7.1 Statlig eierskap i forretningsbankene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det er bred enighet i Stortinget om at Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond skal selge aksjer i Den Norske Bank og Kreditkassen slik at statens eierandel gjennom Statens Bankinvesteringsfond i de to bankene blir redusert til 1/3. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har sørget for at dette er realisert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et er bredt flertall i stortinget for salg av statens eierandel i DnB og Kreditkassen. Likevel er det grunn til å påpeke at Regjeringen må legge fornuftige avveininger til grunn for slike salg. Selvsagt burde Regjeringen på et langt tidligere tidspunkt ha solgt seg ned, men når aksjemarkedet først nå er som det er, er det god grunn til å avvente utviklingen noe. Dette må dog ikke oppfattes som en invitasjon til ikke å selge seg ned. Det begynner å blir et særnorsk prinsipp med statlig høy eierandel i forretningsbanker, da både nordiske og europeiske land har gjennomgått store strukturendringer. Norske myndigheter bør derfor ikke bidra til å svekke norske institusjoner når det gjelder å posisjonere seg for fremtidig konkurranse i finansnæringen.

7.2 Ansatteopsjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at det innføres nye regler for skattlegging av ansatteopsjoner. Den særnorske opsjonsskatten reduserer i dag de ansattes muligheter til å bli medeiere i egen bedrift, og bryter dermed med en bredt forankret politisk målsetning. I mange andre land er det vanlig at aksjeopsjoner til ansatte først skattlegges når opsjonen faktisk benyttes. Beskatning av ansatteopsjoner på tildelingstidspunktet innebærer også at de ansatte skattlegges av en fremtidig verdi som det er usikkert om vil inntreffe. Reglene innebærer også at den ansatte i enkelte situasjoner vil bli beskattet for en inntekt vedkommende ikke en gang vil ha rett til å få. Beskatning før realisasjon er i strid med skatteevneprinsippet som baserer seg på at man skal betale skatt av penger som faktisk er tjent. Det er ikke symmetri i det nåværende regelverk dersom opsjonen skulle vise seg å være verdiløs på innløsningstidspunktet. Både den beregnede fordelen på tildelingstidspunktet og en eventuell ytterligere gevinst ved innløsning skattlegges som lønnsinntekt. Tap kan imidlertid bare trekkes fra i alminnelig inntekt - arbeidstakeren får ikke trukket fra tapet mot sin personinntekt. Ansatteopsjoner en svært vanlig i amerikanske selskaper, og erfaring viser at dette også er en viktig mekanisme for å holde lønnsveksten nede.

Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. O. nr. 11 (1998-99) og disse medlemmers forslag til endring i skattelovens §42 trettende ledd - om opsjoner.

7.3 Delprivatisering og børsnotering av Telenor og Statoil

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering av Telenor og Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsing selskapene mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»

7.4 Omdanning av Petroleumsfondet til et folketrygdfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.»

7.5 Momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at alle tjenester kan konkurranseutsettes.»