke
næringslivets konkurransekraft og være en fare
for sysselsettingen i industri og annen konkurranseutsatt virksomhet.
Mye tyder på at regjeringen har feilvurdert
utviklingen i bygg- og anleggsnæringen. Det er nå viktig å unngå tiltak
som konjunkturavgiften, slik at aktiviteten i bygg og anlegg ikke
reduseres for sterkt.
Det kan være en fare for at sammensetningen
av regjeringens finanspolitiske tilstramning er slik at den forutsatte
rentenedgangen ikke blir så sterk som det regjeringen har
lagt opp til. Det vil i tilfelle resultere i lavere vekst i fastlandsøkonomien
og en sysselsettingsvekst som er lavere enn det som skal til for å holde ledigheten
på dagens nivå som forutsatt i regjeringens opplegg.
Arbeiderpartiet mener regjeringen har lagt for stor vekt på avgiftsøkninger
i sitt budsjettopplegg og for liten vekt på kutt på utgiftssiden.
I regjeringens budsjettforslag kuttes offentlig
tjenesteproduksjon på viktige velferdsområder
til fordel for overføringer til private. Dette er i strid
med anbefalingene fra Sysselsettingskommisjonen og undergraver sysselsettingsmuligheten
på lang sikt.
Regjeringen foreslår å halvere
antall tiltaksplasser, dette til tross for at det ikke forventes
redusert ledighet. Det betyr i klartekst langt mindre satsing på kvalifiseringstiltak
og dårligere jobbmuligheter for de arbeidsledige. Fleksibiliteten
i arbeidsmarkedet svekkes. Isolert sett vil det sterke kuttet i
arbeidsmarkedstiltakene bidra til økt ledighet.
Regjeringens samlede opplegg tyder på at
både våre underliggende problemer med høy
pris- og kostnadsvekst og usikkerheten i de internasjonale finans- og
råvaremarkedene undervurderes. Avgiftsøkninger, generelle
skatteøkninger for alle bedrifter og andre tiltak som rammer
bedriftene bidrar til økt ustabilitet i en situasjon som
krever forutsigbarhet og større stabilitet.
Regjeringen Bondeviks opplegg er ikke egnet
som en invitasjon til partene i arbeidslivet for samarbeid og moderasjon
i neste års tariffoppgjør. Forslaget om å fjerne
en feriedag provoserer partene i arbeidslivet. Regjeringens opplegg
er derfor ingen invitasjon til en videreføring av Solidaritetsalternativet.
I nasjonalbudsjettet gis det gode illustrasjoner
på hvordan det kan gå hvis vi ikke får
kontroll med pris- og kostnadsveksten eller om utviklingen internasjonalt blir
svakere enn antatt.
I scenariet med høyere lønnsvekst
svekkes bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne, bedriftene etterspør
mindre arbeidskraft og det vil kunne bli nødvendig med
betydelige finanspolitiske innstramninger for å få lønns-
og prisveksten ned på et forsvarlig nivå. Resultatet
blir over noen år en kraftig nedbygging av konkurranseutsatt
sektor, redusert vekst og kraftig økning i ledigheten.
Scenariet viser at høy pris- og kostnadsvekst er en snikende
fare. Vi vil ikke merke problemene det første eller andre året,
men tilbakeslaget blir desto sterkere jo lenger en skyver problemene foran
seg.
I scenariet med svakere utvikling i internasjonal økonomi
rammes norsk økonomi direkte gjennom lavere eksport og
lavere priser på olje og andre råvarer samt et
fortsatt depressieringspress mot krona og et høyt norsk
rentenivå. Resultatet blir svakere vekst og en raskt økende
ledighet.
Usikkerhet i internasjonal økonomi
Den sterke usikkerheten knyttet til utviklingen
i internasjonale finans- og råvaremarkeder verden over har
hatt større negative virkninger på realøkonomien
i de fleste land enn det vi trodde for få måneder
siden.
Tilbakeslaget internasjonalt rammer de fattigste
land hardest. Men utviklingen i verdensøkonomien påvirker også stabiliteten
i norsk økonomi og undergraver av våre egen økonomiske
trygghet. Det blir mindre etterspørsel etter norske produkter.
Andre land kjøper mindre metaller, papir, fisk og andre
varer og tjenester som lages i Norge. Lavere økonomisk
vekst globalt betyr også mindre etterspørsel etter
olje og dermed lavere oljepris.
Tilbakeslaget i verdensøkonomien viser
at markedskreftene må styres. Vi kan ikke overlate utviklingen
til uregulerte markeder og pengeflyttere.
Nasjonalt har sosialdemokratisk politikk handlet
om å bygge opp institusjoner og redskaper som kan gi politisk
styring med den økonomiske utviklingen. Nå gjelder
det å få til liknende styringsredskap internasjonalt, ikke
minst for å greie å møte tilbakeslaget
i verdens-økonomien.
Det internasjonale samfunn må sikre
institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF)
tilstrekkelig med penger til å kunne støtte de mest
utsatte landene. Norge må stille seg positiv til en styrking
av disse institusjonene. Videre må norske myndigheter på bred
basis arbeide for større grad av åpenhet og gjennomsiktighet
i de globale selskapenes transaksjoner.
Finanskrisen i en rekke land viser også at
det er behov for felles internasjonale regler for innsyn og kontroll
med bank- og finansinstitusjoner verden over. Mye kunne vært
avverget dersom verden tidligere hadde fått innsyn i problemene
i bank- og finansvesenet i Sørøst-Asia og Japan.
Med en global økonomi med globale banker og finansinstitusjoner,
trenger vi også et globalt «Kredittilsyn».
Norske myndigheter bør gjennom internasjonale fora arbeide
for slike tiltak.
Tid for samarbeid
Den økonomiske politikken må innrettes
slik at den sikrer arbeid og velferd til alle både på kort
og lang sikt.
Det er nødvendig å stramme
inn i økonomien for å få renta ned raskt.
Men like viktig er det å skape flertall for de lange linjer
i den økonomiske politikken. Det er bare dette som kan
sikre den stabilitet og troverdighet som skal til for å holde
et lavt rentenivå, trygge arbeidsplasser og velferd til
alle på lang sikt.
Arbeiderpartiet vil legge følgende
punkter til grunn. Punktene vil danne grunnlag for konkrete forslag
i Stortinget.
1. Solidaritetsalternativet må forsterkes
– Et forsterket
samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er
nødvendig for å sikre arbeidsplassene og fornye
arbeidslivet.
– Myndighetene bør derfor
bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden
og arbeidsgiversiden sammen i en felles komite med mandat å lage
en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes
av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid
før neste års lønnsoppgjør.
– Komiteen bør forme
ut et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke
forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta
på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd
kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.
– Komiteen må blant annet
drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål
kan inngå i en strategi for både økt
konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig
og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.
– En viktig del av mandatet må også være å legge strategier
for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.
2. En aktiv Europa-politikk
– Norges
forhold til EU er avgjørende for norske arbeidsplasser
og velferd i framtida. EU er inne i en svært dynamisk utvikling
som følge av forhandlinger om utvidelse østover
og etableringen av en felles valuta 1. januar 1999.
– Dette skaper nye utfordringer
for Norge. Derfor må det settes ny kraft inn i Europapolitikken. Norge
må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke
vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse
i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende
energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik
dialog.
– I en slik dialog kan det også undersøkes
mulighetene for å knytte den norske krone nærmere
til euroen.
3. Holdbar velferdspolitikk
– Statens
utgifter må være holdbare både på kort
og lang sikt.
– Folketrygden må kunne
sikres også når pensjonsutgiftene øker
sterkt rundt år 2008.
– Utgiftene til eldreomsorg og
helse må økes hvert år framover.
– Det må skapes rom for
en betydelig satsing på utdanning og forskning.
– Det er derfor nødvendig
med strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske
og menneskelige ressurser til disse formålene. Statsadministrasjonen
og det offentlige serviceapparat må moderniseres. Forholdet
mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares
for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.
Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.
– En statlig moderniseringskomite der
arbeidstakere og brukerinteresser trekkes inn, oppnevnes for å bistå et
slikt arbeid.
4. Kunnskap og forskning
– Det må være
en hovedoppgave å gjøre Norge mindre avhengig
av olje- og gassinntektene. Da er det nødvendig med en
bred satsing på kompetanse. Kvaliteten i grunnskole og
videregående skole må økes. Distriktshøyskolene
og universitetene må få økte ressurser,
og det må utvikles en etter- og videreutdanningsreform.
– Forskningen er basisen for kunnskapsutvikling
og næringsutvikling. Det er nødvendig å sikre
at forsk-ningen får stabile og økte ressurser
i årene framover.
– Det må derfor etableres
et Norges Forskningsfond. Fondet bør tilføres
midler fra salg av statens aksjer som er vedtatt. På den
måten sikres at statens formue omplasseres til framtidsrettet
virksomhet og ikke går med til forbruk.
– Stortinget må vedta
overordnede retningslinjer for fondet. Tre områder bør
pekes ut for nasjonal satsing: marin forskning, medisinsk forskning
og miljøforskning.
Arbeiderpartiets forslag
til statsbudsjett
Arbeiderpartiets forslag til alternativt statsbudsjett
er utformet på bakgrunn av stor usikkerhet knyttet til utviklingen
i internasjonal og norsk økonomi.
Vårt alternativ er innrettet mot mest
mulig stabilitet for næringsliv og husholdninger. For næringslivet
har vi i tillegg funnet det riktig å gi en lettelse i arbeidsgiveravgiften som
er større enn det som er nødvendig for å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgiverperioden i sykelønna. Dette
vil lette arbeidskraftkostnadene for næringsliv og kommuner.
Finanspolitikken må brukes for raskest
mulig å gjenreise tilliten til norsk økonomi og
få de høye rentene ned mot europeisk nivå.
Situasjonen innbyr til stor grad av stabilitet på skatte-
og avgiftssiden både for bedrifter og husholdninger. Likevel
er det riktig fra et effektivitets- og rettferdssynspunkt å tette åpenbare
hull i skattesystemet. Arbeiderpartiets skatteopplegg har en god
fordelingsprofil.
Arbeiderpartiet vil gjenreise og forsterke Solidaritetsalternativet
og samarbeidet med partene i arbeidslivet for å sikre arbeidsplassene.
Både den enkelte arbeidstaker og bedriftene trenger en
etter- og videreutdanningsreform. Dette må det legges til
rette for i et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og
myndighetene. I en tid med økt usikkerhet er det viktig
med stor grad av stabilitet i bedriftenes rammebetingelser. Dette
vil gjøre det lettere å videreføre og forsterke
samarbeidet om Solidaritetsalternativet.
Det økonomiske
opplegget
Vi står overfor vanskelige avveininger
i utformingen av finanspolitikken til neste år. Mye avhenger
av renteutviklingen og vår evne til å begrense
pris- og kostnadsutviklingen. I «normale» tider,
hvor det hadde blitt ført en tilstrekkelig stram finanspolitikk
mot slutten av oppgangskonjunkturen, kunne vi sluppet litt opp når konjunkturene
nå snur. Til tross for dette er det to forhold som taler
for en stram finanspolitikk i 1999:
– En stram
finanspolitikk vil være avgjørende for å gjenopprette
tilliten til norsk økonomi og få en rask rentenedgang.
Lavere rentenivå er avgjørende både for
produksjon og sysselsetting og for bedre fordeling.
– Kapasitetsutnyttelsen er meget
høy, så selv om f.eks. sysselsettingsveksten vil
gå ned i 1999, er nivået vi går inn i
1999 med svært høyt.
Arbeiderpartiet mener at det i en situasjon
med fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og mangel på arbeidskraft i
en rekke yrker og bransjer, høye renter og økende pris-
og kostnadsvekst som svekker bedriftenes konkurranseevne, er nødvendig
med en finanspolitisk innstramning for å gjenopprette tilliten
til norsk økonomi. Dette vil bidra til å erstatte
den markedsstyrte innstramningen gjennom høye renter med
en politisk styrt innstramning gjennom offentlige budsjetter. I
tillegg er det viktig å være spesielt oppmerksom
på bransjer som bygg og anlegg hvor mye tyder på at
utviklingen kan forventes å være svakere enn det
regjeringen legger til grunn i sine prognoser.
Arbeiderpartiet legger fram et finanspolitisk
opplegg som er like stramt som regjeringens opplegg. Innstramningen
målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren
er 9 milliarder kroner eller omlag 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
Arbeiderpartiet er kritisk til sammensetningen
av regjeringens innstramning. For å styrke tilliten til finanspolitikken,
dempe pris- og kostnadsutviklingen og legge bedre til rette for
en raskere rentenedgang, foreslår vi å kutte 1,5
milliarder kroner mer på budsjettets utgiftsside og å ta
mindre av innstramningen i form av inntektsøkninger. Den
underliggende utgiftsveksten i Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett
er 0,7 prosent, mot 1 prosent i regjeringens forslag.
Det må tas hensyn til den meget turbulente
situasjonen i de internasjonale finans- og råvaremarkedene
i utformingen av den økonomiske politikken. Usikkerheten
knyttet til utviklingen i internasjonal og norsk økonomi
taler for større stabilitet i forhold som påvirker
næringslivet. Det er derfor viktig at det i denne situa-sjonen
utvises forsiktighet med skatteskjerpelser overfor næringslivet.
En større del av innstramningen bør
tas på budsjettets utgiftsside. På utgiftssiden
vil det også være lettere å komme med
stimuleringstiltak senere i 1999 om den økonomiske utviklingen
skulle kreve det.
Vi må unngå avgiftsøkninger
av hensyn til faren for økende pris- og kostnadsvekst.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens forslag om å øke
el-avgiften og den nye grunnavgiften på fyringsolje, og
forslaget om en konjunkturavgift på bygg og anlegg. Vi
går i mot økningen i tobakksavgiften ut over prisveksten.
Arbeiderpartiet går videre inn for å redusere
arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng, både for å kompensere
for økningen i arbeidsgivers ansvar for sykepengene (0,2
prosentpoeng) og for å gi næringsliv og kommuner lavere
arbeidskraftkostnader.
Økonomiske anslag
for Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999
(regjeringens anslag i parentes)
– Netto
reduserte utgifter i forhold til regjeringens opplegg med 1,5 milliarder
kroner.
– Underliggende utgiftsvekst i
statsbudsjettet på 0,7 prosent (1 prosent).
– Olje-, rente- og aktivitetskorrigert
overskudd i prosent av BNP for
Fastlands-Norge på 0,9 prosent (0,9 prosent).
– Konsumprisvekst 2 I prosent
(3 G prosent).
– Netto reduserte avgifter på 2,9
milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg. I tillegg
går Arbeiderpartiet mot økningen i CO2-avgiften
på sokkelen på 370 millioner kroner.
– Netto reduserte skatter og avgifter på 1,4
milliarder kroner i forhold til regjeringens opplegg.
– Over 6 mrd. kroner lavere vekst
i påløpte skatter og avgifter enn i regjeringens
opplegg
Samlet innebærer Arbeiderpartiets opplegg
reduserte avgifter på over 2,9 milliarder kroner netto
i forhold til regjeringen. Effekten på prisstigningen av
dette opplegget neste år anslås til H prosentpoeng
lavere vekst i konsumprisindeksen. Lavere prisvekst vil virke positivt
på lønnsoppgjøret til våren
og vil gjøre det lettere å få rentene
raskere ned på europeisk nivå. Inflasjonsanslaget
i Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1999 er 2 I prosent.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om å fjerne en feriedag. Vi ser på ferien
som opparbeidede sosiale og faglige rettigheter. Ferien er viktig
for å få mer tid til familien.
Skatte- og avgiftsopplegget
Skatter og avgifter bidrar til å påvirke
kjøpekraften og fordelingen av inntekter og formuer. Avgiftsøkninger
påvirker også prisveksten. Utsiktene for norsk økonomi
neste år tilsier at en bør være varsom
med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisstigning.
Videre er det behov for å legge til rette for trygging
av arbeidsplassene. Den særnorske kostnadsutviklingen og
faren for internasjonalt tilbakeslag tilsier at norsk næringsliv står
overfor store utfordringer kommende år. Arbeiderpartiet
går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget
i forhold til regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets
forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd.
kroner.
Arbeiderpartiets opplegg innebærer
betydelige
lettelser for næringslivet
– Budsjettvirkningen
av Arbeiderpartiets avgiftsopplegg innebærer en samlet
lettelse på om lag 2,9 mrd. kroner i 1999, hvorav en vesentlig
del vil gjelde næringslivet. Årsvirkningen for
næringslivet av å gå mot økt
el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje utgjør
840 mill. kroner.
– Arbeiderpartiet går
mot regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift for
bygg- og anleggsvirksomhet. Årsvirkningen er på 1,4
mrd. kroner.
– Arbeiderpartiet går
mot å øke skattesatsen på alminnelig
inntekt fra 28 til 29 pst. Samlet gir dette en lettelse for selskaper,
næringsdrivende og virksomheter på sokkelen på om
lag 1,4 mrd. kroner på årsbasis.
– Arbeiderpartiet går
inn for å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng.
Dette vil både bidra til å redusere arbeidskostnader
og til å kompensere for økt ansvar for sykelønnsordningen. Forslaget
har en provenyvirkning på 975 mill. kroner i 1999, og en årsvirkning
på om lag 1,3 milliarder kroner.
Arbeiderpartiets alternative avgiftsopplegg
inne-bærer følgende endringer:
– Regjeringens
forslag til økt el-avgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje avvises.
– Regjeringens forslag om å innføre
en konjunkturavgift for bygg- og anleggsvirksomhet avvises.
– Bilavgiftene økes noe.
For varebiler foreslås en økning på 10
pst. på vektavgiftene, men næringsdrivende gis
fritak for investeringsavgift. Det foreslås å likestille
avgiftene for kombibiler over og under 3 500 kg. Videre foreslås
en prisjustering av vektavgiftselementene.
– Regjeringens forslag til økte
tobakksavgifter avvises. Tobakksavgiftene prisjusteres og provenybeløpet
utlignes på snus, sigarer og rulletobakk, mens sigaretter beholder
nåværende sats.
– Prisjusteringen av avgiftene på alkohol
gis som et likt kronebeløp, i stedet for prosentvis økning.
– Passasjeravgift på fly
i stedet for seteavgift.
– Arbeidsgiveravgiften reduseres
med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999.
– Investeringsavgiften på distribusjonsnettet
for naturgass oppheves.
– Det innføres merverdiavgift på advokattjenester
og økonomisk rådgivning fra 1. juli 1999.
– Økte satser for arveavgiften i
kombinasjon med økt fribeløp.
– Kassettavgiften oppheves og
avgiftene på lyd og bilde økes tilsvarende. Samtidig
foreslås det et ryddigere avgiftssystem ved at avgiftsgrunnlaget
utvides til også å omfatte multimediautstyr.
– Refusjon for dieselavgift for
ekspressbusser.
– Tollsatsene for tekstiler opprettholdes.
– Fritak for dokumentavgift ved
omorganisering i kraftsektoren til 1. mai 1999.
Skattesystemet skal bidra til å omfordele
inntekter og formuer. Arbeiderpartiet legger vekt på å videreføre det
gjeldende skattesystemet som ble etablert ved skattereformen i 1992.
Slik videreføring bidrar til stabilitet og forutsigbarhet
for både personer og bedrifter. Flere endringer i skattesystemet
de senere årene har imidlertid bidratt til å skape
hull i skattesystemet, slik at det er store gevinster å hente
ved skattetilpasning. Dette gjelder bl.a. endringer av skattereglene
for rederier og en rekke endringer av reglene for delingsmodellen.
Disse regelendringene har bidratt til å øke forskjellene
i samfunnet, ved at de med de høyeste inntektene og formuene
har fått store skattelettelser. Videre bidrar slike åpninger
for skattemotiverte tilpasninger til at samfunnets ressurser blir
benyttet på en mindre effektiv måte. Arbeiderpartiet
foreslår å reversere disse skatteendringene.
I personbeskatningen legger Arbeiderpartiet
opp til å videreføre hovedtrekkene i dagens system.
Dette innebærer at Arbeiderpartiet går mot regjeringens
forslag om å øke skattesatsen for alminnelig inntekt fra
28 til 29 pst. og omleggingen av toppskatten. Opprettholding av dagens
satser bidrar isolert sett til skattelettelser på 620 mill.
kroner i forhold til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets forslag
til endringer av rederibeskatningen, innstramminger i delingsmodellen,
redusert avskrivningssats for forretningsbygg og fjerning av aksjerabattene på ikke-noterte
selskaper og selskaper på SMB-lista bidrar til skatteskjerpelser
på til sammen om lag 2 mrd. kroner. Samlet sett innebærer
Arbeiderpartiets skatteopplegg en innstramming på i underkant
av 1,5 mrd. kroner. Profilen på innstrammingene er at de
med høye formuer og inntekter må bidra mer til
fellesskapet, mens lavere og midlere inntekter får moderate
lettelser.
Arbeiderpartiets alternative skatteopplegg innebærer følgende
endringer:
– Regjeringens
forslag om 29 pst. skattesats på alminnelig inntekt og
omlegging av toppskatten og klassefradragene avvises. Minstefradraget øker
i samsvar med omleggingen til grønn skatt.
– Aksjerabattene på ikke-noterte
selskaper og selskaper på SMB-listen oppheves.
– De særskilte skattereglene
for rederiene oppheves.
– Takene i delingsmodellen oppheves.
– Redusert avskrivningssats for
forretningsbygg fra 2 prosent til 1 prosent.
– Identifikasjonsreglene i delingsmodellen strammes
inn.
– Økningen i foreldrefradraget som
følge av kontantstøttevedtaket følges
ikke opp.
Provenymessige virkninger
av å øke skattene for rederiene, aksjeeiere med
store formuer og næringsdrivende med høye inntekter
- Fjerne rabatten på ikke-børsnoterte
aksjer og SMB-lista | 660 mill. kroner |
- Øke rederibeskatningen | 500 mill. kroner |
- Fjerning av tak i delingsmodellen | 420 mill. kroner |
- Redusert avskrivningssats
for forretningsbygg | 280 mill. kroner |
- Stramme inn identifikasjonsregelen
i delingsmodellen | 150 mill. kroner |
En bedre kommuneøkonomi
Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien innebærer
vekst i inntektene på ca. 2,6 mrd. kroner. Forslaget til
statsbudsjett fører til at kommunesektoren må foreta
innstramninger og omdisponeringer på om lag 4,5 milliarder
kroner til neste år i følge Kommunenes Sentralforbund
sine egne beregninger. Dette skyldes blant annet økte lønns-,
pensjons- og renteutgifter, avgiftsøkninger og økt
arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen.
Arbeiderpartiet er klar over at kommuneøkonomien blir
stram til neste år. Vi støtter regjeringen i at
kommunesektoren selv må ta hovedansvaret for veksten i
egne lønns- og pensjonsutgifter og at sektoren ikke skal kompenseres
for renteøkningene. Vi finner det allikevel riktig å styrke
kommunenes økonomi i forhold til regjeringens opplegg.
Arbeiderpartiet foreslår å øke de samlede
inntektene til sektoren med i overkant av 500 millioner kroner,
herav 200 millioner kroner i form av økte rammetilskudd.
En økning i rammetilskuddene vil sette
kommuner og fylkeskommuner bedre i stand til å klare egenandelene
i forbindelse med vedtatte reformer. I tillegg til dette kommer
Arbeiderpartiets forslag om økte bevilgninger til handlingsplanen
for eldreomsorgen, økt barnehageutbygging og reduksjoner
i statlige avgifter.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om økt el-avgift og ny fyringsoljeavgift fordi
disse forslagene i dagens situasjon bidrar til ytterligere å øke
pris- og kostnadsveksten. Regjeringens forslag vil ramme kommunesektoren
både direkte gjennom høyere avgifter og indirekte
gjennom høyere pris- og kostnadsvekst. Den direkte effekten
av å gå i mot regjeringens forslag er reduserte
kostnader for kommunesektoren i 1999 på 80 mill. kroner.
Arbeiderpartiet foreslår en reduksjon
i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999. Bakgrunnen
for forslaget er både å kompensere for økningen
i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi
bedrifter og virksomheter, herunder kommunesektoren, lavere arbeidskraftkostnader.
To tredel av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med
til å kompensere for økt sykelønnsansvar,
resten er en ytterligere lettelse. Årsvirkningen av forslaget
om redusert arbeidsgiveravgift utgjør 300 millioner kroner
for kommunesektoren, fordelt på 210 millioner på kommunene og
90 millioner på fylkeskommunene. Ved å kompensere
for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar gis det
et incitament for kommunene til å redusere sykefraværet.
De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.
Som en følge av at Arbeiderpartiet
går i mot regjeringens forslag om å øke
skatten på alminnelig inntekt til 29 prosent, foreslår
Arbeiderpartiet reduserte kommunale skattører i forhold
til regjeringens opplegg. Arbeiderpartiet vil ut over dette foreslå et
ytterligere kutt i de kommunale og fylkeskommunale skattører
for å oppnå en bedre fordeling mellom skattesterke
og skattesvake kommuner. Omfordelingen fra skatteinntekter til rammetilskudd utgjør
om lag 960 millioner kroner fordelt på innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
og skjønnstilskudd.
Samlet innebærer Arbeiderpartiets budsjettopplegg økte
inntekter og reduserte kostnader på godt over 1 milliard
kroner for kommunesektoren totalt. Det er da tatt hensyn til at
Arbeiderpartiets opplegg samlet sett gir lavere pris- og kostnadsvekst
enn regjeringens opplegg.
En bedret kommuneøkonomi
– Arbeiderpartiets økonomiske
opplegg for kommunesektoren gir over 1 milliard kroner mer i form
av økte overføringer og reduserte kostnader sett
i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.
– Økte overføringer
gjennom inntektssystemet på vel 500 millioner kroner, herav
en økning i frie midler på 200 millioner kroner
som legges inn i rammetilskuddet.
– Nei til økning i el-avgiften og
den nye mineraloljeavgiften sparer kommunene for 80 millioner kroner.
– Redusert arbeidsgiveravgift med
0,3 prosent betyr 300 millioner kroner i reduserte utgifter for
kommunesektoren.
– Arbeiderpartiets samlede økonomiske
opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir kommunene reduserte
utgifter for flere hundre millioner kroner og legger grunnlaget
for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.
– En reduksjon i skattørene tilsvarende
om lag 960 millioner kroner som legges inn i rammetilskuddet for å oppnå bedre
fordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.
Helse og eldre
Arbeiderpartiet følger opp den satsningen
på eldreomsorg som vår tidligere regjering la
opp til, og som vi gikk til valg på i 1997. Arbeiderpartiet
går i mot en rekke av de usosiale forslagene til innstramming
som Bondevik-regjeringen foreslår.
Arbeiderpartiet foreslår å styrke
kommunesektoren og eldreomsorgen i forhold til sentrumsregjeringens budsjettforslag.
Forslagene vil også sette kommunene og fylkeskommunene i
bedre stand til å møte de krav til tjenestetilbud
som regjeringen har stilt opp uten at den har fulgt opp med nødvendige
forslag til bevilgninger.
Arbeiderpartiets opplegg for sosial- og helsesektoren innebærer
i tillegg til tilførsel av friske midler, en vridning av
ressursene fra administrasjon til økt aktivitet og tilbud
innenfor sektoren.
Situasjonen innen eldreomsorgen tilsier at handlingsplanen
for eldreomsorg som Stortinget enstemmig vedtok etter forslag fra
Jagland-regjeringen følges opp. Arbeiderpartiet går
inn for at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres som planlagt,
dvs. innenfor en periode på fire år. Vi foreslår
derfor å øke det øremerkede oppstartingstilskuddet
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 153 millioner kroner
til neste år. Dette innebærer at det kan bygges
2100 flere enheter enn det Bondevik-regjeringen legger opp til.
Planene for utbygging ligger klare i de enkelte kommuner.
Arbeiderpartiet kan ikke være med på den
foreslåtte svekkelse av arbeidstakeres sykepengerettigheter. Regjeringens
forslag rammer deltidsansatte kvinner særlig hardt.
Vi forslår derfor å bevilge
265 millioner kroner til fortsatt å sikre arbeidstakere
som har inntekt mellom 22 685 kroner og 56 700 kroner rett til sykepenger fra Folketrygden ved
sykdom.
Arbeiderpartiet går i mot regjeringens
forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler fra 1290
kroner til 1550 kroner. Arbeiderpartiet motsetter seg også forslaget
om at barn skal betale den samme andel av kostnadene for legemidler og
sykepleieartikler som den øvrige befolkning. For å redusere økningen
av egenandeler foreslår Arbeiderpartiet derfor å bevilge
125 millioner kroner.
Helse og eldre
– Arbeiderpartiet
går inn for at eldrereformen følges opp og avviser
flere av regjeringen Bondeviks usosiale forslag til økning
i egenandeler.
– Arbeiderpartiet følger
opp eldrereformen slik et enstemmig Storting vedtok. Det bevilges
153 millioner kroner ut over regjeringens forslag. Det innebærer
at det kan bygges 2100 flere plasser på sykehjem og i omsorgsboliger.
– Rammetilskuddet økes
med 200 millioner kroner for å sette kommunene og fylkeskommunene bedre
i stand til å følge opp vedtatte reformer.
– Arbeiderpartiet går
i mot forslaget om å øke kravet til minsteinntekt
for rett til sykepenger.
– Arbeiderpartiet går
mot regjeringens forslag om å heve utgiftstaket for egenandeler
fra 1290 kroner til 1550 kroner, og skjermer barn mot egenandelsøkninger.
Et tryggere samfunn
Arbeiderpartiet mener at kampen for et tryggere samfunn
og mot kriminalitet er et viktig innsatsområde som må videreføres.
Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes.
En god kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både
mot det ansvaret hver enkelt har for egne handlinger, og mot de
forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Vi
må slå ned på kriminelle handlinger,
men også motvirke og forebygge ulovlige handlinger. Kampen
mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammene justissektoren
råder over. Arbeiderpartiets strategi er en helhetlig politikk der
arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller er
viktig.
Politi- og lensmannsetaten har fått
betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de
senere årene. Dette gir et godt grunnlag for at etaten
blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
Politi- og lensmannsetaten skal være
synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste
basert på nærhet til befolkningen bidrar til at
folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet. Målsettingen
om et desentralisert politi opprettholdes.
For å styrke rettssikkerheten legger
Arbeiderpartiet vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt
når det ikke går for lang tid fra kriminell handling
begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.
Arbeiderpartiet legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres
ressurser til å ivareta sine oppgaver. Arbeidet med å hindre
tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane,
understrekes. I dette arbeidet må en ha særlig
fokus på førstegangsdømte. Arbeiderpartiet
mener at ettervernet for dem som er ferdig med soning må gjøres
bedre.
Arbeiderpartiet viser til at ingen skal lide
rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Økonomiske, sosiale
og geografiske forskjeller bør ikke være avgjørende
for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og
informasjon om sine rettigheter. For å nå fram til
de personer som har størst behov for fri rettshjelp, mener
Arbeiderpartiet det må foretas en gjennomgang av dagens
ordning med sikte på en styrking av denne.
Utdanning, forskning og kompetanseheving
Kravene til kunnskap og kompetanse skjerpes
i et samfunn i utvikling. Utdanningsinstitusjonene vil måtte
endre pedagogikk, styring og organisering for å kunne møte
og tilpasse seg fremtiden. Målet er å høyne kvaliteten
og delaktigheten for utdanningssøkende og ansatte, noe
som vil bidra til at vi bruker ressursene på en mer målrettet
måte.
Kunnskapssamfunnet stiller nye krav til kompetanse. For å hindre
at noen utestenges, må utdanningsinstitusjonene være åpne
for å tilrettelegge utdanningsløp, også for
de som trenger særlige tiltak for å lykkes i sin utdanning.
Arbeiderpartiets utdanningspolitikk bygger på visjonen
om et samfunn der alle skal ha de samme muligheter ut fra egne forutsetninger
og uavhengig av bosted, til å lære og utvikle
seg. Dette gjelder fra grunnskole til universitet. Utdanning fremmer
selvfølelse for den enkelte og vil være nøkkelen
til at Norge fortsatt skal være et rettferdig velferdssamfunn.
Et studie- stipend og lånesystem må utvikles slik
at det virker sosialt rettferdig. Likeledes må det stimulere
til livslang læring.
Arbeiderpartiet vil sikre og videreutvikle enhetsskolen kvalitetsmessig.
Voksne som ikke har fått mulighet til utdanning skal gis
en individuell juridisk rett til grunnskole, videregående-
eller fagopplæring. Høyere utdanning og forskning
skal prioriteres for å sikre velferd så vel som
sysselsetting i kunnskapssamfunnet. Ut fra dette foreslår
Arbeiderpartiet for 1999:
Skolefritidsordningen påplusses 7
millioner kroner slik at den videreføres uten reduksjoner
i statstilskuddet.
Arbeiderpartiet øker bevilgningen til
utstyr til videregående skole med 35 millioner kroner og
vil innføre en utlånsordning av skolebøker
for elever i videregående. I budsjettet for neste år
foreslår vi å bevilge 50 millioner kroner til
norskbøker og elektroniske læremidler.
Endringene i samfunnet og arbeidslivet skjer
raskere enn noen gang tidligere. Alle vil trenge kontinuerlig oppdatering.
Derfor er en bred satsing på etter- og videreutdanning for
voksne både en motor i den økonomiske utviklingen
og et virkemiddel for å videreutvikle vårt demokrati.
Arbeiderpartiet foreslår derfor 15 millioner til etter-
og videreutdanning.
Utdanning, forskning og kompetansehevning
– Arbeiderpartiet
vil videreføre den satsingen på utdanning og forskning
som vi har stått for:
– Bevilgningen til næringsforskning
og vitenskapelig utstyr økes med 100 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet vil opprette
et forskningsfond som skal tilføre midler til framtidig
om første trinn i en utlånsordning for skolebøker
i den videregående skole bevilges 50 millioner kroner.
– forskning særlig innenfor
medisinsk-, miljø- og marinforskning.
– 5 millioner kroner ekstra til
utstyr i den videregående skole.
– Distriktene styrkes gjennom
12 millioner kroner til desentralisert høyskoleutdanning.
– Arbeiderpartiet styrker etter-
og videreutdanning med 15 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet vil etablere
et nasjonalt fagråd for bedring av inneklima i skolen.
Arbeiderpartiet har systematisk endret den tradisjonelle
distrikts- og næringspolitikk i retning av å sikre kompetanse
og kunnskap i distriktene for slik å sikre bosettingen.
Den sittende regjerings distriktspolitikk viser at den ønsker å gå tilbake
til kontantoverføringer fremfor tjenester og kompetansesatsinger.
Arbeiderpartiet vil fortsette sitt arbeid mot å sikre hele landet kompetanseoppbyggingstiltak.
Vi vil derfor øke innsatsen til desentraliserte høyskoletilbud.
Arbeiderpartiet vil etablere et nasjonalt fagråd som skal
kunne bistå kommunene i deres arbeid med å forbedre
innemiljøet i skolene og vil bevilge 2 millioner kroner
til dette.
Næringsforskning har under den sittende
regjering systematisk blitt utsatt for kutt. Norge består
i dag for det meste av små bedrifter med mindre enn fem ansatte.
Disse har bare i liten grad anledning til selv å prioritere
forskning. Det trengs vitenskapelig utstyr for å sikre
at forskningen er i stand til å nyttegjøre seg
de muligheter som finnes for å holde seg oppdatert.
Arbeiderpartiet foreslår derfor å bevilge
100 millioner kroner til Norges forskningsråd slik at det
kan settes inn i næringsforskning og vitenskapelig utstyr.
Arbeiderpartiet foreslår å opprette
et forskningsfond. Fondet er ment å skulle sikre tilstrekkelige
midler til fremtidig forskning på områder som
er av særlig stor nasjonal og internasjonal betydning.
Særlig vil marin-, medisinsk- og miljøforskning
settes i fokus. Arbeiderpartiet vil fremme forslag i tråd
med dette.
Nærings- og distriktspolitikken
I næringspolitikken er det overskyggende
problem den tiltakende pris- og kostnadsveksten som svekker bedriftenes
konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare. På kort
sikt er det mest presserende problemet å få de
høye rentene ned, lette bedriftenes kapitalkostnader og øke
investeringslysten. Også i distriktspolitisk sammenheng
er det langt viktigere med gode og stabile rammevilkår
for det lokale næringsliv enn særskilte enkelttiltak
med uviss virkning. Det er langt viktigere for distriktene og distriktsarbeidsplassene
at den «store distriktspolitikken» virker og er
god enn at knappe midler brukes på «den lille
distriktspolitikken».
Vi har i dag et rentenivå som er over
dobbelt så høyt som hos våre viktigste
konkurrentland i Europa. I tillegg har vi en pris- og kostnadsvekst
som er omlag dobbelt så høy som hos de samme konkurrenter.
Problemene på de internasjonale finansmarkedene og usikkerheten
i verdensøkonomien kan medføre lavere global etterspørsel.
Høy rente og høyere pris- og lønnsvekst
i Norge enn i våre konkurrentland har medført
at norsk konkurranseevne er forverret. Det kan få alvorlige
følger for sysselsettingen om norsk næringsliv
stilles i en situasjon der vi har synkende markedsandeler i et synkende
internasjonalt marked.
Arbeiderpartiet mener regjeringens forslag til
statsbudsjett er dårlig tilpasset dagens situasjon. Regjeringens
budsjett gir næringslivet generelt sett dårligere rammebetingelser.
Forslag om konjunkturavgift på investeringer i nybygg og
anlegg og økt el-avgift og mineraloljeavgift er forslag
som samlet sett rammer bedriftene hardt. Konkurranseevnen vil bli
svekket og arbeidsledigheten kan øke.
Arbeiderpartiet går på denne
bakgrunn imot den varslete konjunkturavgiften og forslaget om økt
el-avgift og ny avgift på mineralolje.
Den direkte effekten for næringslivet
av å gå i mot regjeringens forslag om økte
avgifter er reduserte driftskostnader på flere hundre millioner
kroner. I tillegg kommer bidraget til lavere pris- og kostnadsvekst generelt.
Arbeiderpartiet foreslår videre en
reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng fra 1. april 1999.
Bakgrunnen for forslaget er bl.a. å kompensere for økningen
i arbeidsgivers ansvar for sykepengene til 3 uker og generelt gi
bedrifter og virksomheter lavere arbeidskraftkostnader. To tredel
av reduksjonen i arbeidsgiveravgiften går med til å kompensere
for økt sykelønnsansvar, resten er en lettelse. Årsvirkningen av
forslaget om redusert arbeidsgiveravgift utgjør flere hundre
millioner kroner i reduserte kostnader for næringslivet.
Ved å kompensere for utvidelsen av arbeidsgivers sykelønnsansvar
gis det et incitament for bedriftene til å redusere sykefraværet.
De som klarer å redusere dette vil komme ut med en tilleggsgevinst.
Verftsindustrien er en viktig distriktsindustri
med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene kan derfor
være viktigere i distriktspolitisk sammenheng enn å etablere
nye uprøvde ordninger.
Verftstøtten ble redusert for 1998,
mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er
lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært
en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca.
50 prosent sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang
i investeringer i Nordsjøen og en generell nedgang i investeringer
i Fastlands-Norge ramme verftsindu-strien ytterligere.
Arbeiderpartiet vil øke verftstøtten
til samme støttenivået som i EU, dvs. henholdsvis
9% for nybygg over 10 mill ECU og 4.5% for nybygg
under 10 mill ECU samt vesentlige ombygninger. Arbeiderpartiet mener
at markedet for den type skip som har vært norsk spesialitet
nærmest tørket inn i løpet av 1998. Norske
verft må inn på nye markeder og konkurrere med
verft som allerede har etablert seg og som har høyere støttesatser enn
det regjeringen foreslår. Markedsutviklingen i 1999 er
derfor vanskelig å fastslå. Fortsetter den svake økonomiske
utviklingen med derpå lavere transportvolum, vil redere
være avventende til kontrahering. Utviklingen i Nordsjøen vil
også ha betydning for behovet for offshorerelaterte fartøyer.
Arbeiderpartiet mener at kontraktsvolum ved
satser på henholdsvis 9 og 4.5% vil ligge på ca.
7 milliarder kroner. Dette vil medføre en bevilgningen
til verftene på 637 millioner kroner, som er en økning
på 125 mill kroner for 1999.
Dersom det i løpet av første
halvår 1999 viser seg at ordreinngangen blir større
enn forventet, må bevilgningen vurderes nærmere
i forbindelse med revidert budsjett.
Arbeiderpartiet foreslår dessuten å øke
bevilgningen til næringsrettet forskning med 50 millioner
kroner.
Markedsføringen av norske industriprodukter
vil bli mer krevende i et presset marked. Arbeiderpartiet vil derfor
styrke bevilgningen til Eksportrådet.
Industriens evne til å ta i bruk ny
teknologi må stimuleres. Arbeiderpartiet vil derfor øke
bevilgningen til Teknologisk Institutt.
Arbeiderpartiet vil også styrke SIVA.
Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer,
går vi inn for at 50 millioner fra et slikt salg tilføres
SIVA som økt egenkapital.
Nærings- og distriktspolitikken
– Arbeiderpartiets økonomiske
opplegg innebærer lavere avgifter for bedriftene og lavere
pris- og kostnadsvekst generelt som vil trygge arbeidsplassene.
Gode generelle rammebetingelser for bedriftene er også den
best måten å sikre distriktsarbeidsplassene.
– Arbeiderpartiet går
mot forslaget om økt el-avgiften og den nye mineraloljeavgiften.
Dette sparer bedriftene for 840 millioner kroner.
– Arbeiderpartiet går
imot den foreslåtte konjunkturavgiften for bygg og anlegg.
– Redusert arbeidsgiveravgift med
0,3 prosent betyr omlag 600 millioner kroner i reduserte utgifter
for næringslivet i 1999.
– Arbeiderpartiets samlede økonomiske
opplegg gir H prosentpoengs lavere prisvekst. Dette gir næringslivet
reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst
legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene
gjennom 1999.
– Arbeiderpartiet øker
støtten til skipsbygging med 125 millioner kroner, støttesatsene
settes opp til EU-nivå.
– Arbeiderpartiet øker
bevilgningen til næringsforskning med 50 millioner kroner
og til vitenskapelig utstyr med 50 millioner kroner.
– Bevilgningen til Eksportrådet
og Teknologisk Institutt økes.
En styrking av arbeidsmarkedspolitikken
Arbeiderpartiet foreslår å øke
antall plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med
4000 i forhold til regjeringens opplegg. Samlet gir dette grunnlag
for om lag 12 000 tiltaksplasser i 1999. Skulle sysselsettingssituasjonen
bli vanskeligere enn lagt til grunn, må nivået
på arbeidsmarkedstiltakene vurderes i forbindelse med Revidert
Nasjonalbudsjett.
Regjeringen har foreslått kraftige
kutt i arbeidsmarkedstiltakene, fra et årsgjennomsnitt
i 1998 på ca. 15.000 plasser til et årsgjennomsnitt
i 1999 på ca. 8.000. Nye prognoser fra Arbeidsdirektoratet
tilsier at den registrerte arbeidsledigheten kan begynne å øke våren
1999. Arbeidsdirektoratet mener vi må være forberedt
på en økning i ledighetsnivået fra 50.000
helt ledige ved utgangen av 1998 til opp mot 70.000 ledige ved utgangen
av neste år. Arbeiderpartiet mener på denne bakgrunn
at det er uheldig å kutte så kraftig i arbeidsmarkedstiltakene
som det regjeringen foreslår.
Arbeiderpartiet går derfor inn for å øke
bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og arbeidsmarkedsetaten med
over 400 millioner kroner for neste år. Dette innebærer
en økning i antall arbeidsmarkedstiltaksplasser med 4000
og en styrking av arbeidsmarkedsetaten. Arbeiderpartiet ønsker
at flere arbeidsledige skal kunne delta i aktive tiltak og jobbkvalifisering
framfor å være passive mottakere av kontantoverføringer.
Arbeiderpartiets forslag om økt tiltaksnivå bidrar isolert
sett til omlag 100 millioner kroner i mindre utgifter til dagpenger.
Energi, miljø og
samferdsel
Norsk energipolitikk handler om å forvalte
en viktig del av vår nasjonalformue. Både kraftforsyningen
og olje- og gassvirksomheten krever langsiktighet og forutsigbarhet
for å sikre sysselsetting og velferd.
Et grunnleggende mål i energi- og miljøpolitikken
er å sikre et energisystem som er økologisk bærekraftig. Arbeiderpartiet
går derfor inn for en betydelig styrking av tilskuddene
til introduksjon av fornybare energikilder og enøk, i tråd
med Regjeringens forslag.
Refusjonsordningen for dokumentavgiften har
vært et viktig bidrag til å fremme samfunnsøkonomisk
lønnsomme omorganiseringer og sammenslåinger i
kraft-sektoren. Regjeringen foreslår å fjerne
denne refusjonsordningen. Arbeiderpartiet mener man i stedet må se
på mulighetene for å gjøre om refusjonsordningen til
et avgiftsfritak, og vil be Regjeringen foreta en slik vurdering.
Avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1. mai
1999, slik at sektoren får anledning til å gjennomføre
planlagte omorganiseringer.
Olje- og gassnæringen er en næring
der det er nødvendig med forutsigbare og stabile rammebetingelser. Økningen
i CO2-avgiften på sokkelen som
regjeringen Bondevik fikk flertall for i Revidert Nasjonalbudsjett har
ingen miljøpolitisk begrunnelse, og bidrar bare til å skape
usikkerhet om rammevilkårene til petroleumsnæringen.
Uforutsigbare rammebetingelser kan føre til store samfunnsøkonomiske
tap, noe som spesielt vil gå utover statens inntekter og
true sysselsettingen i leverandørindustrien. Arbeiderpartiet
avviser derfor Regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften på sokkelen.
Å la være å øke
CO2-avgiften vil innebære lavere avgiftsinntekter
fra oljeselskapene og vil ha budsjettvirkning for 1999. Imidlertid
vil en lavere sats for CO2-avgiften
ikke ha betydning for tilstrammingen på 9 milliarder kroner.
Dette skyldes at CO2-avgiften
på olje- og gassvirksomheten er en del av petroleumsinntektene
og derfor korrigeres bort når en beregner de vanlige budsjettindikatorene
som for eksempel det oljekorrigerte underskuddet og endringen i
det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte underskuddet. Arbeiderpartiet
går inn for å oppheve investeringsavgiften på distribusjonsnettet
for gass.
Forslaget om å endre grensen for forenklet
godkjenning av petroleumsinvesteringer vil føre til øket
tidsbruk, kostnadsøkning og uforutsigbar behandling av mindre
utbygginger. Arbeiderpartiet går i mot å endre grensen.
For Arbeiderpartiet er allmennhetens adgang
til natur og friluftsliv et viktig mål i miljøpolitikken. Arbeiderpartiet
vil derfor styrke satsingen på friluftsliv og arbeidet
for å skape gode og tilgjengelige friluftsområder.
Arbeiderpartiet er også opptatt av å følge
opp Rovdyrmeldingen og vil øke innsatsen til det forebyggende arbeidet.
Behovet for å føre en stram
finanspolitikk gjør at Arbeiderpartiet foreslår
flere mindre utgiftsreduksjoner både på Miljøverndepartementets
og Olje- og energidepartementets budsjetter. Totalt beløper
kuttene seg på 39 millioner på Miljøverndepartementets
budsjett og 25 millioner på Olje- og energidepartementets
budsjett. Det største enkeltkuttet er 20 millioner på tilskudd
til ledningsnettet, men i all hovedsak innebærer dette
at Arbeiderpartiet ikke støtter den foreslåtte økningen
i denne tilskuddsordningen.
Gode samferdselsløsninger er viktig
for å styrke næringslivets konkurranseevne og øke
verdiskapningen. Samtidig er gode samferdselsløsninger
avgjørende for å skape velfungerende by- og lokalsamfunn og
styrket bosetting i distriktene.
Arbeiderpartiet legger til grunn de langtidsplaner
for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og havner som ble lagt
fram av Regjeringen Jagland våren 1997. Arbeiderpartiet
er bekymret for at Regjeringens forslag til rammer for riksveginvesteringer
vil føre til urasjonell framdrift og store statlige forpliktelser
overfor bompengeselskapene de kommende år.
Som ledd i det samlede finanspolitiske opplegget fordeles
statens gjenstående bevilgningsforpliktelse for tilskudd
til restrukturering ved etablering av Posten Norge BA over to år.
Utgiften i 1999 reduseres derfor med 100 millioner kroner.
Arbeiderpartiet går inn for at seteavgiften
for flyreiser skal avvikles og omgjøres til en passasjeravgift
i samsvar med tidligere ordning. Da flyselskapene har utlignet flyseteavgiften på flyreiser
over hele landet, innebærer Arbeiderpartiets opplegg lavere
pris på flyreiser over hele landet i forhold til Regjeringens
opplegg.
Arbeiderpartiet vil videre be regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et opplegg for kompensasjon for autodieselavgift også for
ekspressbussruter m.v. som ikke har offentlig tilskudd.
Omsorg og trygghet for våre
barn
Satsing på trygge og gode oppvekstvilkår
for barn har vært et hovedsatsingsområde for Arbeiderpartiet
i mange år. Vi er derfor bekymret over forslaget om svekkelser
i utbyggingen av tjenestetilbudet for barn og en utvikling mot stadig økt
foreldrebetaling for disse tjenestene.
Arbeiderpartiets utgangspunkt er at hovedtyngden
av dagens småbarnsforeldre faktisk ønsker å være
yrkesaktive, samtidig som de vil bruke mer tid på barna. Målet
må være å legge til rette for en yrkestilknytning som
både er praktisk og økonomisk forenlig med det å ha
omsorg for barn. Utviklingen til nå viser at vi er på rett
spor. I løpet av noen tiår har kvinner skaffet
seg like god utdannelse som menn, deltar like mye i arbeidslivet
og i politikken som menn. Hver generasjons kvinner øker
sin yrkestilknytning. Økt velstand, mer teknologi og bedre
barnetilsyn har lettet arbeidsmengden i hjemmet, - og ikke mindre
viktig: Dagens småbarnsfedre deltar i barneomsorgen på en
måte som var utenkelig for bare noen få år
siden. Arbeiderpartiet står fast ved målet om
gode, rimelige barnehager med full behovsdekning innen år
2000. Vi vil arbeide mot at barnehageplasser blir nedlagt og vi
vil bidra til at kommunene igjen satser på å bygge
flere barnehageplasser samt at foreldrebetalingen reduseres.
Bondevik-regjeringen legger opp til å bygge
altfor få barnehageplasser til neste år, hvis
vi skal nå målet om full dekning til alle som ønsker
barnehageplass innen år 2000. Derfor vil Arbeiderpartiet
styrke tilskuddene til bygging og drift av nye barnehageplasser
med 125 millioner kroner. Dette vil innebære bygging av
12 500 nye barnehageplasser i 1999, en økning på 10
000 i forhold til regjeringens forslag.
Alt tyder på at også i fremtiden
trenger barn og foreldre mer tid sammen, samtidig som arbeidsmarkedet trenger
flere hender. Skal vi opprettholde velferdsordningene, må både
kvinner og menn yte sin innsats. Vi må innrette vårt
arbeidsliv og velferdsordninger slik at det ligger til rette for
barnefamiliene, og at arbeidslivet innser at det er en kvalitet
ved arbeidstaker, ikke en ulempe. For Arbeiderpartiet dreier kursvalget
i familiepolitikken seg om mer enn inntekt og individenes valgfrihet.
Det dreier seg først og fremst om barns trygghet og velferd.
Satsing på barnefamilier
– Arbeiderpartiet
vil ha en kraftig økning i barnehagebyggingen og går
imot kontantstøtten til ett- og toåringene.
– 12 500 nye barnehageplasser
i 1999, en økning på 10 000 i forhold til forslaget
fra regjeringen. 125 millioner kroner mer til dette formålet.
– Nei til kontantstøtte til
ett- og toåringer. Arbeiderpartiet vil opprettholde småbarnstillegget i
barnetrygden.
– Økt bevilgning til
skolefritidsordninger.
– Arbeiderpartiet avviser regjeringens
kraftige økning i egenandelene på medisiner for
barn over 7 år.
Kultur
Arbeiderpartiet ønsker å føre
en kulturpolitikk som gir opplevelse og deltakelse for den enkelte.
Vi ønsker å gi barn og unge større utfoldelsesmuligheter
og rom for skapende utvikling. I særlig grad vil det være
en utfordring å gi ungdommen bedre muligheter for utvikling
og utfoldelse innenfor egne kulturuttrykk.
Formidling av kunnskap, informasjon og kultur
er nøkkelen til økt deltakelse og egenutvikling.
Medieutviklingen og informasjonsteknologien vil i økende grad
prege samhandling og kulturelle ytringsformer, noe som også vil
påvirke virksomheten i etablerte institusjoner innenfor
kultur og utdanning. De frivillige organisasjonene har en viktig
rolle som formidlere mellom fagmiljøer og publikum.
Møtesteder for samhandling, kulturopplevelser
og utfoldelse er nødvendig for å motvirke økende
privatisering og ensomhet. Vårt felles rom - det offentlige miljø -
må sikres høy bruksmessig og miljømessig
kvalitet. Det skal ha høy estetisk kvalitet.
Hovedutfordringen i mediepolitikken framover
vil være å sikre mangfoldet i det nasjonale medietilbudet, og å gi
allmennkringkastingen og pressen stabile rammevilkår og
mulighet til å oppfylle behovet for kvalitet og allsidighet.
Mediene har også en viktig kulturpolitisk
rolle. Arbeiderpartiet legger vekt på at det opprettholdes
et bredt allmennkringkastingstilbud, og vil fortsatt støtte opp
om film- og fjernsynsproduksjon. Det legges særlig vekt
på å øke antall produksjoner for barn
og unge.
Idrett og friluftsliv er en kilde til økt
livskvalitet og god helse, og er blant de aktiviteter som engasjerer
og mobiliserer flest mennesker i samfunnet. Den statlige idrettspolitikken
søker å legge til rette for fysisk aktivitet i
hele befolkningen, ut fra ulike behov, forutsetninger og interesser.
Utenriks og forsvar
Flere land i våre nærområder
har opplevd et fall i levestandard som truer velferden for store
befolkningsgrupper. I en slik situasjon er det etter Arbeiderpartiets mening
viktig å forsterke samarbeidet om utviklingen av det sivile
samfunn i våre nærområder.
Arbeiderpartiet vil spesielt peke på den
vanskelige situasjonen for mange i Russland. Arbeiderpartiet vil derfor
foreslå at det bevilges 32 millioner kroner på en ny
post ut over forslaget fra Regjeringen. Bevilgningen bør
særlig brukes til å avhjelpe den akutte humanitære situasjonen
i våre nærområder.
Forsvarets virksomhet og utvikling er avhengig
av forutsigbare og stabile rammebetingelser. Den langsiktighet som
er nødvendig i forsvarsplanleggingen gjør det
helt nødvendig å øke bevilgningene til
forsvaret utover Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for
1999.
Arbeiderpartiet vil tilføre forsvaret
300 millioner kroner utover forslaget fra regjeringen. Et hovedelement
i dette opplegget vil være å sikre driftsbudsjettene og
dermed også gjennomføringen av førstegangstjenesten
innen alle de tre forsvarsgrenene. I tillegg vil Arbeiderpartiet
understreke at de nye sikkerhetsutfordringene som bl.a. møtes
gjennom forsvarets miljøinnsats både i Norge og
våre nærområder ikke må rammes av
nedskjæringene på budsjettet for 1999. For Arbeiderpartiet
er det ikke akseptabelt at prinsippet om allmen verneplikt gjøres
til salderingspost i tider med behov for økonomisk stramhet.
Verneplikten er en bærebjelke i vårt folkeforsvar
og grunnlag for å sikre forsvarets forankring i det norske
samfunnet.
Arbeiderpartiet vil også sikre Kystvakten tilstrekkelige
ressurser til å ivareta viktige fredstidsoppgaver. I en
tid hvor Kystvakten opplever en økning i sine arbeidsoppgaver,
blant annet knyttet til grensekontroll, er det etter Arbeiderpartiets
mening nødvendig å videreføre ressursbruken
på minst samme nivå som i inneværende år.
Dette innebærer en styrking av Kystvakten med 31 millioner
i forhold til regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader i denne
innstillingen og til budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn Fremskrittspartiets Prinsipp- og handlingsprogram 1997-2001
som basis for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
1999.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett som viser at det er godt mulig å omprioritere
innenfor forsvarlige budsjettrammer, ved å styrke kjerneområder,
redusere skatter og avgifter og redusere de offentlige utgiftene
til ikke-prioriterte områder. Som tidligere nevnt er stramhetsbegrepet
ingen «hellig ku» for Fremskrittspartiet. Det avgjørende
for oss er at det strammes inn i de offentlige utgiftene, ikke i
privat sektor gjennom skatte- og avgiftsskjerpelser. Derfor foreslår
Fremskrittspartiet skatte- og avgiftsreduksjoner i forhold til Regjeringens forslag
på 25,663mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets budsjett har en (negativ) underliggende utgiftsvekst på -0,79
pst., korrigert for prisstigning er den underliggende utgiftsvekst
på -4,88 pst. sammenlignet med Regjeringens forslag som
innebærer en økning på 1 pst. korrigert
for prisstigning.
Fremskrittspartiets forslag har en innstrammingseffekt
på 0,79 pst. målt ved den olje,- rente- og aktivitetskorrigerte
budsjettindikatoren, mot Regjeringens 0,89 pst.
Regjeringens forslag til avgiftsøkninger
gir alene en økning i prisstigningen neste år
på 1,2 pst. Sammen med forslag til skatteøkninger
kan dette bety nok et godt lønnsoppgjør neste år.
Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftsopplegg vil innebære
at prisstigningen neste år blir 2,2 pst. lavere enn Regjeringens forslag
på 3G pst.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Fremskrittspartiet en brutto innsparing i statens utgifter med 24,2mrd. kroner.
Innenfor Fremskrittspartiets ramme har vi foreslått en
betydelig satsning på veiutbygging, forsvar, helse og eldreomsorg,
justissektoren og barnefamiliene.
Videre har Fremskrittspartiet lagt til grunn
en langt mer næringsvennlig politikk enn Regjeringen, i
erkjennelsen av at det er verdiskapningen i det private næringsliv
Norge skal leve av i fremtiden.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om å fjerne en feriedag, med
henvisning til at Norge er det landet i Europa som har kortest ferie.
Disse medlemmer fremmer, i tillegg
til konkrete budsjettforslag, også forslag til endringer
og omorganiseringer av offentlig virksomhet, for eksempel en folketrygdbasert
garanti for pasientbehandling og eldreomsorgstjenester. Slike endringer
lar seg ikke gjennomføre med virkning for budsjettåret
1999. Fremskrittspartiets budsjettforslag baserer seg derfor innenfor
alle områder på den plassering av ansvar og den
organisering av det offentlige tjenestetilbud som pr. i dag eksisterer
- med de få unntak som eksplisitt er uttrykt i dette dokument. Dissemedlemmer legger til grunn
at trygghet, frihet og ansvar er de grunnleggende elementer for
en sunn samfunnsutvikling. Målet for disse medlemmers budsjettalternativ
er derfor å gi enkeltmennesket tilbake plikter, rettigheter
og friheter som er frarøvet dem. I tillegg vil vi tilby
valgfrihet der sosialdemokratiet tilbyr tvang. Dette betyr at disse
medlemmer blant annet foreslår en skatte- og avgiftspolitikk
som gir enkeltmennesket og familiene tilbake mer av råderetten
over egen inntekt. Disse medlemmer vil
innføre valgfrihet ved sykehusbehandling og eldreomsorgstjenester,
og legger til grunn raskest mulig behovsdekning som en hovedmålsetning for
vårt budsjettalternativ.
Disse medlemmer legger til grunn
en grunnleggende tro på og respekt for enkeltmenneskets
egenart og retten til å bestemme over eget liv, økonomi
og eiendom. Disse medlemmer vil derfor arbeide for å redusere
statens innflytelse over enkeltindivider og arbeide for å konsentrere
statens virksomhet rundt dens kjerneoppgaver. Det offentlige besitter
for mye makt over den enkeltes disposisjoner. Først og
fremst skyldes dette et alt for stort omfang av offentlig sektor, både
hva gjelder de offentlige budsjetters andel av den samlede verdiskapningen
og ved omfattende reguleringer og inngrep. Disse medlemmer arbeider
for ikke bare å redusere statens aktivitet og omfang, men også for å skape
nøytralitet i både skatte- og avgiftssystemet. Disse
medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor
grenser satt av hensynet til grunnleggende ressurser, og vil stimulere
den enkelte til direkte arbeidsinnsats og aktivitet ved på sikt å avskaffe
den direkte inntektsbeskatningen til staten. Disse medlemmer vil
arbeide for lavest mulig skattetrykk, og vil arbeide for endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen som eliminerer direkte skattemotiverte
disposisjoner og som gjør skattesystemet enkelt å etterleve
for den enkelte skatteyter.
Disse medlemmer finner ikke grunn
til å slutte seg til Regjeringens generelle mål.
Regjeringen tar ikke i bruk nødvendige virkemidler gjennom
skatte- og avgiftssystemet for å bidra til en gunstigere
utvikling i konkurranseevnen. Det offentlige legger beslag på en for
stor del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Derfor mener disse
medlemmer at en reduksjon i skattenivået ville
bidratt til større valgfrihet for familiene og økt
velferd i samfunnet.
Disse medlemmer er skeptisk til
en for sterk bruk av statsbudsjettet for å jevne ut de økonomiske konjunkturer.
Et generelt problem med finanspolitisk motkonjunkturpolitikk er
at det etter flere år med ekspansive budsjetter kan være
vanskelig å redusere de offentlige utgifter når økonomien
endrer seg. Den endelige effekten blir dermed kun å øke
de offentlige budsjettene.
En styrking av kjerneområdene og en
svekkelse av de områder private kan gjøre billigere
og bedre, vil overføre innsatsen fra offentlig til privat
sektor og være langt mer verdiskapende for Norge.
Disse medlemmer mener at alle
bransjer i utgangspunktet kan drives i fri konkurranse og bør
drives i fri konkurranse fordi dette også i praksis gir
de samfunnsmessige beste løsningene. Disse medlemmer mener
at en friest mulig verdenshandel mellom land er den beste garanti
og forutsetning for den mest effektive utnyttelse av klodens ressurser.
Landene med de beste forutsetninger for produksjon av bestemte produkter
må i utgangspunktet ikke hindres av handelsregulerende
tiltak. Slike tiltak fører til dårlig utnyttelse
av de beste ressursene. Bare frihandel garanterer best ressursutnyttelse,
lavest pris, best kvalitet og den beste forsikring mot krigshandlinger
mellom handelspartnere.
Disse medlemmer er forundret
over at den politiske økonomiske debatten synes å dreie
rundt kortsiktig detalj- og finregulering av konjunkturutviklingen, fremfor å konsentrere
seg om langsiktige utfordringer. De fleste partiene på Stortinget har
låst seg fullstendig fast i tanken om at siden ansvaret
for den økonomiske utviklingen er fordelt mellom pengepolitikken,
finanspolitikken og inntektspolitikken gjennom partene i arbeidslivet,
skal heller ikke virkemidlene endres. Dette er forutsetninger som disse
medlemmer vil advare meget sterkt mot. For det første
er disse medlemmer sterkt uenig i dagens pengepolitiske regime.
Et slikt regime kan ikke levere de bidrag som nettopp de ovennevnte
partier skriker etter. Et annet aspekt er hvorvidt pengepolitikken
bør ilegges real-økonomisk ansvar eller bare konsentrere
seg om nominelle størrelser.
Hva gjelder finanspolitikken mener disse
medlemmer at det ikke er mulig å til enhver tid
finstyre detaljene i den økonomiske utviklingen. Det finanspolitikken
burde levere er langsiktige og forutsigbare linjer for norsk økonomi.
Inntektspolitikken blir vanskeligere og vanskeligere å detaljstyre,
og den setter søkelyset på hensiktsmessigheten
av sentraldirigerte lønnsoppgjør. Det burde være
særlig i arbeidsgivernes interesser at lokale oppgjør
legges til grunn, nettopp fordi både hver enkelt arbeidsplass,
men også de ulike bransjene er inne i forskjellige konjunkturfaser.
Det er også betimelig å stille seg spørsmål
knyttet til den makt som særlig LO og NHO over tid har
utviklet. Det er viktig å understreke at det også finnes
andre organisasjoner i Norge som i langt større grad burde
bli hørt.
Disse medlemmer har lenge hevdet
behovet for å gjennomføre større og mer
gjennomgripende reformer for å bedre økonomiens
virkemåte og for å effektivisere og rasjonalisere
offentlig sektor. Det er nødvendig å redusere
offentlig sektor og det er nødvendig å effektivisere
ressursbruken i den delen som ønskes opprettholdt. På en
rekke områder er det videre nødvendig med en liberalisering
av regel- og lovverket samt bidra til større markedstilpasning
og mer konkurranse. Disse medlemmer vil derfor fremme
en rekke forslag som ivaretar disse hensyn.
Disse medlemmer vil
gå inn for et system hvor helse- og omsorgstjenester stykkprisfinansieres
som en rettighet gjennom folketrygden. men innenfor dagens system
må staten ta det fulle økonomiske ansvaret for primæroppgavene
gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Det vil sikre
helse- og omsorgstjenestene over hele landet. Staten bør
ha det finansielle ansvaret for primæroppgaver som skole,
helse og omsorg og sosiale tjenester. Alle andre oppgaver bør
kommunene ha full frihet til å løse, samtidig
som de får mulighet til å påvirke sine
egne inntekter gjennom økt skatteinngang og å redusere
sine utgifter gjennom effektivisering og konkurranseutsetting. Det
er en forutsetning at oppgaver som staten pålegger kommunene,
fullt ut finansieres av staten.
Disse medlemmer vil
arbeide for at fylkeskommunen nedlegges som selvstendig politisk
og administrativt nivå i offentlig forvaltning, og at fylkeskommunens
nåværende oppgaver fordeles mellom staten, kommunene og
private.
Innenfor nåværende system
mener disse medlemmer at de betraktninger som gjør
seg gjeldende for primærkommunene, også stort
sett gjør seg gjeldende for fylkeskommunene. Dette, i tillegg
til en distriktspolitisk vridning av overføringene, gjør
at disse medlemmer vil gå mot en reduksjon
av den fylkeskommunale skattøren.
Innsatsstyrt finansiering vil bidra til økt
effektivitet i helsevesenet. Pasienten vil ikke lenger være
en utgift, men tvert imot en kilde til inntekt for sykehusene. Disse medlemmer vil øke
den innsatsbaserte finansieringsordningen for sykehus fra 45pst.
til 60pst., og finansiere dette ved en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til
fylkeskommunene.
Disse medlemmer vil
peke på at investering i utdannelse er like mye en lønnsom
investering for samfunnet som for den enkelte. Skoler skal finansieres
av staten basert på stykkpris. Private og offentlige skoler må konkurrere
om elevene. Dette fører til økt kvalitet på skoletilbudet,
gir en markedsstyrt kvalitetssikring, og bidrar til bedre kvalifiserte
lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil legge til rette for at alle kan ta et
større personlig ansvar for seg selv og sine medmennesker.
Det må settes grenser for politikkens og statens makt over menneskers
liv.
Den enkeltes mulighet til selv å ta
ansvar blir mindre når skatter og avgifter øker.
Dermed blir flere avhengige av offentlige løsninger. Det
oppstår nye krav om offentlig innsats fordi det oppfattes
som naturlig å kreve at det offentlige prioriterer også ens
egne behov, når det offentlige likevel dekker så mange
andre. Presset blir selvforsterkende; stadig flere krav om at det offentlige
skal ta på seg nye oppgaver gir skatte- og avgiftsøkninger
som resultat. Samtidig forsvinner mangfoldet i samfunnet når
alt skal presses inn i offentlige A4-ordninger. Høyre ønsker å snu
denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at verdiene vi skaper gjennom produksjon av varer og tjenester er grunnlaget
for vår private velferd, og for finansiering av de offentlige
velferdsgodene. Derfor er det viktig med et robust og konkurransedyktig
norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå demper
innsatsvilje og skaperlyst og gir uheldige vridninger i økonomien
og lekkasjer til utlandet. Dermed blir hele nasjonen fattigere.
Norsk næringsliv står nå overfor
store utfordringer. Alle signaler tyder på at Norge er
på, eller har passert, toppen av den nåværende
høykonjunkturen. Selv om aktiviteten fortsatt vil være
høy neste år, peker pilene nedover. Uro på finansmarkedene,
både nasjonalt og internasjonalt, fører til usikkerhet
som i seg selv er en kostnad for næringslivet. Det er risiko
for at vi går mot globale nedgangstider, med fallende etterspørsel
etter norske eksportvarer.
Samtidig ser vi en stadig sterkere internasjonal
konkurranse. Innføringen av euro fra 1. januar 1999 vil forsterke
denne trenden. Hardere konkurranse betyr lavere priser. Dermed får
vi mer ut av ressursene vi har til rådighet. Det er imidlertid
ingen tvil om at et tøffere internasjonalt konkurranseklima
også stiller krav; krav om at norske bedrifter må «henge
med» for å hevde seg i konkurranse med bedrifter
fra andre land.
Dette er en utfordring som bedriftene selv må ta
i første rekke. Men politikken som føres kan enten
gjøre det lettere eller vanskeligere for bedriftene å møte
denne utfordringen. Gjennom skatte- og avgiftsnivået bestemmes
hvor mye bedriftene skal sitte igjen med. Dette avgjør
bedriftenes muligheter for videre vekst, eller evnen til å møte
motgangstider. Gjennom satsing på utdanning og forskning
legges grunnlaget for økt produktivitet i fremtiden. Gjennom
satsing på en mer effektiv infrastruktur kan vi motvirke
noen av de ulemper som følger av at vi er i utkanten av
Europa, og at noen deler av Norge er enda mer i utkanten enn andre deler.
Gjennom avbyråkratisering og oppmyking av regelverk kan
vi gjøre hverdagen enklere og billigere for bedriftene.
Disse medlemmer mener det også er
viktig at det offentlige ikke legger beslag på en for stor
del av ressursene i samfunnet. Når offentlig sektor vokser,
vil det bli mindre rom for privat næringsliv. Derfor er
en grunnleggende forutsetning for vekst i næringslivet
at offentlig sektor ikke legger beslag på en stadig større del
av ressursene i samfunnet.
Når staten tar penger fra den enkelte,
for å forvalte dem på en annen måte enn
den enkelte selv ville valgt, er det et stort ansvar det offentlige
tar på seg. Det må være et krav at skattepengene
forvaltes på en slik måte at de ønskete
mål oppnås på billigst mulig måte.
Slik er det ikke i dag. Dermed får vi et høyere
skatte- og avgiftsnivå, eller et dårligere tilbud
av offentlige tjenester, enn nødvendig. Høyre
mener det er mulig for det offentlige å gjøre
jobben, eller få den gjort, på en bedre og billigere
måte enn i dag. Høyre vil samtidig konsentrere
offentlig innsats om kjerneområder som forsvar, justis,
utdanning, helse og eldre.
Disse medlemmer mener den sterke
ubalansen mellom offentlig og privat sektor er et demokratiproblem.
Det er urovekkende at grensene mellom offentlige forvaltningsoppgaver
og statlig eierskap og forretningsdrift er uklare. Demokratiet er
avhengig av et klart skille mellom et uavhengig næringsliv
og de offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer
markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Høyres
politikk vil skape klarere maktforhold gjennom å redusere
det offentlige eierskapet og legge forholdene til rette for en bred
norsk folkekapitalisme.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, som et konservativt parti, alltid vil ta hensyn
til balansen mellom generasjonene. Hvis dagens politikk ikke innrettes etter
målet om en sunn byrdefordeling mellom generasjonene, betyr
dette at vi skyver en større skattebyrde over på våre
barn enn den vi selv er villig til å bære. En stram
finanspolitikk, med betydelige overskudd på statsbudsjettet,
er nødvendig for å møte de store utfordringene «eldrebølgen» vil
føre med seg i neste århundre.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å se positivt på fremtiden. Men det
er behov for en kursendring i politikken, slik at vi kan stå godt
rustet til å møte kommende utfordringer. Det er
imidlertid viktig at disse kursendringene gjennomføres
i tide.
Disse medlemmer mener sentrumsregjeringen fortsetter
den sosialdemokratiske kurs, med ensidig vekt på skatte-
og avgiftsøkninger og manglende prioritering av offentlige
kjerneoppgaver. Sentrumsregjeringens budsjettforslag dokumenterer
at man ikke tar strukturproblemene i økonomien på alvor.
Det gjennomføres ikke, og det varsles ikke, reformer for
en mer effektiv offentlig ressursbruk, og dermed en mer langsiktig
bærekraftig offentlig økonomi.
Disse medlemmer viser til at
Høyres forslag til statsbudsjett for 1999 viser at det
er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer,
for å styrke kjerneområder og redusere skatte-
og avgiftsnivået. Høyres budsjett har samme innstrammingseffekt som
Regjeringens forslag. For Høyre er det imidlertid avgjørende
at stramheten i finanspolitikken oppnås på riktig
måte. Derfor foreslår Høyre en reduksjon
i skatter og avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til
regjeringen Bondeviks forslag. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet.
Høyres budsjett har en underliggende utgiftsvekst på -0,5pst.,
sammenlignet med regjeringen Bondeviks forslag på +1pst.
og sentrumspartienes justerte budsjettforslag på +1,1pst.
Høyres budsjettforslag har om lag samme
innstrammingseffekt som Regjeringens forslag, på 0,9pst. målt
ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren.
Høyre mener det er avgjørende at finanspolitikken er
stram i dagens situasjon. Det er fortsatt høy aktivitet
i norsk økonomi, selv om veksten vil avta neste år.
Med fortsatt høyt press i økonomien er risikoen
stor for at lønns- og prisveksten vil bli kraftig neste år.
Dette vil svekke næringslivets konkurranseevne ytterligere,
med alvorlige konsekvenser på lengre sikt. Derfor er det
viktig at finanspolitikken bidrar til å redusere presset
i norsk økonomi.
Disse medlemmer er enige i Norges
Banks vurderinger i budsjettbrevet av 21.oktober 1998, om at det
isolert sett kunne være ønskelig med en enda sterkere
innstramming for å dempe aktiviteten i økonomien,
men at usikkerheten knyttet til tempoet i den forventete rentenedgang
isolert sett trekker i motsatt retning. Samlet sett fremstår
en innstramming på nær 1pst. som en rimelig avveining
mellom ulike hensyn.
Disse medlemmer mener det er
betydelig vanskeligere å reversere de negative effektene
av en finanspolitikk som viser seg ikke å være
stram nok, enn det er å løsne opp på en
finanspolitikk som viser seg å være i strammeste
laget. Det vil være fullt mulig å «gi gass» i økonomien
i løpet av 1999 dersom forholdene tilsier dette. Også dette
trekker i retning av et stramt statsbudsjett for 1999.
For disse medlemmer er det imidlertid
også avgjørende at stramheten i finanspolitikken oppnås
på riktig måte. Regjeringens forslag til innstramming
er i stor grad oppnådd gjennom forslag om økte
skatter og avgifter. Forslagene til avgiftsøkninger gir
alene en økning i prisstigningen neste år på H prosentpoeng. Sammen
med forslagene til skatteskjerpelser vil dette kunne legge grunnlag
for økte lønnskrav, og dermed bringe oss inn i
en ny lønns- og prisspiral.
Det høye rentenivået har allerede
påført mange husholdninger og bedrifter kraftige
utgiftsøkninger. Økte skatter og avgifter på toppen
av dette vil forverre situasjonen, og føre til alvorlige
problemer for mange husholdninger og bedrifter. Når regjeringen
Bondevik kaller på en «nasjonal dugnad» i
dagens situasjon, er det for Høyre opplagt at husholdningene
og bedriftene gjennom renteøkningene allerede har tatt
sin del av denne «dugnaden». Selv om et stramt
statsbudsjett vil bidra til at rentenivået kan reduseres,
må det tas høyde for at dette kan ta tid. Det
er uforsvarlig å ramme husholdningene og bedriftene dobbelt
opp, med både økte renteutgifter og høyere
skatter og avgifter.
Disse medlemmer går
derfor mot forslaget om å øke skatte- og avgiftsnivået
med 4 mrd. kroner i 1999, og foreslår i stedet en reduksjon
i forhold til dagens nivå på 3,4 mrd. kroner.
Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og
avgifter på 7,4 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens
forslag, med virkning for 1999. Høyres forslag til skatte-
og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 1999 kan
komme ned mot 2H - 2Ipst., mot 3Gpst. med Regjeringens forslag.
På lengre sikt ønsker Høyre
et vesentlig lavere skatte og avgiftsnivå. Behovet for
en stram finanspolitikk i dagens situasjon innebærer at
reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået fullt ut må dekkes
inn gjennom tilsvarende innsparinger i offentlige utgifter. Høyre
legger vekt på at reduksjoner i offentlige utgifter må skje gradvis.
De som i dag er gjort avhengige av offentlige støtteordninger
må gis tid til omstilling. Det må også tas
høyde for at det tar tid å gjennomføre
tiltak som gir bedre ressursutnyttelse i offentlig virksomhet, og
at tiltakene derfor ikke gir full effekt fra første dag.
På budsjettets utgiftsside foreslår
Høyre en netto innsparing i statens utgifter med 6,2 mrd.
kroner. Med Høyres forslag vil statsbudsjettets reelle,
underliggende utgiftsvekst være på om lag -0,5pst.
i forhold til anslag på regnskap for 1998, sammenlignet
med Regjeringens forslag på +1pst.
Innenfor denne rammen har Høyre funnet
rom for en betydelig satsing på veiutbygging og forsvar.
Kontantstøtten utvides som planlagt. Høyre går
mot Regjeringens forslag om å ta pengene tilbake igjen
ved å fjerne småbarnstillegget for dem som mottar
kontantstøtte. Videre styrker Høyre forskning
og utdanning på alle trinn, og gir mer ressurser til politi
og rettsvesen. Høyre opprettholder Regjeringens forslag
til satsing på helse og eldre, og foreslår i tillegg økt
satsing på innsatsstyrt finansiering i helsevesenet.
Høyre går mot Regjeringens
næringsfiendtlige forslag, som utvidet arbeidsgiveransvar
for sykelønn og fjerning av sjømannstilskuddet.
Regjeringens forslag om å fjerne en
feriedag får ikke Høyres støtte. Det
er selvfølgelig riktig at forslaget vil hjelpe næringslivet.
Regjeringen glemmer imidlertid «motvekten» i den
avveining som må foretas mellom arbeid og fritid; Hvor
lang ferie trenger vi? Med Europas korteste ferie er konklusjonen
klar; vi trenger i hvert fall ikke enda kortere ferie.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
framholde:
Norsk økonomi er solid med store overskudd
både i statsfinansene og i de fleste bedrifter. Selv om
det er ønskelig med visse innstrammingerer
det rom for å satse mer på rettferdig fordeling,
miljøtiltak og oppvekst og utdanning for barn og unge.
Det krever politisk vilje til å sette det viktigste først.
Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk har fem hovedmål:
– Arbeid
til alle.
– Solidaritets-Norge istedenfor
Forskjells-Norge.
– En mindre oljeavhengig økonomi
og et mer allsidig næringsliv.
– En bærekraftig økonomi
der skattesystemet stimulerer til miljøriktig adferd.
– Kommuner som er økonomisk
i stand til å gi gode tjenester til sine innbyggere.
Disse målene kan bare nås
ved aktiv politisk styring. Finanspolitikken må motvirke
de svingninger i økonomien som markedet utsetter oss for.
Når det er lavkonjunktur må den økonomiske
politikken virke ekspansiv for å motvirke at folk mister
arbeid og inntekter. Når det er høykonjunktur
må den økonomiske politikken virke dempende for å hindre
at pris- og rentepress forsterker oppbyggingen av en ny lavkonjunktur.
En stabil økonomisk utvikling er best. Vi kan bruke et
eksempel fra byggebransjen. For få år siden gikk
mange bygningsarbeidere ledige. De to-tre siste årene har
mange opplevd overtidspress og hardkjør på jobben.
For neste år ser det ut til at de igjen vil bli mangel
på oppdrag og oppsigelser i bransjen. De fleste ville foretrukket å ha en
heltidsjobb hele tida framfor å oppleve slike svingninger.
I tråd med dette synet har Sosialistisk
Venstreparti i flere år foreslått mer ekspansive
budsjetter enn vekslende regjeringer. Da var hovedoppgaven å få fart
på økonomien for å få flere
i arbeid. Når det i år var behov for å kjøle
ned økonomien foreslo Sosialistisk Venstreparti et mer
stramt budsjett enn Regjeringen ved behandlingen av revidert budsjett.
Sosialistisk Venstreparti foreslo et budsjett med innstramminger
i privat forbruk, blant annet økt beskatning av kapitalinntekter og
kutt i enkelte overføringer. Hadde Regjeringen lagt opp
til dette da, ville vi fått et langt mindre press på renta
og langt mindre behov for å stramme inn nå. I
stedet valgte Regjeringen å samarbeide med høyresida
om et budsjett som ikke la opp til å bremse forbruket.
Nå kommer Regjeringen med forslag om økt kapitalskatt og
fjerning av rederienes refusjonsordning. Forslagene vil selvsagt
få Sosialistisk Venstrepartis støtte, men hadde
Regjeringen gått inn for disse tiltakene allerede i vår,
slik Sosialistisk Venstreparti ønsket, ville tiltakene
hatt større positiv effekt.
Sosialistisk Venstreparti kommenterte for øvrig Regjeringens
reviderte budsjett slik i Budsjett-innst. S. II (1997-98) i begynnelsen
av juni:
«Regjeringa har lagt fram et budsjettopplegg
som betyr at det i all hovedsak overlates til markedet å stramme
inn økonomien. Da får vi rente- og prisoppgang.
En slik innstramming er primitiv og usosial. Sosialistisk Venstreparti ønsker
et finanspolitisk strammere opplegg og med en helt annen profil
enn Regjeringa. De innstramminger som Regjeringa legger opp til
vil først og fremst ramme folk flest, særlig gjennom redusert
aktivitetsnivå i kommunene. Sosialistisk Venstreparti kan
bare akseptere innstramminger som samtidig opprettholder høy
sysselsetting og gir bedre fordeling.»
Utviklingen etterpå har vist at Sosialistisk
Venstreparti fikk rett når det gjaldt virkningen av Regjeringens budsjettopplegg
i vår.
I budsjettopplegget for 1999 legger Regjeringen opp til
en finanspolitisk innstramming på opp mot 1pst. av BNP.
Denne innstrammingen kommer for seint og er for sterk. En mindre
innstramming er nødvendig for at finanspolitikken skal
levere sitt bidrag til at renta kan gå ned. En innstramming
i den størrelsesorden som Regjeringen legger opp til bereder
bare grunnen for ny økning i arbeidsledigheten.
Siden mai har Norges Bank hevet dagslånsrenten
6 ganger, med totalt 4,5 prosentpoeng, i håp om å motvirke
svekkelsen av kronekursen. De siste 2,5 prosentpoengene kom i løpet
av en langhelg i august. Den første rentehevingen kom før
kronekursen en eneste dag i år hadde beveget seg under
valutakursmålet på maks 105kroner for en korg
av europeiske valutaer.
Kredittinstitusjonene har hevet sine lånerenter omtrent
tilsvarende. Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort
anslår at renteøkningene vil ha en årsvirkning som
tilsvarer 20mrd. kroner i innstramming i økonomien. Et
ungt par med boliglån på 800000 kroner må med
en renteøkning på 4 prosentpoeng betale 32000 kroner
i økte i renteutgifter før skatt. Etter skatt
utgjør parets ekstrakostnader 23040 kroner. Dette utgjør
for mange mer enn en månedslønn og omtrent det
dobbelte av hva som ble gitt i lønnstillegg i år.
Dette er en form for innstrammingspolitikk som Sosialistisk
Venstreparti ikke ønsker. Renteøkninger rammer
alle med gjeld, uavhengig av hva slags type gjeld, og beriker alle
med «penger på bok», uavhengig av behov.
For Sosialistisk Venstreparti er det derfor en viktig oppgave å få renten
ned. Sosialistisk Venstreparti går inn for følgende
tiltak:
– En finanspolitisk
innstramming på om lag halvparten av Regjeringen inkludert
innstramminger i oljesektoren, men særlig retta mot sektorer
og grupper med høy importandel.
– Sette ned renten i statsbankene.
– En mer fleksibel valutapolitikk
og sterkere politisk styring av Norges Bank.
– Mindre oljeavhengighet og høyere
oljepris via redusert oljeutvinning.
Sammenhengen mellom en stram finanspolitikk og lavere
rente er ikke helt klar fordi det også er andre faktorer,
slik som oljepris og etterspørsel fra eksportmarkedene,
som spiller sterkt inn. Sosialistisk Venstreparti legger imidlertid
til grunn at finanspolitikken kan gi et bidrag til en lavere rente,
men innstrammingene må rettes inn mot de områder
der de har størst effekt. Sosialistisk Venstreparti legger
vekt på rette innstrammingene inn mot sektorer med høy
importandel. Import er det samme som kjøp av valuta som
igjen er det samme som salg av norske kroner. Økt salg
av norske kroner reduserer verdien av krona, som igjen utløser
renteøkninger. Det er den sterke importveksten i år
(sammen med svekkelsen av verdien av eksporten) som er den underliggende
realøkonomiske grunn til kronesvekkelsen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
innstramming på om lag halvparten av den Regjeringen foreslår.
Til gjengjeld vil Sosialistisk Venstrepartis innstramminger ha større
effekt på importen. Sosialistisk Venstreparti øker
kommunenes inntekter 4,5mrd. kroner mer enn Regjeringen. Kommunesektoren
har en svært lav importandel. Sosialistisk Venstreparti
vil stramme inn på militære innkjøp fra
utlandet på ca. 2mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti
vil stramme inn privat forbruk med 3,2mrd. kroner mer enn Regjeringen,
men Sosialistisk Venstreparti legger større vekt på å rette
skatteøkningene mot de med høy inntekt og formue.
Grupper med høy inntekt og formue har en høyere
importandel i sitt forbruk enn andre.
Sosialistisk Venstreparti vil holde et lavt
rentenivå i statsbankene. Det har i seg selv positiv effekt
for økonomien til statsbankenes mange kunder. Samtidig
vil lav rente i statsbankene virke som et press på de private bankene
for å holde rentene nede. I dette budsjettet foreslår
Sosialistisk Venstreparti å gjeninnføre politisk styrt
rente i Statens Lånekasse på 4,8pst. Dette ville spare
Lånekassas kunder for nesten 1,2mrd. kroner neste år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et
mer fleksibelt valutakursmål. At en teoretisk kurv av europeiske
valutaer skal koste mellom 103 og 105 norske kroner blir uttalt å være
Norges valutakursmål, selv om det ikke står i
valutaforskriften. Dette er en alt for smal svingningsmargin, og
med svekket driftsbalanse og høyere kostnader for konkurranseutsatt
sektor er det en økonomisk fordel for Norge at krona har
fått en lavere verdi. Sosialistisk Venstreparti er derfor
tilfreds med at Norges Bank lot krona flyte fra 24.august. I den
situasjon landet da sto oppe i, ser det mest sannsynlige alternativet
ut til å være ødeleggende vanskeligheter
for næringsliv og folk flest, med en fortsettelse av stadig høyere
rente uten at kronekursen ville styrket seg.
På lengre sikt er Norges utfordring
den motsatte. Den årlige oppbyggingen av en stadig større
oljeformue vil, isolert sett, skape en sterk krone. Lar vi krona
styrke seg for mye vil det prise ut alt annet konkurranseutsatt næringsliv.
På lengre sikt er det derfor viktigere å være opptatt
av at kronekursen ikke skal styrke seg opp mot det nivået
vi opplevde i januar 1997, hvor Norges Bank også måtte
la kronekursen flyte.
Sosialistisk Venstreparti er derfor tilhenger
av en stabil kronekurs, men utøvd med fleksibilitet og
med et langt videre svingningsmargin enn det som er uttalt. Det
ideelle for Norge ville være å knytte valutakursmålet
til de viktigste handelspartnerne kurs. Derfor bør det
tas sikte på å holde stabil kurs i forhold til
en kurv av valutaer der også amerikanske dollar og japanske yen
er med, ikke bare en kurv av europeiske valutaer, eller enda verre
bare euro, der ikke engang våre tre viktigste handelspartnere,
Sverige, Danmark og Storbritannia, er med.
Gevinsten ved å tillate en noe større
svingning i kronekursen er mindre svingning i renta. Mye tyder på at den
siste renteøkningen på 1 prosentpoeng samtidig som
krona ble sluppet fri, var unødvendig. De raske og kraftige
renteøkningene kan ha bidra til en uro i valutamarkedene.
I to måneder har krona fått flyte. Når svekkelsen
i denne perioden, tross alt, ikke har vært dramatisk så skyldes
det at Norges realøkonomiske grunnlag er solid.
23.oktober begynte Norges Bank med støttekjøp
av krona, med det resultat at krona styrket seg nesten seks enheter
i løpet av få dager. Før krona ble sluppet
løs ble bare renteøkning brukt som virkemiddel.
Aktiv bruk av støttekjøp som virkemiddel i sommer
kunne gjort at vi hadde unngått de siste renteøkningene.
Sosialistisk Venstreparti forventer at Finansdepartementet
instruerer Norges Bank til å sette ned renta dersom Stortinget vedtar å stramme
inn finanspolitikken, og det ellers ikke skjer nye kraftige reduksjoner
i prisen på olje eller andre viktige eksportvarer.
Sosialistisk Venstrepartis langsiktige politikk for å gjøre
Norge mindre oljeavhengig er også et viktig element for å oppnå mindre
svingninger i kronekurs og rentenivå. Det kan være
verd å merke seg hva Deutsche Banks sjefsøkonom,
Norbert Walter, sa i et intervju med Aftenposten i oktober i år:
«Når oljeprisene eksploderer oppover,
vil det alltid være slik at den norske kronen stiger i
verdi, mens valutaen svekkes når prisene faller sammen.
Norge er det eneste landet i Europa som får denne opplevelsen, mens
alle andre europeiske land får det annerledes. Og med en
slik radikalt annerledes økonomi ville mitt råd være å holde
Norge utenfor ØMU. Denne oljeavhengigheten skaper en vanskelig
situasjon for Norge.»
Sosialistisk Venstreparti går imot
en sterkere tilknytning til euro. Det er vanskelig å se
hvordan Norge skal kunne få til en avtale med ØMU-landene
om støttekjøp uten at Norge forplikter seg til å følge
stabilitetspakten og muligens også andre krav til finanspolitikken.
Vår handlefrihet i finanspolitikken vil dermed bli innskrenket.
Det er denne handlefriheten som er grunnlaget for at vi har kunnet
prioritere full sysselsetting foran lav inflasjon, i situasjoner
hvor disse to målsettingene har vært motsetninger
på kort sikt. Norge med en ledighet på i overkant
av 3pst. har behov for en helt annen finanspolitikk enn ØMU-landene
som fortsatt holder seg med en ledighet på godt over 10pst.
i snitt. Det er grunn til å minne om folkets nei til EU i
1994. Muligheten til å kunne føre en størst
mulig selvstendig økonomisk politikk var vesentlig for
Sosialistisk Venstrepartis avvisning av EU-medlemskap i 1972 og
1994.
Regjeringen uttaler på side 6 i Nasjonalbudsjettet:
«Et hovedproblem i fastlandsøkonomien
er det sterke presset i arbeidsmarkedet. Dempet press i arbeidsmarkedet
er en nødvendig forutsetning for at lønns- og
kostnadsveksten igjen skal komme ned på samme nivå som
hos våre handelspartnere.»
Regjeringen regner med at det vil skapes 35000 færre
arbeidsplasser neste år enn i år. Således
bør budsjettopplegget oppfattes som et svar på problemet
med sterkt press i arbeidsmarkedet. Men samtidig legger Regjeringen
fram en prognose som viser at ledigheten skal gå ytterligere
ned 0,1 prosentpoeng, altså fortsatt høyt press
i arbeidsmarkedet. Enten virker ikke Regjeringens økonomiske
politikk slik at hovedproblemet løses eller så må det
være noe galt med Regjeringens prognose.
Andre mener imidlertid at Regjeringen kommer
til å lykkes:
Arbeidsdirektoratet regner med 15000 flere ledige ved
utgangen av 1999 enn i år. Statistisk sentralbyrås hovedprognose
er at ledigheten vil øke fra 3,3 til 4pst. neste år
og til 4,4pst. i år 2000. Da vil vi være tilbake til
det ledighetsnivå Norge hadde i siste halvdel av 1996.
For Sosialistisk Venstreparti er høy
sysselsetting et hovedmål. Arbeidsløshet er sløsing
med samfunnets viktigste ressurs. Sosialistisk Venstreparti kan
ikke akseptere ledighet som et virkemiddel for å dempe lønns-
og kostnadsvekst. Presset i arbeidsmarkedet må dempes,
ikke ved å redusere bedriftenes etterspørsel etter
arbeidskraft, men ved å styrke samfunnets samlede arbeidstilbud.
Slik vil Sosialistisk Venstreparti dempe presset
i arbeidsmarkedet:
– Regjeringen bør
ikke legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være
hjemme. Arbeidsdirektoratet har beregnet at kontantstøttereformen vil
trekke ut opp mot 15000 årsverk av arbeidsstyrken pr. år.
En betydelig del av disse er sysselsatt innen helse- og sosialsektoren
der det i dag er stor mangel på arbeidskraft.
– Det er fortsatt 55000 ledige.
Innsatsen for å omskolere og etterutdanne må styrkes.
– Regjeringen må, sammen
med partene i arbeidslivet, gjøre mer for å bryte
ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet
ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritets-gruppene
i Norge har.
Regjeringens forslag om å kutte i en
feriedag og ønske om å øke bruken av
overtid betyr at de som allerede har jobb skal arbeide mer. Slike
forslag vil gjøre det enda vanskeligere å holde
ledigheten nede de neste 1-2 år.
Mye tyder på at Norge er på vei
inn i en ny lavkonjunktur. Internasjonal nedgangskonjunktur og høyere rentenivå gjør
at ledigheten kan komme til å øke neste år.
Dersom den finanspolitiske innstrammingen ikke lykkes i å bringe
renta ned vil innstrammingene komme på toppen av et høyere
rentenivå. Da kan etterspørselssiden i økonomien
bli så redusert at ledigheten igjen øker. Regjeringen og
stortingsflertallets ønske om innstramminger på 9mrd.
kroner kan vise seg å bli en gjentakelse av feilgrepene
på slutten av 1980-tallet. Da ble det foretatt en finanspolitisk
innstramming nettopp samtidig med høyere rente og internasjonal
nedgangskonjunktur. Resultatet ble etterkrigsrekord i ledighet.
For Sosialistisk Venstreparti er det et overordnet mål å bekjempe
arbeidsledighet. Derfor legger Sosialistisk Venstreparti opp til
en mer forsiktig finanspolitisk innstramming.
«Den høye
oljeproduksjonen er Norges viktigste bidrag til miljøproblemene
i verden.»
Kåre Willoch
Oljeutvinningstempoet er ute av kontroll. Et
rekordhøyt investeringsnivå gjør faren
for, og skadevirkningene av, feilinvesteringer større.
Bare på Kårstø ligger det an til at overskridelsene
vil koste oss like mye som det vi bruker på å drive
Universitetet i Oslo, Trondheim og Tromsø i ett år.
Sosialistisk Venstreparti ønsker et lavere investeringsnivå.
Mindre bør investeres i Nordsjøen, mer bør
investeres i utdanning og alternativ energi. Dette vil også medføre
at oljeinvesteringene dras ut i tid og til mer stabilt aktivitetsnivå for
næringer knyttet til oljeinvesteringene.
Petroleumssektoren er en sektor av norsk økonomi som
er overopphetet. Oljeinvesteringene ligger an til å vokse
med 13,5pst. i år. Når det i statsbudsjettet for
et halvt år siden ble lagt opp til at investeringene bare skulle
vokse med 1,3pst. i år forteller det om et investeringsnivå ute
av kontroll. Ingen annen samfunnssektor hadde fått lov
til å drive opp investeringsnivået med påfølgende
budsjettoverskridelser på enkeltprosjekter i milliardklassen.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti allerede
neste år kutte i statlige petroleumsinvesteringer. Alle
investeringsprosjekter som er under vurdering, men ikke inngått
kontrakter om foreslås skjøvet ut i tid. Det kuttes
i leteboring og feltutvikling. Høy aktivitet her driver fram
nye funn og nye investeringer i et uforsvarlig raskt tempo. Til
sist må det kuttes ytterligere i oljeproduksjonen. Et kutt
på enda 100000 fat pr. dag, helst i forståelse
med OPEC, ville gitt et solid bidrag til nedkjøling av
norsk økonomi, høyere oljepris og mindre bruk
av olje.
På kort sikt vil redusert investeringsnivå og
utvinningstempo bidra til å dempe presset i norsk økonomi. På litt
lengre sikt kan vi oppnå en trippelgevinst. Den første
gevinsten er økologisk. Norge er en så stor eksportør
av olje at redusert produksjon vil gi høyere oljepris.
Høyere oljepris gir mindre bruk av olje og dermed lavere
CO2-utslipp. Den andre gevinsten er økonomisk.
Høyere oljepris gir økte inntekter pr. investert krone.
Den tredje gevinsten er strukturell. Et lavere aktivitetsnivå i
Nordsjøen vil frigjøre ressurser som vi heller
kan bruke til økt satsing på utdanning og alternativ
energi og annen verdiskapning i Fastlands-Norge.
Norge var en viktig energinasjon i fortida.
Da var vannkraft viktigst. Norge er en viktig energinasjon i dag,
med olje og gass som de viktigste energiformer. Skal Norge fortsatt
være en viktig energinasjon i framtida må vi investere
langt mer enn i dag i det som fortsatt kalles alternativ energi,
men som er framtidas energiformer fordi de er fornybare. Det gjelder
blant annet vind- sol- og bølgekraft.
I dette budsjettet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å redusere oljeavhengigheten ved:
– Stopp
i alle investeringer som det ennå ikke er inngått
kontrakter om.
– Kutt i leteboring.
– Økt avskrivningstid
for oljeinvestering for å stimulere oljeselskapene til å utsette
investeringer.
– 10 pst. kutt i oljeutvinning.
For å styrke annet næringsliv
foreslår Sosialistisk Venstreparti:
– Redusert
arbeidsgiveravgift.
– Å gå imot økt
arbeidsgiveransvar for sykepenger.
– Økt verftsstøtte.
– Kjempesatsing på alternativ
energi og energiøkonomisering.
– Økt satsing på forskning.
– Økte IT-investeringer
i skolen.
– Stimulering av bygg- og anleggsvirksomhet,
ved igangsetting av nye offentlige oppdrag og gå imot konjunkturavgiften.
– Satsing på skole- og
utdanningssystemet.
– Økt risikoeksponering
i SND.
Siden 1990 har det offentliges andel av samfunns-økonomien
sunket. Offentlig sektors andel av BNP har sunket fra 53,5pst. til
44,7pst. i 1997. Offentlig sektor vil si alle offentlige utgifter
inkludert overføringer til private og netto kapitalutgifter.
Til sammenligning var andelen i snitt på 47,6pst. i Vest-Europa
og hele 62,3pst. i Sverige i 1997. Disse tallene bekrefter det inntrykk
mange har; at mange har fått tjukkere lommebøker
samtidig som kommunale tjenester går på sparebluss,
at offentlige skoler og sykehus forfaller mens private kjøpesentre
og administrasjonsbygg holdes i tipp-topp stand.
Kontantstøtteordningen gir ikke først
og fremst foreldre større valgfrihet til å være
hjemme med egne barn, men belønner alle som ikke velger
barnehageplass med kontantstøtte. Sosialistisk Venstreparti mener
man må gjøre mer for å bidra til å gjøre
barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved
at foreldre har råd til å betale den oppholdsbetalingen som
kreves. Barnehager skal være tilgjengelig for barn uten
at foreldrene opplever oppholdsbetalingen i barnehagen som en sterk økonomisk
byrde.
Mange barnehager har lagt ned barnehageplasser
i 1998 og det er stagnasjon i bygging av nye barnehager. Private
barnehager står i fare for å måtte stenge
på grunn av innføringen av kontantstøtteordningen.
Med den progresjon i barnehageutbyggingen man
nå har og kommunenes tilbakeholdenhet i forhold til igangsettelse
av nye prosjekter vil man ikke nå målsettingen
om full barnehageutbygging innen år 2000.
Sosialistisk Venstreparti mener det må en
betydelig styrking til med større mulighet til fleksible
oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre
kan redusere sin egen arbeidstid:
– Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor at driftstilskuddet økes
med til sammen 554mill. kroner for å øke utbyggingen
av barnehageplasser med minst 3000 for at oppholdsbetalingen skal
kunne reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i
barnehagene.
– Sosialistisk Venstreparti foreslår
også å gi fedre egne permisjonsrettigheter med
en kostnad på 45mill. kroner.
Grunnskolen har sakket akterut når
det gjelder tilføring av ressurser. Dette har ført
til store forskjeller i skolen og et dårligere læringstilbud.
Det er et stort paradoks at de flotteste byggene i Norge er private næringsbygg
- bygg med air-condition, utsmykking og gode arbeidsforhold for
de som jobber i dem - mens mange skoler, spesielt ungdomsskoler,
er dårlig vedlikeholdt, har dårlig inneklima og
kritikkverdige arbeidsforhold for de som jobber der. Statlige forskrifter
forplikter kommunene til å sørge for forsvarlig inneklima
i skolene innen 1998. Kommunene har ikke mulighet til å nå dette
viktige målet alene. Sosialistisk Venstreparti har tidligere
tatt til ordet for at det er nødvendig med omfattende
statlig medansvar. Tidligere undersøkelser viser at vel
50pst. av konsentrasjons- og hodepineplager kan føres tilbake
til inneklima/teknisk arbeidsmiljø. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å øke Kommunalbankens
ramme med 1mrd. kroner, øremerket investeringer i inneklima
og opprustning av uteareal på skolene. Sosialistisk Venstreparti
legger opp til å kompensere for kommunenes utgifter til
renter og avdrag gjennom en egen refusjonsordning.
Sosialistisk Venstreparti mener at et av de
aller viktigste tiltakene i grunnskolen vil være å senke
elevtallet. Dette vil gi lærerne bedre tid til hver enkelt
elev, og dermed økt kvalitet på undervisningen.
Sosialistisk Venstrepartis målsetning er på sikt
et elevtak på 20. Vi bør begynne å ta
de første skrittene nå. For budsjettåret 1999
vil Sosialistisk Venstreparti bevilge 295mill. kroner til å bl.a.
senke elevtallet i klassene fra 30 til 28.
Sosialistisk Venstreparti vil bedre lærernes
arbeidsforhold og gi de en etterutdanning som er et moderne kunnskapssamfunn
verdig. Uansett hvordan skolen ser ut er det til syvende og sist
læreren som er viktigst. Sosialistisk Venstreparti vil
på sikt gi undervisningspersonalet 12 uker etterutdanning.
Vi bevilger derfor 635mill. kroner til kompetanseheving/etterutdanning på budsjettet
for 1998.
Kjennskap og bruk av informasjonsteknologi vil være
helt sentralt framover. Elevene må derfor gjennom utdanningssystemet
bli vant til å bruke den nye informasjonsteknologien. For å få til
det trengs det oppdaterte maskiner i skolen. Alle elever må ha
tilgang til datateknologi og alle skolebibliotek må knyttes
til internett. Stortinget har allerede vedtatt at staten skal være
med å finansiere dette, derfor trengs det økte bevilgninger
på området. Sosialistisk Venstreparti øke bevilgningen
til IT-utstyr med 190mill. kroner.
Barnevernet har sterkt behov for en styrking,
både ressurs- og personellmessig, for å kunne
drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både
på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede
har problemer. Barnevernet skal fungere til barn og ungdoms beste.
Vi ser at barnevernet, særlig i de større byene,
sliter med mange problemer, både i forhold til tiltak og
personellmangel. Barn og unge som kommer inn under barnevernet er
hjelpetrengende og må aldri falle mellom to stoler grunnet
ressursmangel eller manglende kapasitet til å iverksette
tiltak.
Det bevilges 30mill. kroner ekstra til tiltak
i barne- og ungdomsvernet.
Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene
er en viktig prioritering for barn og unge. Det bidrar til å engasjere
på bredt plan og skaper viktige aktivitetstilbud for barn
og unge på fritiden. Hvis barn og unge skal oppfordres
til økt deltagelse og medvirkning i utviklingen av samfunnet,
og med det få større innflytelse må vi
også satse på organisasjonene hvor ungdom er aktive
og bruker av fritiden sin.
Det bevilges 7mill. kroner til tilskudd til
barne- og ungdomsorganisasjonene.
Fritidsaktiviteter og kultur er av stor viktighet
for barn og ungdoms trivsel. Allaktivitetshus gir en slik muligheten
og kan også bidra til å minske vold, mobbing og
rasisme, gjennom prosjekter og aktiviteter ungdom får ta
del i og selv bidra til.
I de større bysamfunnene har det vært
påpekt viktigheten av å styrke tiltak for barn
og unge.
Tiltak kan igangsettes som også ansvarliggjør
ungdom selv. Dette gjøres flere steder i Oslo, i form av egne
ungdomspatruljer i bydeler, hvor ungdom snakker med ungdom. Dette
kan også føre til en styrking i samarbeid mellom
barn og ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og
annet nettverk i bydelene. Slike tiltak, samt andre rettet mot barn
og unge i de større byene er det viktig å styrke
ytterligere. Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å ta
på alvor den vold og de problemer vi ser, særlig
tydelig i de større bysamfunnene, og det må en
større satsing til enn det man til nå har hatt.
All erfaring viser at godt forebyggende arbeid virker og ressursene
må gis.
Det bevilges 6mill. kroner ekstra til ungdomstiltak i
større bysamfunn.
Med en økt satsning på psykiatrien
som en konsekvens av St.meld. nr. 25 (1996-97) om psykiatrien er det
viktig å satse på barne- og ungdomspsykiatrien.
Hver femte legestilling står ubesatt
og i større byer står det fremdeles til enhver
tid 50 til 100 barn i institusjonskø. 50000 barn under
18 år er i dag alvorlig syke og trenger spesialistbehandling.
I distriktene er det mange steder mangel på kvalifisert
personell.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke
arbeidet spesielt i forhold til barn og unge og generelt i forhold til
tilskudd til fylke og kommune.
For mange i videregående skole beløper
utgiftene til innkjøp av skolebøker seg opp til
4000 - 5000 kroner i året. Den økonomiske belastningen
blir stor for mange familier. Gjennomføring av Reform 94
har gitt alle 16 - 19-åringer en lovfestet rett til videregående utdanning.
Det er et viktig prinsipp at alle skal ha rett til å benytte
seg av dette tilbudet, uavhengig av foreldrenes økonomi
og inntekt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 310mill.
kroner til å trappe opp en utlånsordning av skolebøker,
eventuelt bokstipend, for elever i den videregående skole.
Ungdom er i stor grad tapere på boligmarkedet.
Leie-prisene i Oslo er blant de høyeste i Europa. Noen
av de viktigste utviklingstrekkene i dagens leiemarked er:
– Det er
altfor få utleieboliger i de store utdanningsbyene.
– Ungdom bor lengre hjemme enn
tidligere.
– Husholdninger med lave inntekter
taper på boligmarkedet. De har små boliger og
høye utgifter i forhold til inntekten.
– Når en stigende andel
av inntekten til lavtlønnsgrupper blir bundet opp i bolig,
er konsekvensen skjevere fordeling.
Sosialistisk Venstreparti vil senke terskelen
for å komme inn på boligmarkedet, først
og fremst for ungdom, gjennom tiltak i dette budsjettet. Sosialistisk
Venstreparti foreslår som strakstiltak:
– Det bevilges
98mill. kroner til boligtiltak for ungdom. Tilskuddsprosenten til
utleieboliger økes fra 30 til 40 pst.
– Husbankens rammer utvides med
1mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
– Det bygges 1000 nye studentboliger neste år.
Norges viktigste ressurs er den menneskelige
kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt av oss. Verdien
av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen.
Det er kunnskapen - ikke oljen - vi skal leve av i framtida. Nasjonens
formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning.
Det er et betydelig behov for studentboliger blant studenter.
Antallet søkere til studentboliger har økt kraftig
den siste tiden og ventelistene blir stadig lengre. Sosialistisk
Venstreparti vil øke den statlige andelen av bevilgningene
med 100mill. kroner slik at det kan bygges 1000 studentboliger
neste år.
Stortingsflertallet har vedtatt markedsstyrt
rente. Da vedtaket ble gjort i fjor høst var vi inne i
en periode hvor det generelle rentenivået var svært
lavt. I dag har vi et høyt rentenivå, og dette
rammer folk med studielån dobbelt. Utdanning er en ressurs
og samfunnet trenger utdannede mennesker. Derfor må også betingelsene
være til stede for at flest mulig skal få mulighet til å ta
høyere utdanning. Sosialistisk Venstrepartis mål er
en politisk styrt rente. Et steg på denne veien er å sette
et tak på studierenta på. Sosialistisk Venstreparti vil
derfor fryse studielånsrenta på 4,8 pst.
Hovedtall på skole
og utdanning | (Endring i forhold til
Regjeringens forslag) |
Inneklima/opprustning
av utearealer | 1 mrd. kroner |
Senking av elevtall i klassene
| 295 mill. kroner |
Etterutdanning av lærere
| 635 mill. kroner |
IT-utvikling | 190 mill. kroner |
Skolefritidsordning | 15 mill. kroner |
Språklige minoriteter
| 30 mill. kroner |
Leirskoleopphold | 100 mill. kroner |
Musikk-/kulturskoler
| 7 mill. kroner |
Tilskudd til teknisk utstyr
videregående skole | 100 mill. kroner |
Gratis skolebøker/bokstipend
i videregående skole | 310 mill. kroner |
Driftsutgifter - universitetene | 100 mill. kroner |
Studentboliger | 100 mill. kroner |
Nytt bygg Nesna høgskole | 10 mill. kroner |
IT-bygg, Universitetet i
Oslo | 10 mill. kroner |
Idrettsbygg, Universitetet i
Tromsø | 5 mill. kroner |
Renten ned til 4,8 pst.
| 1160 mill. kroner |
Tilretteleggingstiltak,
studier i utlandet | 10 mill. kroner |
Stipendandel opp fra 30
til 32 pst. | 85 mill. kroner |
Sosialistisk Venstreparti ønsker å satse
på framtidas energiformer. Dert er et stort potensiale
for energiøkonomisering og energiteknologi i Norge. Sentrumsregjeringens økninger
på områdene ny, ren energi og energiøkonomisering
er derfor gledelige, men utilstrekkelige. Sosialistisk Venstreparti
foreslår i dette budsjettet konkrete satsninger på enøk
og vil i tillegg ha et eget forskningsprogram for å fremme
forskning og utvikling av alternative, fornybare energikilder og teknologi.
Sosialistisk Venstreparti mener mange av de
store problemene NSB har slitt med skyldes et stort etterslep av
manglende investeringer i kjørevei og materiell over mange år.
Det foreslås derfor i dette budsjettet å trappe opp
investeringstempoet i jernbanen kraftig slik at denne kan framstå som
et konkurransedyktig og effektivt transportmiddel. Et vel fungerende
kollektivtilbud i, og rundt, storbyene er en forutsetning for å redusere luftforurensingen
som gir mange barn astma- og allergiproblemer. Sosialistisk Venstreparti
ser også sikring og utbedring av skoleveier som en helt
sentral og prioritert oppgave. Sosialistisk Venstreparti foreslår
bl.a. at:
– Det opprettes
et eget forskningsprogram for fornybar energi på 300mill.
kroner i tilskudd og 1mrd. kroner i lån.
– ENØK-investeringer
i bygg bevilges med 123mill. kroner.
– Det bevilges 45mill. kroner
til kommunale avløpstiltak
– Investeringene i jernbanen trappes
kraftig opp. Det bevilges 650mill. kroner.
– På veisektoren prioriteres
sikring av skoleveier.
Sosialistisk Venstreparti satser på kollektivtrafikk:
– Vi går
mot inndragning av overføring til kollektivtransport vedr.
anbud med 54mill. kroner.
– Vi gir refusjon for autodieselavgifta
for ekspressbusser med 15 mill. kroner.
– Vi øker ulike kollektivtiltak
med 100 mill. kroner.
– Vi øker drift og vedlikehold
av jernbanen med 100 mill. kroner.
– Vi øker investeringene
i jernbanelinjene med 650 mill. kroner, derav 250 mill. kroner til
krengetogtiltak.
Forslaget fra sentrumsregjeringen inneholder
et lyspunkt når det gjelder satsning på enøk,
men på mange områder er det fortsatt et «etter-snar»-budsjett.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å leve etter «føre-var»-prinsippet
når det gjelder miljøpolitikken. Derfor ønsker Sosialistisk
Venstreparti en økt satsning på miljøbyer og
andre prosjekter innunder Lokal Agenda 21. Sosialistisk Venstreparti ønsker
også å satse mer på internasjonale miljøtiltak,
opprydningstiltak og miljøforsk-ning.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å utnytte
det potensialet Norge har når det gjelder energiøkonomisering og fornybar
energi. Dersom vi skal forhindre store globale klimaendringer som
en følge av verdens energiforbruk, er det nødt
til å skje en overgang fra ikke-fornybar energi og over
til fornybare energikilder. I et klima-perspektiv er det
mest interessante hvor raskt en slik overgang til fornybar energi
må komme for å unngå uopprettelige skader
på klimaet og i hvilken grad vi klarer å framskynde
en slik overgang. En bærekraftig utvikling er avhengig
av et bærekraftig energisystem, og Norge har en unik mulighet
til å vise vei på dette området.
I dette budsjettet foreslår Sosialistisk
Venstreparti å opprette et nasjonalt forskningsprogram
for fornybar energi som samler alle aktivitetene på området
i et felles organ. Det bevilges 300 mill. kroner som tilskudd og
1 mrd. kroner i lån til dette forskningsprogrammet i 1999.
Sosialistisk Venstreparti har gjennom flere år
foreslått å øke tilskuddene til konkrete
enøk-investeringer. Slike investeringer er lønnsomme,
og kostnadene er spart inn etter ganske får år.
Tiltakene innebærer likevel en engangsinvestering som mange
privatpersoner og bedrifter kvier seg for å ta. Derfor
er det nødvendig med en offentlig innsats for at enøk-tiltak
faktisk skal bli gjennomført. Sosialistisk Venstreparti
går inn for å sette av 123 mill. kroner til finansiering
av konkrete ENØK-tiltak i boliger, næringsliv
og offentlige bygg.
For å stimulere til redusert CO2-utslipp vil Sosialistisk Venstreparti øke
CO2-avgiften med 30 øre. Samtidig
vil Sosialistisk Venstreparti redusere årsavgiften på bil,
særlig i de deler av landet hvor kollektivtrafikken er
dårligst bygd ut.
I sentrumsregjeringens budsjettforslag er det
foreslått å bevilge 380
mill. kroner til Statens miljøfond. Dette er lagt opp som
et lånefond. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
utlånsrammene med 220 mill. kroner. Søknader til
klimagassreduserende tiltak og andre miljøskadelige utslipp
gis prioritet. Tiltak bør i enkeltsaker vurderes overført
til forskningsprogrammet som er beskrevet ovenfor.
Sentrumsregjeringen har kuttet kapitalen i fondet med
220 mill. kroner fra i fjor. Sosialistisk Venstreparti ønsker
et Miljøfond på det nivå som ble vedtatt
i fjor høst - 600 mill. kroner.
Miljøpolitikk skapes i stor grad lokalt.
Når det gjelder prosjekter innunder Lokal Agenda 21 ønsker
Sosialistisk Venstreparti at staten bidrar i større grad.
Dette fordi den stramme kommuneøkonomien ikke vil gjøre kommunene i
stand til å betale egenandeler på miljøprosjekter,
slik regjeringen legger opp til. Det er viktig at miljø ikke
bare er en nasjonal sak, men et område som alle prioriterer.
Sosialistisk Venstrepartis
hovedtall på miljø- og energisektoren
(Endring i forhold til
Regjeringens forslag)
| Mill.
kr. |
Tilskudd til organisasjoner
| 20 |
Kalking | 30 |
Miljøvernforskning | 25 |
Statens naturoppsyn | 10 |
Diverse friluftstiltak
og barskogvern | 28 |
Kommunale avløpstiltak
| 100 |
Oppryddingstiltak, SFT
| 30 |
Kulturminner | 40 |
Akutt forurensing | 16 |
Miljøbyer | 30 |
Internasjonalt arbeid | 75 |
Opprustning av ledningsnettet
| 45 |
Enøk i bygg | 123 |
Forskningsprogram for fornybar
energi | 300 |
At forskjellene i Norge har blitt større
de siste 10 årene har etter hvert blitt godt dokumentert.
Sentrumspartiene brukte store ord om hvordan de skulle snu denne
utviklingen. Etter ett år kan vi konstatere at lite har
skjedd. Tvert imot går Regjeringens mange forslag om økte
egenandeler i stikk motsatt retning. Sentrumspartiene viderefører
utviklingen med økt vekt på skatt på sykdom
og mindre vekt på skatt etter evne.
Regjeringen legger opp til å følge
opp sine løfter om å utjevne forskjellen mellom
skatt på lønnsinntekter og skatt på kapitalinntekter.
Det er positivt og har Sosialistisk Venstrepartis støtte.
Sosialistisk Venstreparti er for lavere skatt på lave
og middels lønnsinntekter. Den kraftige økningen
vi har sett i utbetalt aksjeutbytte er en svært viktig
kilde til skjev fordeling. Utbytte mottas som kjent skattefritt
på mottakers hånd.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor i dette budsjettet å fjerne nullskatten for mottakere
av aksjeutbytte.
Virkninger av Sosialistisk
Venstrepartis forslag til endring i toppskatt, skatt på alminnelig
inntekt og økt
minstefradrag
Tabell 1: Husholdning med
en enslig lønnstaker
Lønn | Endring
i forhold til Regjeringen | Virkning
av økt skatt på aksjeutbytte1) |
150 000 | - 1 740 | 0 |
175 000 | - 943 | 0 |
200 000 | - 261 | 0 |
300 000 | - 261 | 580 |
400 000 | - 261 | 2 320 |
500 000 | 1 139 | 7 250 |
750 000 | 8 139 | 40 600 |
1 000 000 | 15 139 | 116 000 |
1) Skattevirkningen
av å innføre 29% skatt på aksjeutbytte
er tilordnet eierne på ulike inntektstrinn, skjønnsmessig
basert på den
faktiske fordelingen av aksjeutbytter iht. selvangivelsesstatistikken
for 1996. Kilde: Finansdepartementet.
13 284 skattebetalere hadde en inntekt på mer
enn 1mill. kroner i fjor, 31pst. flere enn i 1996.
– Støtte
til Regjeringens økning i alminnelig skattesats med 29
pst. og endringer i toppskatten, men med større skattelette
for lave og middels inntekter, høyere for høye
inntekter.
– Økte minstefradrag med
fradragssats på 25 pst. og med øvre maksimumsgrense
på 40000 kroner
– Nytt 2. trinn i toppskatten på 16
pst. av inntekt over 400 000/450 000 i henholdsvis skatteklasse
1 og 2.
– 29 pst. skatt på aksjeutbytte
på mottakers hånd.
Fordelingen av formue sier mye om hvordan fordelingen
er. Størrelse og sammensetning av formuen innvirker direkte
på husholdningenes levekår. Tallene levner ingen
tvil om at formuen har blitt skjevere fordelt på 1990-tallet.
De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet
millionærer er fordoblet på 1990-tallet. Utviklingen
i både realkapital og finanskapital viser at de rikeste
blir rikere.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
følgende endringer i skatteopplegget for personer med høy
formue, høye næringsinntekter og rederier:
– Fjerning
av aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og
aksjer notert på SMB-lista som setter verdien av disse
aksjene lavere enn deres faktiske verdi. Tiltaket vil bedre fordelingen,
likestille forskjellige typer sparing og ha en budsjettvirkning
på 820 mill neste år.
– Oppheve 80 pst.-regelen som
i dag gir betydelig skattelette til de som har store formuer. Budsjettvirkning
neste år er 100 mill. kroner.
– Delingsmodellen gir i dag næringsdrivende
og aktive eiere med høye inntekter en lempeligere beskatning
enn lønnstakere. Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
kapitalavkastningsraten i delingsmodellen med 1 pst., samt fjerne
alle tak i delingsmodellen. Disse forslagene har en budsjettvirkning
for neste år på 540mill. kroner.
– Sosialistisk Venstreparti vil
innføre ordinær selskapsskatt for rederiene. For
neste år gir det 500 mill. kroner i budsjettvirkning. Innføres
ordinær selskapsskatt vil Sosialistisk Venstreparti gå imot Regjeringens
småjusteringer i rederskatten, for eksempel økt
tonnasjeavgift.
Sosialistisk Venstreparti går imot
Regjeringens forslag om å trappe ned arbeidsmarkedstiltakene.
Usikkerheten rundt utviklingen i arbeidsledigheten og et fortsatt
sterkt behov for tiltaksplasser overfor langtidsledige gjør
at Sosialistisk Venstreparti satser totalt 412 mill. kroner mer
på arbeidsmarkedstiltak enn Regjeringen. Tiltak og formidling
må holdes oppe, og ekstra oppmerksomhet og ressurser må settes
inn overfor yrkeshemmede og folk med minoritetsbakgrunn.
Kommunesektoren har ansvaret for de viktigste
områdene som angår folks hverdag: Skole, barnehage,
helse, omsorg, kultur, samferdsel og stønad til livsopphold. Disse
tjenesten er avgjørende for folks levekår og er
en uunnværlig infrastruktur for næringslivet.
Dette er derfor et område som Sosialistisk Venstreparti
vil prioritere høyt. Det er helt uforståelig og
uakseptabelt at et rikt land som Norge i det hele tatt diskuterer
forslag som betyr nedlagte skoler og stengte barnehager og sjukehjem.
De siste års statsbudsjett har betydd
kutt i frie inntekter, mer øremerking og et stadig større
gap mellom oppgaver og økonomi. Forslaget til statsbudsjett
for 1999 betyr et reelt kutt i forhold til 1998 med ca. 4,5 mrd.
kroner, og tar ikke hensyn til at kommunesektoren drar med seg underskudd
fra 1998 inn i 1999. Fra kommune etter kommune kommer melding om
store kutt, nedlegging av skoler og omsorgstilbud og oppsigelser
av ansatte. Forskjellen mellom folk og kommuner øker. Og
ikke minst øker forskjellen mellom den standard innbyggerne
finner på de kommunale tjenester og i kommunale bygninger,
og den standard som forventes i næringslivet og i private
hjem.
Situasjonen er dramatisk og vil bety et sterkt
redusert tilbud til befolkningen og økt arbeidsledighet.
I tillegg vil det bety økte kommunale avgifter og egenandeler på barnehager,
skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgstjenester osv.
Regjeringen har ikke kompensert for underbudsjettering
i 1998, og har unnlatt å finansiere følgende
områder i budsjettet for 1999:
– Lønnsoppgjøret
som langt overstiger beregnede utgifter i kommuneøkonomiproposisjonen.
Lønnsøkningen er nødvendig og riktig
for å kunne gjennomføre reformer og satsing i
skole, omsorg og helse. Et lønnsoppgjør for ansatte
i offentlig sektor må være godt nok til å rekruttere
og beholde ansatte i et stramt arbeidsmarked og er et signal på hvordan samfunnet
verdsetter de jobbene som utføres. Et dårligere
lønnsoppgjør i offentlig sektor enn i privat sektor
ville være urettferdig og uhensiktsmessig. Det påligger
Stortinget og Regjeringen å ta overordnede hensyn til lønns-
og arbeidsgiverpolitikken når rammene for kommune-sektorene
bestemmes.
– Utgiftene til pensjonsavsetninger øker
forholdsmessig mer enn økningen i lønnskostnader
for øvrig.
– Økt rentenivå fører
til økte renteutgifter.
– Regjeringen forslår å øke
arbeidsgiverperioden fra to uker og to dager, til tre uker. Dette
betyr økte utgifter for kommunene.
– Manglende prisjustering av øremerkede
tilskudd og økt bruk av øremerkede midler betyr
at krav til kommunenes medfinansiering øker.
– Regjeringen viderefører
det årvisse kuttet på 54 mill. kroner i kollektivtrafikken
i fylkeskommunene begrunnet i innsparing ved bruk av anbud. I tillegg
kompenseres ikke autodieselavgift for tilskuddsberettigede bussruter
fullt ut.
Omleggingene i inntektssystemet for kommunene (Rattsø I og
II) og de vedtatte kompensasjonsordningene har ført til
at mange kommuner får uventede utslag i sin inntekter.
Spesielt ser det ut til at kommuner med svake inntekter kommer dårlig
ut. I mange kommuner virker inntektssystemet slik at inntektene
flytter, mens utgiftene forblir like store. Omfordelingen fra kommuner med
høye inntekter til lavinntektskommuner må økes for å unngå store
ulikheter kommunene imellom.
Omleggingen i tråd med Rattsøutvalgets andre
delinnstilling, med bortfall av kommunal selskapsskatt, fører
også til at noen minsteinntektskommuner, som før
har hatt store inntekter fra annen selskapskatt enn kraftverk, har
fått store overgangsproblemer.
Sosialistisk Venstreparti øker overføringene
til kommuner og fylkeskommuner med 4,5 mrd. kroner gjennom inntektssystemet,
og i tillegg med om lag 3,0 mrd. kroner gjennom øremerkede
tilskudd. I tillegg reduseres sektorens kostnader med i størrelsesorden 700mill.
kroner gjennom redusert arbeidsgiveravgift (ca. 500mill. kroner)
og ikke utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen (ca.
200mill. kroner).
Rammetilskuddet/utgiftsutjamninga økes
i Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett med 4,0 mrd. kroner,
fordelt med 1,25mrd. kroner til fylkeskommunene og 2,75mrd. kroner
til kommunene. I tillegg økes skjønnspotten med
0,5 mrd. kroner i 1999 for å muliggjøre bruk av økt
skjønn for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner
som kommer særlig dårlig ut av den turbulente økonomiske
situasjonen kommunesektoren er i ved inngangen til 1999.
Sosialistisk Venstreparti går imot økninger
i egenandeler i kommunesektoren.
Sosialistisk Venstreparti går inn for
en rekke tiltak som vil styrke kommunenes økonomi og evne
til å gi gode tjenester til befolkningen, og viser til
omtale under de enkelte rammeområder. De viktigste
forslagene er:
– | 0,5 prosentpoeng kutt i arbeidsgiveravgift | 500 mill. kroner |
– | Mot utvidelse av
arbeidsgiverperioden | 190 mill. kroner |
– | Psykisk helse (voksne og
barn) | 200 mill. kroner |
– | Rusforebyggende arbeid | 50 mill. kroner |
– | Inneklimatiltak/opprusting
av uteareal, skole | 1000 mill. kroner |
– | Senking av elevtall i klassene
| 259 mill. kroner |
– | Etterutdanning av lærere | 635 mill. kroner |
– | Skolefritidsordningen | 15 mill. kroner |
– | Leirskoleopphold | 100 mill. kroner |
– | Tilskudd til teknisk utstyr
i videregående skole | 100 mill. kroner |
– | Barnehager | 554 mill. kroner |
Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de øremerkede
tilskudd, samtidig som det gis rom for å utnytte øremerkede
tilskudd og unngå behovet for kutt i tjenestene. Samtidig
gir profilen, med økning i rammetilskudd/utgiftsutjamning,
en bedre fordeling mellom kommunene og fylkeskommunene enn det som
ligger inne i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Nedenfor følger eksempler fra noen
utvalgte kommuner og fylker på virkningene av Sosialistisk
Venstrepartis opplegg for kommunesektorens frie inntekter:
(Fylkes)kommune | Innbyggere | Regjeringen | SV | Differanse | Pr. innbygger |
Oslo (fylke +
kom) | 499 693 | 3 016 826 | 3 434 632 | + 417 806 | + 836 |
Hordaland | 428 823 | 1 566 314 | 1 687 949 | + 121 635 | + 284 |
Troms | 150 288 | 1 079 384 | 1 126 116 | + 46 732 | + 311 |
Hurdal | 2 611 | 33 393 | 35 220 | + 1 827 | + 700 |
Åmot | 4 449 | 57 797 | 61 020 | + 3 223 | + 725 |
Sauda | 5 155 | 43 844 | 47 171 | + 3 327 | + 645 |
Bjugn | 4 735 | 56 748 | 59 935 | + 3 187 | + 673 |
Bjarkøy | 604 | 19 716 | 20 334 | + 618 | + 1 023 |
Forklaring på kolonnene:
Innb.: Innbyggertall per 1/1-98, alle
beregninger i inntektssystemet gjøres på grunnlag
av dette tallet
Regj.: Regjeringens forslag til rammetilskudd i
1999 (i 1000 kroner)
Sosialistisk Venstreparti: Sosialistisk Venstrepartis
forslag til rammetilskudd i 1999 (i 1000 kroner)
Diff. Økning i Sosialistisk Venstrepartis
forslag i f.t Regjeringens forslag (i 1000 kroner)
Pr. innb.: Økningen i f.t Regjeringens
forslag, fordelt per innbygger
I statsbudsjettet for 1999 ser vi begynnelsen
på oppfølgingen av en rekke av de store reformene
Stortinget har vedtatt de siste årene på helse-
og sosialsektoren. Det gjelder, eldre, psykiatri, narkotikaforebygging, kreftplan og
sykehussatsing. Slik satsning må følges opp med
bevilgninger som gjør at reformene lar seg konkret gjennomføre.
Stortinget vedtok i 1998 en utbygging av mammografiscreeningstilbudet
til omfatte alle landets fylker. Sosialistisk Venstreparti ønsker,
i tråd med vedtak i Stortinget, at denne utbyggingen skal
skje så raskt som mulig, og ønsker en økning
i utbyggingstakten slik at 5 nye fylker i stedet for kun 2 fylker
får tilrettelagt tilbud i 1999. De siste fem fylkene forutsettes
tatt i år 2000.
Dette er et av de satsningsområdene
innen helsevesenet Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres
en enda større innsats enn det nå legges opp til.
Det vises til ytterligere begrunnelse i kapittelet om barn og unge, hvor
dette er lagt inn.
Det er viktig å gi unge voksne, som
allerede har rusproblemer, en mulighet til å rehabiliteres
etter opphold i institusjon/kollektiv. Det må derfor
settes inn midler som prioriteres ettervern, og som gir tidligere
rusmisbrukere mulighet til å få boligtilbud, jobb/skoletilbud og
annen bistand som må foreligge som del av dette ettervernet.
Dette er helt i tråd med videreføringen av St.meld.
nr. 16 (1996-97) om narkotikapolitikken i Norge, hvor det ble påpekt
at dette er et område det må satses ytterligere
på.
Forebyggende arbeid i forhold til hiv/aids
har til nå vært drevet meget vellykket i Norge.
Tidligere fikk ungdom informasjon om hiv/aids via store,
landsomfattende kampanjer og informasjon ut til skolene. Nå er dette
arbeidet i all hovedsak overlatt til de organisasjoner som driver
forebyggende arbeid. Informasjon i skolen er meget tilfeldig, og
for å styrke dette må man nå også snu
trenden med å tro at epidemien er over. Vi har fått
bedre medisiner som gjør at mange lever lengre, men viruset
er der fremdeles og må tas på alvor.
Gjennom hele 1990-tallet er skatten på sykdom – de såkalte
egenandelene – økt, og grunnlaget er utvidet. Egenbetalingssystemet
og sykdomsskatten rammer hardest de som har størst behov
for å bli skjermet fra denne økonomiske byrden.
I Sentrumregjeringens budsjett legges det igjen opp til å øke
egenbetalingene, samt også å innføre
nye.
Sosialistisk Venstreparti går mot følgende
forslag til økte egenandeler:
– Økt
egenbetaling ved korttidsopphold i institusjon
– Referanseprissystemet for legemidler
– Økt egenbetaling på legemidler
– Økt egenbetaling på sykepleieartikler
– Økt egenbetaling på ortopediske
hjelpemidler
– Økt utgiftstak på egenandeler
Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke
en utvidelse av arbeidsgiverperioden ved sykdom og en slik utvidelse kan
medføre at personer med et økt sykefravær
får vanskeligere tilgang til arbeidsmarkedet. Forslaget
kan også dermed komme i strid med intensjonene i Arbeidsmiljøloven,
gjennom en forsterket utstøtning av fra arbeidslivet for
særlig utsatte grupper.
En endring i inntektsgrunnlaget for rett til
sykepenger fra H G til 1 H G vil spesielt ramme kvinner i lavtlønnsyrker
og innen pleie og omsorg, og vil bidra til å øke
forskjellene istedenfor å utjamne dem.
I meldingen om nord-sør politikk var
det en enighet om at Norge skal nå FNs målsetning
om å gi 1 pst. av BNI til utviklingshjelp. Sosialistisk
Venstreparti legger derfor fram en 4-årsplan hvor bistandsmidler økes
med i overkant av 350 mill. kroner hvert år for å nå denne målsettingen.
Sosialistisk Venstreparti øker særlig den ubundne
bistanden til FN, Afrika og gjeldslette. I tillegg reduserer Sosialistisk
Venstreparti bevilgningene til næringslivet ved å halvere
støtten til såkalt parallellfinansiering og kutte
all støtte til blandede kreditter.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
at Norge ikke senker sitt ambisjonsnivå når det
gjelder støtte til FN og FNs særorganisasjoner.
Sosialistisk Venstreparti øker derfor den direkte støtten
til FN og til FNs særorganisasjoner i forhold til sentrumregjeringens
opplegg.
Sentrumsregjeringen har kuttet drastisk i støtten
til Øst-Europa. Denne støtten legger Sosialistisk
Venstreparti stor vekt på, og øker derfor postene
med til sammen 150 mill. kroner. De to overordnede utfordringer
for reformene i Øst-Europa er knyttet til demokrati og
miljø. Demokratiseringsprosessene går framover, men
det er fortsatt et stykke igjen, og det er derfor viktig at Norge
holder et høyt nivå på sin støtte.
Miljøsituasjonen i flere østeuropeiske land er
uhyre vanskelig. Mange av de miljøproblemene disse landene
sliter med er problemer som også påvirker Norge. Økt
miljøberedskap og bedring av miljøsituasjonen
er av vital betydning for disse landenes videre utvikling.
Norge står i dag ikke overforen militær trussel. Fiendebildet
er endret og Norges og Europas sikkerhet blir i økende
grad påvirket av global miljøødeleggelse, sosial
og etnisk uro i sentral- og Øst-Europa og økt skille
mellom fattige og rike land. Dette er utviklingstrekk som viser
at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk
samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av
kompetanse og teknologi står sentralt. Sikkerhetspolitikk
krever nytenkning, og de reelle truslene Norge står overfor
kan ikke bare møtes med militære midler.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
forsvarsbudsjettet betydelig. Først og fremst gjennom kutt
i store nyanskaffelser. Sosialistisk Venstreparti går inn for
et forsvarskonsept med et territorialforsvar basert på tilstedeværelse
i hele landet og med stor grad av mobilitet og fleksibilitet. Sosialistisk
Venstrepartis forsvarsmodell innebærer å endrestrategien for invasjonsforsvar i en
landsdel og å redusere investeringer i tungt høyteknologisk
materiell og anlegg. Sosialistisk Venstreparti prioriterer et forsvar
basert på menneskelige ressurser framfor høyteknologi.
Forsvarsutgiftene vil derfor i hovedsak bli
redusert på følgende felt: Avtaler som knytter
Norge til USAs og NATOs offensive slagkraft og atomvåpenstrategi. Dette
innebærer at det ikke bevilges midler til forhånds-lagring,
reparasjons- og forsyningsstøtte. Videre foreslår
Sosialistisk Venstreparti betydelig kutt i materiell-investeringer
og nyanlegg. Sosialistisk Venstreparti foreslår også moderate
kutt i overkommandoen og luftforsvaret. Dette for å tilpasse
disse et lavere aktivitetsnivå.
Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig
at Forsvaret stadig omstiller seg til de nye sikkerhetspolitiske utfordringer.
På denne bakgrunn ser Sosialistisk Venstreparti behov for å øke
enkelte av Forsvarsbudsjettets poster, som overføringer
til mineryddingsfartøy og Kystvakten.
Alle tall er oppgitt i
millioner kroner
Hovedtall Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett
Utgifter
| Reduserte utgifter | Økte utgifter |
Utenriksdepartementet | 605,2 | 774,3 |
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet | 290 | 2 062 |
Kulturdepartementet | | 223 |
Justisdepartementet | 7 | 177 |
Kommunal- og regionaldepartementet
| | 4 650 |
Sosial- og helsedepartementet
| | 316,4 |
Barne- og familiedepartementet
| 2829,3 | 1 287,3 |
Nærings- og handelsdepartementet | 6,3 | 160 |
Fiskeridepartementet | | 20 |
Landbruksdepartementet | | 40 |
Samferdselsdepartementet
| 100 | 1 051,3 |
Miljøverndepartementet | | 435,6 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
| | 412 |
Forsvarsdepartementet | 2 982,8 | 101 |
Olje- og energidepartementet
| | 474 |
Statsbankene | | 1 275 |
Petroleumsvirksomhet | 680 | 0 |
Folketrygden | 220 | 2 055 |
Sum
reduserte/økte utgifter | 7
720,6 | 15
513,9 |
Sum netto økte
utgifter | | 7 793 |
Inntekter
| Økte inntekter | Reduserte inntekter |
Inntekter under departementene
| 1 | 792 |
Inntekter fra petroleumsvirksomhet | 1 500 | |
Skatter og avgifter | 8 644 | 4 126 |
Redusert arbeidsgiveravgift | | 120 |
Sum reduserte/økte inntekter
| 10 145 | 7 038 |
Sum netto økte
inntekter | 3 107 | |
Balanse | | |
Netto økte
utgifter Netto økte inntekter Balanse i forhold til Regjeringen | 7 793 3 107 -4 686 | |
Oljefondet
Sosialistisk Venstreparti går inn for
et lavere utvinningstempo av olje. Dette representerer en alternativ formuesforvaltning
i forhold til det stortingsflertallet legger inn. I tillegg ønsker
ikke Sosialistisk Venstreparti å investere oljepenger i
utenlandske aksjer. Vi går i stedet inn for å kanalisere
midlene inn på ulike fonds som bl. a. skal fremme energiomstilling,
nasjonalt eierskap i næringslivet, kunnskap og kompetanse,
miljøvennlige transportformer. Sosialistisk Venstrepartis oljeregnskap
vil dermed bli gjort opp slik:
Sentrumsregjeringens forslag
til overskudd: | 59,3 mrd. kroner |
Sosialistisk
Venstrepartis
alternative budsjett: | - 4,7 mrd.
kroner |
Sosialistisk
Venstrepartis
overskudd: | 54,6
mrd. kroner |
Som disponeres til 10 pst.
lavere oljeutvinning (ca 8,5 mrd. kroner), og avsetninger i alternative
fonds for energiomstilling, nasjonalt eierskap, kunnskap og kompetanse,
miljøvennlige transportformer (46,1 mrd. kroner)
Sosialistisk Venstrepartis
justerte alternative budsjett og gul bok med tillegg
Profilen i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett
Tabellen nedenfor viser det vedtatte budsjettet
for 1998, Regjeringens forslag for 1999 med justeringene for tilleggsproposisjonene
og Sosialistisk Venstrepartis justerte forslag for 1999.
Vedtatt budsjett for 1998,
St.prp. nr. 1 med Tillegg 1-13 for 1999 og Sosialistisk Venstrepartis
budsjett for 1999. Alle tall i millioner kroner. Positive tall angir
inntekter, negative tall angir utgifter.
Formål | Vedtatt budsjett 1998 | Gul bok med tilleggsproposisjoner
(1999) | Sosialistisk Venstreparti (1999) |
Skatter og
avgifter for Fastlands-Norge (post 50-89) | | | |
Skatt på formue
og inntekt | 76 910 | 87 950 | 92 120 |
Arbeidsgiv.avgift og trygdeavgift | 103 020 | 112 600 | 110 602 |
Merverdiavgift og investeringsavgift | 106 100 | 115 200 | 115 200 |
Tobakksavgift | 6 927 | 7 815 | 7 285 |
Avgift på bil,
bensin m.v. | 30 690 | 29 556 | 28 626 |
Elektrisitetsavgift | 3 515 | 4 850 | 4 850 |
Avgift på mineralolje og
mineralske produkter | 1 967 | 4 853 | 6 923 |
Avgift på alkohol | 8 477 | 8 830 | 8 668 |
Tollinntekter | 2 618 | 2 206 | 2 245 |
Andre avgifter | 5 898 | 7 098 | 6 827 |
Sum skatter og
avgifter for Fastlands-Norge (post 50-89) | 346 122 | 380 958 | 383 372 |
Statens
forretningsdrift | | | |
Renter av statens kapital
| 198 | 164 | 164 |
Avskrivninger | 561 | 2 749 | 2 749 |
Avsetninger
til investeringsformål m.v. | 2 318 | 1 826 | 1 826 |
Sum statens
forretningsdrift | 3 076 | 4 739 | 4 739 |
Renter
og aksjeutbytte (postene 80-89) | | | |
Renter fra statsbankene | 7 625 | 10 921 | 10 921 |
Renter av kontantbeholdningen
og andre fordringer | 4 518 | 5 730 | 5 730 |
Andre renteinntekter | 671 | 1 085 | 1 085 |
Aksjeutbytte,
ekskl. utbytte fra Statoil | 3 200 | 3 069 | 3 071 |
Sum renter
og aksjeutbytte (postene 80-89) | 16 014 | 20 805 | 20 807 |
Andre
inntekter | | | |
Spilleoverskudd Norsk Tipping
AS | 1 243 | 1 557 | 1 557 |
Rettsgebyr | 877 | 942 | 878 |
Refusjon fra folketrygden for
sykepenger for statsansatte | 670 | 692 | 692 |
Inntekter under Folketrygden | 2 268 | 2 443 | 2 443 |
Statssykehusenes inntekter
| 1 490 | 95 | 95 |
Overføring fra
Norges Bank | 3 811 | 3 401 | 3 401 |
Tilbakeføring
av midler fra Statens banksikringsfond | 3 367 | 3 120 | 3 120 |
Andre inntekter
under departementene | 7 812 | 8 047 | 7 325 |
Sum andre
inntekter | 21 538 | 20 296 | 19 510 |
Petroleumsinntekter | | | |
Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 42 900 | 24 700 | 25 959 |
SDØE, driftsresultat
| 41 400 | 29 900 | 31 400 |
SDØE, andre inntekter
| 25 000 | 26 300 | 26 300 |
Aksjeutbytte
fra Statoil | 2 940 | 1 000 | 1 000 |
Sum petroleumsinntekter
| 112 240 | 81 900 | 84 659 |
Statsbudsjettets
inntekter (unntatt overføringer fra
petroleumsfondet og lånetransaksjoner) | 498 990 | 508 697 | 512 446 |
Driftsutgifter
(postene 1-29, unntatt 24) | | | |
Forsvaret | -15 470 | -16 052 | -15 663 |
Universiteter og høyskoler | -12 195 | -13 434 | -13 454 |
Drift av statens veger
| -5 181 | -5 420 | -5 320 |
Politi og påtalemyndigheten
| -5 035 | -5 307 | -5 407 |
Trygdeetaten og trygderetten
| -3 246 | -3 487 | -3 487 |
Rikshospitalet og Radiumhospitalet
| -2 446 | | |
Andre statssykehus | -173 | -173 | -173 |
Skatte, avgifts- og tolladministrasjon
| -3 354 | -3 553 | -3 553 |
Departementene og Statsministerens
kontor | -2 282 | -2 442 | -2 445 |
Jernbane | -2 103 | -2 271 | -2 371 |
Arbeidsmarkedsetaten | -1 556 | -1 595 | -1 605 |
Kriminalomsorg | -1 350 | -1 430 | -1 484 |
Rettsvesen og domstoler
| -949 | -1 013 | -1 013 |
Statens pensjonskasse mv
| -5 273 | -5 922 | -5 922 |
Reserveavsetning | -7 302 | -5 781 | -5 781 |
Andre driftsutgifter
| -13 901 | -15 578 | -15 855 |
Sum driftsutgifter
(postene 1-29, unntatt 24) | -81 815 | -83 458 | -83 533 |
Statens
forretningsdrift (post 24) | | | |
Luftfartsverket | 74 | 44 | 44 |
Statsbygg | 10 | 10 | 10 |
Statens kartverk | 5 | 4 | 4 |
Statens vegvesen,
produksjon | 110 | 110 | 110 |
Sum statens
forretningsdrift (post 24) | 176 | 146 | 146 |
Investeringer
(postene 30-49) | | | |
Forsvaret | -7 559 | -7 072 | -4 729 |
Riksveganlegg | -4 231 | -3 999 | -4 223 |
Statsbygg | -1 489 | -1 272 | -1 272 |
Jernbaneverket | -1 258 | -1 349 | -1 999 |
Flyplassanlegg | -798 | -648 | -648 |
Overtakelse av Fornebu | | -2 301 | -2 301 |
Nytt rikshospital | -1 200 | -514 | -514 |
Universiteter og høyskoler | -1 428 | -1 200 | -1 244 |
Andre investeringsbevilgninger
| -1 505 | -1 730 | -2 106 |
Sum investeringer
(postene 30-49) | -19 468 | -20 085 | -19 037 |
Petroleumsutgifter | | | |
SDØE, investeringer
| -24 185 | -24 900 | -24 220 |
SDØE, overføringer
til Statens Petroleumsforsikringsfond | -900 | -600 | -600 |
Andre petroleumsutgifter
| -4 | -17 | -17 |
Sum petroleumsutgifter
| -25 089 | -25 517 | -24 837 |
Overføringer
til andre statsregnskap (postene 50-59) | | | |
Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond | -1 111 | -1 297 | -1 397 |
Tilskudd til Norges forskningsråd | -2 074 | -2 142 | -2 442 |
Tilskudd til Radiumhospitalet og
Rikshospitalet | | -1 498 | -1 498 |
Regional næringsutvikling,
diverse fond | -645 | -896 | -896 |
Fond innen kultur, media,
billedkunst | -273 | -270 | -292 |
Jordbruksavtalen mv, fond | -612 | -680 | -680 |
Andre overføringer
| -1 648 | -1 697 | -1 869 |
Sum overføringer
til andre statsregnskap (postene 50-59) | -6 364 | -8 480 | -9 073 |
Overføringer
til kommunesektoren (postene 60-69) | | | |
Rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | -46 684 | -50 117 | -54 617 |
Tilskudd til helsetjenester
| -13 118 | -14 129 | -14 129 |
Tilskudd til barnehager | -4 237 | -4 597 | -5 150 |
Tiltak for
funksjonshemmede | -1 278 | -1 316 | -1 354 |
Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere | -1 378 | -1 360 | -1 360 |
Tilskudd til undervisning
av språklige minoriteter | -1 031 | -1 056 | -1 086 |
Tilskudd til skolefritidsordninger
| -446 | -439 | -454 |
Grunnskolereformen | -466 | -579 | -579 |
Tiltak for eldre | -1 331 | -2 121 | -2 121 |
Tilskudd til nye omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | -1 535 | -871 | -871 |
Fastlønnsordningen
for leger og fysioterapeuter | -319 | -340 | -340 |
Tilskudd til samferdsel
| -310 | -671 | -736 |
Miljøvern i kommunene | -145 | -169 | -342 |
Tilskudd til kommunale
kulturoppgaver | -198 | -188 | -224 |
Andre tilskudd
| -3 766 | -4 545 | -5 399 |
Sum overføringer
til kommunesektoren (postene 60-69) | -76 242 | -82 499 | -88 762 |
Overføringer
til private (postene 70-79) | | | |
Folketrygden, sykepengeutbetalinger
| -16 352 | -18 010 | -18 955 |
Folketrygden, uførhet og
medisinsk rehabilitering | -31 835 | -37 519 | -37 519 |
Folketrygden, alderspensjoner
| -54 812 | -60 980 | -60 980 |
Folketrygden, øvrige
trygdeutbetalinger (forsørgertap m.m.) | -7 484 | -7 741 | -7 741 |
Folketrygdens helsedel
| -12 974 | -13 447 | -14 292 |
Dagpenger og ytelser under
yrkesmessig attføring | -11 277 | -9 844 | -9 844 |
Fødsels- og adopsjonspenger
| -6 902 | -7 460 | -7 505 |
Andre pensjoner | -1 957 | -1 870 | -1 870 |
Barnetrygd | -13 032 | -12 339 | -12 951 |
Kontantstøtte | | -2 820 | |
Jordbruksavtalen | -11 323 | -11 897 | -11 897 |
Utviklingshjelp | -9 127 | -9 026 | -9 408 |
Annen internasjonal bistand | -416 | -259 | -411 |
Utdanningsstøtte
| -7 084 | -7 154 | -8 509 |
Betaling for transport-
og posttjenester | -2 056 | -2 120 | -2 131 |
Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond
(og fylkeskommunene) | -180 | -172 | -172 |
Film- og pressestøtte | -417 | -419 | -434 |
Kulturformål | -1 516 | -1 685 | -1 826 |
Sysselsettingstiltak | -1 278 | -819 | -1 031 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | -1 892 | -1 676 | -1 866 |
Husbanken, bostøtte og
andre tilskudd | -2 383 | -2 153 | -2 285 |
Private skoler, folkehøgskoler
og høgskoler | -1 517 | -1 636 | -1 396 |
Pristilskudd | -125 | -48 | -48 |
Andre overføringer
| -8 378 | -7 726 | -8 236 |
Sum overføringer
til private (postene 70-79) | -204 316 | -218 821 | -221 307 |
Renter
(postene 80-89) | | | |
Renter innenlandsk statsgjeld | -15 571 | -17 708 | -17 708 |
Renter utenlandsk statsgjeld
| -1 406 | -399 | -399 |
Andre poster
| -5 | | |
Sum renter
(postene 80-89) | -16 982 | -18 107 | -18 107 |
Statsbudsjettets
utgifter (unntatt overføringer til
Petroleumsfondet og lånetransaksjoner) | -430
100 | -456
820 | -464
510 |
Overskudd før
overføringer til Statens petroleumsfond | 68 891 | 51 877 | 47 936 |
Brutto overføring
til Statens petroleumsfond | -87 151 | -56 383 | -59 182 |
= Oljekorrigert
overskudd | | -4 506 | -11 245 |
Overføring fra
Statens petroleumsfond | 18 260 | 4 506 | 11 245 |
= Overskudd
før lånetransaksjoner | | | |
Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde syner
til merknadene sine i denne innstillinga og til budsjettinnstillinga.
Dei endringane som Tverrpolitisk Folkevalde har signalisert under
dei ulike råmene av dei ulike kapitla og postane vil fremjast
om totalråmeframlegga våre vert vedtekne. Vert
dei endelege totalråmene ulike våre, vil Tverrpolitisk
Folkevalde måtte vurdera dei kapittel- og postframlegga
som Tverrpolitisk folkevalde har signalisert at me vil fremja på nytt,
ut ifrå høve til dei vedtekne total-råmene.